FOV-2018-2214: Gresvig AS

Forbrukertilsynet fatter herved vedtak om at Gresvig AS (heretter «Gresvig»), org.nr. 958 367 325, må betale tvangsmulkt på kr. 1 000 000 for brudd på Forbrukertilsynets forbudsvedtak av 27. mai 2016, jf. markedsføringsloven (mfl.) § 42, fordi selskapet har benyttet, eller medvirket til at det ble benyttet, markedsføring på Gsport.no hvor det ble gitt inntrykk av at prisene var nedsatt på enkeltvarer, uten at prisavslagets størrelse ble oppgitt, slik at forbrukerne som handlet i nettbutikken ikke kunne vurdere hvorvidt tilbudet var så godt som markedsføringen var egnet til å gi inntrykk. Den aktuelle markedsføringen var derfor egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av en prisfordel, jf. mfl. § 7 første ledd bokstav d) jf. andre ledd, og således en villedende og urimelig handelspraksis, jf. mfl. § 6 første og fjerde ledd.

Saken gjelder salgsmarkedsføring på Gsport.no i perioden 11. – 20. september 2018 der det ble gitt inntrykk av at prisene var nedsatt, uten at det i markedsføringen av en rekke varer fremgikk hvor stort avslag det var tale om.

Det vises til Forbrukertilsynets varsel om vedtak av 24. september 2018. Forbrukertilsynet mottok merknader til varselet i brev av 19. oktober 2018. Tilsvaret foranlediget ytterligere spørsmål fra tilsynets side, og disse ble besvart i e-post av 30. oktober 2018 og i brev av 10. desember 2018.

Gresvig har i hovedsak anført at det ikke er grunnlag for å fatte vedtak om betaling av tvangsmulkt mot Gresvig AS fordi det er feil rettssubjekt, idet selskapet mener det er «Gresvig Detaljhandel AS» som har vært ansvarlig for den aktuelle markedsføringen. Videre har selskapet anført at markedsføringen uansett ikke er villedende eller i strid med forbudet mot urimelig handelspraksis i § 6 jf. § 7. Selskapet har blant annet vist til at alle produktene i de aktuelle kampanjene har blitt tilbudt til den nedsatte prisen, og at den eneste informasjonen forbrukerne ikke fikk opplyst, var enkelte av produktenes førpriser. Selskapet er derfor av den oppfatning at de forbrukerne som kjøpte produktene har fått et like stort prisavslag som om førprisen hadde vært angitt.

Gresvig har også anført at tvangsmulkten uansett må frafalles eller reduseres etter mfl. § 42 femte ledd, blant annet under henvisning til at et vedtak om betaling av tvangsmulkt i denne saken oppleves som sterkt urimelig og svært disproporsjonalt sett i forhold til overtredelsen det er tale om.

Etter Forbrukertilsynets vurdering er Gresvig AS riktig rettssubjekt for vedtaket ettersom den ulovlige markedsføringen på Gsport.no både er utformet, bekostet og publisert av Gresvig AS. Under enhver omstendighet vil de forannevnte forholdene, etter Forbrukertilsynets vurdering, innebære at Gresvig AS har medvirket til overtredelse av vedtaket, hvilket er tilstrekkelig til å utløse tvangsmulkten, jf. mfl. § 39 andre ledd, jf. forbudsvedtaket punkt 2.

3.1       Mfl. § 42 – vedtak om tvangsmulkt

Mfl. § 42 slår i første ledd fast at det ved forbudsvedtak som hovedregel skal fastsettes en tvangsmulkt som den som vedtaket retter seg mot, skal betale dersom vedtaket brytes.

Det aktuelle vedtaket er Forbrukerombudets vedtak av 27. mai 2016 som har følgende ordlyd:

«Vedtak:

1. Forbrukerombudet forbyr Gresvig AS å benytte markedsføring i strid med markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d, jf. andre ledd, jf. § 6 fjerde ledd første ledd, som gir inntrykk av at prisene er nedsatt, uten at det i markedsføringen fremgår hvor stort avslag det er tale om ved angivelse av førog nåpris eller ved annen like tydelig angivelse.

2. Gresvig AS skal betale tvangsmulkt på kr 1 000 000 – kroner en-million dersom firmaet overtrer eller medvirker til overtredelse av dette vedtaket.

Forbudsvedtaket ble ikke påklaget til Markedsrådet.

3.2       Innholdet i mfl. §§ 6 og 7

Mfl. § 6 første ledd slår fast at “Urimelig handelspraksis er forbudt”. Det følger videre av § 6 fjerde ledd at “En handelspraksis er alltid urimelig dersom den er villedende etter § 7 eller § 8, eller aggressiv etter § 9”.

I mfl. § 7 første ledd bokstav d heter det at en handelspraksis er villedende “dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til […] prisen på ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel”.

Etter ordlyden vil villedning med hensyn til prismarkedsføring i vid forstand være omfattet av markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d, herunder kravene om reell førpris og angivelse av førpris ved salg/prisnedsettelse.

For øvrig viser vi til punkt 3.1 i forbudsvedtaket fra 2016 hva gjelder en nærmere redegjørelse for denne bestemmelsen.

3.3       Forbrukertilsynets vurdering

3.3.1    Vurdering av om markedsføringen var villedende og i strid med mfl. § 6 jf. § 7,forbudsvedtaket av 2016, punkt 1.

Det første spørsmålet er om den aktuelle markedsføringen var egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av en prisfordel ved at markedsføringen ga inntrykk av at prisene var nedsatt, uten at det i markedsføringen av enkeltvarer fremgikk hvor stort avslag det var tale om, jf. mfl. § 7 første ledd bokstav d jf. annet ledd, og om markedsføringen dermed var urimelig og ulovlig etter mfl. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

Det er på det rene, og ikke omtvistet, at den aktuelle markedsføringen, som fremgår av bilag 2 til varselet om vedtak av 24.09.2018, må oppfattes som salgsmarkedsføring der det gis inntrykk av at prisene er nedsatt. Flere enkeltvarer – som fremstår som omfattet av kampanjen – mangler før- og nåpris eller annen like tydelig angivelse av avslagets størrelse.

Forbrukertilsynet viser til at det i den aktuelle markedsføringen er fokusert på den høyeste oppnåelige rabatten ved bruk av uttrykk som «opptil 50% rabatt», «opptil 40% rabatt» m.v. Det maksimale avslaget er fremhevet ved bruk av rød «signal»-farge med tynn, hvit ytterkant, mens «opptil» er skrevet med vanlig sort farge.

«Opptil» er skrevet med langt mindre skrift enn «50%» m.v., slik at det dominerende elementet, og det som blir blikkfanget i markedsføringen, er det maksimale avslaget på henholdsvis «50%», «40%» eller «30%».

Markedsføringens utforming med hovedfokuset på den maksimalt oppnåelige rabatten og nedtoningen av den vesentlige «opptil»-begrensningen, er etter Forbrukertilsynets vurdering egnet til å gi forbrukerne et umiddelbart inntrykk av at alle varene i de respektive kategoriene er nedsatt med henholdsvis 50 %, 40 % eller 30 %. Forbrukerne vil etter Forbrukertilsynets vurdering lett feste seg ved markedsføringens hovedbudskap og blikkfang, som i dette tilfellet er det maksimale avslaget. Etter Forbrukertilsynets vurdering vil fokuset i markedsføringen på den største prisfordelen være egnet til å skape forventninger hos forbrukerne om at i alle fall en vesentlig del av varene har den oppgitte maksrabatten, selv om forbrukerne faktisk får med seg «opptil»-begrensningen i markedsføringen. Realiteten var imidlertid at en rekke av varene hadde markert lavere avslag enn det markedsføringen fokuserte på.

Som eksempel vises det til Forbrukertilsynets nærmere undersøkelser av avslagene på syklene som var annonsert på salg med «opptil 40% rabatt» under kampanjen, som blant annet viser at [unntatt offentlighet] av syklene var nedsatt med mindre enn 40 % rabatt:

[unntatt offentlighet]

Ovennevnte viser at de aller fleste varene i sykkel-kategorien var satt ned i pris med en langt lavere rabatt enn den det fokuseres på i markedsføringen.

Dokumentasjonen i bilag 1 til Gresvigs brev av 19. oktober 2018 viser også at varene som var på salg kan ha vært nedsatt med så lite som 9 %. For eksempel kan det vises til treningsjakken Oxygen fra Bjørn Dæhlie [unntatt offentlighet] som tilhørte en tilbudskategori der markedsføringen fokuserte på at kundene kunne oppnå 50 % rabatt. Jakken var, i følge Gresvigs opplysninger i bilag 1, kun nedsatt med 9 % rabatt, og det ble ikke oppgitt førpris eller annen angivelse av prisavslagets størrelse.

Forbrukerne som gikk inn i nettbutikken på Gsport.no kunne ikke vite om en rekke av salgsvarene var nedsatt med 9 %, 15 % eller 50 % rabatt, ettersom det manglet førpriser i markedsføringen. Forbrukerne kunne dermed ikke vurdere om tilbudet var så godt som markedsføringen var egnet til å gi inntrykk av. Den aktuelle markedsføringen var således egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av den prisfordelen som gjaldt for de varene som manglet førpriser, til tross for at de aktuelle varene rent faktisk var satt ned i pris med f.eks. 9 % rabatt.

Gresvig har anført at markedsføringen likevel ikke var villedende eller urimelig etter mfl. § 7 § 6. Gresvig har erkjent at både menneskelige og tekniske feil førte til at en rekke salgsvarer ble annonsert uten førpriser, men har vist til at de aktuelle varene hadde et reelt førprisgrunnlag, og at førprisen etter hvert kom på plass. Gresvig har videre anført at den manglende førprisen ikke var egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville tatt, mfl. § 7 andre ledd. Gresvig har anført at manglende angivelse av førpris presumtivt gjorde det mindre attraktivt for forbrukerne å handle nettopp disse varene, da kjøpet ikke fremstod like godt som øvrige varer med angitt prisfordel.

Gresvig har videre fremholdt at markedsføringen ikke har vært egnet til å villede forbrukerne med hensyn til prisen på ytelsen, hvordan prisen beregnes eller eksistensen av en prisfordel. Dette fordi forbrukerne gjennom selve markedsføringen har fått opplyst at alle produktene som var omfattet av kampanjen var satt ned i pris og at det dermed eksisterer en prisfordel. Det vises til at det i «headeren» for hver varekategori i kampanjen fremgikk hvilken prosentrabatt forbrukerne kunne forvente å få på produktene i kategorien. Videre har alle produkter blitt tilbudt til den nedsatte prisen. Selskapet har vist til at den eneste informasjonen som forbrukerne ikke fikk opplyst, var enkelte av produktenes førpriser. De forbrukerne som likevel har kjøpt produktene, har fått et like stort prisavslag som om førprisen hadde vært angitt.

Forbrukertilsynet vil vise til begrunnelsen ovenfor. Dersom varene som var markedsført hadde hatt samme prosentavslag, ville det vært tilstrekkelig å oppgi dette uten nærmere førprisangivelse på enkeltvarer. I den aktuelle markedsføringen varierer imidlertid prosentavslaget og kun det best oppnåelige er oppgitt. Forbrukerne som gikk inn i nettbutikken på Gsport.no fikk ikke vite om en rekke av salgsvarene var nedsatt med f.eks. 9 % eller 50 % rabatt, men fokuset i markedsføringen på de største rabattene var egnet til å bygge opp forventninger hos forbrukerne om at de kunne gjøre meget gode kjøp under salget.

Den manglende angivelsen av prisavslagets størrelse på enkeltvarer medførte at forbrukerne ikke kunne vurdere om tilbudet var så godt som markedsføringen var egnet til å gi inntrykk av. Den aktuelle markedsføringen var således egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av den prisfordelen som gjaldt for de varene som manglet førpriser, til tross for at de aktuelle varene rent faktisk var satt ned i pris. Markedsføringen var dermed også egnet til å påvirke forbrukerne til å handle varer under salget som de ikke ville ha handlet dersom de hadde visst at varen var satt ned med f.eks. så lite som 9 % rabatt (jf. treningsjakken Oxygen fra Bjørn Dæhlie).

Konklusjon

Markedsføringens utforming med hovedfokus på de største oppnåelige prisfordelene, sammen med den manglende angivelsen av prisavslagets størrelse på enkeltvarer, var, etter Forbrukertilsynets vurdering, egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av en prisfordel, jf. § 7 første ledd bokstav d, ettersom forbrukerne ikke kunne vurdere hvorvidt tilbudet var så godt som markedsføringen var egnet til å gi inntrykk av. Markedsføring var dermed også egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd, f.eks. å kjøpe en salgsvare som vedkommende ikke ville ha kjøpt om han eller hun hadde visst størrelsen på prisavslaget.

Markedsføringen anses som en urimelig og dermed forbudt handelspraksis, jf. § 6 fjerde ledd

1. første ledd.

Markedsføringstiltaket utgjør således en overtredelse av forbudsvedtaket fra 2016.

3.3.2    Vurdering av om Gresvig AS har overtrådt eller medvirket til overtredelse av vedtaket av 27. mai 201

Spørsmålet er videre om Gresvig AS kan holdes ansvarlig for å ha overtrådt eller medvirket til overtredelse av forbudsvedtaket. Gresvig AS har anført at det ikke er grunnlag for å fatte vedtak om betaling av tvangsmulkt mot Gresvig AS fordi dette er feil rettssubjekt. Selskapet har vist til at den aktuelle markedsføringen på Gsport.no «[…] er forestått av Gresvig Detaljhandel AS», og at det fremgår av salgsvilkårene på gsport.no at avtaler om kjøp fra nettbutikken inngås mellom Gresvig Detaljhandel AS og kunden. Gresvig AS har derfor gjort gjeldende at det er selskapet «Gresvig Detaljhandel AS» som er ansvarlig for den aktuelle markedsføringen.

[unntatt offentlighet]

På bakgrunn av ovennevnte forhold som viser at det i realiteten er Gresvig AS som står bak den ulovlige markedsføringen, er det Forbrukertilsynets vurdering at Gresvig AS kan holdes ansvarlig for å ha overtrådt forbudsvedtaket. Under enhver omstendighet er det Forbrukertilsynets vurdering at de ovennevnte forhold viser at Gresvig AS har medvirket til overtredelse av forbudsvedtaket, hvilket er tilstrekkelig til å utløse tvangsmulkten, jf. vedtakets punkt 2, jf. mfl. § 39 andre ledd, første punktum.

3.4 Tvangsmulktens størrelse

Utgangspunktet er at tvangsmulkt skal betales i sin helhet ved brudd på forbudsvedtak, jf. mfl. § 42 første ledd, dvs. at Gresvig AS skal betale tvangsmulkt på kr. 1 milion, jf. forbudsvedtaket.

Etter mfl. § 42 femte ledd kan tvangsmulkten reduseres eller frafalles i særlige tilfeller. I følge forarbeidene (Ot.prp.nr.55 (2007–2008) s. 213) er dette kun ment som en sikkerhetsventil.

Gresvig har anført at tvangsmulkten må frafalles eller reduseres etter mfl. § 42 femte ledd. Selskapet har vist til at markedsføringen ikke påvirket forbrukernes økonomiske interesser ettersom alle produkter som var tilbudt under kampanjen var nedsatt i pris, og at forbrukerne hadde mulighet til å kjøpe produktene med prisfordelen. Videre har selskapet anført at det fremstår urimelig at en, i hovedsak, maskinell feil, som i tillegg rettet seg selv opp over tid, skal utløse vedtak om betaling av tvangsmulkt. Etter selskapets syn oppleves et vedtak på betaling av tvangsmulkt som sterkt urimelig og svært disproporsjonalt sett i forhold til overtredelsen det er tale om. Selv om selskapet har erkjent at det teknisk sett forelå et brudd på forbudsvedtakene så er det ikke slike brudd tvangsmulkten sikter mot. Markedsføringsloven § 42 åpner for at tvangsmulkt kan bortfalle, og selskapet har anført at det nettopp må være slike tilfeller som i inneværende sak at lovgiver må ha hatt i tankene ved denne bestemmelsen.

Forbrukertilsynet kan ikke se at det er grunnlag for å frafalle eller redusere tvangsmulkten i denne saken. Det vises til at den ulovlige markedsføringen fant sted i forbindelse med en stor landsdekkende kampanje som ble frontet stort i flere markedsføringskanaler. Antallet varer som manglet førpris var høyt og den ulovlige markedsføringen pågikk over lengre tid. Situasjonen ligger i omfang og karakter nært den situasjonen som utgjorde grunnlaget for vedtaket fra 2016.

3.5       Konklusjon

Forbrukertilsynet finner at Gresvig AS har handlet i strid med Forbrukertilsynets forbudsvedtak av 27. mai 2016 og mfl. § 6 og 7 ved å benytte eller medvirke til å benytte markedsføring som ga inntrykk av at prisene var nedsatt, uten at det i markedsføringen fremgikk hvor stort avslag det var tale om ved angivelse av før- og nåpris eller ved annen like tydelig angivelse, slik at forbrukerne som handlet i nettbutikken ikke kunne vurdere hvorvidt tilbudet var så godt som markedsføringen var egnet til å gi inntrykk av.

Etter mfl. § 42 første ledd er plikten til å betale tvangsmulkt som fastsatt i vedtaket utløst.

På denne bakgrunn og med hjemmel i mfl. § 42 fatter Forbrukertilsynet følgende vedtak:

For brudd på Forbrukertilsynets vedtak av 27. mai 2016 plikter Gresvig AS å betale tvangsmulkt på kr. 1.000.000 – en-million.

* * *

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. mfl. § 37 første ledd. Forvaltningsloven kapittel VI gir nærmere regler for en eventuell klage. Klagefristen er tre uker regnet fra den dag parten har fått melding om vedtaket. Klagen skal sendes til Forbrukertilsynet. Dersom vedtaket ikke påklages, vil kravet bli oversendt Statens Innkrevingssentral for inndriving etter utløpet av klagefristen.

Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. mfl. § 42 tredje ledd.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene uten at saken først er lagt fram  for Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Oslo, 3. april 2019

Elisabeth Lier Haugseth

direktør for Forbrukertilsynet