2019 – Utredning fra Etikkinformasjonsutvalget
Den 1. juni 2018 oppnevnte regjeringen Etikkinformasjonsutvalget for å vurdere om næringsdrivende bør pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. I 2019 leverte Etikkinformasjonsutvalget en rapport hvor de foreslo en lov om åpenhet om virksomheters forhold til grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i egen virksomhet og i leverandørkjeder.
Les utredning fra Etikkinformasjonsutvalget

2020 – Prop. 150 L (2020-2021)
Barne- og familiedepartementet legger i denne proposisjonen frem et forslag til Stortinget til lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Lovproposisjonen følger opp Etikkinformasjonsutvalgets rapport og forslag til lov.

Dette er forarbeidene til åpenhetsloven. Forarbeidene kan brukes til å tolke lovteksten, og kan for eksempel gi informasjon om formålet med loven, eller hvordan lovgiveren mener en lovbestemmelse skal anvendes.
Les Prop. 150 L her

Aktsomhetsdirektivet, (Directive (EU) 2024/1760 on corporate sustainability due diligence, CSDDD), trådte i kraft 25. juli 2024.

Direktivet legger opp til en trinnvis implementering hvor medlemslandene skal gjennomføre direktivet i nasjonal lovgivning mellom 2027 og 2029. Fordi direktivet er markert som EØS-relevant vil dette medføre lovendringer også i Norge. I 2024 satt Barne- og familiedepartementet i gang en evaluering av åpenhetsloven i lys av blant annet EU-regelverk og særlig, men ikke utelukkende, Aktsomhetsdirektivet og CSRD (Les mer om CSRD under).

Noen forskjeller og likheter mellom åpenhetsloven og aktsomhetsdirektivet:

– Både aktsomhetsdirektivet og åpenhetsloven bygger på de samme prinsippene og retningslinjene, særlig OECDs retningslinjer.
– Aktsomhetsdirektivet er rettet mot veldig store virksomheter: ca. 6000 EU-etablerte virksomheter vil være omfattet av direktivet innen 2030, mens ca. 9000 norske virksomheter er omfattet av åpenhetsloven i dag.
– Både aktsomhetsdirektivet og åpenhetsloven pålegger virksomheter å gjennomføre (risikobaserte) aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer, men direktivets krav er mer detaljerte, f.eks. når det gjelder tiltak, interessentdialog og klagemekanismer.
– Virkeområdet til aktsomhetsdirektivet er større enn åpenhetsloven, og inkluderer klima- og miljøpåvirkning.
– Til forskjell fra åpenhetsloven inneholder aktsomhetsdirektivet ingen generell informasjonsplikt.
– Erstatningsansvaret er tydeligere i aktsomhetsdirektivet, og det er for eksempel presisert at en virksomhet kan bli erstatningsansvarlig dersom manglende aktsomhetsvurderinger fører til skade som kunne vært unngått, der virksomheten selv har forårsaket eller bidratt til skaden.

Aktsomhetsdirektivet henger tett sammen med andre EU-regelverk, blant annet Bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD), Offentliggjøringsforordning (SFDR) og EUs taksonomi.
Se Aktsomhetsdirektivet her
Gå til regjeringens side for evaluering av åpenhetsloven og gjennomføring av aktsomhetsdirektivet her

Forbrukertilsynet har tidligere – på bakgrunn av vårt arbeid med åpenhetsloven og erfaring med veiledning, dialog og sanksjoner – inngitt høringsuttalelse om direktivforslaget til EU-kommisjonen og Barne- og familiedepartementet.
Forbrukertilsynets høringssvar til Barne- og familiedepartementet kan du lese her
Forbrukertilsynets høringssvar til Kommisjonen kan du lese her

Den 14. desember 2022 ble EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv (Directive (EU) 2022/2464 on corporate sustainability due diligence, CSRD) vedtatt.

Virksomhetene som omfattes av direktivet skal rapportere om ulike bærekraftsforhold i årsberetningen. Med bærekraftsforhold menes miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Virksomhetene skal både rapportere om hvordan de påvirker bærekraftsforhold, og om hvordan slike forhold påvirker virksomheten selv. Formålet med rapporteringen er å sikre investorer og andre interessenter tilgang til slik informasjon. Rapporteringskravene i aktsomhetsdirektivet og CSRD skal i utgangspunktet ikke føre til dobbeltrapportering.

Direktivet er inntatt i norsk rett gjennom regler om bærekraftsrapportering i regnskapsloven. Det ble også gjort noen endringer i åpenhetsloven i forbindelse med dette. Les vår nettsak om endringer i åpenhetsloven her.

Det er en viss overlapp mellom kravene til bærekraftsrapportering etter direktivet og kravene til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger i åpenhetsloven. I bærekraftsrapporteringen skal virksomheter blant annet beskrive aktsomhetsvurderinger, negativ påvirkning de har på bærekraftsforhold og tiltak de har iverksatt for å forhindre, begrense og utbedre denne. Etter åpenhetsloven skal virksomheter også rapportere om dette i redegjørelsen når det gjelder negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Noen virksomheter er omfattet av både åpenhetsloven og bærekraftsrapporteringsdirektivet. Barne- og familiedepartementet evaluerer nå åpenhetsloven og skal i den forbindelse også se på forholdet mellom åpenhetsloven og bærekraftsrapporteringsdirektivet.
Se Bærekraftsrapporteringsdirektivet her
Gå til regjeringens side for evaluering av åpenhetsloven her

Den tyske Supply Chain Act, eller Lieferkettensorgfaltspflichtengesetz (LkSG), trådte i kraft 1. januar 2023. Loven omfatter selskaper med hovedsete eller hovedkontor i Tyskland og utenlandske selskaper som har et avdelingskontor i Tyskland og som sysselsetter minst 1000 ansatte. Loven kan også få betydning for virksomheter som ikke faller inn under lovens virkeområde, for eksempel som leverandør til en virksomhet som er omfattet av loven. Dette kan være tilfelle for flere norske virksomheter.

Virksomheter omfattet av den tyske loven er forpliktet til å utføre aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter og miljøpåvirkning. Hvilke plikter virksomhetene har, varierer etter deres evne til å utøve innflytelse.
Her kan du lære mer om Supply Chain Act

Verdenserklæringen om menneskerettigheter er grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter, og gjelder i alle FNs medlemsland. Den består av 30 artikler, og slår fast at alle mennesker har det samme menneskeverd og de samme menneskerettigheter. Menneskerettighetserklæringen er ikke rettslig bindene og dekker både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. En rekke av bestemmelsene i Menneskerettighetserklæringen har blitt tatt inn i andre menneskerettskonvensjoner.
Last ned FNs verdenserklæring om menneskerettigheter her

Gjennom FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter er en rekke av rettighetene i Menneskerettighetserklæringen blitt forpliktende for konvensjonspartene. Konvensjonen er en del av norsk rett gjennom menneskerettsloven, se annet relevant norsk lovverk lenger ned på siden.

Formålet med konvensjonen er at medlemslandene skal sikre innbyggernes grunnleggende sivile og politiske rettigheter. Gjennom konvensjonen forplikter medlemslandene seg til å respektere innbyggernes rett til grunnleggende rettigheter som liv, personlig frihet, bevegelsesfrihet, rettssikkerhet, privat- og familieliv, ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, demokratisk styresett, forbud mot tortur og forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse.
Last ned FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter her

Gjennom FNs konvensjon om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter er en rekke av rettighetene i Menneskerettighetserklæringen blitt forpliktende for konvensjonspartene. Konvensjonen er en del av norsk rett gjennom menneskerettsloven, se annet relevant norsk lovverk lenger ned på siden.

Formålet med konvensjonen er å sikre innbyggernes økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Gjennom konvensjonen forplikter medlemslandene seg til å sikre innbyggernes rett til sosial trygghet, helse, utdanning, kultur, tilstrekkelig levestandard, arbeid og gode arbeidsvilkår.
Last ned FNs konvensjon om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter her

Andre konvensjoner som også kan være relevante i arbeidet med åpenhetsloven er:
– FNs konvensjon mot rasediskriminering (ICERD, 1965)
– FNs kvinnekonvensjon (CEDAW, 1979)
– FNs barnekonvensjon (1989)
– FNs konvensjon om beskyttelse av rettighetene til alle migrantarbeidere og deres familiemedlemmer (1990)
– FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD, 2006)
– FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP, 2007)

ILO-konvensjon nr. 87 – om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten
Konvensjonen forplikter stater til å sørge for at arbeidstakere og arbeidsgivere har rett til å danne eller slutte seg til de organisasjoner de selv ønsker. Les ILO-konvensjon nr. 87 her

ILO-konvensjon nr. 98 – om gjennomføring av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å følge kollektive forhandlinger
Konvensjonen omhandler gjennomføring av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger. Les ILO-konvensjon nr. 98 her

ILO-konvensjon nr. 29 – om overenskomst om tvangsarbeid
Konvensjonen pålegger medlemsstatene å oppheve bruken av tvangs- eller pliktarbeid i alle former. Les ILO-konvensjon nr. 29 her

ILO-konvensjon nr. 105 – om avskaffelse av tvangsarbeid
Konvensjonen pålegger medlemsstatene å motarbeide og avskaffe alle former for tvangs- eller pliktarbeid. Les ILO-konvensjon nr. 105 her

ILO-konvensjon nr. 138 – om minstealder for adgang til sysselsetting
Konvensjonen fastsetter at minstealderen for adgang til sysselsetting eller arbeid ikke skal være lavere enn den alderen da skoleplikt opphører og ikke i noe tilfelle lavere enn 15 år. Les ILO-konvensjon nr. 138 her

ILO-konvensjon nr. 182 – om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid
Konvensjonen pålegger medlemsstatene å forby og avskaffe de verste former for barnearbeid. Med dette menes blant annet slavearbeid, salg av barn, gjeldsslaveri, prostitusjon av barn og/eller produksjon av pornografi, tvangsarbeid, bruk av barn til narkotikaproduksjon og rekruttering av barnesoldater. Les ILO-konvensjon nr. 182 her

ILO-konvensjon nr. 100 – om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi
Konvensjonen omhandler likebehandling i arbeidslivet, og skal sikre lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av lik verdi. Les ILO-konvensjon nr. 100 her

ILO-konvensjon nr. 111 – om diskriminering i sysselsetting og yrke
Konvensjonen fremmer like muligheter og likebehandling vedrørende ansettelse og yrkesutøvelse. Diskriminering defineres som enhver forskjellsbehandling, utelukking eller særfordeling på grunnlag av rase, farge, kjønn, religion, politisk oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, som hindrer eller vanskeliggjør lik adgang til lik behandling i sysselsetting eller yrkesutøvelse. Les ILO-konvensjon nr. 111 her

ILO-konvensjon nr. 155 – om sikkerhet og helse og arbeidsmiljøet
Konvensjonen sørger for vedtakelse av en sammenhengende nasjonal politikk for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, samt tiltak som skal iverksettes av myndigheter og i virksomheter for å fremme sikkerhet og helse på arbeidsplassen og for å forbedre arbeidsforholdene. Les ILO-konvensjon nr. 155 her

ILO-konvensjon nr. 187 – om rammeverk til fremme av sikkerhet og helse i arbeidslivet Konvensjonen skal sørge for en sammenhengende og systematisk behandling av sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Les ILO-konvensjon nr. 187 her

Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) har som formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og dermed gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade, og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.

Åpenhetsloven gir per i dag ikke rett på generell informasjon om klima- og miljøpåvirkning som ikke resulterer i negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold. Du kan likevel ha rett på slik informasjon gjennom eksempelvis miljøinformasjonsloven, eller produktkontrolloven. Avslag på krav om miljøinformasjon etter disse lovene kan påklages til Klagenemda for miljøinformasjon.
Se miljøinformasjonsloven her
Lenke til Klagenemda for miljøinformasjon

Menneskerettsloven, Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett, gir fem menneskerettighetskonvensjoner stilling som norsk rett:
1. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
2. FNs konvensjon om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter
3. FNs barnekonvensjon
4. FNs kvinnekonvensjon
5. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen

Du kan lese mer om FN-konvensjonene lenger opp på denne siden
Se menneskerettsloven her

Arbeidsmiljøloven er den grunnleggende loven for arbeidslivet i Norge. Loven har blant annet som formål å sikre et godt arbeidsmiljø, sikre trygge ansettelsesforhold og bidra til et inkluderende arbeidsliv. Loven inneholder eksempelvis regler om arbeidsmiljø, arbeidstakeres vern mot usaklig oppsigelse og avskjed, arbeidstid, permisjon, ansettelse og avslutning av arbeidsforhold.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeidsmiljøloven. Forhold som anses som uanstendige arbeidsforhold etter åpenhetsloven kan i noen tilfeller også være brudd på arbeidsmiljøloven.
Gå til Arbeidstilsynets nettside
Se arbeidsmiljøloven her

Likestillings- og diskrimineringsloven er en norsk lov som har som formål å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder. Den omhandler diskriminering som har sammenheng med en rekke ulike gruppekjennetegn: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Diskrimineringsvernets kjerne er at alle mennesker har rett til å bli behandlet ut fra sine individuelle egenskaper og ikke på bakgrunn av gruppebaserte kjennetegn.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere (ARP) pålegger norske virksomheter å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg må alle offentlige virksomheter og virksomheter med mer enn 50 ansatte (eller 20 hvis en av partene i arbeidslivet krever det) følge en firestegsmodell for aktivt likestillingsarbeid som innebærer å kartlegge risiko og hindre for likestilling, identifisere årsakene, lage tiltak og evaluere resultatene av arbeidet. Arbeidet må redegjøres for og redegjørelsen skal ligge i årsrapport eller annet offentlig dokument.
Se LDOs sider for likestillings og mangfoldsarbeid her
Se likestillings- og diskrimineringsloven her

Lov om offentlige anskaffelser inneholder bestemmelser som regulerer hvordan oppdragsgiver skal ta hensyn til bærekraft i anskaffelsesprosesser. Begrepet bærekraft omfatter her både miljømessig og sosial bærekraft, herunder menneskerettigheter, arbeidslivskriminalitet og andre samfunnshensyn.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for blant annet offentlige anskaffelser. Mange leverandører det offentlige handler med vil være omfattet av åpenhetsloven, og offentlige oppdragsgivere kan bruke åpenhetsloven som et verktøy for å fremme ansvarlighet i sine anskaffelser. Dette kan for eksempel være i kontraktsoppfølgingsfasen, hvor både redegjørelsesplikten og informasjonsretten kan benyttes for å kontrollere at leverandører etterlever kontraktsvilkår om ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Se DFØs sider for bærekraftige offentlige anskaffelser her
Se anskaffelsesloven her

Ansvarlighetskompasset

Et test-deg-selv verktøy som gir et oversiktsbilde av i hvilken grad din virksomhet etterlever OECDs retningslinjer. Gå til ansvarlighetskompasset her

Verktøy for aktsomhetsvurderinger

Et verktøy for egenvurdering hvor virksomheter må svare ja, nei eller delvis på påstander for hvert trinn i aktsomhetshjulet, som viser virksomheten hvordan de ligger an i arbeidet med hvert trinn i aktsomhetsvurderingene. Gå til verktøyet for aktsomhetsvurderinger her

Dilemmasamling

Et verktøy som har samlet eksempler på konkrete utfordringer knyttet til menneskerettigheter, anstendig arbeid og antikorrupsjon. Denne ressursen er utarbeidet av NHO, Kontaktpunktet og Transparency International Norge, og kan brukes til intern opplæring i virksomheten. Se dilemmasamlingen her

Enkeltsaker behandlet av Kontaktpunktet

Kontaktpunktet behandler klager på brudd på OECDs retningslinjer. Kontaktpunktets behandling av klagene kan gi informasjon om hva som er viktig å tenke på ved utførelse av aktsomhetsvurderinger. Se klagesaksoversikten her

Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har utarbeidet en tabell med eksempler på hvordan virksomheter kan være involvert i negative konsekvenser for menneskerettigheter. Tabellen tar for seg konkrete menneskerettigheter, slik som bl. a. retten til liv, retten til respekt for privatliv og retten til forsamlingsfrihet, gir en kort forklaring av innholdet i rettighetene og oppgir eksempler på hvordan virksomheter kan påvirke disse rettighetene negativt.

Formålet med tabellen er å inspirere til tenkning og prosesser i arbeidet med aktsomhetsvurderinger i virksomheten. Tabellen er ikke ment som en uttømmende liste, men er et nyttig verktøy til bruk i aktsomhetsvurderinger.
Se eksempeltabellen her

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har utarbeidet en liste med informasjon om produktkategorier med høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden.
Gå til høyrisikolisten

Institute for Human Rights and Business (IHRB) jobber internasjonalt for å integrere menneskerettigheter i næringslivet gjennom å forme politikk, fremme praksis og styrke ansvarlighet. For å oppnå dette målet bruker IHRB en blanding av menneskerettighetsbasert forskning, engasjement, og samarbeid med ulike aktører. På nettsiden finnes det publikasjoner om ulike bransjer og utfordringer, for eksempel bygg og anlegg, finans og teknologi.
Gå til IHRBs nettside

IHRB publiserer hvert år en prognose for prioriterte utfordringer og muligheter for menneskerettigheter i året som kommer.
Se IHBRs side for Top 10 Business and Human Rights Issues her

Business and Human Rights Resource Centre (BHRRC) er en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon dedikert til å fremme menneskerettigheter i næringslivet. BHRRC utfører forskning, overvåker virksomheter og publiserer ressurser som fokuserer på ansvarlig næringsliv.
Gå til BHRRCs nettside

Know the Chain
Know the Chain er en ressurs som kan brukes av virksomheter for å forstå og addressere tvangsarbeidrisiko innenfor deres globale verdikjeder. Ressursen er utviklet i et samarbeid mellom Business and Human Rights Resource Centre, Humanity United og Verité.
Gå til Know the Chain

Shift er et ledende ekspertisesenter på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Her kan man finne en rekke ressurser som omhandler UNGP og ansvarlig næringsliv.
Gå til Shift sin nettside

Shifts Business Model Red Flags
Shifts Business Model Red Flags omfatter 24 «røde flagg» i selskapers forretningsmodell som kan brukes til å identifisere potensielt skadelig forretningspraksis. De er ikke ment å være en uttømmende liste, men kan bidra til å vekke refleksjon og muliggjøre identifisering av flere røde flagg.
Se Shifts Business Model Red Flags her

Universal Human Rights Index (UHRI) er en database som forenkler tilgangen til menneskerettighetsanbefalinger og observasjoner fra FN-organer som overvåker menneskerettigheter. I databasen kan brukere få oversikt over anbefalinger etter region, land, menneskerettighetstemaer, berørte grupper eller etter bærekraftsmål. Indeksen er utarbeidet av FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).
Gå til UHRI

Walk Free er en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for å få slutt på moderne slaveri. Moderne slaveri er et paraplybegrep som omfatter flere typer utnyttelse, inkludert tvangsarbeid, menneskehandel og tvangsekteskap. Moderne slaveri er en negativ konsekvens som virksomheter kan forårsake, bidra til eller være direkte knyttet til gjennom sin forretningsvirksomhet.
Gå til Walk Free sin nettside

Denne veilederen er utarbeidet av Koordineringsenheten mot menneskehandel (KOM). KOMs overordnede mål er å bidra til å redusere forekomsten av menneskehandel i Norge.

Veilederen gir informasjon om begreper, indikatorer og ofres rettigheter, råd om hvordan du kan tilrettelegge for identifisering og oppfølging, og en oversikt over hvilke aktører du skal henvise til for bistand og beskyttelse, eller som du kan få veiledning fra. Veilederen inneholder også en liste over aktuelle myndigheter og organisasjoner som jobber på menneskehandelsfeltet i Norge og internasjonalt.
Last ned veilederen her

Global Rights Index er en årlig indeks som rangerer lands respekt for arbeideres rettigheter på en skala fra 1 (best) til 5+ (verst). Indeksen utarbeides av International Trade Union Confederation (ITUC) som er en sammenslutning av nasjonale fagforeninger, og representerer over 200 millioner arbeidere i 168 land. ITUC vurderer lands overholdelse av kollektive arbeidstakerrettigheter og dokumenterer regjeringer og arbeidsgiveres brudd på slike rettigheter. LO, Unio og YS er norske medlemmer av ITUC.

Global Rights Index kan anvendes i kartlegging for å fastslå om det er forhøyet risiko knyttet til arbeidstakerrettigheter i områder eller land der virksomheter har tilstedeværelse eller tilknytning.
Gå til Global Rights Index på ITUCs nettside

Human Rights Watch er en uavhengig, internasjonal menneskerettighetsorganisasjon som etterforsker og rapporterer overgrep på menneskerettighetene. Human Rights Watch gjennomfører regelmessige, systematiske undersøkelser av menneskerettighetsbrudd rundt om i verden og publiserer en rekke nyhetssaker og rapporter om menneskerettsbrudd.
Human Rights Watch sin nettside

Corporate Human Rights Benchmark (CHRB) sammenligner de største og mest innflytelsesrike selskapene i høyrisikosektorer. De ser nærmere på selskapenes retningslinjer, prosesser og praksisene de har på plass for å systematisere sin menneskerettighetstilnærming og hvordan selskapene reagerer på alvorlige påstander om menneskerettighetsbrudd.
Se ressursen på World Benchmarking Alliance sin nettside

Indeksen viser fremgangen med å eliminere barnearbeid og å skape anstendig arbeid for ungdom, foreldre og omsorgspersoner i ulike land. Indeksen er en del av Children’s Rights and Business Atlas og kan brukes av virksomheter for å vurdere risiko for å påvirke barns rettigheter i et gitt land eller sektor.
Gå til Children Rights and Business på UNICEF sine sider

CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner som kjemper for jenter og kvinners rettigheter.

Sjekklisten for likestilling i verdikjeden er utarbeidet som et verktøy for å hjelpe virksomheter med å integrere kjønnsperspektivet i sitt arbeid med bærekraftsmålene og åpenhet i leverandørkjeden.

Sjekklisten gir gode tips og lar deg sjekke hvordan din virksomhet ligger an med likestilling i verdikjeden. Sjekklisten bygger på OECDs aktsomhetshjul og kan brukes i aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven.
Se sjekklisten på Care Norge sin nettside

Indeksen utarbeides årlig av World Economic Forum (WEF) som måler graden av likestilling mellom kjønnene i ulike land. Indeksen måler likestilling etter fire dimensjoner: økonomisk deltakelse og muligheter, utdanning, helse og overlevelse, og politisk myndiggjøring.
Se Global Gender Gap-rapporter på WEF sin nettside

Denne veilederen er utviklet for å hjelpe virksomheter og organisasjoner med å ha en interseksjonell linse i retningslinjer og programmer.

Interseksjonalitet sikter til samhandlingen mellom flere sosiale kategorier – for eksempel klasse, kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne og seksuell orientering – og hvordan de skaper ulike former for privilegier og barrierer i forskjellige kontekster og maktstrukturer. Å arbeide med en interseksjonell linse innebærer å vurdere hvordan disse forskjellige identitetene og faktorene samvirker og påvirker personers livsvilkår. Å bruke en interseksjonell linse i aktsomhetsvurderinger bidrar til å knytte grunnleggende menneskerettigheter til de forskjellige måtene personer opplever diskriminering på.

Veilederen er utarbeidet av UN Women, UN Partnership on the Rights of Persons with Disabilities (UNPRPD), og medlemmer av Civil Society Advisory Group.
Last ned Intersectionality Resource Guide and Toolkit her

I følge OECDs retningslinjer bør virksomheter utføre skjerpede aktsomhetsvurderinger når de er knyttet til områder med væpnet konflikt eller høy risiko for grove krenkelser av menneskerettigheter. United Nations Development Programme (UNDP) har utviklet en veileder til virksomheter om hvordan de skal ivareta sitt ansvar for å gjennomføre skjerpede aktsomhetsvurderinger i konfliktområder.

Veilederen har som mål å gi næringslivet, regjeringer, sivilsamfunnet og interessenter en bedre forståelse av praktiske tiltak som bør tas for å sikre ansvarlig involvering av næringslivet i

konfliktrammede områder. Veilederen gir noen parametere som virksomheter kan bruke for å utføre effektive aktsomhetsvurderinger i konfliktområder.
Last ned veilederen her

Forbrukertilsynet har også skrevet om forventninger til virksomheter som har aktivitet i konfliktområder. Artikkelen kan leses her

Etikkrådet gir råd til Norges Bank om observasjon eller utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utlands portefølje.

Utelukkelse kan skje på bakgrunn av hvilke produkter selskaper selger eller dersom de medvirker til eller er ansvarlige for grove normbrudd. Dette kan eksempelvis være grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, eller salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridigheter.
Se offentliggjorte tilrådninger på Etikkrådets side her