Forbrukertilsynets høringssvar – gjennomføring av deler av boliglånsdirektivet

Boliglånsdirektivets formål er blant annet å gi forbrukerne bedre beskyttelse i forbindelse med boliglån, gjennom bedre informasjonsregler, krav til rådgivning og krav til kredittvurdering. Direktivet er basert på minimumsharmonisering, hvilket gir medlems- og EØS-landene nasjonale valgmuligheter for å innføre strengere regler for å beskytte forbrukerne.

Det er blant annet foreslått:

• At lovens virkeområde, ut fra hensynet til forbrukerbeskyttelse, omfatter all formidling av lån, herunder formidling av usikret lån (forbrukslån) og sikrede lån (f. eks. lån med pant i bil), og at reglene får anvendelse både for finansagenter og for finansmeglere.
• At lån med pant i fritidsbolig også omfattes.
• Konsesjonsplikt for alle som ønsker å drive boliglånsformidling, og at forbudet mot underagenter lovfestes. Og at det lovfestes at bare finansforetak og låneformidlingsforetak kan gi forbrukere råd om boliglån, og at lovbestemmelsen omfatter rådgivning om alle lån til forbrukere.
• Krav til at låneformidlere, herunder finansagenter, må være organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og nærmere krav til styrets sammensetning, og krav til ansattes kunnskap og kompetanse.
• Bestemmelse om forsikringsplikt.
• Særskilte krav til informasjon som foretaket skal til gi til forbrukeren om foretaket og virksomheten.

Forbrukertilsynet støtter lov- og forskriftsforslaget, og vi tiltrer begrunnelsen i høringsnotatet.

Vi viser særlig til forslagene som innebærer strengere krav til låneformidlere. Forbrukertilsynet har i lang tid sett behov for de innstramminger som nå ligger i forslaget. Låneformidling er i dag et svært uoversiktelig marked med til dels mindre seriøse aktører, og hvor det for forbrukerne ofte er vanskelig å identifisere hvem som er agent og hvem de er agent for, og hvor det er vanskelig å skille mellom agenter og andre aktører som f. eks. white labels. Basert på vår erfaring er det på høy tid med de foreslåtte reglene, og vi vurderer det slik at reglene vil stramme opp denne delen av markedet, og gi bedre forbrukervern.

Hva gjelder sanksjoner, er det etter vårt syn behov for at Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr for brudd på loven og forskriften om låneformidling.