Trinn 2: Kartlegg negative konsekvenser

Dere må starte med en overordnet analyse av både egen virksomhet, leverandørkjede og forretningspartnere. Målet med denne kartleggingen er å identifisere hvilke områder som utgjør høyest risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Merk at vi snakker om risiko for mennesker i og rundt virksomheten, ikke risiko for virksomheten i seg selv. 

Virksomheten skal vurdere om skade allerede har skjedd, eller om det er en potensiell mulighet for skade. Dere skal også identifisere virksomhetens relasjon til skade eller potensiell skade.  

Struktur i kartleggingen 

Få en generell oversikt  

Start med å lage en oversikt over deres egne operasjoner, leverandører og forretningspartnere.  Kategoriser enhetene etter bransje, geografi og type forretningspartner. Dersom det er hensiktsmessig og gjennomførbart, kartlegg også informasjon om underleverandører. Husk at dette er en overordnet kartlegging basert på den informasjonen dere har tilgang til. 

Basert på informasjon om bransje, geografi, produkter og virksomheter, inkludert kjent risiko dere har møtt tidligere, skal dere identifisere faktiske eller potensielle negative konsekvenser hos de ulike enhetene dere har i oversikten. 

Hva skal dere kartlegge? 

Målet for kartleggingen er å lete etter både faktiske negative konsekvenser og risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. 

Menneskerettigheter er de rettigheter og friheter ethvert menneske har i kraft av å være menneske. Disse rettighetene er uavhengig av for eksempel kjønn, klasse eller etnisitet. Kilde: Store norske leksikon.

Eksempler på menneskerettigheter: 

• Retten til liv 
• Retten til utdanning 
• Retten til ytringsfrihet
• Retten til personvern/privatliv 
• Retten til likestilling og ikke-diskriminering 

Virksomheten kan påvirke alle menneskerettighetene – ikke bare arbeidsrettigheter.  

Folk kan bli negativt påvirket på en rekke måter, og dere bør være spesielt oppmerksomme på personer og grupper som har økt risiko for sårbarhet eller marginalisering.

Eksempler på sårbare grupper:

• Mennesker som lever i fattigdom 
• Migrantarbeidere 
• Personer med nedsatt funksjonsevne 
• Barn 
• LHBTIQ+-personer 
• Urfolk 
• Kvinner 

Konkrete eksempel på risiko dere bør lete etter er: 

• Overdreven bruk av overtid 
• Lave lønninger som ikke dekker grunnleggende menneskelige behov 
• Forurensning eller ulykker 
• Diskriminering 
• Tvangsarbeid 
• Brudd på rett til privatliv 

Dette er bare noen eksempler på hvordan virksomheten kan påvirke menneskerettigheter og arbeidsforhold negativt. Listen er ikke uttømmende. Se mer om hvordan virksomheter kan påvirke menneskerettigheter i UN Guiding Principles Reporting Framework (på engelsk). 

Ulike former for risiko 

Det er mange former for risiko, men det kan være særlig nyttig å se på risiko som knyttes til bransjer, geografisk område, virksomheter og produkter.  

• Bransjerisiko er risiko som er utbredt innenfor en bransje globalt på grunn av bransjens egenskaper, aktiviteter, produkter og produksjonsprosesser. Innenfor sko- og klesbransjen er det for eksempel utbredt risiko knyttet til respekt for fagforeningsrettigheter, helse, miljø og sikkerhet, samt lave lønninger. 
• Geografisk risiko handler om forhold i et bestemt land eller område. Geografiske risikofaktorer er ofte knyttet til regelverk, styring, sosioøkonomisk og politisk kontekst.
• Risiko på virksomhetsnivå er risiko knyttet til en bestemt virksomhet. Det kan for eksempel være svak styring, dårlig historikk når det gjelder menneskerettigheter eller arbeidstakerrettigheter, eller manglende kultur rundt ansvarlig næringsliv. 
• Produktrisiko er risiko knyttet utvikling, produksjon og bruk av bestemte produkter. Telefoner og datamaskiner kan for eksempel inneholde komponenter som er utvunnet i konfliktområder.   

Endringer underveis 

Hverken virksomheten din eller omgivelsene rundt den er statiske. Derfor må dere gjennomgå risikoanalysen regelmessig. Kartlegging av negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold vil være en kontinuerlig aktivitet i livssyklusen til en ansvarlig virksomhet. 

Både interne og eksterne endringer må tas med i kartleggingen. Interne endringer kan for eksempel være at dere går inn i nye markeder, får nye leverandører eller fusjonerer. 

Eksterne endringer er forhold utenfor virksomheten. Dette kan være krig, pandemi eller sosial uro i områder der leverandører eller forretningspartnere befinner seg. 

Virksomhetens tilknytning til negative konsekvenser 

Det neste steget i analysen handler om å finne ut hvilken tilknytning virksomheten din har til faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Åpenhetsloven §4 bokstav b legger opp til tre nivåer av tilknytning: 

1. Å forårsake 

Virksomheten forårsaker en skade hvis det er årsakssammenheng mellom virksomheten, produktene eller tjenestene til virksomhetene og skaden. 

Viktige spørsmål: 

• Har virksomheten gjort noe som er direkte årsak til en skade? 
• Er virksomhetens mangel på tiltak direkte årsak til en skade? 

Eksempler: 

• Dårlige HMS-forhold på egen fabrikk 
• Diskriminering av kvinner eller andre i ansettelser 

2. Å bidra til 

Virksomheten bidrar til en skade dersom dens aktiviteter, i kombinasjon med aktiviteter fra andre, forårsaker skade. Virksomheten bidrar også til skade hvis virksomheten gjør det lettere for eller er et insentiv til at andre forårsaker skaden.  Bidraget må være vesentlig. 

Viktige spørsmål: 

• «Hvis ikke det hadde vært for» virksomhetens handling eller mangel på handling, ville den andre da ha forårsaket skaden? 
• Har virksomhetens handling (eller mangel på handling) gjort det mulig eller lettere for andre aktører å forårsake skade? 
• Har virksomhetens handling (eller mangel på handling) motivert andre aktører til å forårsake skaden?  

Eksempel: 

Bruk av tvungen overtid som resultat av at en virksomhet setter svært korte frister for leveranse av et produkt, og samtidig begrenser bruk av forhåndsgodkjente underleverandører. Dersom virksomheten gjør dette til tross for at de vet fra lignende bestillinger at produsenten ikke klarer å møte disse fristene, øker risiko for overdreven overtid hos produsenten.   

3. Å være direkte knyttet til

Det at en virksomhet er «direkte knyttet» til en skade, betyr at skaden er knyttet til virksomhetens produkter, tjenester eller forretningsvirksomhet via et annet selskap. Det kan for eksempel dreie seg om en leverandør, en underleverandør eller en annen forretningspartner. 

Viktig spørsmål: 

Er det en skade i virksomhetens leverandørkjede som virksomheten ikke selv forårsaket eller bidro til? 

Eksempel: 

Virksomheten bruker kobolt i produktene sine. Denne kobolten blir utvunnet ved hjelp av barnearbeid. Det kan da være en direkte forbindelse mellom virksomhetens produkter og den negative konsekvensen (barnearbeid) gjennom forretningspartnere som er involvert i virksomhetens koboltkjøp (det vil si forhandleren, smelteverket og gruveselskapet). 

Metode for informasjonsinnsamling 

Overordnet informasjon 

Start med å innhente overordnet informasjon om risiko knyttet til ulike bransjer og geografiske områder eller produkter og virksomheter i deres leverandørkjede.  

Primærkilder til denne informasjon kan for eksempel være: 

• Kontrakter 
• Rapporter og konsekvensanalyser bestilt av andre parter 
• Data fra myndighetsorganer om sysselsetting, fattigdomsnivå, helse, lønn og utdannelsesstandarder, arbeidsforhold, miljø og sikkerhet 
• Folketelling og data om inntekt og fattigdom 
• Oversikter over klager og krav fra lokalsamfunn 

Sekundærkilder kan være: 

• Studier og indekser av akademikere og nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner, myndigheter og industri 
• Studier og rapporter fra mellomstatlige organisasjoner og multilaterale- og bilaterale utviklingsorganisasjoner 
• Tilgjengelige rapporter utarbeidet av andre virksomheter som opererer i lokalområdet eller regionen 

Det er også mulig å ta kontakt med den norske ambassaden i landet dere kartlegger. De norske ambassadene er underlagt Utenriksdepartementet, og har innsikt i lokale forhold.

Det er viktig at dere vurderer nøyaktigheten og troverdigheten til kildene dere bruker i risikovurderingen. Dette gjelder spesielt informasjon som er innhentet av andre, for eksempel en konsekvensanalyse utført av en oppkjøpt virksomhet eller partner. Vurder motivasjonen og interessene til kildene kritisk. Sjekk informasjon ved å sammenligne ulike kilder. 

Interessentdialog

Ta kontakt med berørte interessenter for å fange opp viktig informasjon om deres situasjon.

Meningsfylt interessentdialog

Med meningsfylt interessentdialog menes kontinuerlig toveiskommunikasjon som er gjennomført i god tro. Meningsfylt interessentdialog er viktig gjennom hele aktsomhetsvurderingsprosessen. Interessentdialog er likevel spesielt relevant når man skal kartlegge negative konsekvenser og fatte avgjørelser om tiltak (trinn 3) og gjenoppretting av skade (trinn 6). Det handler om å snakke med og lytte til de som påvirkes.

Metoder for interessentdialog

Interessentdialogen kan skje gjennom inspeksjoner, intervjuer, samtaler eller fokusgrupper. Hvilken metode som er best, kommer an på hvilken risiko man skal kartlegge. For eksempel er det mer hensiktsmessig med en inspeksjon ved kontroll av bygningssikkerhet, mens fokusgruppe er mer egnet ved kartlegging av trakassering.

Ved innhenting av informasjon bør man ha lokalkunnskap. Intervjuspørsmål bør for eksempel tilpasses de lokale forholdene. For å kunne få reell innsikt bør den som gjennomfører interessentdialogen forstå den lokale konteksten, og kjenne til blant annet sosiale maktstrukturer og kulturelle normer. Det er også viktig at den som gjennomfører dialogen har kunnskap om risikoen dere vurderer og relevante avtaler og internasjonale standarder. Interessentdialog bør gjennomføres på det lokale språket.

Hva om det ikke er mulig å finne informasjon?

Det kan være vanskelig å finne tilstrekkelig informasjon om en leverandør eller forretningspartner, eller om forholdene i det landet eller området. I noen tilfeller kan dere oppleve at leverandører eller forretningspartnere nekter å gi informasjon. Det kan for eksempel være fordi dere har liten påvirkningskraft på en leverandør, enten fordi dere er mindre enn leverandøren, eller fordi volumet dere kjøper fra leverandøren er begrenset. I slike tilfeller kan det være vanskelig å innhente informasjon, få tilgang til leverandørens anlegg eller å overbevise leverandøren om å delta i en vurdering av anlegget. Likevel har dere et ansvar for å foreta aktsomhetsvurderinger.

I slike tilfeller kan dere gjøre følgende:

• Øke påvirkningskraften på leverandøren, for eksempel ved å øke ordrevolumene, gå over til langtidskontrakter eller publisere leverandørens planer for korrigerende tiltak (der det er mulig).
• Øke påvirkningskraften ved å forene krefter med andre virksomheter som bruker samme leverandør. Dere kan for eksempel samordne aktiviteter, tidslinjer og oppfølgingstiltak omtalt i leverandørens plan for korrigerende tiltak.
• Over tid gå over til å bare bruke leverandører som er villige til å bli vurdert og forhåndskvalifisert. Dere kan også rette dere mot leverandører som har blitt vurdert av troverdige aktører i bransjen eller av flerpartsinitiativ.

Enkelte leverandører kan være motvillig til å dele informasjon fordi de anser informasjonen som forretningshemmeligheter. Det skal være mulig for en leverandør å oppgi informasjon om grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold uten å avsløre konkurransesensitiv informasjon eller forretningshemmeligheter.

Hvis en leverandør med høy risiko for alvorlig skade er uvillig til å bli vurdert, bør dere overveie å bryte forbindelsen med denne leverandøren. Du kan lese mer om å avslutte et forhold med en leverandør i trinn 3.

Vi oppfordrer alle virksomheter til å dele informasjon om skaderisiko forbundet med spesifikke produksjonsprosesser, land og innkjøpsmodeller offentlig eller på bransjenivå. Å dele informasjon på bransjenivå er særlig viktig for å identifisere nye typer risiko for skade.

Andre informasjonskilder

Nøkkelinteressenter og eksperter kan hjelpe dere med å forstå bransje-, produkt- eller geografisk risiko. Informasjon eller anklager om faktisk eller potensiell negativ påvirkning behøver heller ikke å være fullstendig verifisert for å føre til videre vurdering.

Les mer om Ressurser til bruk ved risikokartlegging på siden Regelverk og ressurser