FOV-2018-955: Rørleggervakta 24 vvs AS

Forbrukertilsynet fatter herved vedtak om overtredelsesgebyr på 150 000 kroner mot Rørleggervakta 24vvs AS, org.nr. 919 302 461.

Vedtaket er hjemlet i markedsføringsloven (mfl.) § 43 og angrerettloven (angrl.) § 42 og gjelder villedende markedsføring i strid med mfl. § 7 (1) bokstav b, jf. § 6 (4), unnlatelse av å gi prisopplysninger i samsvar med kravene i mfl. § 10, samt manglende overholdelse av kravene til opplysninger og skriftlig bekreftelse i angrl. §§ 8 og 18.  

Saken gjelder Rørleggervakta 24vvs AS sin markedsføring av røreleggertjenester gjennom 1881, Google, Gule Sider og egen hjemmeside. Selskapet har villedet forbrukere med hensyn til den markedsførte ytelsens hovedegenskaper gjennom å registrere fiktive adresser og lokale telefonnummer på de nevnte nettsidene. Dette har medført at forbrukere fra ulike steder i landet har tatt kontakt for å få levert rørleggertjenester av det de tror er et lokalt firma, mens realiteten er at selskapet ikke har lokal tilstedeværelse. Selskapet tar betaling for å formidle henvendelsen fra forbrukere til andre leverandører av rørleggertjenester, som så tar seg betalt for å utføre den konkrete tjenesten forbrukeren faktisk etterspør.

I tillegg har ikke selskapet informert om prisene for å benytte tjenestene som selskapet tilbyr. Vi viser for øvrig til Forbrukertilsynets varsel om vedtak av 04.06.2018, som selskapet besvarte 15.06.2018.

Videre ba Forbrukertilsynet den 26.06.2018 om utfyllende informasjon fra selskapet, da særlig relatert til innholdet i tekstmeldingene som ble sendt til forbrukere som tok kontakt via telefon. I tillegg ble Rørleggervakta 24vvs AS bedt om å fremlegge dokumenter som viser at det faktisk har vært inngått samarbeidsavtaler med aktører rundt om i landet.

Forbrukertilsynet mottok svar av 06.08.2018 og fikk tilsendt et skjermbilde av tekstmeldingen som da ble benyttet av selskapet. Dokumentasjon på at det var inngått samarbeid med lokale aktører ønsket ikke Rørleggervakta 24vvs AS å oppgi.

Forbrukertilsynet har i etterkant av svarbrevet tatt kontakt med forbruker Espen Wernersen for å få oversendt kopi av tekstmeldingene han mottok i forbindelse med sin kontakt med selskapet i mars 2018.

Etter å ha vurdert svarene fra selskapet og de øvrige opplysningene i saken, går ikke Forbrukertilsynet videre med punktet om brudd på mfl. § 11, som vi redegjorde for i punkt 3.3 i varselet om vedtak av 04.06.2018. Vi fastholder imidlertid at selskapet har brutt de øvrige bestemmelsene i mfl. og angrl. som vi beskrev i det nevnte varselet, og som vi vil gå nærmere gjennom i det følgende.

3.1 Villedende markedsføring av en ytelses hovedegenskaper – mfl. § 7 (1) bokstav b jf. § 6 fjerde ledd, jf. første ledd

Forbrukertilsynet har vurdert Rørleggervakta 24vvs AS’ praksis etter forbudet mot urimelig handelspraksis i mfl. § 6 første ledd. Av markedsføringsloven § 6 fjerde ledd fremgår det at en handelspraksis alltid er urimelig dersom den er villedende etter § 7.

Markedsføringsloven § 7 angir at en handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til ett eller flere av elementene i bokstavene a til h. I dette tilfelle er det bokstav b om «ytelsens hovedegenskaper, for eksempel dens tilgjengelighet, fordeler eller risiko, ytelsens utførelse, mengde, sammensetning, spesifikasjoner, tilbehør, opprinnelse, hvordan eller når ytelsen produseres eller ytes, levering, bruk eller egnethet for et formål, resultater som kan forventes ved bruk, tester eller kontroll som er utført på ytelsen, eller ettersalgsservice og klagebehandling,» som er aktuelt hjemmelsgrunnlag.

Ifølge forarbeidene legges det opp til at bestemmelsen skal ramme villedning generelt og at det skal foretas en helhetsvurdering av praksisen, jf. Ot.prp. nr. 55(2007-2008) s. 194. Et sentralt moment i vurderingen av om villedning foreligger, vil være hvilken informasjonen som gis på markedsføringstidspunktet, og på hvilken måte informasjonen gis på.

Vilkåret «ytelsens hovedegenskaper» er vidtgående og rammer en rekke ulike varianter av villedning som knytter seg til ytelsen. Dette understrekes av den ikke-uttømmende listen over alternativer som angis i bestemmelsen. En alminnelig forståelse av vilkåret innebærer at det må ses hen til hva en gjennomsnitts-forbruker vil forvente av en ytelse og hvordan den normalt skal utføres.

3.1.1   Forbrukertilsynets vurdering

Det første spørsmålet er om Rørleggervakta 24vvs AS sin oppføring med lokale adresser og telefonnummer har vært egnet til å villede forbrukere med hensyn til ytelsens hovedegenskaper.

Rørleggervakta 24vvs AS har i lengre tid markedsført sine tjenester på nettsider som www.1881.no og www.gulesider.no med adresser i 37 norske byer [1] og tilhørende lokale telefonnummer.

Disse oppføringene med fiktive adresser og tilhørende lokale telefonnummer gir forbrukere en forventning om at de kommer i kontakt med et lokalt selskap som kan utføre det rørleggerarbeidet som etterspørres.

Dette inntrykket underbygges av teksten som har blitt benyttet i markedsføringen. Forbrukere som søkte på selskapet gjennom 1881.no ble fram til begynnelsen av april 2018 møtt med følgende tekst:

«24vvs.no er et landsdekkende rørleggerforetak som har døgnvakt 24 timer i døgnet. Vi rykker ut døgnet rundt om du skulle ha problemer med vannlekkasje eller blokkering av avløpsrør etc. Vi har avdelinger i alle norske byer. Dersom du har akutte problemer. Nøl ikke Ring: 991 24242 og vi sender ut en av våre lokale rørleggere i ditt distrikt»

Formuleringene om at man er «et landsdekkende rørleggerforetak» som har «avdelinger i alle norske byer» og «rykker ut døgnet rundt» med «en av våre lokale rørleggere», er egnet til å skape en klar forventning hos forbrukerne om at selskapet både har lokal tilhørighet og selv leverer rørleggertjenestene som forbrukerne har behov for.

Inntrykket av at man er kommet til et lokalt selskap forsterkes også av tekstmeldingen forbrukerne mottar etter den innledende kontakten på telefon.

I teksten vises det blant annet til at dersom det skulle være behov for nødvendige deler så vil det tilkomme ekstra utgifter. Her kommuniserer selskapet altså på en måte som, sammenholdt med øvrig markedsføring, gir forbrukeren en klar forventning om at man er kommet til selskapet som kan utføre de etterspurte rørleggertjenestene.

Disse forventningene samsvarer imidlertid ikke med hva Rørleggervakta 24vvs AS faktisk har kunnet tilby. Realiteten er at selskapet ikke er etablert i de forskjellige byene og områdene man gir inntrykk av at man er etablert. Selskapet tilbyr heller ikke selv rørleggertjenestene som etterspørres, men har tatt betalt for å formidle henvendelser på ad hoc-basis fra forbrukere til et annet selskap. Det utførende selskapet har deretter fakturert Rørleggervakta 24vvs, som så har sendt en samlet faktura til forbrukeren.

Rørleggervakta 24vvs AS har hevdet at man ikke opererer på «ad hoc-basis», men har etablert samarbeid med lokale rørleggere rundt om i landet. Tilsynet har bedt om dokumentasjon for å kunne vurdere disse påstandene, men selskapet har ikke ønsket å gi dette.

Forbrukertilsynet har derfor ikke endret vår oppfatning om at det ikke eksisterer eller har eksistert noe samarbeid mellom Rørleggervakta 24vvs AS og andre selskaper på de stedene i Norge hvor Rørleggervakta 24vvs AS gjennom markedsføringen har gitt inntrykk av at man er etablert.

Vi viser også her til uttalelser fra lokale rørleggerselskaper som har hatt befatning med Rørleggervakta 24vvs AS, som bekreftet at selskapene på ad hoc-basis har rykket ut til enkeltoppdrag fra Rørleggervakta 24vvs AS.

For å underbygge at markedsføringen har vært egnet til å villede, viser vi også til gjengivelser fra forbrukere som faktisk har blitt villedet.

Åse Ellingsen skriver blant annet at: «(s)iden det var etter stengetid googlet vi og fant øverst på listen «Rørleggervakt i Porsgrunn». Vi så at det var et lokalt 35-nummer og at det var en Porsgrunnsadresse. Mannen i telefonen forsikret oss også om at han var lokalkjent (vi spurte fordi det er veiarbeid i området og litt vanskelig å finne frem)».

Gjengivelsen av telefonsamtalen viser hvordan selskapet ikke forsøker å oppklare misforståelser som har oppstått, men snarere utnytter den villfarelsen som forbrukeren har havnet i på grunn av selskapets markedsføring.

Etter at Forbrukertilsynet sendte første brev i saken 23.03.18 ble oppføringene hos 1881, Google og Gule Sider endret til:

«Det er oss du ringer til når vannet «springer». Rørleggervakta 24 VVS AS har rørleggervakt i ditt distrikt. Har du problemer med vannlekkasje, tekke avløpsrør eller trenger saneringsselskap? Nøl ikke! Ta kontakt i dag så sender vi ut en lokal rørlegger i ditt distrikt. Sentralbord betjenes fra 5370 Steinsland».

Selskapet forandret også telefonnummer, slik at det nå er oppført et likelydende mobilnummer på alle oppføringene. Når det gjelder de konkrete adressene, var de fjernet, men selskapet sto oppført med lokale postnummer. Likevel dukket det opp et kart over det aktuelle området og en indikator som angivelig viser tilholdsstedet til selskapet.

Selskapet har nå igjen endret oppføringene på 1881, og har vendt tilbake til den første varianten med oppføringer med lokale adresser. Teksten er ytterligere endret og nå står det:

«Rørleggervakta24vvs. Sentralbord betjenes fra 5379 Steinsland. Det er oss du ringer til når vannet «springer». Har du problemer med vannlekkasje, tette avløpsrør eller trenger saneringsselskap? Nøl ikke! Ta kontakt i dag så sender vi ut en av våre lokale samarbeidspartnere i ditt distrikt».

Forbrukertilsynet fastholder at markedsføringen fortsatt er egnet til å villede forbrukerne. Budskapet som fremmes er at selskapet kan tilby rørleggertjenester i området. Det stemmer imidlertid ikke. Som påpekt tidligere, er det ikke dokumentert at selskapet har klare samarbeidsavtaler med lokale aktører, og kan derfor kun tilby å videreformidle forbrukeren til en aktør som faktisk har tilhørighet i området.

Det er videre ikke tvilsomt at praksisen har vært egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet. Hadde innholdet i selskapets tjeneste blitt presentert på en korrekt måte, ville sannsynligvis færre forbrukere valgt å benytte seg av tjenesten, men heller ringt et lokalt selskap på egenhånd.

3.1.2   Konklusjon

Forbrukertilsynet finner at Rørleggervakta 24vvs AS har handlet i strid med mfl. § 7 (1) bokstav b jf. § 6 (4) ved å markedsføre seg som et nasjonalt rørleggervaktselskap med lokale avdelinger rundt om i landet uten at selskapet kan tilby annet enn å videreformidle henvendelsen fra forbrukere til selskaper som faktisk har lokal tilhørighet. Dette har medført at forbrukere har blitt villedet til å ta økonomiske beslutninger som de ellers ikke ville tatt.

3.2 Krav til prismerking – markedsføringsloven § 10

Forbrukertilsynet har vurdert Rørleggervakta 24vvs AS’ praksis etter mfl. § 10 som gjelder prismerking og informasjonsplikt m.m.

Markedsføringsloven § 10 første ledd krever at den som i næringsvirksomhet selger varer, tjenester eller andre ytelser til forbrukere, så langt det er praktisk mulig, skal informere om prisene, slik at de lett kan ses av kundene. Nærmere krav til prisopplysninger for tjenester følger av kapittel 3 i Forskrift om prisopplysninger mv. for varer og tjenester (FOR- 2012-11-14-1066). Her er det i § 11 presisert at næringsdrivende som har hjemmesider på internett skal ha en oppdatert prisliste på hjemmesiden.

Formålet med bestemmelsen er å legge forholdene til rette for at forbrukere kan bedømme pris og kvalitet, slik at de kan treffe rasjonelle valg. I henhold til forarbeidene skal det gis skriftlig informasjon på steder der varer og tjenester frembys for salg slik at forbrukere kan gjøre seg kjent med prisene før de kjøper noe, jf. Ot.prp. nr. 55(2007-2008) s. 200.

3.2.1  Forbrukertilsynets vurdering

Problemstillingen er om Rørleggervakta 24vvs AS har informert om prisene for ytelsene sine slik at de lett kan ses av kundene, samt oppfylt kravet om å ha prisliste på nettsidene.

Forbrukere som søkte på selskapet gjennom både 1881.no og gulesider.no, ble henvist til hjemmesiden www.24vvs.no. Da Forbrukertilsynet sendte første brev i saken 23.03.18, var det ikke mulig å finne opplysninger om pris for tjenestene som firmaet leverer på hjemmesiden.

Dette er senere blitt lagt ut i ulike PDF-filer slik at priser og salgsbetingelser nå fremgår av hjemmesiden.

3.2.2  Konklusjon

Rørleggervakta 24vvs AS informerte, fram til Forbrukertilsynet tok opp saken, ikke om prisene for ytelsene sine slik at de lett kan ses av kundene, og hadde ikke prisliste tilgjengelig på nettsidene.

Rørleggervakta 24vvs AS har følgelig handlet i strid med mfl. § 10.

3.3 Angrettlovens krav til opplysninger og skriftlig bekreftelse

3.3.1 Opplysningsplikt før avtaleinngåelse – angrl. § 8

Det følger av angrerettloven § 8 at:

«[f]ør det blir inngått en avtale om fjernsalg​ eller avtale utenom faste forretningslokaler,​ skal den næringsdrivende på en klar og forståelig måte gi forbrukeren​ opplysninger om: 

a) varenes eller tjenestenes viktigste egenskaper,​ i den utstrekning kommunikasjonsmåten og varene eller tjenestene er egnet til dette

d) den næringsdrivendes identitet, slik som foretaksnavn, geografisk adresse og eventuelt telefonnummer, telefaksnummer og elektronisk postadresse, samt identitet og geografisk adresse til næringsdrivende det opptres på vegne av og som forbrukeren kan rette eventuelle klager til»

Innholdet i kravet til å gi opplysning om tjenestens viktigste egenskaper på en klar og forståelig måte vil variere avhengig av tjenesten som tilbys. Prop. 64 L (2013-2014) s. 22 bemerker at bestemmelsen skal tolkes ut fra formålet, nemlig at forbrukeren skal få de opplysninger som er relevante og av betydning for kjøpsbeslutningen.

Da Forbrukertilsynet innledet vår saksbehandling, inneholdt nettsiden til selskapet ingen av opplysningene som angrl. § 8 krever. Det har også vært uklart hvilke opplysninger forbruker har mottatt over telefon.

Forbrukertilsynet har bedt om å få fremlagt kopier av tekstmeldinger som har blitt benyttet i kontakten med forbrukere av Rørleggervakta 24vvs AS. Selskapet oversendte tekstmeldingen som ble benyttet i august 2018, men ingen flere versjoner. Forbrukertilsynet har derfor tatt kontakt med Espen Wernersen for å få tilsendt kopi av tekstmeldingene han mottok i mars 2018. I tillegg har Forbrukertilsynet fra før tekstmeldingen som ble sendt til Åse Ellingsen i januar 2018.

I tekstmeldingen henvises det til «våre bet. På www.24vvs.no». Som nevnt var det ikke mulig å finne slike opplysninger på hjemmesiden da Forbrukertilsynet innledet vår saksbehandling i mars 2018.

Forbrukertilsynet viser til beskrivelsen under punkt 3.1 av det feilaktige inntrykket som firmaets markedsføring er egnet til å skape av hva slags tjeneste som faktisk leveres. Forbrukere som tok kontakt med selskapet har hatt en berettiget forventning om at de kommer til et selskap som kan levere de rørleggertjenestene som etterspørres på ulike steder i landet. SMS-ene som forbrukere har mottatt, forsterker dette inntrykket.

Forbrukertilsynet legger, under henvisning til beskrivelsen over av de mangelfulle og villedende opplysningene firmaet har gitt forbrukere, til grunn at det ikke ble gitt opplysninger om tjenestenes viktigste egenskaper, slik angrl. § 8 bokstav a) krever. Det er heller ikke gitt korrekte opplysninger om den næringsdrivendes identitet i samsvar med kravene som følger av angrl. § 8 bokstav d).

3.3.2   Krav til skriftlig bekreftelse på avtale – angrl. § 18 

Det fremgår av angrerettloven § 18 at:

«Den næringsdrivende skal innen rimelig tid etter avtaleinngåelsen, og senest på leveringstidspunktet for varene eller før levering av tjenesten begynner, gi forbrukeren skriftlig bekreftelse på den inngåtte avtalen på et varig medium.

Bekreftelsen skal inneholde opplysninger nevnt i § 8 første ledd, dersom disse ikke tidligere er gitt forbrukeren på et varig medium…»

Forbrukertilsynet viser i denne forbindelse til tekstmeldingene som ble oversendt forbrukere. Som vi har redegjort for over, oppfylte ikke disse kravene som følger av opplysningsplikten etter angrl. § 8. Forbrukerne har således heller ikke fått en skriftlig bekreftelse slik angrl. § 18 krever.

 

Dersom Forbrukertilsynet finner at en handling er i strid med markedsføringsloven, kan Forbrukertilsynet kreve skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak, jf. mfl. § 36 andre ledd.

Av angrerettloven § 41 fremgår det at Forbrukertilsynet fører kontroll med at bestemmelsene i angrerettloven overholdes i samsvar med reglene i mfl. §§ 32-42.

Som vi har redegjort for ovenfor, finner Forbrukertilsynet at dere har handlet i strid med en rekke bestemmelser i markedsføringsloven og angrerettloven.

Forbrukertilsynet kan da fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd. Det er også adgang til å fatte vedtak mot personer eller virksomheter som har medvirket til overtredelsen, jf. mfl. § 39 andre ledd.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret ”hensynet til forbrukerne” først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.

Endringene i markedsføringsloven fra 1. januar 2018 hadde som et av sine hovedformål å sikre effektiv håndheving ved at brudd på sentrale forbrukervernregler får konsekvenser, jf. Prop. 93 L (2016-2017) s. 1.

I denne saken har selskapet skapt en villfarelse hos forbrukere gjennom markedsføringen og utnyttet denne for å oppnå en vinning. Selskapets praksis ligger følgelig tett opp til den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 371 om bedrageri. Dette underbygger behovet for inngrep fra Forbrukertilsynet. Det er i Prop. 93 L (2016-2017) s. 1 framhevet at det er særlig viktig at lovbrudd får konsekvenser i tilfeller hvor en handelspraksis grenser opp mot svindel, er aggressiv eller på andre måter har store skadevirkninger for forbrukerne.

Omfanget av markedsføringen har vært stort da selskapet har vært oppført med et betydelig antall registreringer på 1881.no og Gule Sider. Det må legges til grunn at mange forbrukere har blitt berørt av den villedende markedsføringen.

Forbrukertilsynets vurdering er derfor at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne jf. mfl. § 39 første ledd, jf. § 35 andre ledd.

Forbrukertilsynet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak i saken, jf. mfl. § 39.

5.1 Rettslig grunnlag og vurdering

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av mfl. § 7 (1) bokstav b, jf. § 6 (4) og § 10 som enten anses som vesentlig eller har skjedd gjentatt, kan Forbrukertilsynet fastsette et overtredelsesgebyr etter mfl. § 43.

Det samme gjelder vesentlig eller gjentatt overtredelse av angrerettloven §§ 8 og 18, jf. angrl. § 42.

5.1.1  Objektive vilkår

En forutsetning for å ilegge overtredelsesgebyr er at det foreligger en overtredelse av markedsføringsloven. Som det fremgår av behandlingen ovenfor, legger Forbrukertilsynet til grunn som klart sannsynliggjort at Rørleggervakta 24vvs AS har overtrådt markedsføringsloven § 7 (1) bokstav b, jf. § 6 (4), og § 10, samt angrerettloven §§ 8 og 18.

Videre må overtredelsen enten anses som vesentlig eller ha skjedd gjentatt for at det kan ilegges overtredelsesgebyr.

Med gjentagelse menes at overtrederen tidligere er ilagt en reaksjon etter loven for brudd på den samme bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Hvis ikke, skal tidligere lovbrudd inngå i vurderingen av om lovbruddet er vesentlig. Brudd på flere av bestemmelsene kan sammenlagt anses som vesentlige, selv om de ikke ville vært det hver for seg.

Vesentlighetskravet innebærer at det må være tale om kvalifiserte brudd på lovverket. At selskapet opererer i strid med en rekke bestemmelser som beskytter flere sentrale forbrukerinteresser er skjerpende, og viser en åpenbar mangel på rutiner og vilje til å innrette seg etter viktige forbrukervernregler. Forbrukere har etter alt å dømme også blitt påført økonomiske tap som følge av praksisen til Rørleggervakta 24vvs AS.

Forbrukertilsynet legger etter dette til grunn at handelspraksisen til Rørleggervakta 24vvs AS utgjør vesentlige overtredelser av markedsføringsloven § 7 (1) bokstav b, jf. § 6 (4), og § 10, samt angrerettloven §§ 8 og 18.

5.1.2  Subjektive vilkår

Det fremgår av markedsføringsloven § 43 at overtredelsesgebyr kan gis ved forsettlig eller uaktsom overtredelse.

Etter Forbrukertilsynets vurdering foreligger det i denne saken forsettlige overtredelser. I den forbindelse legger vi særlig vekt på at selskapet har lagt ned en betydelig innsats for å registrere firmaet i de ulike stedene med spesifikke adresser, samt at det er opprettet lokale telefonnummer som så er blitt viderekoblet til selskapets alminnelige telefonlinje. Dette underbygges av ordlyden i teksten som ble valgt i rubrikkene på f.eks. 1881.no, som viser at selskapet helt bevisst markedsførte seg selv som et landsdekkende selskap med lokal tilknytning uten å være det.

Selskapet har videre unnlatt å opplyse om tjenestens viktigste egenskap i sin kontakt med forbrukerne og har dermed avkrevd betaling basert på den villfarelsen de selv har skapt. Selskapet har også fortsatt markedsføringen i en periode på rundt to og en halv måned i 2018 etter at en forbruker (Åse Ellingsen) ga selskapet beskjed om at de følte seg villedet av markedsføringen, frem til Forbrukertilsynet sendte første brev.

Forbrukertilsynet legger etter dette til grunn at Rørleggervakta 24vvs AS har opptrådt forsettlig og at skyldkravet i markedsføringsloven § 43 og angrerettloven § 42 er oppfylt.

5.2 Utmåling

5.2.1   Generelle utgangspunkter

Overtredelsesgebyret skal utmåles etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger, jf. § 43. Med overtredelsens grovhet menes hvor alvorlig lovbruddet generelt sett er. Det kan også være relevant å legge vekt på graden av skyld dersom det er holdepunkter for å vurdere det. Overtredelsens omfang omfatter både kvantitative aspekter og varighet i tid. I overtredelsens virkninger ligger det at man må vurdere virkningene overfor forbrukerne, herunder hvor mange som er rammet og på hvilken måte.

Oppregningen er ikke uttømmende, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Også andre momenter kan være av betydning ved utmålingen av overtredelsesgebyr.

Et overordnet prinsipp er at overtredelsesgebyret bør settes så høyt at det ikke skal lønne seg økonomisk å begå lovbrudd, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 214. Det skal også ses hen til allmenn- og individualpreventive hensyn.

Det vil være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd ved fastsettelsen av gebyret og den næringsdrivendes økonomiske situasjon.

5.2.2   Konkret vurdering

Ved fastsettelsen av overtredelsesgebyrets størrelse er det blant annet lagt vekt på at Rørleggervakta 24vvs AS planmessig har bedrevet villedende markedsføring som har vært egnet til å villede en stor mengde forbrukere. Istedenfor å gi tilstrekkelig informasjon slik at forbrukere kan ta informerte valg har selskapet gjort det motsatte. Misforståelser er ikke blitt forsøkt oppklart, men den uoversiktlige situasjonen som forbrukere har befunnet seg i har snarere blitt utnyttet.

Selskapet har bedrevet en virksomhet som ligger tett opptil gjerningsbeskrivelsen for bedrageri i straffeloven § 371, ettersom den villfarelsen de selv har skapt har blitt utnyttet til å tjene penger. For mange forbrukere har dette medført betydelige utgifter ettersom de har betalt en sum som har vært høyere enn om de hadde tatt kontakt med et utførende rørleggerfirma direkte. Lovbruddene har også skjedd forsettlig, noe som er skjerpende for fastsettelsen av gebyret.          

Forbrukertilsynet har innhentet selskapets regnskapstall for 2017 fra Brønnøysundregistrene. Disse viser driftsinntekter på kr. 4 545 000 og et positivt årsresultat på kr. 677 000.

Selskapets regnskapstall viser altså positive resultater for 2017 og trekker i retning av at beløpet ikke må settes for lavt. Hensynet bak lovendringene i 2018 var at brudd på forbrukervernregler skulle få konsekvenser, og at disse konsekvensene må stå i samsvar med overtredelsens alvor, jf. Prop.93 L (2016-2017) s. 5. Dersom beløpet settes for lavt vil ikke overtredelsesgebyret ha samme avskrekkende effekt som lovgiver har tiltenkt.

Samlet sett taler den bevisste villedningen fra selskapet og de omfattende lovbruddene for at gebyret settes forholdsvis høyt. Forbrukertilsynet finner likevel, på bakgrunn av utelatelsen av punktet om brudd på mfl. § 11 fra det endelige vedtaket, grunn til å redusere det varslede gebyret noe.

5.2.3. Konklusjon

Forbrukertilsynet konkluderer med at overtredelsesgebyret for Rørleggervakta 24vvs AS settes til 150 000 kroner.

På denne bakgrunn og med hjemmel i mfl. § 39 første ledd, jf. § 43, samt angrl. § 42, fatter Forbrukertilsynet følgende vedtak:

Rørleggervakta 24vvs AS ilegges overtredelsesgebyr på 150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner for brudd på markedsføringsloven (mfl.) § 7 (1) bokstav b jf. § 6 (4), mfl. § 10 og angrerettloven §§ 8 og 18.

 

* * *

 

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 første ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukertilsynet.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Dersom vedtaket ikke påklages, vil overtredelsesgebyret forfalle til betaling fire uker etter at vedtaket er fattet, jf. § 43 tredje ledd. Gebyret vil bli krevd inn av Statens Innkrevingssentral.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. § 43 tredje ledd.

 

Oslo,  16. oktober 2018

Elisabeth Lier Haugseth

Direktør, Forbrukertilsynet

[1] www.vvsaktuelt.no/rorleggervakt-laner-adresser-i-norske-byer-121371/nyhet.html.