Høringssvar: Bærekraftsrapportering – gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering

Forbrukertilsynets høringssvar til Finansdepartementets høring om NOU 2023: 15

1 INNLEDNING

Forbrukertilsynet viser til høringsbrev fra Finansdepartementet av 22. mai 2023, hvor det bes om innspill til NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering – gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) med høringsfrist 4. september 2023.

Verdipapirlovutvalgets forslag berører lov 18. juni 2021 nr. 99 om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Forbrukertilsynet fører som kjent tilsyn med åpenhetsloven. I både åpenhetslovens ordlyd og forarbeider vises det i flere sammenhenger til regnskapsloven. Som følge av implementeringen av CSRD og de foreslåtte endringene i regnskapsloven, foreslår utvalget også endringer i åpenhetsloven. Disse endringene får direkte betydning for vårt tilsynsområde. Forbrukertilsynet har derfor kommentarer til utvalgets forslag om endringer i åpenhetsloven.

2 FORHOLDET TIL ANDRE REGELVERK OG TILSYN MED RAPPORTERINGEN

Verdipapirlovutvalget uttaler:

«Rapportering etter åpenhetsloven § 5. Utvalget legger til grunn at det enkelte foretaket vil kunne samordne og inkludere redegjørelsen etter åpenhetsloven § 5 i bærekraftsrapporteringen etter forslaget til regnskapsloven ny § 2-4 og ESRS. Utvalget viser også til arbeidet i EU med et nytt direktiv med lignende krav til aktivitetsplikt og redegjørelse som i åpenhetsloven, jf. EU-kommisjonens forslag til et direktiv om aktsomhetsvurderinger for bærekraftig forretningsdrift (Corporate Sustainability Due Diligence Directive, CSDDD). Et slikt direktiv vil kunne legge til rette for samordning med bærekraftsrapporteringen etter CSRD gjennom rapporteringskrav i ESRS.» (NOU 2023: 15 s. 78)

Virksomheter må i dag forholde seg til en rekke gjeldende og kommende rapporteringskrav på bærekraftsområdet. Det er positivt at utvalget har adressert flere av disse. Samtidig er det viktig at også virksomhetene forstår hvordan gjeldende og kommende rapporteringskrav henger sammen og påvirker hverandre ved implementering i norsk rett. Direktivet om bærekraftsrapportering har likhetstrekk med både åpenhetsloven og det kommende aktsomhetsdirektivet (CSDDD).

De fleste virksomheter som omfattes av plikten til bærekraftsrapportering etter regnskapsloven, vil allerede være omfattet av åpenhetsloven og dens redegjørelsesplikt. Kravene til innholdet i bærekraftsrapporteringen etter regnskapsloven er mer omfattende enn innholdskravene til virksomheters redegjørelse etter åpenhetsloven § 5, men på flere områder er det overlapp mellom rapporteringskravene. Se særlig forholdet mellom regnskapsloven ny § 2-4 andre ledd nr. 6 og åpenhetsloven § 5 første ledd bokstav a til c.

Utvalget legger til grunn at virksomheter som både vil være omfattet av kravet til bærekraftsrapportering etter regnskapsloven og kravet til redegjørelse etter åpenhetsloven, vil kunne samordne rapportene for å unngå dobbeltrapportering. Det er viktig at virksomheter har klarhet i hva som overlapper og hva som er ulikt mellom de ulike rapporteringskravene. Dette vil lette byrden for virksomheter i arbeidet med bærekraftsrapportering, og vil også klargjøre for allmennheten hvilke krav som stilles til virksomhetene. Etter Forbrukertilsynets syn bør gjeldende og kommende regelverk derfor gjennomgås med tanke på å fjerne eventuelle dobbeltreguleringer.

Utvalget legger opp til at Finanstilsynet skal føre tilsyn med etterlevelse av rapporteringskravene og med revisorer og eventuelle IASP-er som skal attestere rapporteringen (NOU 2023: 15 s. 144). Det er uklart for Forbrukertilsynet i hvilken utstrekning Finanstilsynet skal føre tilsyn med innholdet i rapporteringen. Dette bør klargjøres da det kan bli overlapp mellom Finanstilsynets og Forbrukertilsynets tilsyn der hvor kravene til rapportering etter regnskapsloven og åpenhetsloven overlapper. Etter vårt syn er en slik klargjøring viktig for å ivareta en effektiv håndheving. Se åpenhetsloven §§ 8-14 om Forbrukertilsynets rolle vedrørende åpenhetsloven.

Forbrukertilsynet fremhever videre at man ved implementeringen av ulike bærekraftsregelverk fra EU i norsk rett, må være bevisst på hvilke begreper som anvendes. Der hvor meningsinnholdet er ment å være det samme, bør de samme begrepene brukes på tvers av ulik norsk lovgivning. En rekke begreper og definisjoner på bærekraftsområdet er for eksempel allerede kjent gjennom åpenhetsloven og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Å begrense bruken av ulike begreper i så stor grad som mulig, vil gjøre det lettere og mer oversiktlig for virksomhetene i arbeidet med ulike krav på bærekraftsområdet.

3 OM ENDRINGER I DEFINISJONEN AV «STØRRE VIRKSOMHETER» I ÅPENHETSLOVEN § 3 FØRSTE LEDD BOKSTAV A

Utvalget foreslår å endre definisjonen av «større virksomheter» i åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav a. Dagens bestemmelse lyder:

«Med større virksomheter menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

1. salgsinntekt: 70 millioner kroner
2. balansesum: 35 millioner kroner
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
   Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.»

Utvalgets forslag lyder:

«Med større virksomheter menes virksomheter som er mellomstore eller store foretak etter regnskapsloven § 1-5 eller som er foretak av allmenn interesse etter regnskapsloven § 1-6. Dette gjelder også for virksomheter som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven.»

Utvalget foreslår altså at åpenhetslovens definisjon av «større virksomheter» skal samsvare med virksomhetene som vil være mellomstore og store foretak etter regnskapsloven endret § 1-5 og foretak av allmenn interesse etter endret § 1-6. Utvalgets forslag viderefører dermed i stor grad dagens tilstand. Forbrukertilsynet støtter i all hovedsak dette, men har enkelte bemerkninger til utvalgets forslag om endringer i åpenhetsloven § 3. Vi har særlig merknader til utvalgets forslag knyttet til virksomheter uten regnskapsplikt (se punkt 3.3). Ellers har vi også enkelte presiseringer i relasjon til forslaget om henvisning til regnskapsloven endret §§ 1-5 og 1-6 (se punkt 3.1 og 3.2).

3.1 Henvisningen til regnskapsloven endret § 1-6

Etter dagens definisjon er «større virksomheter» etter åpenhetsloven for det første virksomheter som anses som store foretak etter regnskapsloven nåværende § 1-5. Denne bestemmelsen omfatter i hovedsak allmennaksjeselskaper, børsnoterte foretak og etter forskrift visse finansforetak. Virksomhetene som omfattes av regnskapsloven nåværende § 1-5 regnes som «større virksomheter» etter åpenhetsloven uavhengig av størrelse.

Utvalget foreslår å erstatte henvisningen til regnskapsloven nåværende § 1-5 til endret § 1-6 om foretak av allmenn interesse. Dette medfører at virksomheter som omfattes av regnskapsloven endret § 1-6 vil anses som «større virksomheter» etter åpenhetsloven uavhengig av størrelse. Virksomheter som omfattes av regnskapsloven endret § 1-6 vil være foretak med verdipapirer notert på et regulert marked i EØS, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Angående betydningen av endringen uttaler utvalget:

«Endringen i definisjonen av større virksomheter, viderefører i hovedsak virkeområdet etter den gjeldende definisjonen, men med følgende endringer:

– Banker, kredittforetak og forsikringsforetak, som verken er allmennaksjeselskaper eller noterte foretak, vil bli omfattet uavhengig av foretakets størrelse.

– Allmennaksjeselskaper som ikke er et notert foretak, bank, kredittforetak eller forsikringsforetak, vil ikke lenger omfattes uavhengig av foretakets størrelse.

Utvalget legger til grunn at endringen berører et lite antall foretak.» (NOU 2023: 15 s. 60)

Utvalget legger også til grunn at konsekvensene av denne endringen vil være begrensede (NOU 2023: 15 s. 151). Det er vanskelig å slå fast hvor mange virksomheter som vil berøres av endringen, men det er klart at den vil få innvirkning på åpenhetslovens virkeområde da den regulerer hvilke virksomheter som skal anses som «større virksomheter» uavhengig av størrelse.

3.2 Henvisningen til regnskapsloven endret § 1-5

I dag regnes også virksomheter som ikke er små foretak etter regnskapsloven nåværende § 1-6 som «større virksomheter» etter åpenhetsloven. Utvalget foreslår at mellomstore og store foretak etter regnskapsloven endret § 1-5 skal være «større virksomheter» etter åpenhetsloven. Denne endringen viderefører derfor dagens tilstand.

Utvalget fremhever at en direkte henvisning til regnskapsloven endret § 1-5 vil medføre at blant annet regelen om forsinket overgang og konsolideringsregelen, også vil gjelde ved vurderingen av virksomheters størrelse etter åpenhetsloven. Utvalget uttaler:

«Definisjonen av større virksomheter i åpenhetsloven § 3 omfatter også foretak etter kriterier for salgsinntekter, balansesum og antall ansatte. Kriteriene er i samsvar med grensene som gjelder etter definisjonen av små foretak i regnskapsloven gjeldende § 1-6. Det har imidlertid vært et problem at grensene likevel ikke er like i åpenhetsloven § 3 og regnskapsloven § 1-6, fordi det ikke er tilsvarende bestemmelser i åpenhetsloven som i regnskapsloven om forsinket overgang inn og ut av kategorien små foretak, og at morselskaper skal bruke konsoliderte tall for å beregne kriteriene mv. Utvalget mener at grensen for å regnes som større virksomheter etter åpenhetsloven § 3, bør følge skillet mellom små og mellomstore foretak etter forslaget til størrelseskategorier i regnskapsloven endret § 1-5. Grensene for salgsinntekter, balansesum og antall ansatte er ikke endret.» (NOU 2023:15 s. 60)

Forbrukertilsynet påpeker at det allerede eksisterer en konsolideringsregel for morselskaper i åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav a andre punktum. Denne bestemmelsen lyder «Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet», og er ment å tolkes likt som konsolideringsregelen i regnskapsloven nåværende § 1-6 fjerde ledd, jf. Prop.150 L (2020-2021) s. 106.

Forbrukertilsynet legger også til grunn at regnskapslovens regler om forsinket overgang i regnskapsloven nåværende § 1-6 andre og tredje ledd allerede gjelder ved vurderingen av om en virksomhet er «større» etter åpenhetslovens definisjon. Virksomhetene som anses som «større virksomheter» etter åpenhetsloven i dag, samsvarer derfor allerede med hvilke virksomheter som anses som mellomstore og store foretak etter nåværende bestemmelser i regnskapsloven.

Utvalget foreslår også å innta en særskilt regel om beregning av salgsinntekt for virksomheter uten salgsinntekter av betydning i regnskapsloven endret § 1-5 niende ledd, som også vil få betydning for vurderingen av om virksomheter er «større» etter åpenhetsloven. Utvalgets forslag til regnskapsloven endret § 1-5 niende ledd lyder:

«For regnskapspliktige som ikke har salgsinntekter av betydning, skal inntekter fra andre kilder anses som salgsinntekt ved vurdering av om terskelverdiene er overskredet.»

Utvalget viser til Norsk regnskapsstandard (NRS) 8, hvor det legges til grunn at inntektskriteriet gjelder inntekter fra den regnskapspliktiges hovedvirksomhet (NOU 2023:15 s. 39). For virksomheter uten salgsinntekter av betydning vil derfor inntekter fra virksomhetens hovedvirksomhet måtte legges til grunn ved vurderingen av om virksomheten overskrider grensen for salgsinntekt.

Det er denne forståelsen av salgsinntektsbegrepet (i tråd med NRS 8) Forbrukertilsynet legger til grunn ved beregningen av alle virksomheters salgsinntekt etter åpenhetsloven nåværende § 3 første ledd bokstav a. I arbeidet med åpenhetsloven har Forbrukertilsynet mottatt flere henvendelser om hvordan salgsinntekt skal beregnes for ulike typer virksomheter, for eksempel knyttet til ideelle organisasjoner og fond. For å unngå at de samme spørsmålene oppstår i forbindelse med regnskapsloven endret § 1-5 niende ledd, bør det fremgå klart av ordlyden hvordan virksomhetene som omfattes av bestemmelsen skal beregne sin salgsinntekt ved vurdering av terskelverdiene. Etter utvalgets forslag kan det også oppstå tolkningsspørsmål rundt når en virksomhet skal anses for å ha salgsinntekter som ikke er av «betydning». Forbrukertilsynet mener dette bør klargjøres.

Forbrukertilsynet støtter utvalgets forslag om at regnskapsloven endret § 1-5 i sin helhet skal gjelde for åpenhetsloven da dette vil være en videreføring av dagens tilstand. Dette medfører at «større virksomheter» etter åpenhetsloven vil samsvare med hvilke virksomheter som er mellomstore og store foretak etter regnskapsloven, samt foretak av allmenn interesse.

Det vil imidlertid ikke være samsvar mellom hvilke virksomheter som er underlagt kravene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven og pliktene i åpenhetsloven, herunder til å offentliggjøre redegjørelse for aktsomhetsvurderinger. Forutsatt at de øvrige inngangsvilkårene i åpenhetsloven § 2 er oppfylt, vil alle virksomheter som enten omfattes av regnskapsloven endret § 1-6 eller som er mellomstore eller store foretak etter regnskapsloven endret § 1-5, ha plikter etter åpenhetsloven. Det er kun virksomheter som er store foretak eller som er små eller mellomstore noterte foretak som vil ha plikt til å innta bærekraftsrapportering i årsberetningen etter regnskapsloven, jf. regnskapsloven ny § 2-3 første ledd og endret § 1-6 fjerde ledd. Dette begrenses ytterligere ved at det kun er virksomhetstypene som listes opp i regnskapsloven ny § 1-2 a som har plikt til bærekraftsrapportering. Virksomhetene som er omfattet av åpenhetsloven, vil imidlertid alle ha plikt til å utarbeide årsberetning etter regnskapsloven, jf. ny § 2-1 første ledd og endret § 1-6 tredje ledd.

Utvalgets forslag medfører videre at terskelverdiene (salgsinntekt, balansesum og antall ansatte) for å regnes som «større virksomhet» etter åpenhetsloven, og konsolideringsregelen, ikke lenger vil fremgå direkte av åpenhetslovens ordlyd slik som i dag. Forbrukertilsynet mener det må vurderes om det er mest hensiktsmessig å innta henvisninger til regnskapsloven endret §§ 1-5 og 1-6 i den nye definisjonen av «større virksomheter» i åpenhetsloven § 3 (slik som utvalget foreslår) eller om terskelverdiene, samt de øvrige relevante reglene i regnskapsloven endret § 1-5, bør inntas direkte i åpenhetslovens ordlyd.

Basert på Forbrukertilsynets erfaring taler gode grunner for å kun innta en henvisning til regnskapslovens regler, slik utvalget foreslår. Per i dag er det en forutsetning for å anses som «større virksomhet» etter åpenhetsloven at virksomheten har regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2. Alle virksomheter som skal vurdere om de oppfyller størrelsesvilkåret etter åpenhetsloven, vil derfor allerede ha foretatt en vurdering av hvilken størrelseskategori de tilhører etter regnskapsloven. Virksomhetene vil derfor enkelt kunne vurdere om de også oppfyller størrelsesvilkåret etter åpenhetsloven. Dette forutsetter imidlertid at kravet om regnskapsplikt videreføres i åpenhetsloven (se merknad om dette i punkt 3.3 nedenfor).

Det kan være lettere for allmennheten å vurdere om en virksomhet er pliktsubjekt etter åpenhetsloven dersom terskelverdiene, og de øvrige relevante reglene, inntas direkte i åpenhetslovens ordlyd. Dette gjelder særlig for aktører som ikke har kjennskap til regnskapsloven fra før, som for eksempel forbrukere. Det kan imidlertid også oppstå uklarheter for de potensielle pliktsubjektene dersom reglene inntas direkte, særlig da det kan bli vanskeligere for virksomhetene å se sammenhengen mellom åpenhetsloven og regnskapsloven. Etter den nåværende definisjonen av «større virksomheter» i åpenhetsloven har det oppstått ulike tolkningsspørsmål knyttet til beregningen av terskelverdiene og til hvordan konsolideringsregelen skal forstås, da det ikke har fremstått som klart om regnskapslovens system skal følges fullt ut eller ikke. Direkte henvisning til regnskapslovens bestemmelser vil tydeliggjøre for virksomhetene at de etter åpenhetsloven må foreta den samme vurderingen som etter regnskapsloven, både når det gjelder beregning av terskelverdiene og anvendelse av konsolideringsregelen. Et alternativ kan være å presisere i åpenhetslovens ordlyd at regnskapsloven § 1-5 skal gjelde i sin helhet.

3.3 Foreslått endring om virksomheter uten regnskapsplikt

Utvalget foreslår å innta ordlyden «Dette gjelder også for virksomheter som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven» i åpenhetsloven endret § 3 første ledd bokstav a andre punktum. Det fremstår som uklart hva utvalgets intensjon er med denne endringen.

For at en virksomhet i dag skal ha plikter etter åpenhetsloven, er det som tidligere nevnt en forutsetning at den er regnskapspliktig etter regnskapsloven § 1-2. Barne- og familiedepartementet uttaler blant annet i åpenhetslovens forarbeider:

«Regnskapsloven § 1-2 angir hvilke virksomhetstyper som er regnskapspliktige etter regnskapsloven, og skal også danne utgangspunkt for pliktsubjektene etter loven her. Det vil si at virksomheter som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven, ikke vil anses som en større virksomhet etter definisjonen.» (Prop.150 L (2020-2021) s. 106)

Dersom utvalgets intensjon ikke har vært å endre åpenhetslovens virkeområde, må den foreslåtte endringen om virksomheter uten regnskapsplikt fjernes fra den nye definisjonen av «større virksomheter» i åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav a.

Dersom utvalget har ønsket å endre åpenhetslovens virkeområde, til også å omfatte virksomheter som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven, må det foretas en nøye vurdering av konsekvensene før en slik endring vedtas. En slik utvidelse vil få stor innvirkning på åpenhetslovens virkeområde, blant annet ved at offentlige virksomheter som kommuner og andre forvaltningsorganer vil kunne omfattes av loven. En fjerning av kravet om regnskapsplikt vil derfor medføre at åpenhetsloven må revideres.

4 OM ENDRINGER I ÅPENHETSLOVEN § 5 TREDJE LEDD

Virksomheter har etter åpenhetsloven § 5 plikt til å offentliggjøre en redegjørelse for deres aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven § 4. Utvalget foreslår å endre åpenhetsloven § 5 tredje ledd.

Åpenhetsloven § 5 tredje ledd lyder i dag:

«Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider, og kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Virksomhetene skal i årsberetningen opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig.»

Utvalgets forslag lyder:

«Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider, og kan inngå i årsberetningen, jf. regnskapsloven kapittel 2. Virksomhetene skal i årsberetningen opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig.»

Virksomheter kan i dag innta redegjørelsen etter åpenhetsloven i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Den foreslåtte endringen i åpenhetsloven § 5 tredje ledd følger av at utvalget foreslår å fjerne plikten til å utarbeide redegjørelse for samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Denne redegjørelsen erstattes med kravet om å innta bærekraftsrapportering i årsberetningen, jf. regnskapsloven ny § 2-3. Endringen i åpenhetsloven § 5 tredje ledd vil derfor være en videreføring av dagens tilstand.

Forbrukertilsynet anser det som positivt at adgangen til å innta redegjørelsen etter åpenhetsloven i årsberetningen fremgår direkte av åpenhetslovens ordlyd. Dette fremhever virksomhetenes mulighet til å samordne rapporteringen etter åpenhetsloven og regnskapsloven. Som nevnt i punkt 2 ovenfor, er det viktig å se de ulike kravene til bærekraftsrapportering i sammenheng ved implementeringen i norsk rett. Dette vil gjøre regelverket mer oversiktlig for virksomhetene som omfattes og forebygge dobbeltrapportering.

Virksomhetene skal etter åpenhetsloven § 5 tredje ledd andre punktum i årsberetningen uansett opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig. Forbrukertilsynet påpeker at dette tolkes som et krav om at virksomheten må opplyse om hvor redegjørelsen gjøres tilgjengelig. Virksomheter som avleverer årsberetning før fristen for å publisere redegjørelse etter åpenhetsloven, må derfor opplyse om hvor redegjørelsen vil bli gjort tilgjengelig.

Forbrukertilsynet støtter utvalgets forslag om å kreve at virksomheter som er underlagt plikten til bærekraftsrapportering må publisere årsberetningen på virksomhetens nettsider, jf. regnskapsloven endret § 8-1 første ledd tredje punktum. Dette vil gjøre rapporten lettere tilgjengelig for allmennheten. Redegjørelsen etter åpenhetsloven må publiseres på virksomhetens nettsider, også der den er inntatt i årsberetningen, jf. åpenhetsloven nåværende § 5 tredje ledd første punktum og utvalgets forslag. De fleste virksomheter som omfattes av plikten til bærekraftsrapportering vil også være omfattet av åpenhetsloven, og følgelig ha plikt til å gjøre redegjørelsen etter åpenhetsloven lett tilgjengelig på sine nettsider.

5 OM VISSE OPPLYSNINGER KAN UNNTAS FRA BÆREKRAFTSRAPPORTERINGEN

Utover regelen i regnskapsloven ny § 2-4 fjerde ledd om opplysninger om kommende utvikling eller forhandlinger, kan Forbrukertilsynet ikke se at utvalget har vurdert hvorvidt visse typer informasjon skal kunne unntas fra bærekraftsrapporteringen etter regnskapsloven. Dette gjelder særlig informasjon som utgjør forretningshemmeligheter eller som angår noens personlige forhold.

Det fremgår av CSRD:

“(34) It is not the objective of this amending Directive to require undertakings to disclose intellectual capital, intellectual property, know-how or the results of innovation that would qualify as trade secrets as defined in Directive (EU) 2016/943 of the European Parliament and of the Council (22). Reporting requirements provided for in this amending Directive should therefore be without prejudice to Directive (EU) 2016/943.”

For redegjørelsen etter åpenhetsloven regulerer åpenhetsloven § 5 tredje ledd hvilke opplysninger som kan unntas fra redegjørelsen. Denne bestemmelsen viser igjen til unntaksreglene i åpenhetsloven § 6 andre ledd bokstav c og d, tredje og fjerde ledd. Virksomheter kan etter åpenhetsloven § 6 andre ledd bokstav c og d unnta informasjon som gjelder «opplysninger om noens personlige forhold» og «opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller andre drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningene angår» fra redegjørelsen. Disse unntakene skal tolkes i tråd med tilsvarende regler i forvaltningsloven § 13, jf. Prop.150 L (2020-2021) s. 114.

Unntakene modifiseres av åpenhetsloven § 6 tredje ledd, hvor det fremgår at «Retten til informasjon om faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter som virksomheten er kjent med, gjelder uavhengig av begrensningene i annet ledd». Formålet med denne bestemmelsen er å hindre at unntaksgrunnene i loven tolkes for vidt, slik at virksomheter unntar informasjon som må anses som spesielt viktig for allmennheten (Prop.150 L (2020-2021) s. 79). Det legges imidlertid til grunn i åpenhetslovens forarbeider at det i utgangspunktet vil være mulig å formidle den aktuelle informasjonen på en god måte uten å røpe forretningshemmeligheter eller andre taushetsbelagte forhold, og at bestemmelsen derfor må tolkes restriktivt (Prop.150 L (2020-2021) s. 80). Åpenhetsloven § 6 tredje ledd bygger på en lignende bestemmelse i miljøinformasjonsloven § 12, jf. Prop.150 L (2020-2021) s. 80.

Etter åpenhetsloven § 6 fjerde ledd kan virksomheter også unnta informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttet etter åndsverksloven fra redegjørelsen etter åpenhetsloven § 5.

Dersom virksomheter skal ha adgang til å unnta visse opplysninger fra bærekraftsrapporteringen vil lovregulering av dette forebygge at det oppstår uklarheter og tolkningsspørsmål rundt adgangen, samt rekkevidden, av de potensielle unntaksreglene. Forbrukertilsynet mener derfor at det bør vurderes om unntaksregler skal inntas direkte i regnskapslovens regler om bærekraftsrapportering. En lovregulering vil også kunne lette tilsynsarbeidet med bærekraftsrapportene.

Med vennlig hilsen
FORBRUKERTILSYNET

Trond Rønningen, direktør

Bente Øverli, avdelingsdirektør