MR-1998-10: Forbrukerombudet – NetCom GSM AS

i standardkontrakt for mobiltelefonabonnement er urimelig og i strid med markedsføringsloven § 9 a.

Forbrukerombudet innhentet høsten 1995 abonnementsvilkårene fra bl.a. NetCom GSM AS. Det ble opplyst fra selskapets side at både abonnementsvilkårene og tilleggskontraktene var under revisjon. Gjennom forhandlinger ble vilkårene i stor grad endret i samsvar med Forbrukerombudets synspunkter.

Forbrukerombudet ba også Statens Teleforvaltning (STF) vurdere abonnementsvilkårene etter telekommunikasjonslovens bestem-melser, og STF avga i den anledning en uttalelse som gjaldt krav til tjenestekvalitet og tjenestespesifikasjon, jf vilkårenes pkt. 3.

Forbrukerombudet mottok reviderte abonnementsvilkår siste gang i august 1997. NetCom GSM AS` advokat opplyste i telefonsamtale at det nå ikke var aktuelt med ytterligere endringer. Da det ikke var oppnådd enighet når det gjaldt vilkårenes pkt. 4, 12 og 14, ble NetCom GSM AS i brev av 1.10.97 varslet om at disse vilkårene nå ville bli forelagt Markedsrådet.

Saken ble brakt inn for Markedsrådet ved Forbrukerombudets sakssammendrag av 7.5.98. Etter dette er det blitt enighet mellom partene vedrørende vilkårenes punkt 4, som omhandler abonnentens selvrisiko.

Saken ble behandlet i Markedsrådet 15.6.98. Begge parter møtte.

Ved vurderingen vil lovgivning på området, eller tilsvarende områder, være av betydning. Avtalevilkår må ikke være i strid med preseptorisk lovgivning, men kan avvike fra deklaratoriske rettsregler. I standardkontrakter er det imidlertid et rimelig utgangspunkt å vurdere kontraktsvilkårene på bakgrunn av de deklaratoriske reglene (Ot.prp. nr. 38 (1979-80) s. 18). Det må også ses hen til hvordan forbrukerens rettsstilling ville ha vært uten vilkåret, og om eventuelle avvik er saklig begrunnet i forholdets egenart. Telekommunikasjonsloven og forskrift om offentlig telenett og offentlig teletjeneste inneholder enkelte bestemmelser om hva som skal reguleres i abonnementsvilkårene. Loven og forskriften regulerer imidlertid ikke hvilket materielt innhold vilkårene skal ha.

Det foreligger for øvrig ikke annen uttrykkelig lovgivning som regulerer det materielle innholdet i slike kontrakter. Det vil derfor være naturlig å se hen til annen lovgivning om forbrukerforhold. Ved rimelighetsvurderingen av denne kontrakten vil slik lovgivning, relevant kontraktspraksis og generelle kontraktsrettslige prinsipper være sentrale momenter.

Forbrukerombudet mener de aktuelle vilkårene er urimelige og i strid med markedsføringsloven § 9 a fordi de ikke er tilstrekkelig klare og entydige og fordi de ikke gir balanse mellom partenes rettigheter og plikter.

Abonnementsvilkårenes pkt. 12, NetCom GSM AS` ansvar, lyder:

NetComs erstatningsansvar er begrenset til kr. 25.000,- for det enkelte skadetilfelle eller kjede av skadetilfeller med samme årsak. Dog skal NetCom ikke ha ansvar for indirekte tap eller skade med mindre NetCom har ut vist grov uaktsomhet.

NetCom GSM AS har med dette vilkåret begrenset sitt erstatningsansvar oppad. Uansett skyldgrad vil NetCom GSM AS være forpliktet til å betale den enkelte abonnent bare inntil kr 25.000,- for den enkelte skade eller kjede av skadetilfeller med samme årsak. Utgangspunktet i kontrakts- og erstatningsretten er at skadelidte kan kreve sitt faktiske økonomiske tap erstattet. I kontraktsforhold skal den skadelidte få den «positive kontraktsinteressen» erstattet, dvs. at vedkommende skal stilles som om kontrakten var oppfylt i henhold til avtalen.

Etter Forbrukerombudets oppfatning vil det være urimelig å begrense ansvaret for skader og tap som er en følge av grovt uaktsomme eller forsettlige handlinger, slik det er gjort i dette vilkåret. Hensikten med erstatningsbetingelser er bl.a. å fremtvinge oppfyllelse i henhold til avtalen. Dersom erstatningsansvaret begrenses oppad, vil dette incitamentet svekkes, og abonnenten vil ha begrensede sanksjonsmuligheter dersom slikt tap skulle oppstå.

Bestemmelsen i NetCom GSM AS` vilkår pkt. 12 innebærer at NetCom GSM AS fraskriver seg alt ansvar for indirekte tap med mindre selskapet har opptrådt grovt uaktsomt.

Adgang til full og ubegrenset misligholdserstatning kan medføre en økonomisk risiko for den part som skal forberede og avvikle oppfyllelse. Ansvaret kan også bli tyngende, sett i forhold til det vederlag som ytes for varen/tjenesten. Det er derfor anerkjent at en kan avtale unntak fra prinsippet om full erstatning når det gjelder indirekte tap.

Håndverkertjenesteloven og avhendingsloven skiller ikke mellom direkte og indirekte tap, mens det i kjøpsloven § 67 skilles mellom direkte og indirekte tap. Bestemmelsens fjerde ledd åpner for at selger kan fraskrive seg ansvar for indirekte tap, også i forbrukerforhold. Selgeren gis imidlertid ikke adgang til å fraskrive seg ansvar for annet indirekte tap enn det som uttrykkelig nevnt i § 67 annet ledd, jf. kjøpsloven § 4:

(2) Som indirekte tap reknes:

(a) tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd)
(b) tap som følge av at tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt (avsavn)
(c) tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt, men bare for så vidt kjøperen uten rimelig grunn lar være å foreta dekningskjøp eller treffe andre tiltak for å unngå eller minske tapet
(d) tap som følge av. skade på annet enn salgstingen selv og gjenstander som den brukes til framstilling av eller som har nær og direkte sammenheng med dens forutsatte bruk.

I vilkårene pkt. 12 er det ikke nærmere presisert hvilke poster som anses som indirekte tap. Kontrollansvaret er vanskelig håndterbart i seg selv. For forbrukeren gjøres det ikke lettere ved at det skilles mellom direkte og indirekte tap. Dersom et slikt skille skal opprettholdes, må det i det minste klart og tydelig angis hva som anses som indirekte tap. Ved utforming av ansvarsreguleringen vil det være hensiktsmessig å se hen til de kriterier som er benyttet i annen forbrukerlovgivning, jf. eksempelvis kjøpsloven § 67. Uten en slik angivelse vil ansvarsfraskrivelsen for indirekte tap kunne bli meget vid.

Foruten at vilkåret blir uklart, medfører det også en ubalanse i forholdet mellom partenes rettigheter og plikter.

NetCom GSM AS` fraskrivelse av ansvar for alt tap over kr 25.000,-, samt manglende angivelse av hvilke poster som anses som indirekte tap, medfører at vilkåret må anses urimelig og i strid Ed markedsføringsloven § 9 a.

Abonnementsvilkårenes pkt. 14, Endring av priser og andre vilkår, lyder:

Vesentlige endringer av priser og andre vilkår, til ugunst for kunden, er ikke gjeldende før 2 måneder etter at kunden har fått kunnskap om endringen.
Vesentlige endringer kan ikke gjøres gjeldende overfor kunden dersom kunden ikke aksepterer endringen(e). Om NetCom ikke lenger tilbyr den aktuelle tjeneste, skal NetCom kunne si opp avtalen eller deler av den med 2 måneders skriftlig varsel. Overfor kunder som har inngått avtale inneholdende en bindingstid, skal endringer til ugunst for kunden ikke gjøres gjeldende i bindingstiden.

Bestemmelsen om 2 måneders varsel gjelder bare når endringer i priser og vilkår er vesentlige og til ugunst for abonnentene. Det er ikke regulert på hvilken måte disse endringene skal meddeles abonnentene. Bestemmelsen angir heller ikke hvorvidt mindre endringer i priser og vilkår skal meddeles abonnentene, eller fra hvilket tidspunkt de eventuelt skal kunne settes i verk.

Hovedregelen etter norsk rett er at avtaler skal holdes, og at en endring av en inngått avtale krever aksept fra begge parter. Dette må også gjelde for telefonabonnement, som er gjensidig bebyrdende kontrakter som legger rettigheter og plikter på begge parter. Begge parter skal vite omfanget av det de inngår avtale om, og kunne innrette seg etter det. Det vises for øvrig til Markedsrådets uttalelse i sak 7/96 vedrørende Diners/ Statoils endringer i avtalevilkårene.

Forbrukerombudet er innforstått med at det i løpende avtaler vil være behov for å kunne justere avtalevilkår og priser. Forbrukerombudet har således akseptert at NetCom GSM AS under visse forutsetninger ensidig kan foreta mindre endringer i priser og avtalevilkår.

Telekommunikasjonsloven § 2-6 og forskriften § 3-5 inneholder bl.a. bestemmelser om endringer i tjenestene og tilbudet for øvrig: Loven § 2-6, tredje ledd:
Teleoperatøren kan endre eller stenge offentlige teletjenester tidligst to måneder etter at det er varslet om endring eller opphør av tjenesten.

Forskriften § 3-5:
Opplysninger om nye tilbud skal offentliggjøres så snart som mulig, og senest to måneder før tilbudet realiseres. Endringer i eksisterende tilbud skal meddeles berørte kunder og offentliggjøres senest to måneder før endringen gjennomføres. Det skal tas inn en henvisning i Norsk Lysningsblad til hvor offentliggjøring av opplysningene finner sted.
Tilbyder etter § 3-1 skal distribuere og offentliggjøre informasjonen på en hensiktsmessig måte og sikre at den er lett tilgjengelig for allmennheten. Hvert år skal det utgis en samlet oversikt over det som er offentliggjort etter første ledd.

I midlertidig forskrift om konsesjonspliktig telenett og -tjenester (forskrift av 12.5.1997 nr. 466), som gjaldt fram til 1.1.98, het det om endringer bl.a.:
Endringer i eksisterende tilbud skal meddeles berørte kunder og offentliggjøres så snart som mulig.
Teleoperatør skal distribuere og kunngjøre informasjon på en hensiktsmessig måte og sikre at den er lett tilgjengelig for allmennheten.

Både den tidligere og den gjeldende forskriftsbestemmelsen må forstås dithen at varslingsplikten gjelder for enhver endring vedrørende teletjenesten; endringer i selve tjen esten, abonnementsvilkår og pris.

For å sikre abonnentenes forutberegnelighet og motvirke ulik praksis mellom de forskjellige teleoperatørene, er det viktig at det fastsettes en klar tidsfrist for varsel om endringer i priser og avtalevilkår. Gjeldende lov og forskrift fastsetter en 2 måneders varslingsfrist før endringer kan iverksettes. Det er ikke gjort unntak for mindre endringer, og varslingsfristen må således antas å gjelde for enhver endring.

I henhold til forskriften skal endringene «meddeles berørte kunder og offentliggjøres». Dette må innebære at kundene må få et direkte varsel om forestående endringer. Annonser i aviser o.l. vil ikke alene være tilstrekkelig i henhold til forskriften. Forskriften gir ikke ytterligere veiledning om på hvilken måte varselet skal presenteres for kunden. Forbrukerombudet antar at det vil anses akseptabelt å sende slikt varsel sammen med faktura eller kundeblad, dersom informasjon om endring i tjeneste/pris/avtalevilkår fremkommer tydelig.

Bestemmelsen i forskrift om offentlig telenett og offentlig teletjeneste § 3-5 om plikt til å varsle om enhver endring direkte til berørte kunder og med 2 måneders varsel, må etter Forbrukerombudets oppfatning gjenspeiles i NetCom GSM AS` vilkår. NetCom GSM AS` vilkår om at kunden bare skal få 2 måneders varsel ved vesentlige endringer til ugunst for vedkommende, vil være i strid med forskriften, og således også urimelig og i strid med mfl. § 9 a.

I henhold til markedsføringsloven § 16 skal det i vedtak som treffes av Markedsrådet eller Forbrukerombudet, som hovedregel fastsettes et tvangsgebyr som skal betales dersom vedtaket senere overtres. Fastsettelse av tvangsgebyr kan unnlates dersom særlige grunner tilsier det. Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlig grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken, og tvangsgebyr bør fastsettes i tilknytning til et forbudsvedtak mot avtalevilkårene, jf. markedsføringsloven § 16.

Ifølge forarbeidene kan tvangsgebyr fastsettes som et engangsbeløp, eller som et løpende gebyr pr. overtredelse eller over tid. Forbrukerombudet anser det mest hensiktsmessig at tvangsgebyret i den foreliggende saken fastsettes som et engangs-beløp. Tvangsgebyrets størrelse fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf uttalelse i forarbeidene, Ot.prp. nr. 34 (1994-95) s. 20-21.

NetCom GSM AS` omsetning i 1997 var 1.714 millioner kroner. Av dette utgjør samtaleinntekter og abonnementsinntekter henholdsvis 1.104 millioner kroner og 342 millioner kroner. Salgs- og distribusjonskostnader (provisjoner, generelle markedsføringskostnader og kostnader i forbindelse med aktivering av kundene) utgjør 308 millioner kroner.

Formålet med tvangsgebyr er å påvirke næringsdrivende til å avstå fra den ulovlige handling. I følge forarbeidene bør gebyret minst settes så høyt at det ikke lønner seg å overtre vedtaket. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt.

Etter Forbrukerombudets oppfatning bør tvangsgebyret fastsettes til kr 500.000,-.

Forbrukerombudet har nedlagt slik påstand:
1. Markedsrådet forbyr med hjemmel i markedsføringsloven § 12 jf. § 9 a NetCom GSM AS v/styrets formann å benytte følgende vilkår:

(a) NetComs erstatningsansvar er begrenset til kr. 25.000,- for det enkelte skadetilfelle eller kjede av skadetilfeller med samme årsak. Dog skal NetCom ikke ha ansvar for indirekte tap eller skade med mindre NetCom har utvist grov uaktsomhet.

eller vilkår med tilsvarende meningsinnhold som medfører at NetCom GSM AS` erstatningsansvar begrenses ved grovt uaktsomme eller forsettlige handlinger, og hvor det ikke er nærmere angitt hva som skal anses som indirekte tap.

(b) Vesentlige endringer av priser og andre vilkår, til ugunst for kunden, er ikke gjeldende før 2 måneder etter at kunden har fått kunnskap om endringen.

eller vilkår med tilsvarende meningsinnhold som ikke er i samsvar med forskrift om offentlig telenett og offentlig teletjeneste § 3-5, hvoretter kundene skal varsles direkte om enhver endring i tjeneste, avtalevilkår eller pris med minst 2 måneders frist.

2. Med hjemmel i markedsføringsloven § 16 jf. § 12 fastsetter Markedsrådet at NetCom GSM AS v/styrets formann skal betale kr. 500.000,- i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer, eller medvirker til overtredelse av, Markedsrådets vedtak.

Innklagede mener at det må være balanse mellom en vilkårsendrings betydning og kostnadene ved direktevarsel. Endringer i priser og vilkår varsles i aviser og i kundeblad. En av disse kunngjøringene vil skje minst 1 måned før iverksettelse. Det anses ikke nødvendig å fastsette dette uttrykkelig i abonnementsvilkårene. Kan kunden dokumentere at han ikke har fått kunnskap om kunngjøringens innhold, f.eks. fordi han var bortreist på den aktuelle tiden, godtar innklagede dette. I noen tilfeller kan varsel skje som fakturavedlegg, som regnes som direktevarsel. Det er imidlertid ikke alle kunder som får faktura så ofte at dette er noen løsning. Viktige endringer meddeles alltid direkte. Leser ikke kunden dette, er det kundens eget ansvar. Innklagede er ikke kjent med kundemisnøye vedrørende varsling. Skulle slik misnøye av tilstrekkelig omfang komme for dagen, vil NetCom endre vilkårene uten pålegg fra myndighetene.

Innklagede har nedlagt slik påstand:
Prinsipalt: Forbrukerombudets påstand tas ikke til følge.
Subsidiært: NetCom pålegges å endre gjeldende vilkår til følgende:
NetComs erstatningsansvar er begrenset til kr 25.000,- for det enkelte skadetilfelle eller kjede av skadetilfeller med samme årsak, med mindre skaden skyldes grov uaktsomhet eller forsett fra NetComs side, og dette ikke er begrunnet i enkelte ansattes eller underleverandørers forhold.  Dog skal NetCom ikke ha ansvar for indirekte tap eller skade, med mindre NetCom har utvist grov uaktsomhet (jfr. kjl. § 67).
Forøvrig tas Forbrukerombudets påstand ikke til følge.

Etter at NetCom har akseptert å endre abonnementsvilkårenes pkt. 4 om abonnentens selvrisiko i tråd med slik Forbrukerombudet mente de skulle være, er dette punkt ikke lenger tvistetema for Markedsrådet. Det som da står igjen, er abonnementsvilkårenes pkt. 12 og pkt. 14.

Abonnementsvilkårenes pkt. 12: NetComs ansvar

Pkt. 12 har bestemmelser om NetComs ansvar. NetCom har i abonnementsvilkårene begrenset sitt erstatningsansvar overfor forbruker til kr 25.000, uansett skyldgrad. NetCom har videre fraskrevet seg ansvar for indirekte tap, medmindre NetCom har utvist grov uaktsomhet.

Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet i at det er urimelig overfor forbrukerne å beløpsbegrense sitt ansvar i de tilfelle der NetCom har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, og viser til Forbrukerombudets anførsler om dette. NetCom kan ikke bli hørt med at andre selskaper begrenser sitt ansvar på tilsvarende måte, eller at erfaringer har vist at beløpet er stort nok.

NetCom har nedlagt en subsidiær påstand på dette punkt. Påstanden er uklar, og det er ikke forhandlet om dette i Markedsrådet. Det er uklart hvorvidt den foreslåtte endring i bestem­melsen vil innebære noen bedre stilling for forbrukeren enn den bestemmelsen man har idag. Uten en nærmere utdyping og forklaring, finner Markedsrådet ikke å kunne ta standpunkt til den subsidiære påstand fra NetCom. NetCom må eventuelt ta dette opp i forhandlinger med Forbrukerombudet.

Når det gjelder den andre delen av vilkåret i pkt. 12, innebærer bestemmelsen at NetCom fraskriver seg alt ansvar for indirekte tap, medmindre selskapet har opptrådt grovt uaktsomt.

Ansvar for indirekte tap kan være tyngende for en part, sett i forhold til det vederlag som betales. Det er derfor adgang til å avtale unntak fra prinsippet om full erstatning når det gjelder indirekte tap, også i forbrukerforhold. Kjøpsloven § 67 annet ledd har bestemmelse om dette. Selgeren har imidlertid ikke adgang til å fraskrive seg ansvar for annet indirekte tap enn det som uttrykkelig er nevnt i bestemmelsen. Bestemmelsen lyder:

(2) Som indirekte tap reknes:
(a) tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd)
(b) tap som følge av at tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt (avsavn)
(c) tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt, men bare for så vidt kjøperen uten rimelig grunn lar være å foreta dekningskjøp eller treffe andre tiltak for å unngå eller minske tapet
(d) tap som følge av skade på annet enn salgstingen selv og gjenstander som den brukes til framstilling av eller som har nær og direkte sammenheng med dens forutsatte bruk.

Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet i at det klart og tydelig må angis i vilkårene hva som er det indirekte tap som selskapet fraskriver seg ansvar for. Forbrukerombudet har akseptert at det ved utformingen av ansvarsbestemmelsen ses hen til de kriterier som benyttes i annen forbrukerlovgivning, som f.eks. kjøpsloven § 67, og Markedsrådet slutter seg til dette. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig, slik NetCom har tilbudt, å bare henvise til kjøpsloven § 67. Uten en presisering av hvilket indirekte tap selskapet fraskriver seg ansvar for, vil det være uklart for forbrukeren hva NetCom er ansvarlig for. NetCom kan ikke bli hørt med at det av praktiske grunner ikke er mulig å ta inn disse kriteriene i abonnementsvilkårene.

Markedsrådet er etter dette kommet til at NetComs fraskrivelse av ansvar for alt tap over kr 25.000, samt manglende angivelse av hva som anses som indirekte tap, medfører at vilkåret må anses urimelig og i strid med markedsføringsloven § 9 a.

Abonnementsvilkårenes pkt. 14: Endring av priser og andre vilkår

Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet i at telekommunikasjonsloven § 2-6 og forskriftens § 3-5 om endringer i tjenestene og tilbudet forøvrig, må gjelde også for NetCom. Det vises i denne sammenheng til Forbrukerombudets anførsler.

Utgangspunktet i norsk rett er at avtaler er bindende. Endringer av avtalen krever aksept fra begge parter. Forbrukerombudet har akseptert at det i løpende avtaler, som mobiltelefonabonnementer, vil kunne være behov for å justere priser og avtalevilkår, og at NetCom under visse forutsetninger ensidig kan foreta mindre endringer i priser og avtalevilkår. Forøvrig må NetCom følge lovens regler, og Markedsrådet finner at kontraktsvilkårene er i strid med lov om telekommunikasjon og tilhørende forskrifter, og derfor må anses urimelige og i strid med markedsføringsloven § 9 a. Dette innebærer at varslingsfristen på to måneder som er fastsatt i lov og forskrift, gjelder for enhver endring, og ikke bare for de endringer som NetCom anser for å være vesentlige.

Markedsrådet er videre enig med Forbrukerombudet i at annonser i aviser o. lign. ikke er tilstrekkelig varsel i henhold til forskriften. Forbrukerombudet har i forhandlinger med NetCom gitt uttrykk for at det vil være akseptabelt å sende varsel sammen med faktura eller kundeblad, og Markedsrådet slutter seg til denne oppfatning.

Markedsrådet er etter dette kommet til at NetComs vilkår, slik de er utformet idag, er i strid med lov om teletjenester § 2-6 og forskrift om offentlig telenett og offentlig teletjeneste § 3-5, og at vilkårene derfor må anses urimelige og i strid med markedsføringsloven § 9 a.

I henhold til markedsføringsloven § 16 skal vedtak som treffes av Markedsrådet eller Forbrukerombudet, som hovedregel fastsette et tvangsgebyr som skal betales dersom vedtaket senere overtres. Markedsrådet kan ikke se at det foreligger særlig grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken.

Tvangsgebyrets størrelse skal fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold. NetComs omsetning var i 1997 1.714 millioner kroner. Salgs- og distribusjonskostnader (provisjoner, generelle markedsføringskostnader og kostnader i forbindelse med aktivering av kundene) utgjør 308 millioner kroner.

Formålet med tvangsgebyr er å påvirke den næringsdrivende til å avstå fra den ulovlige handling. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt.

Etter de opplysninger som foreligger, og omstendighetene forøvrig, fastsetter Markedsrådet tvangsgebyret til kr 500.000.

Etter dette treffer Markedsrådet vedtak i overensstemmelse med Forbrukerombudets påstand. Vedtaket er utformet noe annerledes enn påstanden, idet Markedsrådet finner at NetCom må gis en kort frist til å endre de omtvistete v ilkår før vedtaket om tvangsgebyr gis virkning.

Avgjørelsen er enstemmig.

a. NetComs erstatningsansvar er begrenset til kr. 25.000,-    for det enkelte skadetilfelle eller kjede av skadetilfeller med samme årsak. Dog skal NetCom ikke ha ansvar for indirekte tap eller skade med mindre NetCom har utvist grov uaktsomhet.

eller vilkår med tilsvarende meningsinnhold som medfører at NetComs erstatningsansvar begrenses ved grovt uaktsomme eller forsettlige handlinger, og hvor det ikke er nærmere angitt hva som skal anses som indirekte tap.

b. Vesentlige endringer av priser og andre vilkår, til ugunst for kunden, er ikke gjeldende før 2 måneder etter at kunden han fått kunnskap om endringen.

eller vilkår med tilsvarende meningsinnhold som ikke er i samsvar med forskrift om offentlig telenett og offentlig teletjeneste § 3-5, hvoretter kundene skal varsles direkte om enhver endring i tjeneste, avtalevilkår og pris med minst 2 måneders frist.

2. Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 12, fastsetter Markedsrådet at NetCom GSM AS skal betale kr 500.000 i tvangsgebyr dersom selskapet ikke innen to uker fra avsigelsen av dette vedtak har fjernet de vilkår som er omhandlet under pkt. 1 fra sine abonnementsvilkår.