Trinn 6: Gjenopprett

Hvis dere har forårsaket eller bidratt til faktiske negative konsekvenser, må dere gjenopprette skadene.

Det å gjenopprette er egentlig ikke en del av aktsomhetsvurderingen, men en separat prosess som aktsomhetsvurderingen bør legge til rette for. Likevel kan arbeidet med gjenoppretting av skader være med på å styrke aktsomhetsvurderingene.

Gjennom klage- og gjenopprettingsprosesser kan virksomheten fange opp viktig informasjon om hvordan virksomhetens aktiviteter påvirker ulike grupper. Informasjon og tilbakemeldinger fra slike prosesser kan også gjøre virksomheten oppmerksom på faktiske og potensielle negative konsekvenser dere ikke har kjent til, og belyse problemstillinger som kanskje ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet. Alt i alt kan dette arbeidet gi dere verdifulle innspill på hvordan dere kan håndtere negative konsekvenser på en god måte.

Resultatet fra trinn 2

I trinn 2 vurderte dere om virksomheten har forårsaket eller bidratt til negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dere undersøkte også om virksomheten er direkte knyttet til negative konsekvenser gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.

Når det gjelder de faktiske negative konsekvensene som dere enten har forårsaket eller bidratt til, presiserer OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap at selskapene bør

«sørge for eller samarbeide gjennom legitime prosesser i den hensikt å avhjelpe negative konsekvenser for menneskerettighetsområdet straks de blir klar over at de har forårsaket eller medvirket til disse konsekvensene». Kilde: OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap (Kapittel IV).

Når virksomheten er direkte knyttet til negative konsekvenser er det ikke forventet at dere sørger for gjenopprettingen selv.

Dere kan likevel ta en rolle i gjenopprettingen gjennom å bruke innflytelsen deres. Hvis det er mulig, kan dere forsøke å påvirke den som har forårsaket skaden til å sørge for gjenoppretting.

Virksomheten kan også bidra til gjenoppretting på andre måter,  for eksempel ved å gi opplysninger som kan være nyttige ved undersøkelser eller dialog. 

Sørg for eller samarbeid om gjenoppretting

Der dere har enten forårsaket eller bidratt til negative konsekvenser, må dere sørge for eller inngå samarbeid om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd. Men hva betyr egentlig dette?

Hva innebærer gjenoppretting?

I ulike situasjoner vil gjenoppretting betyr forskjellige ting, men det betyr i utgangspunktet å rette opp.

Dersom det er mulig, bør dere først forsøke å gjenopprette situasjonen den berørte personen eller personene ville vært i dersom skaden aldri hadde skjedd.  Tilrettelegg for gjenoppretting som står i forhold til skadens art og omfang.

Dere må overholde loven og følge internasjonale retningslinjer for gjenoppretting der det er tilgjengelig. Der slike standarder eller retningslinjer ikke er tilgjengelige, må dere vurdere om dere kan ta utgangspunkt i gjenoppretting som er gjort i lignende tilfeller.

Hvilken type gjenoppretting eller kombinasjon av gjenopprettingstiltak som passer, vil avhenge av hvilke negative konsekvens som har skjedd, og hvor stort omfanget av skaden er.

Noen eksempler på gjenopprettingstiltak:

• erstatning eller kompensasjon, enten økonomisk eller i andre former (kompensasjonsfond for ofre eller for fremtidige opplærings- og utdanningsprogrammer)
• en offentlig beklagelse
• å få tilbake jobben eller blir kompensert for tapte inntekter (for arbeidstakere som urettmessig har mistet stillingen sin)
• anerkjennelse av at fagforeninger kan drive kollektive forhandlinger
• beklagelse og tiltak som ivaretar ofrene og forebygger framtidige overgrep (for ofre for seksuell trakassering)
• sanksjoner (for eksempel ved å si opp ansatte som er ansvarlig for skaden)
• tiltak for å hindre fremtidig skade.

Passende former for gjenoppretting

Det kan selvfølgelig være alternative løsninger, og det er viktig å huske på at gjenoppretting skal stå i forhold til skadens art og omfang.

Det er sentralt å inkludere de berørte interessentenes synspunkter om hva som er hensiktsmessig gjenoppretting. Berørte rettighetshavere og deres representanter må konsulteres og involveres. Undersøk om eventuelle klagere er tilfreds med resultatet og prosessen.

Klageordninger

Målet med aktsomhetsvurderinger er å unngå skade. Derfor bør dere ha på plass en prosess for å fange opp klager og krav om forbedring i virksomheten på. Sørg for at klager fra berørte interessenter og rettighetshavere blir håndtert. Der det trengs, bør dere etablere eller samarbeide om ordninger for klagebehandling.

Hva er en klagemekanisme?

Formålet med en klagemekanisme er at klager skal kunne fremmes og behandles, slik at skade blir gjenopprettet. Klagemekanismer kan være statlige og ikke-statlige, og omfatter blant annet:

• Rettsprosesser, tilsyn og ombudsordninger
• Virksomhetens interne klageordninger hvor virksomheten selv håndterer klager og sørger for gjenoppretting direkte med berørte parter
• Klageordningen til nasjonale OECD-kontaktpunkt
• Globale rammeavtaler mellom virksomheter og internasjonal fagbevegelse.

Hva kan dere gjøre?

• Samarbeide med juridiske eller ikke-juridiske klageordninger, for eksempel der det er klaget til et nasjonalt kontaktpunkt for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

• Etablere klageordninger i virksomheten. Det kan for eksempel være interne klagemekanismer for arbeidstakere eller klagemekanismer via en tredjepart. Dette kan innebære å sette opp en prosess for håndtering av klager, plan for gjenoppretting, frister for å løse klager, og oppfølgingsprosesser for klager dersom man ikke kommer til enighet eller ved svært alvorlige klager. Dette innebærer også å involvere relevante interessenter med å utarbeide mandatet for klageordningen og å følge opp at den faktisk fungerer.
  
  En internklageordning er en formalisert prosess. Den kan benyttes av enkeltpersoner eller grupper til å fremlegge bekymringsmeldinger om de negative konsekvensene en virksomhet har på dem, og til å søke avhjelpende tiltak. I tillegg fungerer klageordningen også som et system for tidlig varsling. Den kan dermed bidra til å forebygge skadelige forhold.
• Konsultere arbeidstakerrepresentanter og fagforeninger for å etablere prosesser der de kan klage til virksomheten. Det kan for eksempel skje gjennom klageordninger som del av en kollektiv avtale, eller gjennom globale rammeavtaler.