Dette er åpenhetsloven
Ofte er det slik at mange forskjellige mennesker, fra både Norge og andre land, er involvert i å lage og gjøre det mulig å kjøpe produkter og tjenester. Mange er opptatte av at disse arbeiderne har trygge og gode arbeidsforhold, og at menneskerettighetene deres respekteres. Det samme gjelder andre personer og grupper som ellers kan påvirkes av produksjon eller tjenestelevering. Å ivareta slike hensyn i store og komplekse leverandørkjeder er en betydelig utfordring. Mange virksomheter har ikke god nok oversikt over hvordan de kan påvirke mennesker, og det har heller ikke samfunnet rundt dem.
Åpenhetsloven skal bidra til å møte disse utfordringene. Åpenhetsloven en norsk lov som krever at store virksomheter som tilbyr varer og tjenester må jobbe med å unngå og håndtere negativ påvirkning, eller konsekvenser, på mennesker og samfunn. Det handler om å respektere grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Virksomhetene må også være åpne med offentligheten om arbeidet de gjør, og gi informasjon direkte til alle som spør om det.
Hva er negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold?
Virksomheter kan påvirke mennesker negativt i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Disse menneskene er ofte ansatte og arbeidere, men kan også være for eksempel lokalbefolkning som påvirkes av virksomhetenes aktivitet. Negativ påvirkning kan skje i Norge, men også i andre land.
Noen eksempler på negativ påvirkning er:
- Sosial dumping
- Lønn det ikke går an å leve av
- Barnearbeid
- Tvangsarbeid og moderne slaveri
- Diskriminering og trakassering, også av sårbare og marginaliserte grupper
- Ødeleggelse eller forstyrrelse av urfolksområder
- Brudd på retten til personvern og privatliv
- Risiko for skade på liv og helse, for eksempel gjennom forurensning eller ulykker
- Manglende rett til organisering og kollektiv lønnsforhandling
Hva må virksomhetene gjøre?
Virksomheter må gjøre aktsomhetsvurderinger, som er en metode og prosess på seks trinn som skal gjennomføres igjen og igjen. Gjennom aktsomhetsvurderinger skal virksomhetene blant annet kartlegge hva slags negativ påvirkning de har, eller risikerer å ha. De må så sette i gang tiltak for å stanse, forebygge eller begrense skader, og følge opp hvordan dette har fungert. Prosessen skal dekke forhold i egen virksomhet, og leverandørkjeder og forretningspartnere. En viktig del av aktsomhetsvurderinger er å snakke med og lytte til mennesker som har blitt, eller kan bli, påvirket negativt av virksomheten.
Alle skal få innblikk i arbeidet som gjøres
Loven, som har fått det korte navnet åpenhetsloven, heter egentlig Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
For å sikre åpenhet, må virksomhetene offentliggjøre en rapport (redegjørelse) hvert år. Rapporten skal gi innsikt i virksomhetens aktsomhetsvurderinger, hvilke negative konsekvenser (påvirkning) de har funnet og hvordan de jobber med å håndtere dem. I tillegg til dette, kan alle be om informasjon fra virksomheter om hvordan de håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold. Dette kaller vi informasjonskrav.
Ifølge lovgiver skal retten til informasjon gjøre det enklere for allmennheten å vurdere om og hvordan virksomheter respekterer menneskerettigheter, om arbeidsforhold er anstendige, og hva som gjøres for å forbedre forhold. Informasjonen er også ment å gjøre det enklere for personer og grupper å videreformidle samfunnsviktig informasjon, gjøre etiske investeringer og kjøpsvalg, og etterprøve virksomhetene.