Har du noen gang tenkt på om disse menneskene har det trygt og godt på jobb?
Det kan du spørre om.
Gjennom åpenhetsloven må store virksomheter i Norge sørge for gode arbeidsforhold hos seg selv, sine leverandører og forretningspartnere.
Virksomheter kan være butikker, selskaper eller kjeder som produserer varer eller tjenester. I denne artikkelen vil vi bruke butikk som eksempel på en virksomhet.
Alle som er omfattet av loven må kartlegge, forebygge, gjøre rede for og følge opp om de ansatte for eksempel blir utsatt for diskriminering, får en lønn de kan leve av og har en sikker arbeidsplass. Dette kalles for aktsomhetsvurderinger.
Redegjørelsen skal publiseres på nettsidene til virksomheten, slik at alle som vil kan lese den. Virksomhetene må publisere redegjørelsen minst en gang i året eller hvis det skjer store endringer i virksomhetens risikovurderinger, for eksempel at et område de handler fra blir rammet av krig og konflikt. Her kan du lese mer om ansvaret virksomhetene har hvis området de handler fra blir rammet av krig og konflikt.
Hvordan finne ut om hvordan de som lager klærne du bruker har det bra på jobb?
Se for deg at du går i en vanlig norsk butikk og kjøper en genser.
Genseren har en merkelapp hvor det står at den er laget av 50% bomull og 50% polyester og skal vaskes på 40 grader. Det står også «Made in India»
Da vet du at denne butikken har en leverandør eller underleverandør i India, som enten helvis eller delvis har laget genseren du har kjøpt.
Hvis du går inn på nettsidene til butikken, vil du sannsynligvis finne deres redegjørelse for åpenhetsloven under selskapets bærekraftsrapport, årsrapport eller der det står om åpenhetsloven.
Alle butikker som må følge åpenhetsloven må nemlig ha redegjørelsen lett tilgjengelig på nettsidene sine. Er du ikke helt sikker på om butikken må følge loven, kan det være lurt å spørre de om dette.
Tekstilindustrien er særlig kjent for å ha risiko, og i redegjørelsen vil du sannsynligvis finne risikovurderinger. Det er sjeldent at en ikke har noen risikofaktorer knyttet til virksomheten sin.
Det er ikke noe galt om denne butikken i redegjørelsen sin viser at de mistenker eller har avdekket forhold som ikke er bra. Tvert i mot er det bra! For da kan de gjøre noe med det.
Her ser vi at butikken du har handlet i har vurdert at det er risiko for at de som jobber på en av fabrikkene de samarbeider med ikke har godt nok verneutstyr når de farger klærne. Dette vet de, og vil prøve å få på plass godt nok utstyr slik at arbeiderne ikke blir syke eller skadet.
Men kanskje du lurer på om det er barnearbeid knyttet til denne fabrikken.
Da kan du for eksempel spørre hvordan butikken vurderer risiko for barnearbeid på fabrikkene i India, og hva de eventuelt gjør for å påvirke dette.
Det eneste kravet er at du spør om dette skriftlig. Dette kalles for informasjonskrav.
Hva om du eller virksomheten finner ut noe som ikke er bra?
Virksomheter kan bli klar over dårlige forhold hvis du sender et informasjonskrav og spør om noe som de ikke har tenkt på. For eksempel at du har lest en nyhetsartikkel om at fabrikkarbeidere som lager klær for et merke ikke har fagforeningsrettigheter eller at de har lengre arbeidsdager enn det som er lovlig.
Skal virksomheten da trekke seg ut av samarbeidet med leverandøren?
I utgangspunktet ikke.
Ved å trekke seg ut av et samarbeid med en leverandør vil det potensielt kunne gjøre vondt verre. Arbeidere kan miste jobben eller bli utsatt for enda grovere brudd. Hvis virksomhetene oppdager en risiko eller faktiske dårlige forhold hos en leverandør bør de prøve påvirke dette og skape en positiv endring.
Hvordan?
Se for deg en butikk som for eksempel oppdager at de som jobber ved en fabrikk som leverer varer til dem, ikke får nok lønn til å leve av. Da kan butikken for eksempel øke prisene på sine klær noe, og sørge for at fabrikken får litt mer penger og dermed kan betale arbeidstakerne en lønn de kan leve av.
I tillegg kan butikken si ifra til fabrikken at det er viktig å støtte opp under fagforeninger, som blant annet jobber for økt lønn.
Dette kan være med på å skape en forskjell. Men hva om butikken ikke klarer å verken stanse, forebygge eller begrense dårlige forhold? Da kan det å bryte forretningsforholdet være siste utvei. Butikken må da være oppmerksom på hvilke konsekvenser dette kan føre til.
Hvorfor er det viktig?
Vi ønsker at alle skal ha det bra på jobb. Uansett hvor i verden en jobber. Ved å sende informasjonskrav bidrar du til å sørge for at virksomheter må være åpne om at de gjør det de kan for å sikre anstendige arbeidsforhold og bidra til at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt.
Vil du vite mer om informasjonskrav?
Mer informasjon om hva slags spørsmål og hvordan du kan sende informasjonkrav finner du her.
Forbrukertilsynet har besøkt tekstilfabrikker i Bangladesh, som har gitt et unikt innblikk i hvordan hverdagen er for de som arbeider der.
Her kan du lese om hvordan en virksomhet kan fremme anstendige arbeidsforhold i Bangladesh.
