Hvordan fremme anstendige arbeidsforhold i Bangladesh?

Tekstilindustrien har lenge vært i søkelyset, og dette vil fortsette å være tilfellet fremover. I EUs kommende Aktsomhetsdirektiv (CSDDD) er tekstilproduksjon blant bransjene som fremheves. Selv om bransjen har kommet langt på flere områder, har den fremdeles stort forbedringspotensial når det gjelder både grønn og sosial bærekraft. Her kan OECDs veileder på tekstil- og skobransjen, og det årlige «Forum on Due Diligence in the Garment and Footwear Sector», være til nytte.

Katastrofen som endret tekstilindustrien

Bangladesh er den nest største globale eksportøren av ferdigstilte plagg, og den nest viktigste produsenten av klær (målt i tonn) til Norge. Industrien sysselsetter over fire millioner arbeidere, flertallet kvinner.

I 2013 kollapset tekstilfabrikken Rana Plaza i Bangladesh, hvor flere tusen arbeidere ble skadd eller drept. Dette var et vendepunkt for ansvarlig næringsliv og en viktig driver for innføring av en åpenhetslov i Norge og lignende lovverk i andre land. Ulykken resulterte også i Sikkerhetsavtalen (The International Accord), som er en stor grunn til at Bangladesh har kommet langt når det gjelder sikkerhet på arbeidsplassen.

I august i år oppnådde Bangladesh også en milepæl med 200 LEED-fabrikker i RMG-sektoren, hvilket betyr at det er ledende på såkalte grønne tekstilfabrikker. Landet har imidlertid lang vei igjen på andre områder. Bangladesh er ifølge International Trade Union Confederation (ITUC) blant de ti verste landene i verden når det gjelder å sikre arbeideres rettigheter.

Norsk-bangladeshisk prosjekt for anstendige arbeidsforhold

Prosjektet «Decent work, gender equality and climate resilience for RMG (readymade garments) workers» er finansiert av NORAD, og løper fra 2021 til 2024. Prosjektet har særlig fokus på å styrke sivilsamfunnsaktører og fremme arbeidstakerrettigheter i tekstilbransjen gjennom sosial dialog, med kjønn og klima som hovedfaktorer. Les om prosjektet på Etisk Handel sine nettsider her, og deres artikkel fra delegasjonsreisen her

Les også Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringslivs artikkel Hva er fremtiden for «Made in Bangladesh?» her

I forbindelse med dette prosjektet deltok Forbrukertilsynet på en delegasjonsreise til Bangladesh. Turen ble arrangert av Etisk Handel Norge og deres søsterorganisasjon ETI Bangladesh.

Delegasjonen besto av Etisk Handel Norge, OECDs nasjonale kontaktpunkt i Norge, Hovedorganisasjonen Virke, samt medlemsbedrifter av Etisk Handel; Varner, Voice og BRAV. Delegasjonen dro på to fabrikkbesøk og møtte relevante aktører.

Turen til Bangladesh har vært viktig i Forbrukertilsynets kompetansebygging – både når det gjelder praktisk arbeid med aktsomhetsvurderinger, men også om tekstilsektoren generelt og lokale forhold i Bangladesh spesielt. Det at delegasjonen var en sammensatt gruppe fra ulike hold medførte varierte perspektiver og verdifulle meningsutvekslinger. Dette vil Forbrukertilsynet ta med i det videre arbeidet med åpenhetsloven.

Hvilke risikoer for negative konsekvenser finnes ved tekstilindustrien i Bangladesh?

Åpenhetsloven stiller krav til at virksomheter må aktsomhetsvurdere og redegjøre for negative konsekvenser for anstendige arbeidsforhold. Hva er så risikoer i tekstilindustrien i Bangladesh?

ETI Bangladesh viser til at de største risikoene gjelder forhold tilknyttet organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger, minimums- og levelønn, arbeidstid/overtid samt seksuell trakassering. Kjønnsbasert vold, virkningen av klimaendringer og rettferdig omstilling er kategorisert som medium risiko. Alle disse er risikoer virksomheter som handler tekstil fra Bangladesh bør være særlig oppmerksomme på i kartleggingsprosessen.

Organisasjonsfrihet

ETI Bangladesh understreket viktigheten av organisasjonsfrihet og lønn. Organisasjonsfrihet er avgjørende for å kunne adressere de øvrige risikoene. I dag er det svært vanskelig å danne fagforeninger i Bangladesh – kun 7,2 % av tekstilarbeiderne er fagorganiserte. Ifølge ITUC motarbeides fagforeningsarbeid aktivt, det utøves vold mot arbeidstakere som krever sin rett, og det stilles omstendelige krav til prosess.

En virksomhet som handler fra fabrikker i Bangladesh, bør støtte opp under organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger gjennom leverandørene sine. Dette kan blant annet gjøres gjennom å legge til rette for diskusjoner på fabrikknivå, bevisstgjøring av ledelse og arbeidstakere, og klagemekanismer.

Levelønn

Åpenhetslovens definisjon av «anstendige arbeidsforhold» inkluderer eksplisitt arbeid som gir en lønn å leve av. Levelønn må ikke forveksles med minimumslønn. Levelønn defineres i åpenhetslovens forarbeider som lønn «som gjør det mulig for arbeidstakere å forsørge seg selv og sine familier».

Hvert femte år revideres minstelønningene for tekstilarbeidere i Bangladesh, og i år pågår de første lønnsforhandlingene siden 2018. Forhandlingene har de siste par månedene vært preget av store protester, hvor arbeidstakere har blitt skadet og drept. I dag ligger minstelønnen på ca. 800 kroner per måned, og i år krever fagforeninger og arbeidstakerrepresentanter en minstelønn på ca. 2 300 kroner. Summen ble fastsatt ved å bruke kriterier i både landets arbeidslovgivning og internasjonale arbeidsstandarder (ILO-konvensjon 131 om fastsettelse av minstelønn). Beløpet er beregnet som minste beløp for å kunne dekke grunnleggende behov for en familie i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh.

Fabrikkeiere i Bangladesh hevder at mer enn en dobling av dagens minstelønn er uoverkommelig. Virksomheter som kjøper tekstil fra fabrikker i Bangladesh kan, i slike situasjoner, bruke sin innflytelse for støtte opp under arbeid på nasjonalt nivå for at arbeidstakerne får en lønn å leve av. Store deler av myndighetene i Bangladesh består av fabrikkeiere, og dialog med disse kan være en fremgangsmåte. På våre veiledningssider finnes flere konkrete eksempler på hvordan en virksomhet kan jobbe for at arbeidstakere kan få en lønn å leve av. Les mer på veiledningssidene om åpenhetsloven her

Stanse eller påvirke?  

Formålet med åpenhetsloven er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester. Når virksomhetene oppdager (risiko for) negative konsekvenser, bør den derfor prøve å påvirke fabrikkene via innkjøpsvilkår, kontrakter, forventninger, oppfølging og lignende. Det å samarbeide med andre innkjøpere og ha langvarige leverandørsamarbeid kan øke påvirkningskraften.

Hva om virksomheten ikke klarer å verken stanse, forebygge eller begrense de negative konsekvensene? Da kan det å bryte kontrakten være siste utvei. Virksomheten må da være oppmerksom på hvilke konsekvenser dette kan føre til. Det er viktig å huske at åpenhetsloven ikke stiller krav til at alle forhold skal være på stell til enhver tid, men at virksomheter jobber kontinuerlige med aktsomhetsprosessen og at de er åpne om dette.

Snakk med fagforeningene

Som del av prosjektturen hadde delegasjonen møte med fagforeningen IndustriALL Bangladesh Council. Fagforeninger sitter med mye informasjon som er viktig for å forstå og fremme respekt for arbeidstakerne. Interessentdialog, som denne med fagforeninger, er avgjørende i arbeidet med åpenhetsloven.

Interessentdialog er preget av toveiskommunikasjon, og omfatter blant annet det å dele relevant informasjon til riktig tid, presentert på en måte interessentene har tilgang til, som de forstår og som gjør dem i stand til å ta informerte valg. Her spiller språk og kulturforståelse en sentral rolle. I tillegg er interessentdialog i enkelte tilfeller en rettighet i seg selv. For eksempel er arbeidstakeres rett til å danne eller bli med i fagforeninger, og deres rett til å forhandle kollektivt, internasjonalt anerkjente menneskerettigheter. Det er derfor viktig å ha dialog med fagforeninger eller arbeidstakerrepresentanter når virksomheter har dialog med arbeidstakere om dette temaet. Videre er forholdet mellom partene i arbeidslivet en form for interessentdialog.

Lokale fagforeninger i produksjonsland er en utsatt gruppe med lav anerkjennelse, som er essensielle for å kunne knytte reelle lokale forhold opp mot globale retningslinjer. IndustriALL Bangladesh Council understrekte makten virksomhetene som handler fra fabrikker i Bangladesh har, og fremmet et sterkt ønske om hyppigere og tettere dialog med disse. Opplysninger fra fagforeninger kan hjelpe virksomheter å vite hvilke krav de bør stille til fabrikkene de handler fra, med tanke på for eksempel organisasjonsfrihet og lønn.

Bruk nettverk og ekspertise

Utover interessentdialog kan virksomheter også å ha dialog med eksperter på utvalgte temaer eller kontekster (for eksempel med akademikere, sivilsamfunnsorganisasjoner, lokale organisasjoner) for å få råd rundt utvikling og gjennomføring av aktsomhetsvurderinger. På vår delegasjonsreise var for eksempel informasjonen vi fikk fra ETI Bangladesh svært innsiktsfull og relevant, siden de er et flerpartsinitiativ som samler bedrifter, frivillige organisasjoner og fagforeninger. Norske utenriksstasjoner kan også spille en nyttig rolle når det gjelder informasjon om lokale forhold. Mot slutten av turen møtte delegasjonen den norske ambassaden i Bangladesh og utvekslet verdifulle synspunkter.

Videre kan virksomheter med mange leverandører og forretningsforbindelser på flere områder med høy risiko, bruke sine lokalkontor til å gjøre aktsomhetsvurderinger på stedet ved bruk av lokale ansatte med erfaring. En av virksomhetene som var med på turen har en lokal ansatt i Bangladesh. Vedkommende drar på ukentlige fabrikkbesøk, og har dermed en stor innsikt i forholdene og tett kontakt med arbeidstakere og arbeidsgivere ved fabrikkene. Det er altså mange måter en virksomhet kan innhente relevant informasjon på, og ofte kan det være lurt å gjøre nettopp det: Innhente informasjon fra flere hold.

Det er viktig å være kritisk til kildene man bruker i arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Det er også en fordel å vurdere informasjon man innhenter opp mot andre informasjonskilder, som allment kjent informasjon om risiko i bransjen ved produktene eller produksjonssteder. 

Vi oppdaterer stadig våre veiledningssider om åpenhetsloven. Her finner du nyttige veiledningstekster, eksempler og lenker til ressurser. Les veiledningssidene om åpenhetsloven her.

Kilder:

1. Begum, Thaslima and Redwan Ahmed, The Guardian, Bangladesh garment workers fighting for pay face brutal violence and threats, 15. november 2023, https://amp-theguardian-com.cdn.ampproject.org/c/s/amp.theguardian.com/global-development/2023/nov/15/bangladesh-garment-workers-fighting-for-pay-face-brutal-violence-and-threats?fbclid=IwAR1fRt7AXXMF1wgoEmfwQ-WZP5NyRoquN3l1nT1YK2TKL_FsfEEa5lxXJnk
2. Business & Human Rights Resource Centre, Bangladesh: Struggle for higher minimum wage for garment workers ongoing, 13. oktober 2023, https://www.business-humanrights.org/en/latest-news/bangladesh-struggle-for-higher-minimum-wage-for-garment-workers-ongoing/?fbclid=IwAR1EVjH-zlEfXfWswh_KmJOGH6JSsMMP_WksBUCFdrG70-bc9pnDeidXdh8
3. Clean Clothes Campaign, Bangladesh government proposes new poverty wage of 12,500 BDT ($113) per month, ignoring the workers’ desperate calls, 7. november 2023, https://cleanclothes.org/news/2023/bangladesh-minimum-wage-announcement?fbclid=IwAR2oIJjkXpJ5ynE3AdYuGY88rZss6-vhzB_63u_MIYEfgHjgNjSxgTSKs94
4. Ethical Trade Bangladesh, https://etibd.org/
5. Ethical Trade Initiative, Garments from Bangladesh, https://www.ethicaltrade.org/programmes/garments-bangladesh
6. Etisk Handel Norge, Bangladesh, https://etiskhandel.no/bangladesh/ og Klærne våre er håndsydd i Bangladesh!, https://etiskhandel.no/artikel/klaerne-vare-er-handsydd-i-bangladesh/
7. Forbrukertilsynet, Levelønn, https://www.forbrukertilsynet.no/vi-jobber-med/apenhetsloven/hva-er-levelonn
8. IndustriAll, Affiliates, https://www.industriall-union.org/affiliates/bangladesh
9. International Labour Organization (ILO), september 2016, Improving working conditions in the ready made garment industry: Progress and achievements,  https://www.ilo.org/dhaka/Whatwedo/Projects/WCMS_240343/lang–en/index.htm
10. International Labour Organization, Social Dialogue, https://www.ilo.org/actemp/areas-of-work/WCMS_731146/lang–en/index.htm
11. Islam, Manirul og Sahjib Dey, Mind the gap, A case study on garment workers in Bangladesh, Bangladesh Institute for Labour Studies, januar 2023, https://cleanclothes.org/file-repository/bils_final_mind-the-gap_decent-work-report-on-rmg-workers-in-bangladesh-1.pdf/view
12. Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven), 1. juli 2022: https://lovdata.no/pro/#document/NL/lov/2021-06-18-99
13. Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv En OECD-publikasjon oversatt til norsk, https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/263/2023/10/OECD_Veileder_Aktsomhetsvurderinger-for-ansvarlig-naeringsliv.pdf, Hva er fremtiden for «Made in Bangladesh»?, 19. oktober 2023, https://www.responsiblebusiness.no/nyheter/hva-er-fremtiden-for-made-in-bangladesh/ og Tekstil og sko, https://www.responsiblebusiness.no/oecds-sektorveiledere/tekstil-og-sko/
14. Prop.150 L (2020–2021) Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven): https://lovdata.no/pro/#document/PROP/forarbeid/prop-150-l-202021?from=LTI/lov/2021-06-18-99/
15. Regjeringen.no, Aktsomhetsdirektivet, 2. juni 2023, https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2022/mars/aktsomhetsdirektivet-/id2918419/
16. The Daily Star, Bangladesh hits milestone of 200 green factories, 9. august 2023, https://www.thedailystar.net/business/economy/news/bangladesh-hits-milestone-200-green-factories-3389841
17. The International Accord for Health and Safety in the Textile and Garment Industry, https://internationalaccord.org/
18. The International Trade Union Confederation (ITUC), Global Rights Index 2023, https://www.globalrightsindex.org/en/2023/countries/bgd