Høringsuttalelse om gjennomføring av portabilitetsforordningen i norsk rett

Publisert:

Departementet foreslår at Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med portabilitetsforordningen etter reglene i markedsføringsloven. Vi er enige i at dette er fornuftig når det gjelder reglene i forordningen som skal verne forbrukernes interesser.

Forordningen vil etter vår vurdering også kreve tilsyn med regler som ikke er i kjernen av tradisjonelt forbrukervern, noe som etter vårt syn ikke vil være en naturlig oppgave for Forbrukertilsynet.

Krav til håndheving

Departementet peker på at portabilitetsforordningen ikke har krav om tilsyn eller håndheving, men at den på grunn av innlemmelsen i vedlegget til CPC-forordningen vil omfattes av forpliktelsene om tilsyn og håndheving etter CPC-forordningen når denne trer i kraft. Slik vi forstår høringsnotatet, legger departementet til grunn at det er de forbrukerrelaterte sidene ved portabilitetsforordningen som vil være omfattet av disse forpliktelsene.

Etter hva vi kan se, er portabilitetsforordningen i sin helhet ansett å være forbrukerrelatert i CPC-forordningens forstand. Det er ikke trukket frem enkeltbestemmelser ved dens innlemmelse i CPC-forordningens vedlegg, slik man har gjort for en rekke andre rettsakter som omhandler både forbrukervern og andre formål. Det vil si at landene i utgangspunktet vil være forpliktet til å ha tilsyns- og håndhevingsmekanismer i tråd med CPC-forordningens krav, også for spørsmål som ligger utenfor Forbrukertilsynets kjernevirksomhet.

Det er to kategorier av regler i forordningen som kan anses å være i randsonen av hva som naturlig faller inn under Forbrukertilsynets tilsynsområde.

Forhold næringsdrivende imellom og opphavsrett

En del regler i forordningen regulerer forholdet mellom rettighetshavere og tilbydere av innholdstjenester, og er slik sett ikke å anse som direkte forbrukerrelevante:

  • Artikkel 4, som fastsetter at levering av nettbasert innholdstjeneste i henhold til forordningen skal anses å finne sted utelukkende i abonnentens bostedsstat. Denne rettslige fiksjonen tar sikte på å sikre at det ikke er opphavsrettslige hindre for tilbyder av grensekryssende portabilitet.
  • Artikkel 5, nr. 4 og 5, som regulerer muligheter for innehavere av opphavsrett mv. til å avtale med tilbyder at bostedsstat ikke skal kontrolleres.
  • Artikkel 6 nr. 2, som innebærer en forpliktelse for tilbydere av gratis innholdstjenester å informere rettighetshavere dersom de akter å gjøre innhold tilgjengelig for abonnenter som midlertidig oppholder seg i en annen medlemsstat enn bostedsstaten.
  • Artikkel 7 som inneholder kontraktsregler som også gjelder mellom rettighetshavere og tilbydere.

Disse reglene gjelder i hovedsak forhold næringsdrivende imellom og opphavsrettslige spørsmål. Slike spørsmål går ut over hva som faller naturlig innenfor Forbrukertilsynets eller andre offentlige myndigheters tilsynsområde. Så vidt vi kan se, vil situasjonen være den samme i de fleste andre europeiske land. Vi ber derfor om at departementet vurderer å rette en henvendelse til EU-kommisjonen om at de nevnte artiklene bør tas ut av listen over rettsakter i vedlegget til CPC-forordningen.

Personvern

I tillegg inneholder forordningens artikkel 8 regler om personvern. Artikkel 8 angir at behandling av personopplysninger i forbindelse med kontroll av abonnenters bostedsstat skal skje i samsvar med gjeldende regelverk for person- og kommunikasjonsvern, med noen presiseringer. Vi mener at det er mer naturlig at Datatilsynet fører tilsyn med denne bestemmelsen, ettersom det allerede fører tilsyn med store deler av disse regelsettene. Datatilsynet vil også, i motsetning til Forbrukertilsynet, ha den tekniske kompetansen som kreves for å utføre kontroller av om personopplysninger behandles i tråd med forordningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forbrukertilsynet kan bekrefte departementets vurdering om at håndhevingsarbeidet etter forordningens regler vil medføre økt ressursbruk. I tillegg til de oppgavene som nevnes i høringsnotatet, kan det forventes at det er behov for dialog og samarbeid mellom europeiske myndigheter om tolkning av regelverket. Forbrukertilsynet er allerede gjort oppmerksom på en del tolkningsspørsmål som har oppstått etter forordningens ikrafttredelse i EU.[1]

Det kan forventes at også norske næringsdrivende vil kunne ha spørsmål og behov for veiledning om hvordan regelverket skal anvendes, spesielt i forbindelse med dets ikrafttredelse for nye og eksisterende avtaler mellom rettighetshavere, tilbydere og forbrukere.

I alle tilfeller støtter vi departementets vurdering av at det bør føres tilsyn med forordningen fra det tidspunktet gjennomføringsbestemmelsen om portabilitetsforordningen i norsk rett trer i kraft.

Forbrukertilsynet står til disposisjon dersom departementet har behov for mer informasjon eller ønsker å drøfte aktuelle spørsmål knyttet til forordningen med oss.

 

Med vennlig hilsen

Elisabeth Lier Haugseth

direktør

 

Fotnoter

[1] Brev fra Roberto Viola, Generaldirektør DGCNECT til kompetente nasjonale myndigheter for portabilitetsforordningen, 1. juni 2018.