Veiledning for privatskolers kontraktsvilkår

Forbrukertilsynet [1] skal, ut fra hensynet til forbrukerne, føre tilsyn med at de næringsdrivendes markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår følger markedsføringsloven.[2]

Etter markedsføringslovens (mfl.) § 22 kan vilkår som brukes eller er tenkt brukt i næringsvirksomhet overfor forbrukere forbys dersom de finnes urimelige overfor forbrukerne. [3]Ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter, og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold. Denne veiledningen gir en oversikt over forhold i privatskolekontrakter som Forbrukertilsynet har erfart ofte kommer i konflikt med kravene til balanserte, rimelige og klare kontraktsvilkår, og som etter Forbrukertilsynets syn dermed reiser spørsmål etter mfl. § 22.

Veiledningen inneholder må- og bør-regler, avhengig av om vi viser til lovgivning, praksis fra Markedsrådet (MR) [4], eller om vi viser til analogier fra øvrig forbrukerlovgivning.

Forbrukertilsynet har lang erfaring i å føre tilsyn med privatskolers kontraktsvilkår. I de siste årene har utdanningstilbudene blitt mer varierte, og det er mange som tilbyr studier på deltid eller via nettstudier. Hovedprinsippene i denne veiledningen gjelder også for denne typen studier.

I vurderingen av om et kontraktsvilkår er urimelig etter mfl. § 22 vil vi vise til regler i forbrukerkjøpsloven (fkjl.)[5], kjøpsloven (kjl.) [6]og annen bakgrunnsrett, når dette er relevant for standpunktene vi har kommet fram til i veiledningen. Angrerettloven [7] er relevant  når avtaler er inngått på nett.

Forbrukertilsynet har også utarbeidet standard kontraktsvilkår som er flere skoler har tatt i bruk. Kontrakten ligger vedlagt retningslinjene.

Mange skoler krever at studentene må betale hele eller deler av studieavgiften på forskudd. Enkelte skoler krever at studieavgiften blir betalt lang tid før skolestart, ofte for å sikre seg at studenten binder seg til skolen. Det kan dreie seg om store beløp uten at studenten har noen form for sikkerhet for pengene de har betalt. Dette kan være problematisk dersom skolen for eksempel går konkurs.

Markedsrådet har vurdert en privatskoles vilkår om forskuddsbetaling, og uttalte i avgjørelse 18/95 [8] at «Det er et generelt prinsipp i norsk kontraktsrett at man skal betale samtidig med at man får en ytelse. (…) Dette prinsippet bør ikke fravikes uten at det er sterke grunner til det».

På bakgrunn av Markedsrådets uttalelser i saken, kan et krav om forskuddsbetaling ved avtale om studieplass være et urimelig avtalevilkår i strid med mfl. § 22. Dette fordi forskuddsbetalingen skyver kredittrisikoen over på forbrukerne, og representerer et avvik fra det alminnelige prinsippet om at man skal betale samtidig med at man får en ytelse.

Forbrukertilsynets standpunkt er derfor at skolene som hovedregel ikke kan kreve at studentene betaler mer enn et mindre administrasjonsgebyr før skolestart. Et slikt administrasjonsgebyr skal i så fall gjenspeile skolens gjennomsnittlige administrative kostnader i forbindelse med påmelding til skoleplassen. Se mer om dette under punkt 3.1 «Avbrudd før skolestart».

Det følger av Markedsrådets uttalelser at en helhetsvurdering må foretas for å vurdere om kravet om forskuddsbetaling anses å være urimelig og i strid med mfl. § 22. I denne vurderingen legges det vekt på følgende momenter:

• Behovet: Har skolen dokumentert sitt reelle behov for forskuddsbetaling?
• Beløpets størrelse: Er beløpet skolen krever forskuddsbetalt et stort beløp for studentene?
• Tidsaspektet: Hvor lang tid før skolestart må beløpet forskuddsbetales?
• Sikkerhet: Stiller skolen noen sikkerhet eller garanti for forskudds- betalingen?

Ettersom skolens behov for å kreve forskuddsbetaling er et av momentene som vektlegges i vurderingen av om et krav om forskuddsbetaling er et urimelig avtalevilkår, vil en skole kunne kreve en viss forskuddsbetaling fra studentene dersom det dokumenteres at skolen må kjøpe inn spesielt tilpasset skolemateriell og utstyr forut for skolestart. Skolens løpende administrative utgifter faller imidlertid utenfor det skolen kan kreve forskuddsbetaling for.

Selv om skolen kan dokumentere behovet, vil et krav om forskuddsbetaling lenge før skolestart uten noen form for sikkerhet eller garanti for forskuddsbetalingen likevel kunne komme i konflikt med mfl. § 22. I så fall tilsier både tidsaspektet og manglende sikkerhet for forskuddsbetalingen at dette vil være et urimelig avtalevilkår.

De fleste skolene krever at studentene betaler studieavgiften forskuddsvis per semester. Det betyr at studieavgiften for hele høstsemesteret betales inn forskuddsvis rundt studiestart og at studieavgiften for hele vårsemesteret betales inn forskuddsvis rundt tidspunktet for oppstart av vårsemesteret. Dette er en hensiktsmessig løsning, fordi betalingsforpliktelsen i slike tilfeller er knyttet så tett opp mot tidspunktet for skolens ytelse som praktisk mulig. Denne ordningen innebærer derfor vanligvis ikke et urimelig krav om forskuddsbetaling.

Dersom skolen krever forskuddsbetaling av studieavgiften for mer enn ett semester av gangen, vil det derimot være et urimelig krav om forskuddsbetaling.

Forbrukertilsynet standpunkt er at skolekontrakter ikke kan ha mer enn ett års bindingstid. Dette er i tråd med Forbrukertilsynets øvrige vilkårsarbeid der det er satt en grense for maksimalt ett års bindingstid.

Skolene regulerer dette ved oppsigelsesfrister. Blant annet opererer enkelte skoler med oppsigelse innen uke 25 når skoleåret starter på høsten og i uke 48 dersom skoleåret starter i vårsemesteret. Forbrukertilsynet anbefaler at skolenes oppsigelsesfrister settes slik at studenter har tid til å ta stilling til eventuelle studietilbud via Samordna opptak før oppsigelsesfristen går ut, slik dette også er vurdert av tingretten.[9]

Dersom en student trekker seg fra en inngått avtale om studieplass, blir vedkommende ofte pålagt et økonomisk ansvar overfor skolen.

Et eksempel er en sak fra tingretten [10] der en student ble pålagt å betale full semesteravgift etter at vedkommende sa opp skoleplassen rundt 2 måneder før skolestart. Etter en konkret vurdering fant retten at en slik betalingsforpliktelse ikke kunne gjøres gjeldende, se nærmere under punkt 3.1 «Avbrudd før skolestart».

Markedsrådet har i sak 18/95 [11] og 17/98 [12] vurdert reglene om avbrudd fra to privatskoler. Markedsrådet uttaler her at skolene til en viss grad må kunne regulere det forhold at studenter slutter under studiet eller takker nei til studiet rett før skolestart, fordi dette kan ha økonomiske konsekvenser for skolen. Markedsrådet presiserer samtidig at slike kontraktsvilkår må være basert på en rimelig risikoavveining mellom skole og student. Det må tas hensyn til at mange studenter søker plass ved flere skoler før de velger mellom de skolene de har fått tilbud fra. Det er derfor uheldig hvis studentene blir bundet til én skole før de har fått beskjed om de har fått plass på andre skoler. Bestemmelsen i kontrakten må derfor ta hensyn til både studentenes interesse i å frigjøre seg fra avtalen uten å måtte betale et for stort beløp, og skolens interesse i å unngå økonomisk tap.

Når en student melder seg av både før og etter skolestart bør studentenes økonomiske ansvar være begrenset til skolens faktiske økonomiske tap ved avmeldingen. Skolen har også en plikt til å selv begrense tapet. Ved for eksempel å ta inn nye studenter vil skolen kunne unngå/begrense tapet.

Det kan samtidig være vanskelig å fastsette skolens reelle økonomiske tap som følge av en avmelding i hvert enkelt tilfelle. En løsning kan derfor være å vilkårsfeste en form for normaltapserstatning ved avmelding på forskjellige tidspunkter. Normaltapserstatningen må være basert på en rimelig interesse- og risikoavveining mellom skolen og studenten. Den må uansett ikke tilsvare mer enn det gjennomsnittlige økonomiske tapet skolen har ved slike avmeldinger. En slik ordning ivaretar studentens behov for forutsigbarhet, samtidig som den reflekterer skolens tapsbegrensningsplikt.

3.1  Avbrudd før skolestart

I en sak fra tingretten ble en student pålagt å betale full semesteravgift ved oppsigelse rundt 2 måneder før skolestart. [13] Etter en helhetsvurdering fant retten at en slik betalingsforpliktelse var urimelig etter avtaleloven § 36. [14]

Retten viste til at det var forståelig at skolen var avhengig av å sikre en viss forutberegnelighet med tanke på planlegging og investeringer. Men skolen hadde ikke et reelt og rimelig behov for en slik betalingsforpliktelse knyttet til en så tidlig oppsigelsesfrist. Retten presiserte likevel at avtalevilkår om normaltapserstatning ikke «generelt sett vil være urimelig» og at det var forståelig at skoler må operere med en fristdato. Opptrappingen fra «0 til full semesteravgift» fra en dag til den andre kunne derimot ikke opprettholdes i denne saken.

I tillegg fremstod det som urimelig at en student ble ansvarlig for hele semesteravgiften ved oppsigelse før resultatene fra Samordna opptak ble offentliggjort. Retten la også til grunn at det «bør legges til rette for at [studenter] kan ombestemme seg underveis med hensyn til studievalg og studiested».

Retten viste videre til styrkeforholdet mellom partene, og at studenten selv i realiteten ikke hadde mulighet til å forhandle med skolen om kontraktene. Hvilke følger det fikk for studenten å si opp etter fristen var også noe uklart formulert i kontrakten og i tillegg var det snakk om en tyngende betalingsforpliktelse for studenten som ble utløst på et tidlig tidspunkt.

Resultatet i saken ble at skolen fikk tilkjent et administrasjonsgebyr på 3000 kroner. Etter Forbrukertilsynets vurdering er dette en rimelig løsning som samsvarer med vår praksis. Dette vil være retningsgivende når vi vurderer kontraktsvilkår. Forbrukertilsynet mener at et slikt administrasjonsgebyr skal gjenspeile skolens gjennomsnittlige administrative kostnader i forbindelse med påmelding og avmelding av en skoleplass. Vi er kjent med gebyrer i størrelsesorden 1000 – 3000 kroner.

3.2  Avbrudd etter skolestart

Ved avbrudd etter skolestart fastslo Markedsrådet i MR-sak 17/98 [15] at den innklagde skolen ikke kategorisk kunne vilkårsfeste at studenten skulle være ansvarlig for full studentandel. Markedsrådet fastslo at en student må ha en berettiget forventning om å kunne melde seg av et kurs mot en rimelig erstatning av skolens tap. Markedsrådet uttalte også i samme sak at skolen ikke kan kreve at studenten erstatter eventuell tapt statsstøtte som følge av avmeldingen.

Forbrukertilsynet har gjennom praksis akseptert at skolene fastsetter en normaltapserstatning som gjør studenten ansvarlig for å betale studieavgiften for inneværende semester dersom han eller hun avslutter studiet etter skolestart. En slik løsning har også Markedsrådet akseptert i ovennevnte sak (MR-sak 17/98). I saken viser Markedsrådet til at Forbrukertilsynet ved kontraktsforhandlinger har kommet til enighet med et stort antall private undervisningsinstitusjoner om at studentenes betalingsplikt skal være begrenset til inneværende semesters (halvårs-) avgift.

Dette vil gjelde uavhengig av om kurset som studenten har meldt seg på er ettårig eller flerårig. Forbrukertilsynet har sett eksempler på at enkelte skoler som tilbyr flerårige kurs krever at studenter som ønsker å avbryte kurset må betale en andel av den totale summen som skolegangen koster. Etter vårt syn må studentenes økonomiske forpliktelser overfor skolen være at det inngås bindende avtale for maksimalt ett år av gangen, og at studenten derfor ikke kan forpliktes til å betale en andel av total kostnad for hele studiet/kurset dersom vedkommende ikke ønsker å fullføre dette.

3.3 Avbrudd på grunn av sykdom eller andre sosiale prestasjonshindre

Skolens avbestillingsvilkår er ofte absolutte og tar ikke hensyn til hva som er årsak til at studenten må trekke seg fra studiet.

Forbrukertilsynet har lagt til grunn at studenten bør ha mulighet til å løses fra avtalen og kun betale for mottatt undervisning, dersom det oppstår særlige hendelser som for eksempel ulykker, sykdom eller lignende. Hendelsene skal være uforutsette når kontrakten inngås og skal føre til at det blir vesentlig tyngende eller umulig for studenten å gjennomføre studiet/kurset. Det er studenten som i disse tilfellene må kunne dokumentere forholdet.

Alle privatskolene Forbrukertilsynet har gjennomført forhandlinger med har tatt inn klausuler som gjenspeiler dette prinsippet i sine kontrakter. Terminologien «personlig force majeure» er ofte brukt for å synliggjøre at det er hendelser ved studenten selv, eller andre personer, som her reguleres og som gjør det mulig for studenten å gå fra kontrakten uten å måtte betale for mer enn mottatt undervisning.

Her er et eksempel på en tilfredsstillende vilkårsformulering:

«Dersom studiet avbrytes på grunn av uforutsette, alvorlige forhold som gjør videre skolegang urimelig tyngende eller umulig (personlig force majeure) betales bare for mottatt undervisning».

Hvis studenten har betalt studieavgiften forskuddsvis for inneværende semester, må skolen gjennomføre et økonomisk oppgjør hvor den beregner hvor stor andel av semesteret studenten har hatt mulighet til å delta i, og hvor mye studenten har krav på å få tilbakebetalt fra skolen. Med mottatt undervisning mener vi undervisning studenten har hatt tilbud om å delta på før det sosiale prestasjonshinderet oppstod. Det er ikke relevant hvorvidt studenten faktisk har møtt opp på undervisningen eller ikke.

Enkelte ganger kan det være vanskelig å beregne hvor mye undervisning studenten har mottatt. Dette kan for eksempel være tilfeller hvor undervisningen ikke er spredt jevnt utover semesteret. Et forslag til beregningsmåte for det økonomiske oppgjøret kan da være å dele semesterets lengde inn i et visst antall uker, og beregne det økonomiske oppgjøret ut fra hvor mange uker av semesteret studenten hadde tilbakelagt da det sosiale prestasjonshinderet oppstod.

Mange skoler stiller formkrav til hvordan studenten kan si opp en skoleplass. For eksempel kan det stå i kontrakten at plassen må sies opp skriftlig.

Det følger av en rekke forbrukerlover at man ikke kan stille denne typen formkrav til oppsigelse. Ifølge angrerettloven kan man ikke stille formkrav til hvordan forbrukeren kan melde fra til den næringsdrivende om at han eller hun vil benytte seg av angreretten, jf. angrerettloven § 20. Videre er formfrihet det bærende prinsipp i en rekke annen forbrukerlovgivning, blant annet i forbrukerkjøpsloven, avhendingslova og husleieloven som alle kun krever at meldingene sendes på en måte som er forsvarlig etter forholdene. [16] Markedsrådet har gått langt i å ta utgangspunkt i formfrihet [17] og innen EU-retten har man også fokusert på viktigheten av at forbrukeren enkelt skal kunne si opp en avtale.[18]

I overensstemmelse med dette, mener Forbrukertilsynet at skolene ikke kan stille et ubetinget skriftlighetskrav når en student skal si opp skolekontrakter. Det kan være tilfeller der det er uomtvistet at avtalen er sagt opp på annen måte enn gjennom en skriftlig melding. Da kan ikke den oppsigende part bli møtt med at han eller hun ikke har fulgt spesielle formkrav. Dette gjelder selvfølgelig for begge parter.

Bevisbyrden for at oppsigelse har skjedd hviler imidlertid på den som påstår at han har sagt opp avtalen. Forbrukertilsynet mener derfor at det må fremgå av vilkårene at oppsigelse bør skje skriftlig, men at skriftlighet ikke kan være et ubetinget krav.

For å sikre notoritet rundt oppsigelsen bør skolen ha gode rutiner for å gi skriftlig bekreftelse på at en muntlig oppsigelse er mottatt, og bekrefte at plassen er sagt opp fra en bestemt dato. Bekreftelsen kan inneholde en presisering om at studenten eller dens foresatte må ta kontakt innen en oppgitt frist dersom oppsigelsen ikke skal være gjeldende. Denne fremgangsmåten må da gjenspeiles i avtalevilkårene, slik at studenten blir klar over at bevisbyrden hviler på ham.

I tillegg bør skolen i størst mulig grad tilrettelegge for å unngå konflikt knyttet til betaling og oppsigelse. Før en oppsigelses- eller betalingsfrist utløper kan det for eksempel sendes en påminnelse via SMS, for å sikre at studentene blir gjort oppmerksomme på fristen.

Enkelte skoler tar i sine vilkår et forbehold overfor studentene om at kurs blir  avlyst dersom det er for få påmeldte.

Sett fra studentenes ståsted er et slikt vilkår svært uheldig. Når en student har fått tilbud om og akseptert en studieplass vil han eller hun ofte gjøre en rekke tiltak, som å takke nei til andre studie- eller jobbtilbud, flytte til studiestedet, kjøpe seg studiemateriell og lignende. Derfor er det i utgangspunktet problematisk at en skole forbeholder seg en ubetinget rett til å avlyse kurs ved for få antall påmeldte. Samtidig ser vi at det i visse tilfeller kan være behov for en slik sikkerhetsventil, nettopp for å unngå å starte opp kurs der det faktisk er så få påmeldte at skolene av økonomiske eller andre årsaker ikke ønsker å gjennomføre dette.

Det skal være balanse mellom partenes rettigheter og plikter i studievilkårene. Derfor må en skole som ønsker å ha et slikt forbehold i sine studievilkår også være forpliktet til å varsle studenten i rimelig tid før studiestart dersom det er sannsynlig at studiet vil bli avlyst som følge av for få antall påmeldte. Denne plikten må være beskrevet i kontraktsvilkårene. Da vil studenten bli advart om at studieplassen kan stå i fare, og vedkommende vil ha en viss mulighet til å innrette seg etter dette.

Etter vårt syn plikter skoler som inntar en slik bestemmelse i kontraktsvilkårene også å innta en bestemmelse om siste frist for avlysning av studier. En slik frist må settes til rimelig tid før studiestart. Forbrukertilsynet anbefaler at dette skjer før tidspunktet for det samordna opptaket, og senest 2 uker før studiestart. [19]

Forbrukertilsynet mener også at skolen har en veiledningsplikt overfor de studentene som opplever at kurset avlyses som følge av for få påmeldte. Skolen har også en plikt til å tilby studenten plass på et alternativt kurs dersom dette er praktisk mulig og ønskelig fra studentens side. Det er viktig at en slik forpliktelse for skolen kommer klart fram i selve kontrakten, slik at studenten har mulighet til å gjøre seg kjent med hvilke rettigheter vedkommende har dersom situasjonen skulle oppstå.

En del skoler har vilkår om at studenten kan utestenges fra undervisning og/eller nektes å gå opp til eksamen dersom han eller hun ikke har betalt studentavgiften innen fristen eller har brutt studentreglementet.

Ifølge alminnelige kontraktsrettslige prinsipper må det foreligge et vesentlig mislighold av avtalen for at den kan heves av motparten. Skolen kan derfor ikke gjennomføre en oppsigelse av avtaleforholdet med mindre studenten har stått for et vesentlig brudd på kontrakten. Skolen må også etablere tilstrekkelige varslingsrutiner når slike situasjoner oppstår. Studenten skal få muligheten til å rette opp det forholdet som forårsaker oppsigelsesvarselet.

Utestengelse fra undervisning og eksamener kan i utgangspunktet ikke likestilles med en heving av avtalen. Men en slik utestengelsesrett for skolen er imidlertid så inngripende for studenten at det kan få samme virkning som en oppsigelse. Forbrukertilsynet mener derfor at studenten må ha begått et vesentlig brudd på bestemmelsene før skolen kan påberope seg denne retten.

Flere kontrakter har vilkår som fastsetter at plassen kan bli oppsagt ved manglende betaling. Ved betalingsmislighold vil ikke ethvert mislighold anses som vesentlig. Skolen må gjøre en helhetsvurdering hvor momenter som bl.a. betalingsmisligholdets varighet, beløpets størrelse, om betalingsmislighold har funnet sted tidligere og hvilken sikkerhet kreditor har for fordringen, tillegges vekt. Det må også tas hensyn til hvilken betydning en heving av kontrakten har for begge parter.

Flere kontrakter viser til at skolen vil ilegge studenten forsinkelsesrenter og purregebyr dersom han eller hun ikke betaler studentavgiften innen fristen. Vilkårene fastslår også at kravet vil bli inndrevet gjennom rettslig inkasso ved manglende betaling. For å tilfredsstille kravet til klarhet i kontraktsforholdet bør vilkårene henvise til gjeldende lovbestemmelser på området. [20]

Forsinkelsesrenten fastsettes i forskrift og endres hvert halvår [21] For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, kan det kreves et purregebyr lik 1/10 av inkassosatsen. [22]Før kravet kan inndrives gjennom rettslig inkasso, har skyldneren ifølge inkassoloven krav på å motta inkassovarsel der det varsles om at inkasso vil bli satt i verk dersom forbrukeren ikke betaler regningen innen ny betalingsfrist.

Hvis det foreligger en mangel ved studietilbudet, har studentene flere misligholdsbeføyelser som kan gjøres gjeldende overfor skolen. For at skolen skal ha mulighet til å rette opp i mangelen, må studenten gi beskjed om mangelen inne rimelig tid. Studenten kan gi beskjeden skriftlig, men en muntlig beskjed vil være tilstrekkelig. Skolen bør derfor ha en rutine for å gi skriftlig tilbakemelding på at beskjed om mangel ved studietilbudet er mottatt.

7.1  Retting og prisavslag

Dersom studietilbudet ikke er kontraktsmessig, har studenten etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper krav på at skolen tar grep for å rette opp mangelen. Motsatt har skolen rett til å tilby retting for å avverge at studenten gjør andre misligholdskrav gjeldende. Dette bør komme tydelig fram i kontrakten slik at begge parter vet hvilken misligholdsbeføyelse som er aktuell i første omgang.

Skolen kan rette mangelen ved å tilby supplerende eller alternativt opplæringstilbud som er relevant. For at opplæringen skal være relevant må skolen gi et studietilbud som i vesentlig grad tilsvarer det tilbudet som studenten er forespeilet i kontrakten. Rettingen må også skje innen rimelig tid.

Dersom mangelen rettes har ikke studenten rett til prisavslag eller heving, men han eller hun kan likevel kreve erstatning etter alminnelige erstatningsrettslige prinsipper.

Dersom mangelen ikke kan rettes, vil studenten ha krav på prisavslag. Prisavslaget vil beløpsmessig være begrenset oppad til studieavgiften.

I en sak fra tingretten krevde flere studenter prisavslag på bakgrunn av at opplæringstilbudet manglet offentlig godkjenning. [23] Retten kom til at studentene ikke hadde hatt noen form for økonomisk tap på grunn av den manglende godkjenningen. Studentene anførte også at de opplevde en kvalitetsforskjell mellom godkjente og ikke-godkjente opplæringstilbud, men retten viste til at dette ikke var tilstrekkelig forankret i reelle forhold. Prisavslagskravene førte dermed ikke fram.

I den samme saken behandlet retten spørsmålet om avtalen mellom skolen og studentene måtte settes til side fordi skolepengenes størrelse var høyere enn maksimalnivået i privatskolelovgivningen. Det er et klart rettslig utgangspunkt at lovstridige avtaler ikke automatisk blir uten virkning mellom partene, men at forholdet må vurderes konkret. Retten viste til at et tilbakesøkningskrav var det eneste effektive virkemiddelet for å kreve tilbakebetalt ulovlig høye skolepenger og at skolen hadde et særlig ansvar for å følge loven. Dette ansvaret ville få begrenset realitet dersom skolen kunne kreve inn for høye skolepenger uten å måtte tilbakebetale. Resultatet ble at studentene fikk tilbakebetalt hele beløpet som oversteg maksimalsatsen.

I og med at privatskolelovgivningen setter en grense for hvor høye skolepenger en elev skal betale med mindre det foreligger dispensasjon, legger Forbrukertilsynet til grunn at skolen i kontrakten bør forplikte seg til å overholde privatskolelovgivningen på dette punktet. Skolen bør også vise til at brudd på denne forpliktelsen kan utløse misligholdskrav.

7.2  Heving

Dersom mangelen ikke kan avhjelpes ved retting eller prisavslag, kan studenten heve studiekontrakten. En forutsetning for å kunne heve kontrakten er at mangelen utgjør et vesentlig kontraktsbrudd fra skolens side.

Enkelte mangler vil etter Forbrukertilsynets mening alltid anses som et vesentlig kontraktsbrudd, for eksempel at utdanningen ikke fører til den graden eller den kompetansen studenten er forespeilet gjennom kontrakten og øvrig informasjon om utdanningen.

7.3  Erstatning

Etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper kan skolen bli erstatningsansvarlig overfor studenten. Siden det ikke er noe lovfestet ansvarsgrunnlag for privatskolers erstatningsansvar, er det en fordel at dette spørsmålet avklares i kontrakten. Forbrukertilsynet anbefaler å legge til grunn kontrollansvaret slik det følger av alminnelige erstatningsrettslige prinsipper ved forbrukerkjøp.[24]

Etter kontrollansvaret vil skolen som hovedregel kunne fritas for erstatningsansvar hvis årsaken til at den kontraktsmessige undervisningen ikke kan gis er for eksempel streik, naturkatastrofer eller andre forhold utenfor skolens kontroll. Studenten vil i slike situasjoner ha andre mangelsbeføyelser i behold, som for eksempel krav på ekstra undervisning og/eller rett til refusjon/prisavslag.

Vilkårene i skolekontrakter bør ikke endres i løpet av avtaleperioden. Eventuelle vilkårsendringer bør derimot gjennomføres når avtalen fornyes ved videre skolegang. Ettersom avtaleperioden mellom skole og student normalt er et skoleår, innebærer dette at skolene som hovedregel kun kan endre vilkårene når studentene skal inngå en avtale for et et nytt skoleår. Dette vil også gjelde ved flerårige kurs og studier.

Skoler som på tross av Forbrukertilsynets anbefalinger ønsker å legge til rette for mindre endringer av avtalevilkårene i løpet av avtaleperioden, må som et minimum ta forbehold om dette i kontrakten de inngår med studentene. Det bør i så fall komme klart fram i avtalen hvilke type endringer som kan være aktuelle. Uten et slikt forbehold mangler skolen rettslig grunnlag for å endre avtalen. Dersom skolen gjennomfører ensidige vilkårsendringer til studentens ugunst i inneværende kontraktsperiode, vil dette etter en helhetsvurdering kunne være grunnlag for en oppsigelse av kontrakten.

Et forbehold som fastslår en helt generell rett for skolen til å endre kontraktsvilkårene i løpet av skoleåret, vil lett kunne forrykke balansen mellom partene i kontraktsforholdet, og derfor være urimelig og i strid med mfl. § 22.

Lov om angrerett [25] gjelder salg av varer og tjenester til forbrukere der avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenfor fast forretningslokale, for eksempel avtaler om undervisningstilbud inngått på internett.

Hovedregelen er at studentene har angrerett i 14 dager fra de inngår avtalen om studietilbudet og de har mottatt de nødvendige opplysninger om angrerett, og fått tilgang til angrerettskjema. Dersom den næringsdrivende ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger om angreretten, utvides fristen opp til 12 måneder. [26]

Før en avtale blir inngått, enten ved fjernsalg eller ved salg utenom faste forretningslokaler, er det en rekke opplysninger selgeren skal gi til forbrukeren. Blant annet skal selgeren opplyse om tjenestens viktigste egenskaper, den samlede prisen for tjenesten, avtalens varighet, reglene om angrerett og lignende. [27] Etter at avtalen er inngått skal forbrukeren få en skriftlig bekreftelse på at avtalen er inngått. Den skal inneholde de opplysningene selger gav før avtalen kom i stand, med mindre forbrukeren allerede har fått disse skriftlig.

Studenter som benytter seg av angreretten stilles som om avtalen ikke var inngått. Det innebærer at skolen ikke kan kreve oppsigelsesgebyr, avbruddsgebyr, administrasjonskostnader eller lignende.

Avtalevilkårene mellom skolen og studentene er ofte spredt i brosjyrer, søknadsskjema, bekreftelsesbrev og i mer generell studieinformasjon fra skolen. Kontraktsvilkårene bør i tillegg presenteres samlet i en «studiekontrakt», slik at det oppnås klarhet i avtaleforholdet og fremtidige tvister forebygges. Det er særlig viktig at studentens betalingsforpliktelser, eventuelle frister for avbrudd og normaltapserstatningens størrelse kommer klart og tydelig fram.

Ved påmelding til studier på nettet må det gis tydelig informasjon om:

• kostnader per kurs og totale kostnader
• frister for betaling
• frister for avmelding
• angrerett
• andre vesentlige vilkår

Kontraktene skal være utfyllende og inneholde de punkter som Forbrukertilsynet har behandlet i denne veiledningen.

Forbrukertilsynet skal søke å påvirke næringsdrivende til å innrette seg etter markedsføringsloven og annet regelverk som Forbrukertilsynet fører tilsyn med (mfl. § 35).

Ved brudd på markedsføringsloven, angrerettloven, finansavtaleloven eller annen lovgivning som vi håndhever, kan Forbrukertilsynet fatte vedtak om forbud (§ 40), påbud (§ 41), tvangsmulkt (§ 42) og i visse tilfeller overtredelsesgebyr (§ 43), jf. mfl. § 39. Forbrukertilsynets vedtak kan klages inn for Markedsrådet (§ 37).

Vedtak kan også rettes mot de som medvirker til lovbrudd (§ 39 tredje ledd). Medvirkningsansvaret omfatter fysiske personer, for eksempel daglig leder, styreleder eller styremedlemmer i et selskap.

11.1 Tvangsmulkt (§ 42)

For å sikre at vedtak etter mfl. §§ 40 og 41 overholdes, skal Forbrukertilsynet fastsette en tvangsmulkt som den som vedtaket retter seg mot, skal betale dersom vedkommende overtrer vedtaket (§ 42). Fastsettelse av tvangsmulkt kan unnlates dersom særlige grunner tilsier det.

Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp, et beløp per overtredelse eller som en løpende mulkt (for eksempel per dag eller uke inntil den næringsdrivende slutter å bryte vedtaket).

Forbrukertilsynet skal fastsette størrelsen på tvangsmulkten etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det skal legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket (§ 42 andre ledd siste setning). Andre relevante vurderingsmomenter er sakens art og innklagedes økonomiske forhold.

11.2 Overtredelsesgebyr

Etter angrerettloven (angrl.) § 42, jf. § 41 kan Forbrukertilsynet ilegge overtredelsesgebyr ved uaktsomme eller forsettlige brudd på loven, hvis bruddet kan regnes som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger. Tilsynet kan for eksempel ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på opplysningsplikten etter angrl. § 8.

Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger, jf. angrl. § 42 første ledd, jf. mfl. § 43 andre ledd.

Se også Forbrukertilsynets Standardkontrakt for privatskoler.

[1]Les mer om Forbrukertilsynet på www.forbrukertilsynet.no

[2]Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) av 9. januar 2009 nr. 2.

[3] Markedsføringsloven § 22

[4]Les mer om Markedsrådet

[5] Lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) av 21. juni 2002 nr. 34

[6] Lov om kjøp (kjøpsloven) av 13. mai 1988 nr. 27

[7] Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) av 20. juni 2014

[8] MR-sak nr. 18 1995 (Forbrukerombudet – Norsk Hudpleiefagskole)

[9] Nedre Romerike tingrett, dom TNERO-2016-081163. Se nærmere under punkt 3.1 om «Avbrudd før skolestart».

[10] Nedre Romerike tingrett, dom TNERO-2016-081163

[11] MR-sak nr. 18 1995 (Forbrukerombudet – Norsk Hudpleiefagskole)

[12] MR-sak nr. 17 1998 (Forbrukerombudet – Otto Treider)

[13] Nedre Romerike tingrett, dom, TNERO-2016-081163.

[14]  Avtaleloven av 31. mai 1918 nr. 4, § 36.

[15] MR-sak nr. 17 1998 (Forbrukerombudet – Otto Treider)

[16] Se forbrukerkjøpsloven § 27, jf. § 4, avhendingslova § 2-8, husleieloven § 1-5, avtaleloven § 40, kjøpsloven § 82 og håndverkertjenesteloven § 4.

[17] I MR-sak 2007-11 henviste Markedsrådet generelt til at det «prinsipielt bør være enkelt for forbrukerne å si opp en avtale, så lenge vilkårene for oppsigelse er oppfylt. Særlige krav til hvordan oppsigelse kan skje vil således alltid stå i fare for å bli ansett som urimelige etter mfl. § 9a [nåværende § 22]».

[18] Vi viser i denne forbindelse til EU-kommisjonens forslag til direktiv om rettigheter ved kjøp av digitale tjenester (2015/0287 (COD). Det foreslås i artikkel 13 at forbruker skal ha «right to terminate the contract by notice to the supplier given by any means».

[19] http://www.samordnaopptak.no/info/

[20] Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 og Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) av 13.mai 1998 nr. 26, samt forskrift til inkassoloven (inkassoforskriften) fastsatt i kgl. res av 14.07.89.

[21] Forskrift om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader, trådt i kraft 01.01.2024.

[22] Jf. Inkassoforskriften § 1-2 

[23]Oslo tingrett, dom, TOSLO-2016-149310, Westerdals-saken.

[24] Se forbrukerkjøpsloven §§ 24 og 33.

[25] Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenfor faste forretningslokaler (angrerettloven) av 20. juni 2014 nr. 27.

[26] Jf. angrerettloven § 21 tredje og fjerde ledd.

[27] Se en fullstendig liste i angrerettloven § 8 første ledd.