Abonnementsfeller – abonnement forkledd som premier
Er du den «heldige vinnerne» av en ny iPhone eller et gavekort på matvarebutikken? Ikke la deg lure til å oppgi kortinformasjonen din eller personopplysninger for å motta premien.
Konkurranser og annonser i sosiale medier, e-post og nettaviser kan fortelle deg at du er plukket ut som den heldige vinneren av fine premier. Eller at du kan kjøpe kjente merkevarer for kun noen få kroner. I realiteten kan du ende opp med abonnement på unyttige tjenester, for eksempel en rynkekrem eller et virusprogram du ikke trenger.
Vær særlig oppmerksom på annonser i sosiale medier som Facebook og Snapchat. Dette er plattformer hvor mange forbrukere har opplevd å bli lurt av denne typen annonser.
Ofte ser det ut som det er kjente selskap som står bak de lukrative tilbudene. Bakmennene kan lage falske nyhetsartikler med layouten til kjente aviser eller utgi seg for å være en butikkjede som folk stoler på.
Tips for å avsløre svindlerne
- Sjekk internettadressen til annonsen eller popup-vinduet. Står VG eller IKEA virkelig bak, vil adressen ofte begynne med www.vg.no/… eller www.ikea.no/… En slik kampanje frontes helst på selskapenes egne hjemmesider.
- Dersom du er i tvil, kan du også kontakte det angivelige selskapet som skal stå bak premien. Sjekk for eksempel med Elkjøp om de har en gavekortkampanje gående før du biter på.
- Søk på internett og i sosiale medier etter andres erfaring med den aktuelle kampanjen.
- Sjekk språket. Falske nettartikler og Facebook-kampanjer er ofte skrevet på relativt dårlig norsk. Dette skyldes at bakmennene har oversatt tekstene til norsk gjennom programmer som Google Translate.
- Svindelsider prøver ofte å overbevise forbrukerne om at det ikke er svindel. Vær skeptisk til formuleringer som: «Vi trodde ikke på det selv, før vi mottok en telefon få dager etterpå».
- Les vilkår nøye. Dersom du ved første øyekast ikke finner vilkårene, kan dette være et dårlig tegn. Her kan det gjemme seg informasjon om at du er i ferd med å tegne et dyrt abonnement.
- Vær kritisk til hvor du legger igjen kortdetaljene dine eller personopplysningene dine.
- Bruk magefølelsen. Er denne kampanjen for god til å være sann? Da er den som regel det – og har ofte en bakside.
Råd om du har latt deg lure:
- Dersom du har blitt lurt til å oppgi kortinformasjon, bør du snarest mulig be banken din om å sperre kortet. Hvis du har blitt trukket for penger, kan du ha rett på penger tilbake fra banken. Etter finansavtaleloven er banken i utgangspunktet ansvarlig for tap som skyldes såkalte uautoriserte betalingstransaksjoner, som er trekk fra kontoen som du ikke har samtykket til.
- Dersom banken ikke betaler tilbake, kan du klage til Finansklagenemnda.Du kan også ta kontakt med Forbruker Europa når det gjelder klagesaker mot selskaper som befinner seg i andre europeiske land.
- Ta gjerne kontakt med oss hvis du har blitt utsatt for denne type svindelforsøk. Forbrukertilsynet kan kontakte kortinnløseren som behandler betalingstransaksjonene, og be dem sperre alle innbetalinger til selskapet som står bak svindelen.
