Forbrukertilsynets høringssvar – EU-kommisjonens forslag til nytt forbrukerkjøpsdirektiv

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev og høringsnotat av 07.12.2017 vedrørende EU-kommisjonens forslag til nytt forbrukerkjøpsdirektiv, hvor departementet inviterer berørte parter til å gi innspill til hva som bør være Norges offisielle synspunkt (posisjon) til direktivforslaget.

I høringsnotatet er det vist til at EU-kommisjonen den 31. oktober 2017 trakk tilbake sitt tidligere forslag om kontraktsregler i forbrukeravtaler ved fjernsalg og netthandel (COM (2015) 635). Samme dag fremmet kommisjonen forslaget til nytt forbrukerkjøpsdirektiv. Direktivforslaget er ikke avgrenset til bestemte salgskanaler, i motsetning til forslaget som er trukket tilbake. Direktivforslaget er ment å dekke fjernsalg, netthandel, samt ordinært butikksalg o.l. Med noen få andre endringer er forslaget for øvrig identisk med det tidligere forslaget til direktiv om fjernsalg og netthandel. Direktivforslaget skal nå erstatte forbrukerkjøpsdirektivet (Direktiv 1999/44/EF), som i norsk rett er gjennomført i forbrukerkjøpsloven.

Forbrukertilsynet støtter i all hovedsak departementets forslag til hva som bør være Norges offisielle posisjon til direktivforslaget.

Vi mener særlig det er viktig å videreføre dagens rettstilstand med 5 års reklamasjonsfrist for varer som er ment å vare vesentlig lenger enn to år. For det første er det etter vårt syn viktig at forbrukernes rettigheter ikke reduseres sammenlignet med dagens rettstilstand i Norge. For det andre er det viktig at det er lik reklamasjonsfrist uavhengig av om kjøpet foregår ved netthandel eller i fysisk butikk (slik som det eksisterende forslaget nå lyder). For det tredje tilsier miljøhensyn at reklamasjonsfristen ikke reduseres, ettersom det kan tenkes å lede til at produkter lages med kortere levetid. Vi viser for øvrig til vår høringsuttalelse av 05.07.2016 vedrørende direktivforslaget om netthandel og fjernsalg, og direktivforslaget om digitale ytelser.

Vi gjentar også at dersom direktivforslaget blir vedtatt og innført i norsk rett – sammen med forslaget til direktiv om levering av digitale ytelser – vil det medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Forbrukertilsynet, ettersom det stilles krav om effektivt offentligrettslig tilsyn med at næringsdrivende følger regelverket. Dette innebærer et sterkere fokus på at forbrukerne som gruppe, og ikke bare de enkeltstående forbrukerne som klager i sin individuelle sak, skal få de rettighetene de har krav på. Forbrukertilsynet vil derfor i tillegg til å henvise enkeltstående tvister til Forbrukerrådet eller klagenemnd for sivilrettslig behandling, også kunne vurdere om det er et generelt problem at den næringsdrivende ikke opptrer i samsvar med forbrukerkjøpslovgivningen. Basert på blant annet vårt tilsyn med lignende problemstillinger etter angrerettloven, har vi grunn til å tro at det potensielt kan oppstå mange saker om manglende etterlevelse av de to direktivene.

 

****

 

Med vennlig hilsen

 

Elisabeth Lier Haugseth

Direktør, Forbrukertilsynet