Forbrukertilsynet har nylig ferdigbehandlet to klagesaker, den ene mot Posten og den andre mot IKEA.
Ønsket leverandørlister fra Posten
I september i fjor ble Posten klaget inn av Klassekampen for sitt svar på informasjonskrav. Klassekampen har over tid rettet søkelys på dårlige arbeidsforhold i transportbransjen, og har fått informasjon fra Posten om hvordan Posten jobber med kjente risikoer for dårlige arbeidsforhold tilknyttet sine leverandører av transporttjenester. Klassekampen ønsket også å få navn og organisasjonsnummer på alle Postens leverandører av transport med kjøretøy under 3,5 tonn, i Norge og utlandet, blant annet for å kunne etterprøve Postens informasjon om hvordan de følger opp disse.
Forbrukertilsynet har behandlet klagen, og kommet til at det ikke er nødvendig å oppgi navn på leverandørene for å svare godt nok på informasjonskravet i denne saken. Vi har også vurdert at det ikke er en generell plikt etter åpenhetsloven til å utlevere leverandørlister, men at det likevel i konkrete tilfeller kan være nødvendig å navngi leverandører.
Les hele avgjørelsen i saken (Posten)
Grundig vurdert
Åpenhetsloven gir rett til «dekkende» informasjon om hvordan virksomheter «håndterer» negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold relatert til virksomheten. Det vil si hvordan virksomhetene jobber med aktsomhetsvurderinger. Virksomheten må ikke gi mer informasjon enn det som er nødvendig for å svare «dekkende» på informasjonskravet, selv om vi oppfordrer til å være så åpne som mulig. I noen tilfeller er det likevel nødvendig å oppgi konkrete faktaopplysninger, som opplysninger om hvor en råvare stammer fra eller leverandørnavn, for å svare dekkende på informasjonskravet.
– Vi har gjort en grundig og konkret vurdering i denne saken, og selv om vi har vurdert at Posten ikke måtte utgi leverandørlistene denne gangen, betyr ikke det at det vil være samme tilfelle i en annen sak, sier Trond Rønningen, direktør i Forbrukertilsynet.
Les mer om informasjonskrav (for virksomheter)
Les også hva du bør tenke på når du ber om informasjon fra virksomheter (for informasjonssøker)
Tidspunktet avgjørende i klagesak mot IKEA
1. juli 2022, dagen da åpenhetsloven trådte i kraft, sendte Framtiden i våre hender et informasjonskrav til IKEA. I informasjonskravet ble det stilt flere spesifikke spørsmål om hvordan IKEA håndterer en rekke faktiske negative konsekvenser for menneskerettigheter ved navngitte fabrikker i Bangladesh og Pakistan.
IKEA svarte blant annet med generell informasjon ved å vise til retningslinjer, uten noe særlig spesifikk informasjon angående de nevnte fabrikkene. I januar i år mottok Forbrukertilsynet klage etter åpenhetsloven på IKEA fra Fremtiden i våre hender. Hovedspørsmålene i saken er hvorvidt IKEA har svart dekkende på informasjonskravet og om svarene er innenfor tidsfristen etter åpenhetsloven.
Les hele avgjørelsen i saken (IKEA)
Forbrukertilsynet har behandlet klagen, og kommet frem til at IKEA ikke måtte gjøre flere undersøkelser enn de har gjort for å svare på informasjonskravet fra Framtiden i våre hender. Grunnen til dette er at informasjonskravet ble mottatt samme dag som åpenhetsloven trådte i kraft. Forbrukertilsynet mener at IKEA hadde gjort forholdsmessige undersøkelser og svart dekkende på spørsmålene med den informasjonen de hadde innhentet, på det tidspunktet.
– Vi understreker likevel at vi forventer at IKEA har kommet lenger i arbeidet med sine aktsomhetsvurderinger etter loven har virket en stund, sier Rønningen.
Nå er det ett år siden åpenhetsloven trådte i kraft. Det første året har mye av arbeidet dreid seg om veiledning, men nå vil vi i tillegg starte med tilsyn.
Les mer: Starter tilsyn til høsten
Forbrukertilsynets myndighet
Hensikten med informasjonskrav er å gi allmennheten tilgang på informasjon om virksomheters arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold, slik at allmennheten skal kunne ta informerte valg og etterprøve virksomhetene. Hensynet til etterprøvbarhet kan tale for at virksomhetene må gi så presise opplysninger som mulig.
Det fremheves særskilt i forarbeidene til åpenhetsloven at blant annet sivilsamfunn og media «vil kunne be om informasjon som kan bidra til å avdekke, påvirke og videreformidle samfunnsviktig informasjon». Likevel har ikke Forbrukertilsynet myndighet til å pålegge plikter som går lenger enn det som følger av loven. Det er opp til lovgiver å vurdere, i en fremtidig lovrevisjon, om det er ønskelig med en klarere og videre plikt etter åpenhetsloven til for eksempel å utgi navn på leverandører, leverandørlister eller andre faktaopplysninger.
