Er virksomhetenes påvirkning på klima og miljø omfattet av åpenhetsloven?
Virksomhetenes påvirkning på klima og miljø omfattes av åpenhetsloven dersom dette resulterer i negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
I åpenhetslovens forarbeider (s. 42) vurderte departementet hvorvidt åpenhetsloven bør omfatte miljøpåvirkning som ikke resulterer i negativ påvirkning på menneskerettighetene. Departementet valgte å ikke inkludere dette, men uttalte at de legger opp til en evaluering av loven og at de da vil vurdere lovens virkeområde.
I forarbeidene viste departementet også til at utviklingen i EU kan medføre behov for endring i norsk rett. Det kommende Aktsomhetsdirektivet fra EU vil eksplisitt omfatte påvirkning på klima og miljø (også der dette ikke nødvendigvis resulterer i negativ påvirkning på menneskerettigheter).
Hvordan henger miljøpåvirkning sammen med menneskerettigheter og arbeidsforhold?
Ifølge FNs generalforsamling (se FN-resolusjon A/RES/76/300) er miljøødeleggelser og klimaendringer blant de største truslene mot nåværende og fremtidige generasjoners menneskerettigheter. Menneskerettigheter og utfordringer knyttet til klima- og miljøpåvirkning henger altså tett sammen. Dette fremgår også av forarbeidene til åpenhetsloven (s. 43).
Menneskeskapt klimapåvirkning, i hovedsak utslipp av drivhusgasser, fører til risiko for mennesker og samfunn – både her og nå, og på lang sikt. Dette skjer blant annet i form av tørke, ekstremnedbør, storm, havstigning, hetebølger, skogbrann, ras og flom. Virksomheter kan også forårsake mer umiddelbare lokale skader på miljøet som påvirker mennesker, gjennom for eksempel avfall, forurensning og annen ødeleggelse av lokalområder og naturressurser. Klima er en del av miljøet, jf. blant annet denne høyesterettsdommen (avsnitt 147). Disse påvirker hverandre og må sees i sammenheng.
Skade på klima og miljø får konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter, herunder retten til liv, bolig, vann, sanitet, mat, helse, utvikling, sikkerhet og en tilfredsstillende levestandard. Videre rammer miljø- og klimapåvirkninger særlig mennesker i allerede sårbare situasjoner, som barn, urfolk og personer med nedsatt funksjonsevne.
Dersom du ønsker mer informasjon om hvordan miljø og klima påvirker menneskerettigheter kan du lese Europarådets manual om menneskerettigheter og miljøet under Den europeiske menneskerettskonvensjon, og Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin artikkel Klima og menneskerettigheter: Syv spørsmål og svar. Selv om disse kildene i hovedsak omhandler staters ansvar, kan de være nyttige for å forstå hvordan klima og miljø henger sammen med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Klima og miljøpåvirkning i aktsomhetsvurderinger
Ved utførelsen av aktsomhetsvurderinger må virksomheter også kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som bunner i klima- og miljøpåvirkninger. Dette må sees i sammenheng med prinsippene om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet. Det er en rekke klima- og miljøpåvirkninger som kan være relevante å vurdere, ettersom åpenhetsloven har et bredt nedslagsfelt og ikke avgrenses til enkelte nærmere angitte menneskerettigheter.
Ved utførelsen av aktsomhetsvurderinger skal man se hen til OECD og UNGP sine retningslinjer. FNs høykommissær for menneskerettigheter har utarbeidet en kort veileder som viser hvordan stater og virksomheter kan aktsomhetsvurdere negativ påvirkning på menneskerettigheter som er forårsaket av klima- og miljøpåvirkning, i tråd med UNGP. I tillegg har SHIFT publisert en rapport om hvordan UNGP kan være til hjelp i virksomheters arbeid med å ta inn et menneskerettighetsperspektiv i sine klimastrategier.
Finnes det andre reguleringer som gir rett til informasjon om påvirkning på klima og miljø?
Åpenhetsloven gir per i dag ikke rett på generell informasjon om klima- og miljøpåvirkning som ikke resulterer i negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold. Du kan likevel ha rett på slik informasjon gjennom eksempelvis miljøinformasjonsloven og produktkontrolloven. Avslag på krav om miljøinformasjon etter miljøinformasjonsloven eller produktkontrolloven § 10, kan påklages til Klagenemda for miljøinformasjon.