Feriemoro på kreditt?

Når flyturen er betalt og lommeboka er slunken, kan det være fristende å unne seg litt ekstra ferieluksus med et forbrukslån. Sjekk nøye hvor mye du faktisk må betale før du tar opp lånet.

Publisert:
Oppdatert:

Tilbudene om forbrukslån du kan få på dagen – helt uten sikkerhet – florerer på nett og i sosiale medier. Særlig om sommeren er det lett å ramle over reklame for kjappe forbrukslån som gir deg større økonomisk frihet i ferietiden. Men før du lar deg friste til å leve ferielivet i sus og dus med raske penger, bør du sette deg inn i hva lånet faktisk vil koste deg.

All markedsføring av lån og kreditt skal inneholde lovpålagte opplysninger som skal gi deg svar på nettopp dette.

– De fleste er opptatt av hva varen de kjøper koster. Hvis varen kjøpes på kreditt bør man være like opptatt av hva sluttprisen faktisk blir når lånet er nedbetalt, sier fungerende forbrukerombud Jo Gjedrem.

Høye gebyrer

Prisen på et lån er ofte en kombinasjon av renter og gebyrer. Den beste måten å få oversikt over hva lånet koster, er å sjekke den effektive renten. Den omfatter alle rentekostnader og gebyrer som skal betales, og oppgis i en prosentsats. Et lån med lav rente kan vise seg å bli dyrere enn et lån med høy rente, dersom du må betale store gebyrer for etablering og avdrag. Ved sammenligning av to lån, bør du derfor normalt velge det lånet som har lavest effektiv rente.

LES MER: Dette bør du se etter i reklame for lån

Holder øye med markedsføringen

Forbrukerombudet har de siste årene ført jevnlige tilsyn for å sjekke at långiverne gir alle lovpålagte opplysninger. Selv om de fleste aktørene nå har med prisopplysninger, gis informasjonen ofte kjapt, med liten skrift eller med kryptiske forkortelser de færreste forstår.

– De lovpålagte opplysningene bidrar til at forbrukerne kan skille mellom gode og mindre gode tilbud. Men det er ikke tilstrekkelig å opplyse om lånets kostnader, hvis informasjonen ikke når frem til forbrukerne, sier Gjedrem.

Ønsker strengere regler

Vi mener også det er behov for strengere regler for kredittmarkedsføring, og har tidligere lagt frem et konkret forslag til barne- og likestillingsdepartementet.

– Vi forslår å forby flere typer kredittmarkedsføring, spesielt aggressiv og påtrengende markedsføring som påpeker hvor lett tilgjengelig pengene er. I en tid hvor gjeldsbelastningen i Norge er rekordhøy, bør forbrukerne skjermes for tilbud som kan ramme økonomien deres ytterligere, sier Gjedrem.