De siste årene har nyhetsbildet blitt dominert av vold, uro og konflikter. Spesielt har mange rettet oppmerksomheten mot Russlands folkerettstridige angrep mot Ukraina, og den stadig eskalerende Israel-Palestina-konflikten. Slike konflikter resulterer ofte i alvorlige menneskerettighetsbrudd, og derfor må virksomheter i Norge være oppmerksomme på sin aktivitet og tilknytning til områder med væpnet konflikt og uro.
Fra forventning til lov
Norge er tilsluttet OECDs retningslinjer om ansvarlig næringsliv, og det har lenge vært en forventning om at næringslivet skal utføre aktsomhetsvurderinger for å unngå brudd på menneskerettighetene. Her i Norge har vi siden 1. juli 2022 også hatt åpenhetsloven, som har som formål å fremme virksomhetenes respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Ca. 9000 større virksomheter i Norge må gjennomføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger hvert år.
Aktsomhetsvurderingene skal utføres i tråd med OECDs retningslinjer. Prosessen går ut på at virksomhetene skal jobbe for å unngå å forårsake, bidra til, eller være direkte knyttet til negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold gjennom egen virksomhet, leverandørkjeder eller forretningspartnere.
Les Forbrukertilsynets veiledning om aktsomhetsvurderinger her eller se OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger her .
Når store internasjonale konflikter som de vi står overfor i dag oppstår, søker mange føringer fra myndighetene. Mange etterlyser blant annet frarådninger, sanksjoner og forbud. For oss som tilsynsorgan er det viktig å understreke at mange virksomheter har en forpliktelse til å utføre aktsomhetsvurderinger, også uavhengig av spesifikke føringer fra regjeringen.
Skjerpede aktsomhetsvurderinger
Et av de førende prinsippene for aktsomhetsvurderinger, er at virksomhetene bør prioritere de mest alvorlige og sannsynlige utfordringene og risikoene de står ovenfor først.
I situasjoner preget av krig og konflikt øker faren for alvorlige menneskerettighetsbrudd betraktelig.
Ifølge OECDs retningslinjer bør virksomheter utføre skjerpede aktsomhetsvurderinger når de er knyttet til områder med væpnet konflikt eller høy risiko for grove krenkelser.
Vi anbefaler derfor de det er relevant for å lese denne veilederen for skjerpede aktsomhetsvurderinger i konfliktområder som er utarbeidet av FNs utviklingsprogram og FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter.
Hva slags tiltak som bør iverksettes avhenger blant annet av virksomhetenes tilknytning til skade og risiko, altså om de har forårsaket, bidratt til eller er direkte knyttet til negative konsekvenser.
Du kan lese mer om ulike former for tilknytning på Forbrukertilsynets side om hva som skal aktsomhetsvurderes. Se også siden vår om hvilke tiltak dere kan iverksette for å håndtere negative konsekvenser.
Krig og konflikter påvirker ikke alle menneskegrupper likt. Det er for eksempel kjent at kvinner og jenter ofte er særlig utsatt i krigssituasjoner. Derfor bør virksomhetene særlig vurdere hvordan sårbare eller marginaliserte grupper kan påvirkes av både den aktuelle konflikten og av virksomhetens aktiviteter.
For å få en bedre forståelse av situasjonen man står i, er det viktig å gjennomføre meningsfylt interessentdialog. Informasjonen man kan få fra berørte grupper og andre relevante interessenter kan hjelpe med å finne riktige og godt forankrede tiltak. Avhengig av konteksten kan det for eksempel også være nødvendig å engasjere myndigheter, internasjonale institusjoner, andre virksomheter eller sivilsamfunnsorganisasjoner.
Les mer om interessentdialog på våre veiledningssider.
I krig og konfliktsituasjoner vil mange virksomheter sannsynligvis vurdere å forlate området eller avslutte forretningsforhold og aktiviteter. I slike tilfeller er det viktig å vurdere nøye om tilbaketrekning kan bidra til å forverre konflikten eller påvirke berørte interessenter negativt, og eventuelt lage en god og grundig exit-strategi.
Åpenhet kan bygge tillit
Etter åpenhetsloven plikter virksomhetene også å redegjøre for aktsomhetsvurderingene sine. Det skal gi allmennheten innblikk i hva slags negativ påvirkning på mennesker virksomhetene er knyttet til. Samtidig skal virksomhetene fortelle om tiltak de har gjort for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser. Virksomhetene skal offentliggjøre en slik redegjørelse hvert år innen 30. juni. I tillegg må virksomhetene også oppdatere redegjørelsen ved vesentlige endringer i deres risikovurderinger. Om det oppstår krig eller konflikt i områder hvor man har aktivitet eller tilknytning til, kan det gi grunnlag for å gjøre nettopp dette.
Les vår veileder om redegjørelsesplikten her.
Forbrukere, journalister og sivilsamfunnet engasjerer seg ofte i krigs- og konfliktsituasjoner. Gjennom åpenhetsloven har alle krav på informasjon på hvordan man håndterer negative konsekvenser. Dette kaller vi informasjonskrav. Informasjonen som etterspørres kan være generell, men kan også omhandle særskilte varer og tjenester. Mange virksomheter må være forberedt på å svare på spørsmål om hvordan de håndterer risikoen for menneskerettighetsbrudd i konfliktområder.
Forbrukertilsynet har utarbeidet en veileder for hvordan dere kan behandle informasjonskrav.
En god og oppdatert redegjørelse for aktsomhetsvurderingene som er utført, kan også gjøre kommunikasjonsarbeidet i slike situasjoner mye lettere.
For mange virksomheter kan det virke skremmende å være åpen om sin tilknytning til negative forhold i konfliktområder. Det er viktig å være klar over at åpenhet kan være med på å bygge tillit. Rapportering og annen kommunikasjon er en mulighet til å vise hva virksomheten gjør for å unngå og utbedre negative forhold i en urolig tid.
Vil du vite mer?
Vi oppdaterer veiledningssidene våre om åpenhetsloven kontinuerlig. Der finner du veiledningstekster, lenker til nyttige ressurser og informasjon om hvordan Forbrukertilsynet jobber med åpenhetsloven.
