Send informasjonskrav
Er du opptatt av at menneskene som lager og gjør det mulig å kjøpe varer og tjenester behandles godt? Eller at lokalbefolkning og urfolk skal beskyttes fra skader og ødeleggelse? Synes du at det er vanskelig å finne informasjon om hvordan forholdene faktisk er der ute, både i Norge og andre land?
Åpenhetsloven skal gjøre det enklere å få informasjon om hvordan virksomheter håndterer negativ påvirkning på mennesker. Alt du trenger å gjøre er å sende et skriftlig spørsmål til virksomheten. Dette kaller vi informasjonskrav.
Hvem kan du spørre?
Du kan sende informasjonskrav til store virksomheter i Norge som tilbyr varer eller tjenester. Det kan for eksempel være selskaper, bedrifter, butikker og kjeder, men også foreninger, stiftelser og ideelle organisasjoner. Åpenhetsloven dekker alle bransjer, varer og tjenester.
Har du lyst til å sende et informasjonskrav til en virksomhet, men er usikker på om den må følge åpenhetsloven, kan du gjerne spørre dem.
Hva kan du spørre om?
Du kan be om informasjon om hvordan virksomheten håndterer negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Du kan be om generell informasjon eller informasjon knyttet til en spesifikk vare eller tjeneste.
Her er noen eksempler på negativ påvirkning:
- Dårlige arbeidsforhold
- Manglende respekt for rett til hvile, fritid og helligdager
- Sosial dumping (når utenlandske arbeidere i Norge har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere)
- Lønn det ikke går an å leve av
- Bruk av barnearbeid
- Tvangsarbeid og moderne slaveri
- Diskriminering og trakassering
- Skader på liv og helse
- Forstyrrelse av urfolksområder
- Manglende rett til fagorganisering og kollektiv lønnsforhandling
- Brudd på konfidensialitet og personvern
Du kan for eksempel spørre om hvordan virksomheten påvirker mennesker negativt og hvordan den risikerer å gjøre det i fremtiden. Du kan også få informasjon om tiltak virksomheten har satt i gang for å stanse, forebygge eller begrense slik negativ påvirkning, og hvordan tiltakene har fungert.
Du kan altså få informasjon om virksomhetens funn når det gjelder negativ påvirkning og hva den gjør for å bedre forhold for mennesker hos seg selv, hos sine leverandører, og i områder der virksomheten har aktivitet.
Eksempler på spørsmål man kan stille til virksomheter:
Om hva slags rutiner og systemer virksomheten har for å unngå skade på mennesker
Hva er deres etiske retningslinjer for å unngå skade på mennesker?
Hva slags krav om menneskerettigheter og arbeidsforhold har dere i kontrakter med leverandører og forretningspartnere?
Hvordan kan ansatte varsle hvis de oppdager kritikkverdige forhold?
Om hva slags negativ påvirkning eller risiko virksomheten har funnet
Har dere funnet brudd på menneskerettigheter?
Hva slags risiko for brudd på menneskerettigheter eller dårlige arbeidsforhold har dere funnet?
Hvordan kartlegger dere risiko for spesielt sårbare grupper, for eksempel kvinner, migrantarbeidere eller urfolk?
Kan ansatte fritt bli medlem i en fagforening?
Har dere funnet risiko for tvangsarbeid knyttet til produksjon av klær dere selger?
Får fabrikkarbeidere en lønn de kan leve av?
Om virksomhetens tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negativ påvirkning
Hva gjør dere for å forebygge eller begrense risikoene dere har funnet?
Hva gjør dere for å unngå barnearbeid i produksjon av elektronikkprodukter?
Hvordan sørger dere for at regler for arbeidstid følges på fabrikken?
Hva gjør dere for å sikre at kvinnelige ansatte ikke blir diskriminert eller trakassert på arbeidsplassen sin?
Hvordan jobber dere med å stoppe sosial dumping på byggeplassen?
Om hvordan virksomheten følger opp arbeidet sitt
Hvilken effekt har tiltakene deres hatt? Har dere sett bedring i arbeidsforholdene?
Skjer det færre ulykker på arbeidsplassen enn før som følge av HMS-tiltak dere har satt i gang?
Hvordan sørger dere for at leverandører følger krav til ansvarlighet i kontraktene deres?
Har dere gitt informasjon om hva dere gjør til de personene som kan bli, eller har blitt, påvirket negativt? Hvordan tar dere hensyn til språk, kultur og kunnskapsnivå når dere snakker med dem?
Hvordan kan du spørre?
Informasjonskrav må være skriftlige, men du bestemmer selv akkurat hvordan du vil sende det. Det kan være lurt å bruke virksomhetens e-postadresse eller kontaktskjema. Du kan også være anonym om du ønsker det.
Når du sender informasjonskrav burde du:
- Forklare at du bruker åpenhetsloven til å få informasjon
- Forklare spørsmålet ditt og være så tydelig og konkret som mulig – da er det lettere for virksomheten å forstå akkurat hva du lurer på.
Hva skjer etter at du har sendt informasjonskrav?
Virksomheten må alltid svare deg innen tre uker. Da skal du enten få svar på spørsmålet ditt eller beskjed om at virksomheten trenger mer tid til å svare på spørsmålet. Det kan for eksempel skje hvis du har bedt om mye og veldig spesifikk informasjon. Da kan virksomheten bruke inntil to måneder før den gir deg svar.
Det er likevel noen unntak for hva virksomheten trenger å gi informasjon om. Disse unntakene kaller vi avslagsgrunner. Det gjelder for eksempel forretningshemmeligheter eller informasjon om noens personlige forhold. Du skal få beskjed hvis virksomheten avslår informasjonskravet ditt, men hvis du vil ha mer informasjon om hvorfor må du spørre om å få det.
Hvis du ikke får svar på informasjonskravet ditt, eller er misfornøyd med svaret, kan du ta kontakt med Forbrukertilsynet. Vår oppgave er å passe på at virksomheter gjør det de skal når de jobber med åpenhetsloven. Hvis du mener at virksomheten ikke har gjort dette, vil vi gjerne høre fra deg. Kontakt oss her. Det er mange som tar kontakt med oss, og vi kan derfor ikke behandle alle enkeltsaker. Alle henvendelser blir likevel registrert og tas med i vurderingen av hvilke saker vi skal ha fokus på fremover.
Fikk du ikke svar på det du lurte på her?
Her kan du lese mer om åpenhetsloven.
Vi har også mer detaljert veiledning om informasjonskrav her. Her kan du for eksempel lese mer om hva du kan forvente av virksomhetens svar, svarfrister og avslagsgrunner.