Det såkalte moderniseringsdirektivet er et EU-direktiv om bedre håndheving og modernisering av EU-reglene om forbrukerbeskyttelse (direktiv (EU) 2019/2161). Direktivet gjør endringer i blant annet markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven.. Endringene gir forbrukerne flere rettigheter, særlig på det digitale området, og styrker sanksjonene ved brudd på de felleseuropeiske forbrukervernreglene.
– Endringene vil gi oss mulighet til å bruke overtredelsesgebyr på flere felt og på en mer effektiv måte. Sanksjoner vil fremdeles kun være et av mange verktøy for å få næringsdrivende til å følge loven, men det er viktig å kunne bruke proporsjonale sanksjoner i alvorlige saker, sier direktør i Forbrukertilsynet, Trond Rønningen.
Strengere sanksjoner
Moderniseringsdirektivet legger opp til strengere sanksjoner, blant annet skal Forbrukertilsynet kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på flere bestemmelser i angrerettloven, samt for urimelige avtalevilkår etter markedsføringsloven § 22.
Departementet har imidlertid foreslått å begrense adgangen til å ilegge gebyr til bruk av avtalevilkår som tidligere er funnet urimelige eller som klart er definert som urimelige i forskrift. Forbrukertilsynet mener det er gode grunner til at hjemmelen ikke bør begrenses, men støtter også en mer begrenset hjemmel med oppfordring til departementet å prioritere å fastsette en forskrift («svarteliste») om urimelige avtalevilkår så snart som mulig.
En annen viktig endring er at forbudet mot skjult reklame flyttes over til markedsføringsloven § 8. Dette fører til at Forbrukertilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelsen, slik moderniseringsdirektivet krever.
Når lovbruddet rammer forbrukere i flere land, stiller Moderniseringsdirektivet krav til størrelsen på overtredelsesgebyret. Departementet har foreslått at reglene skal gjelde både i grenseoverskridende og i nasjonale saker, noe Forbrukertilsynets støtter.
Det foreslås en maksimumsstørrelse på overtredelsesgebyr på inntil fire prosent av den næringsdrivendes årlige omsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet anvendes. Forbrukertilsynet støtter dette forslaget. Det er viktig at foretak med høy omsetning kan ilegges langt høyere overtredelsesgebyr enn det som har vært praksis fra Markedsrådet og Forbrukertilsynet. Dette er nødvendig for at gebyrene skal virke avskrekkende, slik at næringsdrivende etterlever regelverket og forbrukerne vernes.
Dørsalg
Dørsalg oppleves av mange som en forstyrrelse av privatlivets fred, og nå foreslås særskilte regler for denne salgsformen. Departementet foreslår at forbrukerne kan reservere seg mot dørsalg, først og fremst gjennom en ordning der den enkelte forbruker selv må signalisere at vedkommende ikke ønsker dørsalg, f. eks. ved et klistremerke med «nei takk til dørsalg», eller ved å reservere seg direkte hos den næringsdrivende.
Forbrukertilsynet mener det er en bedre ordning at Reservasjonsregisteret utvides til også å omfatte reservasjoner mot dørsalg. Slik blir det enklere for tilsynet å fastslå om forbudet er overtrådt, og ordningen blir dermed mer effektiv. Forbrukertilsynet støtter de øvrige forslagene om dørsalg, eksempelvis forbudet mot å oppsøke forbrukerne på visse tidspunkter.
Krav til reelle førpriser
Markedsføring av prisnedsettelser er en effektiv form for markedsføring og Forbrukertilsynet har i flere år jobbet aktivt med å stanse villedende salgsmarkedsføring innenfor flere bransjer.
Departementet foreslår nå en ny bestemmelse i prisopplysningsforskriften om at næringsdrivende som markedsfører varer til nedsatt pris, skal gi informasjon om den reelle førprisen. Den reelle førprisen skal være den laveste prisen varen er solgt for i seks uker før salgskampanjen startet. Dette er i stor grad en lovfesting av Markedsrådets og Forbrukertilsynets praksis, og Forbrukertilsynet støtter disse kravene.
Forbrukernes rettigheter
Det foreslås en ny bestemmelse i markedsføringsloven som synliggjør forbrukernes rettigheter der næringsdrivende har brutt reglene i markedsføringsloven. Forbrukertilsynet støtter dette, da det vil være en stor fordel for forbrukerne å ha en klar lovbestemmelse å ta utgangspunkt i. Dette kan hjelpe forbrukerne i riktig retning, og gjøre det lettere å forstå hvilke regler de kan bygge et eventuelt krav på.
De norske lovendringene skal etter planen tre i kraft innen 28. mai 2022.