Med digitalytelsesloven får forbrukere lovfestede rettigheter ved kjøp av digitale ytelser fra næringsdrivende. Loven omfatter også en rekke gratistjenester som Facebook, Snapchat og TikTok hvor en gir fra seg personopplysninger i stedet for å betale med penger.
Flere av reglene i digitalytelsesloven følger samme mønster som dagens forbrukerkjøpslov som hovedsakelig gjelder kjøp av fysiske ting. Men digitalytelsesloven stiller blant annet flere krav til ytelsens egenskaper, gir forbrukere rett til å reklamere ved mangler eller forsinkelse, og setter rammer for oppsigelse- og bindingstid. For eksempel kan du kreve retting eller prisavslag hvis et dataspill kommer uten funksjoner som har vært markedsført som en del av spillet.
Dette bør du vite om digitalytelsesloven
Vi har laget en oversikt over noen av de mest sentrale reglene i digitalytelsesloven. For næringsdrivende som leverer digitale ytelser til forbrukere er det viktig å sette seg godt inn i alle rettighetene og pliktene som følger av loven. Forbrukertilsynet fører tilsyn med loven, og veileder næringsdrivende.
Finner du ikke svar på det du lurer på her? Ta kontakt oss så veileder vi deg gjerne. Send oss en e-post til postmottak@forbrukertilsynet.no.
Personopplysninger regnes som betalingsmiddel
Personopplysninger regnes etter digitalytelsesloven som betalingsmiddel. Det vil si at lovens regler gjelder også der forbrukeren gir fra seg personopplysninger utover det som er helt nødvendig for å levere ytelsen eller overholde lovpålagte plikter, for eksempel på sosiale medier eller skylagringstjenester. Ettersom loven gjelder der forbrukeren helt eller delvis gir fra seg personopplysninger, har forbrukeren også reklamasjonsrett på slike ytelser. Selv om forbrukeren får rettigheter etter digitalytelsesloven har det ingen betydning for om behandlingsgrunnlaget av personopplysninger er lovlig etter personvernforordningen (GDPR). Ved konflikt går personopplysningsloven foran.
Krav til ytelsen
Loven krever at ytelsen skal svare til det som er avtalt. Det kan være egenskaper som er avtalt gjennom generelle salgsvilkår eller individuelt mellom leverandør og forbruker. I tillegg skal ytelsen oppfylle generelle krav som gjelder alle ytelser. De generelle kravene kalles gjerne retten til «alminnelig god vare», og tilsvarer i stor grad samme krav som følger av forbrukerkjøpsloven. Eventuelle avvik fra disse kravene må informeres om på forhånd, og forbrukeren må akseptere dette særskilt og uttrykkelig. Dette betyr at leverandører ikke kan fraskrive seg ansvar for avvik i generelle vilkår.
Oppdateringer
Leverandøren skal også sikre at forbrukeren får oppdateringer som er nødvendige for å oppfylle kravene til ytelsen (se over). Dette inkluderer sikkerhetsoppdateringer. Det er tillatt å avtale avvik fra kravet til oppdateringer, men da skal forbrukeren gjøres særskilt oppmerksom på de bestemte avvikene, og akseptere disse.
Reklamasjon
Dersom den digitale ytelsen ikke svarer til krav eller oppdateringer, eller ytelsen har en mangel kan forbrukeren reklamere. For løpende ytelser, slik som strømmetjenester, har ytelsen en mangel dersom den ikke samsvarer med kravene gjennom hele abonnementsperioden.
Hvis du kjøper en enkeltleveranse, som for eksempel et dataprogram for musikkproduksjon, skal programmet samsvare med kravene på leveringstidspunktet. I tillegg har forbrukeren krav på oppdateringer så lenge som man kan forvente ut fra avtalens art og formål. Det vil si at leverandøren skal sørge for nødvendige oppdateringer av musikkprogrammet en periode etter kjøpsavtalen for at programmet skal kunne fungere optimalt.
Digitalytelsesloven har ikke konkrete reklamasjonsfrister slik som forbrukerkjøpsloven. Forbrukeren skal derimot ikke vente så lenge med å reklamere etter at mangelen blir oppdaget, at det kan virke illojalt overfor leverandøren. Dette vil i tvilstilfeller måtte vurderes konkret basert på hva som er rimelig ut fra omstendighetene. Retten til å reklamere kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år fra mangelen oppstår, eller ett år fra forbrukeren fikk eller burde ha fått kunnskap om mangelen ved skjulte feil.
Bindingstid og oppsigelse
Dersom det skal avtales bindingstid ved løpende avtaler, skal forbrukeren gis en økonomisk fordel som står i forhold til bindingstidens lengde. Det vil si at ved for eksempel seks måneder bindingstid skal forbrukeren få en lavere månedspris eller annen økonomisk fordel. Det kan ikke avtales lengre bindingstid enn seks måneder, med unntak av i særlige tilfeller. Bindingstiden kan ikke automatisk fornyes.
Forbrukeren skal kunne si opp avtalen på en enkel måte, og på samme måte som avtalen ble inngått. For eksempel i en app eller ved bestilling på nettet. Forbrukeren skal også kunne si opp med andre kommunikasjonsmidler som leverandøren vanligvis bruker, f.eks. over epost, telefon eller SMS.
Ved løpende avtaler skal leverandøren sende regelmessige varsel om at avtalen løper. Dersom varsel uteblir kan forbrukeren si opp avtalen kostnadsfritt med virkning fra det tidspunktet varsel senest skulle vært sendt. Varsel skal sendes minst én gang hver sjette måned.
Endringer av avtalen
I løpende avtaler kan den digitale ytelsen endres hvis endringen har grunnlag i avtalen med forbruker. Det kreves også at endringen kan gjennomføres uten kostnader for forbrukeren. Leverandøren kan kun foreta endringer hvis forbrukeren varsles på en klar og tydelig måte. Varselet skal gis på et varig medium, slik som epost, og inneholde informasjon om retten til å heve avtalen eller til å beholde ytelsen uendret der det er aktuelt.
Hvis endringen påvirker forbrukerens digitale ytelse negativt og påvirkningen ikke er uvesentlig, kan forbrukeren heve avtalen.