Regelverk og ressurser
Innhold på denne siden:
Veiledninger og retningslinjer
– Lørn Masterclass – samtalebasert kurs på 4 x 30 minutter
– Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM): Ny åpenhetslov
– Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
– Forente nasjoner (FN)
Lovforarbeider
– 2019 – Utredning fra Etikkinformasjonsutvalget
– 2020 – Prop. 150 L (2020-2021)
Andre relevant lovverk
– Miljøinformasjonsloven
– Menneskerettsloven
Ressurser til bruk ved risikokartlegging
Veiledninger og retningslinjer
Lørn Masterclass – samtalebasert kurs på 4 x 30 minutter
Hva er egentlig åpenhetsloven, hvorfor er den nødvendig og hva må du gjøre for å kunne rapportere på den? I denne podkastserien får vi grundig innføring i dette fra Bente Øverli og Nadia Ullah i Forbrukertilsynet.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM):
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er en institusjon som fremmer og beskytter menneskerettighetene nasjonalt. NIM er et uavhengig, offentlig organ som organisatorisk er underlagt Stortinget.
NIM har en egen temaside for næringsliv og menneskerettigheter. Her kan du finne høringsuttalelser, artikler og rapporter som kan være relevant i arbeidet med åpenhetsloven.
Da åpenhetsloven nylig hadde trådt i kraft, var dette temaet i en av episodene til NIMs «Menneskerettigheter i hagen». Hva betyr åpenhetsloven for næringslivet, og hvordan skal loven følges opp? Dette diskuterer NIMs Anine Kierulf med Frode Elgesem fra Norges OECD-kontaktpunkt, Christoffer Bjørnum fra Forbruketilsynet og NIMs assisterende direktør Gro Nystuen.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er en internasjonal organisasjon som arbeider for å bygge bedre politikk for bedre liv. Deres mål er å forme politikk som fremmer velstand, likestilling, muligheter og trivsel for alle.
Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv bistår norske myndigheter i arbeidet med å fremme OECDs retningslinjer, bidrar med råd og veiledning i enkeltsaker og administrerer en ikke-rettslig klageordning.
Kontaktpunktet er Norges fremste fagmiljø på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. De har flere års erfaring med veiledning, rådgivning og klagebehandling/mekling.
Det norske Kontaktpunktet er opprettet som et faglig upartisk rådgivende organ med fire medlemmer. Medlemmene i utvalget utnevnes basert på forslag fra henholdsvis NHO, LO og sivilsamfunnet slik at utvalget representerer næringslivet, arbeidstakere og sivilsamfunnet.
I tillegg til utvalget består Kontaktpunktet av et sekretariat som forbereder behandling av enkeltsaker og bidrar til å gjøre OECDs retningslinjer kjent. På Kontaktpunktets nettsider finnes en rekke ressurser som vil være nyttige i arbeidet med Åpenhetsloven. Blant annet ansvarlighetskompasset (ekstern lenke), verktøy for aktsomhetsvurderinger (ekstern lenke), dilemmasamling (ekstern lenke) og OECDs sektorveiledere (ekstern lenke).
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv er anbefalinger til multinasjonale foretak fra regjeringer i OECD-medlemsland og tilsluttede land. Retningslinjene har som mål å øke virksomhetens bidrag til bærekraftig utvikling og å adressere negative påvirkninger på mennesker, samfunn og miljø knyttet til virksomheters forretningsaktiviteter. Retningslinjene har tydelige forventninger til næringslivets aktsomhet på områder som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, antikorrupsjon og åpenhet. Åpenhetsloven bygger på OECDs retningslinjer, og etter åpenhetsloven § 4 plikter virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer.
Last ned OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv fra denne siden (ekstern lenke)
OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv
Et sentralt element i OECDs retningslinjer er forventningen om at selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger, for å unngå skade på mennesker, samfunn og miljø. Aktsomhetsvurderinger er en internasjonalt anerkjent metode for å bistå bedrifter i å opptre ansvarlig, gjennom å kartlegge, forebygge og håndtere negativ påvirkning og skade forårsaket av egen virksomhet, eller i leverandørkjeden og hos forretningsforbindelser, og kommunisere utad hvilke tiltak som er iverksatt for å håndtere negativ konsekvenser. OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger gir god help til utføring av aktsomhetsvurderinger.
Last ned OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv her (PDF-dokument)
Innføring til OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger
Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv har utarbeidet en praktisk innføring til OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger. Den gir en kort innføring i metoden aktsomhetsvurderinger og tydeliggjør hvilket ansvar virksomheter har for å opptre ansvarlig.
Last ned OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger her (PDF-dokument)
Forente nasjoner (FN)
UNGP: United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights (2011)
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter er et sett med retningslinjer for stater og selskaper med mål om å forhindre, adressere og rette opp i menneskerettighetsbrudd begått i forbindelse med forretningsdrift. Retningslinjene er den første globale standarden for å forebygge og håndtere risikoen for negativ konsekvenser for menneskerettigheter knyttet til næringsvirksomhet. Både OECDs retningslinjer og Åpenhetsloven bygger på FNs veiledende prinsipper.
Last ned United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights her (PDF-dokument)
Internasjonale konvensjoner
Åpenhetsloven har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Med grunnleggende menneskerettigheter menes de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. Her kan du lese mer om disse konvensjonene:
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter er grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter. Den består av 30 artikler, og gjelder for alle FNs medlemsland.
Last ned FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra denne siden (ekstern lenke)
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
Formålet med konvensjonen er at medlemslandene skal sikre innbyggernes grunnleggende sivile og politiske rettigheter. Gjennom konvensjonen forplikter medlemslandene seg til å respektere innbyggernes rett til grunnleggende rettigheter som liv, personlig frihet, rettssikkerhet, privat- og familieliv, ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet og demokratisk styresett. Konvensjonen fastslår videre et forbud mot slaveri, slavehandel og tvangsarbeid, og diskriminering.
Last ned FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra denne siden (ekstern lenke)
FNs konvensjon om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter
Formålet med konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er å sikre innbyggernes økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Gjennom konvensjonen forplikter medlemslandene seg til å sikre innbyggernes rett til helse, utdanning, kultur, tilstrekkelig levestandard, arbeid og gode arbeidsvilkår.
Last ned FNs konvensjon om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter fra denne siden (ekstern lenke)
International Labour Organizations kjernekonvensjoner
De mest sentrale ILO-konvensjonene er kjernekonvensjonene. ILOs kjernekonvensjoner utgjør et minimum av menneskerettigheter som skal respekteres i arbeidslivet. Kjernekonvensjonene har fem hovedkategorier: 1) forbud mot barnearbeid, 2) forbud mot tvangsarbeid, 3) forbud mot diskriminering, 4) rett til organisasjonsfrihet for arbeidsgivere og arbeidstakere og kollektive forhandlinger, og 5) rett til helse, miljø og sikkerhet (HMS).
Kjernekonvensjonene er:
ILO-konvensjon nr. 87 – om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten
Konvensjonen forplikter stater til å sørge for at arbeidstakere og arbeidsgivere har rett til å danne eller slutte seg til de organisasjoner de selv ønsker.
Les ILO-konvensjon nr. 87 her (lenke til lovdata.no)
ILO-konvensjon nr. 98 – om gjennomføring av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger
Konvensjonen omhandler gjennomføring av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger.
Les ILO-konvensjon nr. 98 her (lenke til lovdata.no)
ILO-konvensjon nr. 29 – om overenskomst om tvangsarbeid
Konvensjonen pålegger medlemsstatene å oppheve bruken av tvangs- eller pliktarbeid i alle former.
Les ILO-konvensjon nr. 29 her (lenke til lovdata.no)
ILO-konvensjon nr. 105 – om avskaffelse av tvangsarbeid
Konvensjonen pålegger medlemsstatene å motarbeide og avskaffe alle former for tvangs- eller pliktarbeid.
Les ILO-konvensjon nr. 105 her (lenke til lovdata.no)
ILO-konvensjon nr. 138 – om minstealder for adgang til sysselsetting
Konvensjonen fastsetter at minstealderen for adgang til sysselsetting eller arbeid ikke skal være lavere enn den alderen da skoleplikt opphører og ikke i noe tilfelle lavere enn 15 år.
Les ILO-konvensjon nr. 138 her (lenke til lovdata.no)
ILO-konvensjon nr. 182 – om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid
Konvensjonen pålegger medlemsstatene å forby og avskaffe de verste former for barnearbeid. Med dette menes blant annet slavearbeid, salg av barn, gjeldsslaveri, prostitusjon av barn og/eller produksjon av pornografi, tvangsarbeid, bruk av barn til narkotikaproduksjon og rekruttering av barnesoldater.
Les ILO-konvensjon nr. 182 her (lenke til lovdata.no)
ILO-konvensjon nr. 100 – om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi
Konvensjonen omhandler likebehandling i arbeidslivet, og skal sikre lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi.
Les ILO-konvensjon nr. 100 her (lenke til lovdata.no)
ILO-konvensjon nr. 111 – om diskriminering i sysselsetting og yrke
Konvensjonen fremmer like muligheter og likebehandling vedrørende ansettelse og yrkesutøvelse. Diskriminering defineres som enhver forskjellsbehandling, utelukking eller særfordeling på grunnlag av rase, farge, kjønn, religion, politisk oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, som hindrer eller vanskeliggjør lik adgang til lik behandling i sysselsetting eller yrkesutøvelse.
Les ILO-konvensjon nr. 111 her (lenke til lovdata.no)
ILO-konvensjon nr. 155 – om sikkerhet og helse og arbeidsmiljøet
Konvensjonen sørger for vedtakelse av en sammenhengende nasjonal politikk for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, samt tiltak som skal iverksettes av myndigheter og i virksomheter for å fremme sikkerhet og helse på arbeidsplassen og for å forbedre arbeidsforholdene.
Les ILO-konvensjon nr. 155 her (lenke til lovdata.no)
ILO-konvensjon nr. 187 – om rammeverk til fremme av sikkerhet og helse i arbeidslivet
Konvensjonen skal sørge for en sammenhengende og systematisk behandling av sikkerhet og helse på arbeidsplassen.
Les ILO-konvensjon nr. 187 her (lenke til lovdata.no)
Lovforarbeider
2019 – Utredning fra Etikkinformasjonsutvalget
Den 1. juni 2018 oppnevnte regjeringen Etikkinformasjonsutvalget for å vurdere om næringsdrivende bør pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. I 2019 leverte Etikkinformasjonsutvalget en rapport hvor de foreslår en lov om åpenhet om virksomheters forhold til grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet og i leverandørkjeder.
Les utredning fra Etikkinformasjonsutvalget (pdf-dokument)
2020 – Prop. 150 L (2020-2021)
Barne- og familiedepartementet legger i denne proposisjonen frem et forslag til Stortinget til lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Lovproposisjonen følger opp Etikkinformasjonsutvalgets rapport og forslag til lov.
Dette er forarbeidene til åpenhetsloven. Forarbeidene kan brukes til å tolke lovteksten, og kan for eksempel gi informasjon om formålet med loven, eller hvordan lovgiveren mener en lovbestemmelse skal anvendes.
Andre relevant lovverk
Miljøinformasjonsloven
Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.
Miljøinformasjonsloven har som formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.
Gå til miljøinformasjonsloven (lenke til Lovdata)
Menneskerettsloven
Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett.
Menneskerettsloven har som formål å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Loven gir fem menneskerettighetskonvensjoner stilling som norsk rett. Disse er:
- FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
- FNs konvensjon om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter
- FNs barnekonvensjon
- FNs kvinnekonvensjon
- Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
Gå til menneskerettsloven (lenke til Lovdata)
Internasjonalt arbeid
EU: Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD)
Den 24. mai 2024 vedtok EUs medlemsland formelt Aktsomhetsdirektivet (CSDDD). Dette var det endelige trinnet i beslutningsprosessen, etter en fire år lang lovgivningsprosess i EU. Direktivet vil publiseres i EU-tidende (Official Journal of the EU), og deretter vil medlemslandene ha to år på seg til å gjennomføre det i nasjonal lovgivning. Direktivet legger opp til en trinnvis implementering fra 2027. For Norge må EØS-komiteen fatte en beslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen, før den gjennomføres i norsk rett. I forarbeidene til åpenhetsloven fremgår det at utviklingen i EU vil kunne kreve endringer i åpenhetsloven, og det er sannsynlig at åpenhetsloven vil evalueres i lys av Aktsomhetsdirektivet.
Aktsomhetsdirektivet bygger, i likhet med åpenhetsloven, på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Når Aktsomhetsdirektivet trer i kraft, vil virksomheter omfattet av direktivet måtte utføre aktsomhetsvurderinger for å identifisere, stanse, forebygge, begrense og rapportere på negativ påvirkning på menneskerettigheter og miljø. Innslagsterskelene for å bli omfattet av Aktsomhetsdirektivet er høyere enn åpenhetslovens terskler. Forslaget til Aktsomhetsdirektivet henger tett sammen med andre EU-regelverk, blant annet Bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD), Offentliggjøringsforordning (SFDR) og EUs taksonomi. Rapporteringskravene i CSDDD og CSRD skal i utgangspunktet ikke føre til dobbeltrapportering.
Forbrukertilsynet har tidligere – på bakgrunn av vårt arbeid med åpenhetsloven og erfaring med veiledning, dialog og sanksjoner – inngitt høringsuttalelse om direktivforslaget til EU-kommisjonen og Barne- og familiedepartementet.
Ressurser til bruk ved risikokartlegging
Her er et utvalg ressurssider som kan være til hjelp i arbeidet med å kartlegge risiko. Listen er ikke uttømmende. Klikk på titlene for å lese de eksterne kildene.
Næringslivets menneskerettighetsansvar – eksempeltabell
Lurer du på hvordan din virksomhet kan forårsake, medvirke til eller på andre måter være direkte knyttet til menneskerettighetskrenkelser? Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har sammen utarbeidet en tabell med eksempler på hvordan virksomheter kan bli involvert i menneskerettighetsbrudd. Formålet med tabellen er å inspirere til tenkning og prosesser i arbeidet med menneskerettslige aktsomhetsvurderinger i virksomheten.
Global Slavery Index – moderne slaveri
Walk Free utgir hvert år Global Slavery Index, et datasett om moderne slaveri, som presenterer en land-for-land-fordeling av risiko for forekomst av moderne slaveri.
Moderne slaveri er et paraplybegrep, som omfatter flere typer utnyttelse, inkludert tvangsarbeid, menneskehandel og tvangsekteskap.
Walk Free har også en rekke rapporter tilgjengelig på sine nettsider som gir ytterligere informasjon rundt tematikken moderne slaveri. De kan finnes her.
Global Rights Index – arbeidstakerrettigheter
International Trade Union Confederation (ITUC) er en sammenslutning av nasjonale fagforeningssentre. ITUC representerer 200 millioner arbeidere i 168 land. Hvert år vurderer ITUC lands overholdelse av kollektive arbeidsrettigheter og dokumenterer regjeringer og arbeidsgiveres brudd på anerkjente rettigheter.
Global Rights Index ranger land på en skala fra 1 til 5+ på graden av respekt for arbeideres rettigheter, og viser verdens verste land for arbeidere.
Country Reports on Human Rights Practices – landinfo
US Department of State utarbeider årlige landrapporter om menneskerettighetspraksis. Disse menneskerettighetsrapportene dekker internasjonalt anerkjente individuelle, sivile, politiske og arbeidstakerrettigheter som er fastsatt i FNs verdenserklæring og andre internasjonale avtaler.
Her kan man finne informasjon om spesifikke land, og hvilke menneskerettighetsbrudd det særlig er risiko for i landene.
Human Rights Watch
Human Rights Watch er en uavhengig, internasjonal menneskerettighetsorganisasjon som etterforsker og rapporterer om overgrep på menneskerettighetene. Human Rights Watch gjennomfører regelmessige, systematiske undersøkelser av menneskerettighetsbrudd rundt om i verden. Her kan man finne nyhetssaker og rapporter om menneskerettsbrudd.
Universal Human Rights Index
Universal Human Rights Index er en database som forenkler tilgangen til menneskerettighetsanbefalinger utstedt av de tre hovedpilarer i FNs menneskerettighetsovervåkingssystem. I databasen kan brukerne lage oversikter over anbefalinger etter region, land, menneskerettighetstemaer, berørte grupper og etter bærekraftmål.
Business Human Rights Resource Centre
Business and Human Rights Resource Centre er en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon dedikert til å fremme menneskerettigheter i næringslivet. Business and Human Rights Resource Centre utfører forskning, overvåker virksomheter og publiserer ressurser som fokuserer på ansvarlig næringsliv.
Corporate Human Rights Benchmark
Corporate Human Rights Benchmark (CHRB) gir sammenligner de største og mest innflytelsesrike selskapene i høyrisikosektorer. De ser nærmere på selskapenes retningslinjer, prosesser og praksisene de har på plass for å systematisere sin menneskerettighetstilnærming og hvordan selskapene reagerer på alvorlige påstander om menneskerettighetsbrudd.
Shift
Shift er et ledende ekspertisesenter på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Her kan man finne en rekke ressurser som omhandler UNGP og ansvarlig næringsliv.
DFØs høyrisikoliste
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har utarbeidet en liste med informasjon om produktkategorier med høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden. Listen kan brukes som et utgangspunkt ved risikokartlegging som en del av aktsomhetsvurderingen.