Åpenhetsloven pålegger større virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger av egen virksomhet, leverandørkjede og forretningspartnere. Virksomhetene skal kartlegge, forebygge, gjøre rede for og følge opp hvordan faktiske og potensielle negative konsekvenser av virksomheten skal håndteres. Hensikten er å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og at informasjon om disse forholdene skal være tilgjengelig for alle.
Det er anslått at omtrent 9 000 norske virksomheter har slike plikter. Virksomhetene må være åpne om aktsomhetsvurderingene sine ved blant annet å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider innen 30. juni hvert år.
Ved kontrollen har Forbrukertilsynet tatt utgangspunkt i virksomheter som antas å være omfattet av loven basert på offentlig tilgjengelige regnskapsopplysninger. De 500 kontrollerte virksomhetene er valgt ut tilfeldig, uavhengig av bransje og størrelse.
Manglende redegjørelser
En femtedel av de kontrollerte virksomhetene mangler redegjørelse på sine nettsider.
– Dette er svært alvorlig, og vi har nå sendt brev til over 100 virksomheter som mangler redegjørelse. Vi har bedt disse virksomhetene sette seg inn i pliktene og sørge for å ha en redegjørelse lett tilgjengelig på nettsiden sin, sier Forbrukertilsynets direktør, Trond Rønningen.
– Det er grunn til bekymring da dette også kan tyde at mange virksomheter heller ikke er i gang med å jobbe med aktsomhetsvurderinger, sier Rønningen.
Statsråd Kjersti Toppe påpeker at virksomhetene har hatt god tid til å forberede redegjørelsen og offentliggjøre denne innen fristen.
– At så mange av de 500 kontrollerte virksomhetene mangler redegjørelsen for aktsomhetsvurderingene, synes jeg er for dårlig. Nå er det over ett år siden åpenhetsloven trådte i kraft, så nå hadde jeg forventet at virksomhetene hadde dette på plass. Alle virksomheter som er omfattet av loven må sette seg inn i pliktene i loven og rapportere som de skal, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.
– Det er viktig at norske virksomheter er sitt ansvar bevisst og gjør det de kan for å ikke bidra til brudd på menneskerettighetene i produksjonen av varer og tjenester som virksomheten tilbyr og selger, slår Toppe fast.
Varierende kvalitet på redegjørelsen
De aller fleste av de kontrollerte virksomhetene har offentliggjort en redegjørelse på egen nettside eller gjennom et konsern. Vi har derfor dannet oss et bilde av innholdet i disse redegjørelsene og måten de er publisert på.
En del av virksomhetene er godt i gang med arbeidet, og redegjør godt for hvordan de har organisert arbeidet. Våre foreløpige funn viser likevel det er varierende kvalitet på redegjørelsene:
- Virksomhetene redegjør i liten grad for negative forhold de har avdekket. Over en tredjedel av de undersøkte har ikke nevnt noe om slike forhold eller har kun oppgitt at de ikke har avdekket noe.
- Virksomhetene redegjør i liten grad for iverksatte eller planlagte tiltak. Omtrent en tredjedel nevner ikke tiltak i det hele tatt.
- Enkelte virksomheter har publisert en tekst om åpenhetsloven, men det er uklart om teksten er ment som en redegjørelse ettersom den verken er datert, signert eller angir hvilken periode man redegjør for.
- Mange av virksomhetene vi har sett på er del av konsern. Her er det ofte uklart hvilke virksomheter i konsernet redegjørelsen er ment å dekke. Redegjørelsene er også lite spesifikke når det gjelder ulike risiko knyttet til ulike forretningsområder innenfor konsernet.
- Mange virksomheter ser ut til å ha løst arbeidet med aktsomhetsvurderingene ved å sende ut skjemaer, code of conduct eller lignende, uten at man jobber videre med konkret risiko og tiltak.
Videre oppfølging
Forbrukertilsynet har sendt brev til de kontrollerte virksomhetene som mangler redegjørelse på nettsiden sin. Ved tilsyn og eventuelle sanksjoner i fremtiden vil vi legge vekt på at disse virksomhetene har mottatt veiledning fra Forbrukertilsynet.
Les brevet som ble sendt til virksomhetene her
Forbrukertilsynet vil fortsette å kontrollere at pliktene i åpenhetsloven følges. Vi har også dannet oss et bilde av kvaliteten på virksomhetenes arbeid med aktsomhetsvurderinger og redegjørelser. Dette vil bli benyttet i videre oppfølging.
– Redegjørelsesplikten er grunnleggende i åpenhetsloven. Ved brudd på loven kan Forbrukertilsynet gi forbud- og påbudsvedtak, og vi kan også gi økonomiske sanksjoner i form av tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, påpeker Rønningen.
Se Forbrukertilsynets veiledningssider om åpenhetsloven her
Se også opptak av webinar her, hvor det blant annet ble gitt informasjon om kravene til redegjørelsen.