FOV-2018-878: Krags vei 4 AS

Forbrukertilsynet fatter herved vedtak om overtredelsesgebyr mot Krags Vei 4 AS (heretter Solon) med hjemmel i mfl. § 7, jf. § 6, jf. § 43 for å ha villedet forbrukere om boligprosjektets hovedegenskaper i form av boligens omgivelser og utsikt.

Solon ilegges derfor overtredelsesgebyr på 150 000 kroner for brudd på markedsføringsloven.

Saken gjelder Solons markedsføring av prosjektet Krags Vei 4, hvor omkringliggende bebyggelse, utsiktsforstyrrende trær og strømstolper var utelatt fra illustrasjonene som ble brukt. Forbrukertilsynet vurderer at markedsføringen var egnet til å villede forbrukerne om prosjektets utsikt og omgivelser, og dermed i strid med mfl. § 7 første ledd bokstav b jf. § 6 fjerde ledd om villedende og urimelig handelspraksis.

Forbrukertilsynet viser for øvrig til varsel om vedtak om overtredelsesgebyr av 9. juli 2018, og til tidligere korrespondanse i sak 18/878. Det ble avholdt et møte mellom Forbrukertilsynet, Solon og Klingenberggaten Eiendomsmegling AS (heretter Sem & Johnsen) 8. august 2018. Forbrukertilsynet mottok merknader til varselet i brev av 14. august 2018.

I merknadene til varselet anfører selskapet at overtredelsesgebyr er en for streng reaksjon i denne saken. Solon er enig i at det er uheldig at et av illustrasjonsbildene ikke hadde et representativt bilde av omkringliggende bebyggelse, og ønsker ikke utfordre Forbrukertilsynets vurdering av at eksisterende bebyggelse skulle vært med i illustrasjonsbildet. Likevel påpeker Solon at markedsføringsloven § 7 jf. § 6 er en rettslig standard som forutsetter en skjønnsmessig vurdering, og at det ikke finnes publiserte veiledninger, administrativ praksis eller bransjestandarder om bruk av illustrasjonsbilder ved prosjekterte boliger. Solon mener derfor at de hadde behov for veiledning i saken, og anfører at selskapet rettet seg etter Forbrukertilsynets krav ved å fjerne det problematiske illustrasjonsbilde. Selskapet anfører at vesentlighetskravet og uaktsomhetskravet for overtredelsesgebyr ikke er oppfylt i saken.

3.1 Innholdet i markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav b) jf. § 6 fjerde ledd

Forbrukertilsynet har vurdert Solons praksis etter forbudet mot villedende markedsføring og urimelig handelspraksis.

Markedsføringsloven (mfl.) § 6 første ledd forbyr urimelig handelspraksis. Det følger av bestemmelsens fjerde ledd at en handelspraksis alltid er urimelig dersom den er villedende og i strid med mfl. § 7.

Mfl. § 7 regulerer villedende handlinger. En handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til ett eller flere av elementene som er nevnt i bestemmelsens første ledd bokstav a) til h).

Etter § 7 første ledd bokstav b) vil en handelspraksis anses som villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til ytelsens hovedegenskaper. Det overordnede vurderingstemaet er hvordan markedsføringen er egnet til å bli oppfattet av gjennomsnittsforbrukeren. Denne vurderingen er basert på det helhetlige inntrykket markedsføringen er egnet til å gi.

Handelspraksisen er bare villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd. Begrepet «økonomisk beslutning» er brukt i markedsføringsloven i stedet for direktivets begrep «transaksjonsbeslutning», men begrepene har samme betydning.

Direktiv om urimelig handelspraksis definerer «transaksjonsbeslutning» i art. 2 bokstav k slik: «enhver beslutning som forbrukeren treffer om hvorvidt, hvordan eller på hvilke vilkår vedkommende kjøper, betaler helt eller delvis, beholder eller avhender et produkt eller utøver en avtalefestet rett knyttet til produktet, enten forbrukeren beslutter å foreta en slik handling eller avstår fra det».

Av forarbeidene til markedsføringsloven (Ot.prp. nr.55 (2007-2008) s.195-196) fremgår at det ikke er et krav at forbrukerne faktisk treffer en slik økonomisk beslutning. Det er nok at den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.

Bestemmelsen rammer dermed vidt, og en økonomisk beslutning kan være alt fra en

beslutning om å kjøpe en bolig, en beslutning om å dra på visning, en beslutning om å navigere videre fra en boligannonse eller en beslutning om å laste ned en salgsoppgave.

3.2 Forbrukertilsynets vurdering

3.2.1. Markedsføringen frem til 25. mai 2018

Vedtaket bygger i all hovedsak på markedsføringen slik den fremsto frem til Forbrukertilsynet tok opp sak med Solon 25. mai 2018.

Forbrukertilsynet legger til grunn at Solon har markedsført prosjektet Krags vei 4 på Finn, på sin egen prosjektside og gjennom prosjektsiden til Sem & Johnsen siden begynnelsen av 2018. Salgsstart var ifølge Solons prosjektside 1. kvartal 2018.

Solon må i tråd med alminnelige kontraktsrettslige prinsipper identifiseres med de feil som gjøres av kontraktsmedhjelpere og underleverandører, i dette tilfellet Sem og Johnsen Eiendomsmegling og bildebyrået som laget illustrasjonene. Solon har et selvstendig ansvar for å undersøke at den markedsføringen de benytter ikke er lovstridig, uavhengig om det er benyttet underleverandører i utarbeidelsen av denne.

Forbrukertilsynet startet saksbehandling mot Solon etter å ha mottatt en klage på markedsføringen av prosjektet Krags Vei 4 12. mars 2018. Klageren skrev at illustrasjonene i annonsen ga et feilaktig inntrykk, og at han aldri hadde dratt på visningen dersom illustrasjonene hadde vist det faktiske nærmiljøet.

Illustrasjonsbilde 2 viste en fri og uforstyrret utsikt fra bakkeplan på tomten ned til fjorden. Bildene fra klager, bilder fra Forbrukertilsynets befaring, samt kart over området viser imidlertid at hus og trær på nabotomter betydelig forstyrrer denne utsikten. Det er også strømstolper som går på andre siden av veien. Disse elementene var utelatt fra illustrasjonsbilde 2.

Illustrasjonsbilde 1, 3, 4, 5, 6 og 8 fra Finn-annonsen, som også brukes i den øvrige markedsføringen, viser kun grønne områder og natur i området rundt prosjektet. Heller ingen av de øvrige illustrasjonsbildene viser dermed den faktiske omkringliggende bebyggelsen, for eksempel husene og stolpene på andre siden av gaten, huset som ligger bak prosjektet, eller bebyggelsen vest for tomten. De øvrige illustrasjonsbildene underbygger dermed inntrykket som illustrasjonsbilde 2 skaper av at prosjektet ligger skjermet til i et grøntområde uten synlig omkringliggende bebyggelse.

I Finn-annonsen, prosjektsiden til Sem & Johnsen, samt salgsoppgaven fremgår det blant annet at «eiendommen ligger tilbaketrukket og meget usjenert i særdeles grønne omgivelser», og at «[b]eliggenhet er perfekt for barnefamilier som ønsker å bo sentralt men likevel «grønt og landlig»». Disse påstandene er ikke isolert villedende, men sammenholdt med illustrasjonsbildene bygger også disse opp under inntrykket av at prosjektet ligger skjermet til i et grøntområde uten synlig omkringliggende bebyggelse.

I flere måneder fra prosjektet ble annonsert, inneholdt Finn-annonsen ingen informasjon om at bildene er kun er ment som illustrasjon og at avvik kan forekomme. I salgsoppgaven sto det «Kun ment som illustrasjon» med svært liten skrift under illustrasjonsbildene.

For denne saken vurderer Forbrukertilsynet uansett at det har begrenset betydning at bildene i enkelte av markedsføringskanalene var merket som illustrasjoner. Forbrukertilsynet har forståelse for at det i markedsføringen av prosjekterte boliger må lages illustrasjoner knyttet til prosjektets uteområder og beliggenhet. Vi anerkjenner også at det i en tidlig fase av enkelte prosjekter kan hefte en reell usikkerhet rundt hvordan omgivelsene vil se ut når prosjektet står ferdig, særlig i områder hvor det bygges ut i større skala.

I dette tilfellet er det imidlertid ikke knyttet noen usikkerhet til omkringliggende bebyggelse, da bebyggelsen rundt prosjektet vil være som den foreligger i dag. Ved å unnlate å ta med omkringliggende bebyggelse i illustrasjonsbildene, skaper Solon et villedende inntrykk av boligens beliggenhet og omgivelser, jf. § 7 første ledd bokstav b) jf. § 6 fjerde ledd.

Handelspraksisen var også egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, for eksempel å laste ned salgsoppgave eller dra på visning. Dette underbygges blant annet av at klager skriver: «Det slo oss øyeblikkelig da vi dro på befaringen av tomten at her vil en ikke få utsikt som antydet i annonsen. Hadde det vært ærlige bilder hadde vi aldri dratt dit».

Handelspraksisen er dermed en urimelig handelspraksis i strid med forbudet i mfl. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

3.2.2. Markedsføringen etter 25. mai 2018

Selv om vedtaket om overtredelsesgebyr i all hovedsak bygger på markedsføringen frem til Forbrukertilsynet tok opp sak med Solon 25. mai 2018, vurderer Forbrukertilsynet at markedsføringen også var villedende etter dette.

Solon skriver at illustrasjonsbilde 2 umiddelbart ble fjernet fra Finn.no – den viktigste markedsføringskanalen – etter at Forbrukertilsynet sendte brev til Solon og Sem & Johnsen 25. mai 2018. Forbrukertilsynet er kjent med at bildet ble fjernet fra Finn i tidsrommet rundt 19. juni. På tidspunktet for Forbrukertilsynets varsel om vedtak av 9. juli ble bildet fortsatt brukt i markedsføringen på prosjektsiden til Solon. På denne bakgrunn legger Forbrukertilsynet til grunn at bildet ble tidligst fjernet fra prosjektsiden til Solon den 9. juli.

Illustrasjonsbilde 2 ble liggende tilgjengelig i prospektet helt frem til møte mellom Forbrukertilsynet, Solon og Sem & Johnsen 8. august 2018. Forbrukertilsynet vurderer dermed at markedsføringen av prosjektet var i strid med markedsføringsloven § 7 jf. § 6 fjerde ledd helt frem til 8. august 2018.

3.3 Konklusjon

Forbrukertilsynet finner at Solon har handlet i strid med mfl. § 7 første ledd bokstav b) jf. § 6 fjerde ledd om villedende og urimelig handelspraksis ved å ikke inkludere omkringliggende bebyggelse i prosjektets illustrasjonsmateriale.

Dersom Forbrukertilsynet finner at en handling er i strid med markedsføringsloven, kan Forbrukertilsynet kreve skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak, jf. mfl. § 36 andre ledd.

Som vi har redegjort for ovenfor, finner Forbrukertilsynet at dere har utført en handling som er i strid med lovens § 7 første ledd bokstav b), jf. § 6 fjerde ledd ved å unnlate å ta med omkringliggende bebyggelse i prosjektets illustrasjonsbilder.

Forbrukertilsynet kan da fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne, jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret «hensynet til forbrukerne» først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.

Den ulovlige markedsføringen fra Solon har medført at forbrukere har blitt villedet om prosjektets omgivelser og utsikt, og forbrukere – som klageren – kan ha dratt på en visning som de ellers ikke hadde gjort dersom illustrasjonene hadde vist de reelle omgivelsene. Det å villede forbrukere til å gå på visninger de ikke ellers ville ha dratt på skaper en unødvendig og urimelig tilleggsbelastning i en allerede krevende boligkjøpsprosess. Forbrukertilsynets vurdering er derfor at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne jf. mfl. § 39 første ledd, jf.§ 35 andre ledd.

Forbrukertilsynet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak i saken, jf. mfl. § 39.

5.1 Rettslig grunnlag og vurdering

5.1.1 Generelle utgangspunkter

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 7, jf. § 6, som enten anses som vesentlig eller har skjedd gjentatt, kan Forbrukertilsynet fastsette et overtredelsesgebyr etter mfl. § 43.

Selskapet anfører at et overtredelsesgebyr i denne saken er en uproporsjonalt streng reaksjon for overtredelsen som har skjedd, og at overtredelsen ikke er vesentlig.

5.1.2 Objektive vilkår

En forutsetning for å ilegge overtredelsesgebyr er at det foreligger en overtredelse av markedsføringsloven. Som det fremgår av gjennomgangen over, legger Forbrukertilsynet til grunn at Solon har overtrådt markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav b), jf. § 6 fjerde ledd.

Videre må overtredelsen enten anses som vesentlig eller ha skjedd gjentatt for at det kan ilegges overtredelsesgebyr.

Selskapet anfører at konsekvensene av overtredelsen ikke har vært vesentlig, og viser i denne sammenheng til at det må ha betydning at illustrasjonsbilde 2 er en del av et helhetlig salgsmateriale, der forbrukerne har fått utfyllende informasjon om både beliggenheten og omgivelsene før de eventuelt tar beslutningen om å laste ned salgsoppgaven – eller drar på visning.

Som det fremgår av punkt 3.2, har Forbrukertilsynet vurdert markedsføringen av prosjektet som villedende etter en helhetsvurdering av markedsføringen. De øvrige illustrasjonsbildene og teksten i markedsføringen oppveier ikke det villedende inntrykket som skapes. Utsikten og omgivelsene som det gis inntrykk av i markedsføringen, er relativt uvanlige og for mange svært ettertraktede kvaliteter i Oslo-området. Det ville antagelig vært en betydelig prisforskjell mellom en bolig med de omgivelsene som illustreres i markedsføringen, og det som er virkeligheten.

Selskapet anfører videre til at bare én av de rundt 50 forbrukerne som var på visning har vist misnøye, og at ingen av de fem kjøperne mener de har blitt villedet med hensyn til omkringliggende bebyggelse. Selskapet informerer også om at alle som har kjøpt bolig i prosjektet var på visning på tomten, og at disse ikke selv mener at de er villedet med hensyn til omkringliggende bebyggelse.

Forbrukertilsynet understreker i denne forbindelse at det ikke kan legges til grunn at alle forbrukere som reagerer på markedsføring av en bolig vil klage inn forholdet til Forbrukertilsynet eller klage til megler eller utbygger. Av de rundt 50 forbrukerne som selskapet mener har vært på visning, er det rundt 45 som av ulike grunner har valgt å la være å kjøpe en bolig i prosjektet.

Med den omfattende informasjonen boligkjøpere må sette seg inn i er det i boligmarkedet ekstra viktig at opplysningene om boligen formidles på en balansert og klar måte, slik at forbrukere kan orientere seg i markedet og sammenligne boliger uten at det blir unødvendig tid- og arbeidskrevende.

Selskapet skriver videre at kjøpere av boliger i denne prisklassen – kr 13 900 000 til kr 14 250 000 – sjeldent vil foreta en kjøpsbeslutning uten å ha vært på visning. Forbrukertilsynet påpeker at villedende markedsføring ikke krever at villedningen faktisk leder til en kjøpsbeslutning for å være lovstridig. Som nevnt ovenfor rammer begrepet «transaksjonsbeslutning» alt fra en beslutning om å kjøpe en bolig, en beslutning om å dra på visning, en beslutning om å navigere videre fra en boligannonse eller en beslutning om å laste ned en salgsoppgave. Villedende markedsføring kan derfor være lovstridig, selv om den forekommer på tidligere stadier enn på kjøpstidspunktet. Det er også vanligere at forbrukere kjøper prosjekterte boliger enn bruktboliger uten å dra på visning, fordi forbrukeren ikke kan besiktige selve boligen. Det må derfor stilles særlig strenge krav til saklig og fyldig informasjon i markedsføring av boliger under oppføring.

Selskapet har også anført at det må vektlegges at bestemmelsene om villedende markedsføring er skjønnspregede bestemmelser, og at det uten nærmere veiledning i hvordan skjønnsutøvelsen er for illustrasjonsbilder, er mindre klanderverdig at overtredelsen har skjedd. Selskapet anfører at det verken er eksisterende veiledninger, bransjestandarder eller annen praksis å se hen til.

Dette medfører ikke riktighet. Forbrukertilsynet har sammen med Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, Eiendom Norge, Norske Boligbyggelags Landsforbund, Norges Eiendomsmeglerforbund og Forbrukerrådet utarbeidet Bransjenorm for markedsføring av bolig. Bransjenormen ble lansert i 2008, og gir uttrykk for kravene som stilles etter markedsføringsloven, eiendomsmeglingsloven og bransje- og forvaltningspraksis. I punkt 3.5. av bransjenormen fremgår det at «[a]vbildning eller illustrasjon av boliger må gi et objektivt og representativt bilde av boligen og/eller eiendommen», og i punkt 4.1 fremgår det at «[f]or boliger under oppføring stilles særlig strenge krav til saklig og fyldig informasjon.[1]»

At avbildninger og illustrasjoner av boliger må gi et balansert og representativt bilde av eiendommen og omgivelsene er uansett grunnleggende ved markedsføring av bolig, og utelatelse av omkringliggende bebyggelse i illustrasjoner som skal vise utsikt og omgivelser må anses som et tydelig brudd på forbudet mot villedende handelspraksis. Solon er en stor profesjonell aktør som har drevet med utbygging og markedsføring av prosjekterte boliger siden 2006, og bygget 1187 boliger siden den gang. Det må forventes at selskapet er godt kjent med disse reglene.

Forbrukertilsynet har også vektlagt at den ulovlige markedsføringen pågikk i flere måneder.

Forbrukertilsynet legger etter dette til grunn at markedsføringen fra Solon utgjør en vesentlig overtredelse av mfl. § 7, jf. § 6.

5.1.3 Subjektive vilkår

Det fremgår i markedsføringsloven § 43 at overtredelsesgebyr kan gis ved forsettlig eller uaktsom overtredelse.

Selskapet anfører at Solon i liten grad kan klandres for avviket, selv om Solon anerkjenner at de er ansvarlige for underleverandører. Det påpekes også at en mangel på klare normregler for bruk av illustrasjoner ved markedsføring av bolig må ha betydning for uaktsomhetsvurderingen.

Etter Forbrukertilsynets vurdering innebærer utelatelsen av omkringliggende bebyggelse, trær og strømstolper i illustrasjonsbildet som skal vise utsikt og omgivelser en forsettlig overtredelse av loven. Selskapet har hatt full kunnskap om hvordan de reelle omgivelsene til prosjektet var, og dermed også at illustrasjonsbilde 2 ikke var representativt for dette. Solon forklarte i møte 8. august 2018 at de i samråd med megler vurderte de aktuelle illustrasjonene før markedsføringen ble igangsatt, og likevel valgte å bruke dem.

Mfl. § 43 hjemler også vedtak om overtredelsesgebyr i tilfeller hvor en næringsdrivende har opptrådt uaktsomt. De sentrale elementene i uaktsomhetskravet er hvorvidt det objektivt sett er foretatt handlinger i strid med kravet til forsvarlig opptreden på det aktuelle området, og om det ut fra de personlige forutsetninger som foreligger, er grunnlag for bebreidelser. Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse

Markedsrådet har uttalt at i kravet til aktsomhet ligger blant annet et krav om at den næringsdrivende, før virksomheten starter opp, må sette seg inn i hvilken lovgivning som gjelder på området, og innrette virksomheten i samsvar med de rammer som følger av det aktuelle regelverket.[2]

Solon er et stort utbyggerselskap som ble stiftet i 2006, og har levert 1187 boliger. Det må legges til grunn at selskapet har lang og omfattende erfaring med markedsføring av prosjekterte boliger og regelverket rundt dette. Som nevnt i punkt 5.1.2 foreligger det en bransjenorm for markedsføring av bolig som behandler illustrasjoner. At avbildninger og illustrasjoner av boliger må gi et objektivt og representativt bilde av eiendommen og omgivelsene er uansett grunnleggende ved markedsføring av bolig.

Som utbygger har Solon full kjennskap til hvordan prosjektet og omgivelsene vil se ut ved prosjektets ferdigstillelse. Det er Solons ansvar å sørge for at illustrasjonsbilder som brukes i markedsføringen av deres prosjekter, gir et balansert og representativt bilde av eiendommen og ha tilstrekkelige rutiner for å sikre dette – også når markedsføringen utformes av underleverandører som Sem & Johnsen og billedbyrået. Solon har uansett siste ord om bruk av illustrasjoner i markedsføringen, og forklarte i møte 8. august 2018 at de i samråd med megler vurderte de aktuelle illustrasjonene før markedsføringen ble igangsatt, og likevel valgte å bruke dem. Disse forholdene taler for at selskapet ikke har hatt på plass rutiner som sikrer at markedsføringen av boligene deres ikke blir villedende. Selskapet har opptrådt uaktsomt, og det er grunn til å karakterisere uaktsomheten som grov.

Forbrukertilsynet legger etter dette til grunn at Solon, uavhengig av om selskapet kan sies å ha handlet forsettlig, må sies å ha opptrådt grovt uaktsomt. Skyldkravet i mfl. § 43 er derfor i alle tilfelle oppfylt.

5.2 Utmåling

5.2.1 Generelle utgangspunkter

Overtredelsesgebyret skal utmåles etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger, jf. § 43. Med overtredelsens grovhet menes hvor alvorlig lovbruddet generelt sett er. Det kan også være relevant å legge vekt på graden av skyld dersom det er holdepunkter for å vurdere det. Overtredelsens omfang omfatter både kvantitative aspekter og varighet i tid. I overtredelsens virkninger ligger det at man må vurdere virkningene overfor forbrukerne, herunder hvor mange som er rammet og på hvilken måte.

Oppregningen er ikke uttømmende, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Også andre momenter kan være av betydning ved utmålingen av overtredelsesgebyr.

Et overordnet prinsipp er at overtredelsesgebyret bør settes så høyt at det ikke skal lønne seg økonomisk å begå lovbrudd, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Det skal også ses hen til allmenn- og individualpreventive hensyn.

Det vil være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd ved fastsettelsen av gebyret og den næringsdrivendes økonomiske situasjon.

5.2.2 Konkret vurdering

Selskapet anfører at et overtredelsesgebyr i størrelsen kr 100 000 til 150 000 – som opprinnelig antydet – er et signal om at selskapet har begått et mer alvorlig overtramp enn det som er tilfellet.

Ved fastsettelsen av overtredelsesgebyrets størrelse er det blant annet lagt vekt på Solons økonomiske situasjon, lovbruddets art og allmennpreventive hensyn.

Ettersom selskapet Krags Vei 4 AS ble opprettet i forbindelse med det konkrete boligprosjektet 10. november 2017, og salgsstart ikke var før 2018, gir ikke regnskapstallene for 2017 noe veiledning om selskapets økonomiske situasjon. Prosjektets høye salgspriser taler imidlertid for et forholdsvis høyt overtredelsesgebyr. I prosjektet skal det bygges 8 nye boliger med pris fra 13 900 000 kroner til 14 250 000 kroner, noe som til sammen utgjør ca. 112 000 000 kroner.

Krags Vei 4 AS er gjennom selskapet Ciderhus Eiendom AS heleid av Solon Eiendom AS. Ifølge proff.no hadde Solon Eiendom AS driftsinntekter på kr 21 millioner og et resultat før skatt på kr 66 millioner i 2017. Solon Eiendom AS igjen heleid av Solon Eiendom ASA, et børsnotert selskap som ved utsendelse av dette vedtaket har en markedsverdi på over 1,6 milliarder kroner.

Overtredelsen er et tydelig brudd på grunnleggende normer for markedsføring av prosjektert bolig, og den lovstridige markedsføringen fant sted siden begynnelsen av 2018 og frem til sommeren. Det legges også vekt på skyldgraden til Solon.

Villedende illustrasjonsbruk ved markedsføring av bolig gjør det vanskelig for forbrukere å orientere seg i markedet, og innebærer en unødvendig og urimelig tilleggsbelastning i en allerede krevende kjøpsprosess. Allmennpreventive hensyn tilsier at gebyret ikke må settes for lavt.

5.2.3. Konklusjon

Forbrukertilsynet konkluderer med at overtredelsesgebyret for Solon settes til kr 150 000.

 

På denne bakgrunn og med hjemmel i § 39 første ledd, jf. § 43, fatter Forbrukertilsynet følgende vedtak:

          Solon ilegges overtredelsesgebyr på 150 000 – etthundreogfemtitusen –    kroner for brudd på markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav b jf. § 6       fjerde ledd.

* * *

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 første ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukertilsynet.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Dersom vedtaket ikke påklages, vil overtredelsesgebyret forfalle til betaling fire uker etter at vedtaket er fattet, jf. § 43 tredje ledd. Det vil si 23. oktober 2018.

Gebyret vil bli krevd inn av Statens Innkrevingssentral.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. § 43 tredje ledd.

Til orientering har vi samtidig med utsendelse av dette vedtaket, også fattet vedtak om overtredelsesgebyr mot Sem & Johnsen.

 

Oslo,  25. september 2018

Elisabeth Lier Haugseth

Direktør, Forbrukertilsynet

[1] https://www.forbrukertilsynet.no/content/2014/08/bransjenorm-for-markedsf%C3%B8ring-av-bolig.pdf

[2] MR-sak 14/439