Næringsdrivende må følge lovens krav til maksimal størrelse på fakturagebyr og andre gebyrer 

Forbrukertilsynet erfarer at mange næringsdrivende tar for høye gebyrer når forbrukere mottar faktura eller betalingsinformasjon, i strid med loven.

Publisert:

Forbrukertilsynet veileder om og fører tilsyn med at næringsdrivende overholder blant annet finansavtaleloven og markedsføringsloven. Vi har derfor sendt ut veiledning om regelverket for å sikre at alle næringsdrivende setter seg inn i regelverket og foretar nødvendige grep for å sikre at virksomhetens praksis er i tråd med loven.  

Les brevet her

– I brevet understreker vi at det er viktig at alle virksomheter sørger for å innrette sin praksis i henhold til gjeldende lover og regler. Forbrukertilsynet vil fremover vurdere behovet for å gjennomføre kontroller overfor enkeltvirksomheter som krever gebyr i forbindelse med utstedelse og sending av regning til forbrukere, sier direktør i Forbrukertilsynet, Trond Rønningen.

Disse har mottatt brevet

Vi har sendt ut brevet via bransjeforeningene Virke, Norpark, Eiendom Norge, Fornybar Norge og Samfunnsbedriftene.  

I tillegg har disse selskapene mottatt brevet

Aimo Park Norway AS
Aleris Helse AS
Allente Norge AS
Altibox AS
Amedia AS
American Express Europa SA (Norway)
Apcoa parking Norway AS
Arvato Finance AS | Riverty
ATB AS
Autopay Technologies AS
Avarda AB
Bember AS (Parklink)
BMW Financial Services AS
Boreal Norge AS
Bori AS
Convene AS
Credicare AS
DnB Bank ASA
EasyPark AS
Eidefoss Strøm AS
Evidia Norge AS
Family Sports Club AS
Feel24 AS
Finter AS
Fjord1 AS
Fjordkraft AS
Flyt AS
Fortum Strøm AS
Fremtind Service AS
Front Payment AS
GlobalConnect AS
Hellestø bilutleie AS
Hertz bilutleie (First Rent A Car Norway AS)
Ice Communication Norge AS
Jernbanepersonalets Bank og Forsikring
Jærbladet AS
Kredinor AS
LOfavør AS
Lyse AS
Mova Group AS
MTH Service Partner AS
NextGenTel AS
Norled AS
Norsk Medisinaldepot AS (Vitusapoteket)
OBOS Eiendomsforvaltning AS
OBOS Factoring AS
Onepark AS
Parkly AS
PayEx Norge AS
Resurs Bank AB
RiksTV AS
Riverty Norway AS
Russeservice AS
Sandnes Parkeringsdrift AS
Skyttel AS
Statens pensjonskasse
Story House Egmont AS
Swedbank Norge NUF
Talkmore AS
Telenor Norge AS
Telia Norge AS
Time Park Service AS
Time park AS
Torghatten Nord AS
Trondheim Parkering AS
Unifon AS
Vestpark AS
Viken Fiber AS
Visma Financial Solutions AS
Volvat AS
Zolva AS
Å Strøm AS

Dersom vi finner lovbrudd i en eventuell kontroll, vil Forbrukertilsynet blant annet vurdere bruk av økonomiske reaksjoner for å sikre at reglene overholdes. Vi kan for eksempel forby en bestemt praksis og ilegge bot (tvangsmulkt) dersom et forbudsvedtak som er ilagt en virksomhet blir brutt. Vi kan også ilegge overtredelsesgebyr. 

Hva sier loven?

Finansavtaleloven § 2-4 begrenser næringsdrivendes adgang til å kreve gebyr i forbindelse med utstedelse og sending av regning til forbrukere.  

Begrensningene i loven gjelder ikke bare såkalte «papirfakturagebyrer». Begrensningen gjelder for eksempel også gebyrer for å motta faktura per e-post eller digitalt, gebyrer som skal dekke den næringsdrivendes kostnader ved å identifisere skyldneren og gebyrer for å sende ut en SMS med betalingsinformasjon eller lenke til betalingsinformasjon. 

Virksomhetene kan ikke hente inn fortjeneste via gebyrer

Hvis en virksomhet tar gebyr for utstedelse og eventuelt sending av regning, kan ikke gebyret overstige den faktiske kostnaden med å utstede og sende regningen.  

Dette betyr at virksomheten ikke kan inkludere systemkostnader, personalkostnader eller andre kostnader i gebyret. Gebyret kan kun dekke inn kostnaden for at den bestemte forbrukeren mottar regningen.  

Reglene i finansavtaleloven innebærer at næringsdrivende ikke kan hente inn fortjeneste via et gebyr. Den næringsdrivende kan heller ikke via gebyret få dekket andre kostnader enn dem som oppstår direkte i forbindelse med den enkelte forbrukerens oppgjør med den næringsdrivende. Dette følger av at grensen for gebyrets størrelse er satt til «faktisk kostnad» for utstedelse og sending av regningen.  

– Hvis en virksomhet ønsker å hente inn slik fortjeneste eller dekke slike kostnader, må dette i stedet gjøres gjennom virksomhetens forretningsdrift ved prising av varer eller tjenester. Dette vil gjøre det enklere for forbrukere å sammenligne priser på varer og tjenester, ved at valget av betalingsløsning blant de den næringsdrivende tilbyr ikke vil spille vesentlig inn på prisen forbruker ender opp med å betale, sier Rønningen.