MR-1998-11: Herbal Marketing Group AS – Forbrukerombudet

Saken kom i gang på bakgrunn av en henvendelse om Herbal Marketing Group AS (HMG) sin markedsføring. I brev av 10. juni 1997 ba Forbrukerombudet HMG fremlegge dokumentasjon for påstandene i markedsføringen av Bio Cardio. I markedsføringen het det blant annet:
«Mindre fett fra maten du spiser! Lavere fettopptak. Lavere kaloriopptak. Lettere avføring».

HMG v/advokat Njaal Sæveraas ga i brev av 1. juli 1997 uttrykk for at påstandene måtte anses tilstrekkelig dokumentert, men at firmaet likevel ville endre sin markedsføring. Forbrukerombudet ba deretter om at nytt markedsføringsmateriale ble oversendt når det var utarbeidet. Den 15. august 1997 henvendte Forbrukerombudet seg igjen til HMG og etterspurte svar på henvendelsen. Det ble vist til at produktet igjen var blitt markedsført med samme annonseutforming. Sæveraas besvarte brevet den 29. august s.å. og anførte at markedsføringen ikke var i strid med markedsføringsloven, da påstandene måtte anses dokumentert. Samtidig ble det oversendt sammendrag av flere studier som dokumentasjon.

Forbrukerombudet ba Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) om å vurdere dokumentasjonen. SNT konkluderte med at de foreliggende forsøk pekte klart i retning av at produktet i tilstrekkelig store mengder kunne binde fett, men at det foreløpig ikke forelå grunnlag for å si at Bio Cardio egnet seg som slankemiddel. Forbrukerombudet ba HMG stanse, eventuelt endre, den aktuelle markedsføring inntil tilstrekkelig dokumentasjon på vektreduserende egenskaper forelå. Etter ytterligere korrespondanse i saken samt ny markedsføring av produktet, varslet Forbrukerombudet at forbudsvedtak ville bli fattet. Den 29. januar 1998 avga styret i moderselskapet Natural Ltd. ASA en erklæring hvor det fremgikk at firmaet ville igangsette en evaluering av dokumentasjonen. Ytterligere markedsføring av Bio Cardio i Norge ville ikke bli foretatt før evalueringen forelå. Forbrukerombudet valgte på denne bakgrunn å ikke fatte vedtak etter markedsføringsloven § 14. I brev av 18. mars 1998 uttalte Natural Ltd. ASA at den varslede evaluering var utført, og at firmaet ikke hadde innvendinger mot at HMG gjenopptok markedsføringen av Bio Cardio med påstander om lavere fettopptak, mindre fett til hjerte og karsystemet, samt mykere og bedre avføring. En anbefaling om å kontakte lege, blant annet dersom produktet ble brukt som hjelpemiddel ved vektreduksjonsdietter, ville bli tatt inn i annonsen. I brev av 26. mars 1998 ga Forbrukerombudet uttrykk for sitt syn på dette, og varslet at forbud kunne bli nedlagt uten ytterligere varsel når en eventuell markedsføring forelå. Advokat Sæveraas svarte på brevet den 31. mars 1998. Samme dag rykket HMG på ny inn en annonse som etter Forbrukerombudets vurdering fortsatt etterlot et inntrykk av at Bio Cardio var egnet som slankemiddel. Forbrukerombudet fant det derfor nødvendig å treffe forbudsvedtak.

Klager anfører at Forbrukerombudets vedtak pkt. 1 er uklart utformet. Sammenholdt med premissene må vedtaket forstås slik at det for det første innebærer et forbud mot at HMG i sin markedsføring fremsetter påstander om at produktet over lengre tid gir lavere fettopptak. Dernest forbys HMG på lignende måte å gi inntrykk av at produktet har en slankende/vektreduserende effekt.

Det anføres at det vil være forbudt å fremsette en påstand om at produktet gir lavere fettopptak, jfr. uttrykket «lignende». HMG ønsker i sin markedsføring å gi uttrykk for at Bio Cardio binder fett over tid, men ikke at produktet har slankende effekt. Forbrukerombudets vedtak hindrer HMG i å markedsføre Bio Cardios fettbindende egenskaper.

Klager anfører også at Forbrukerombudets inngrep mot markedsføringen av Bio Cardio innebærer urimelig forskjellsbehandling, ettersom det ikke er gjort inngrep mot for eksempel pulver-dietten Nutrilett.

Når det gjelder realiteten, gjør HMG gjeldende at annonseringen ikke er urimelig overfor forbrukerne jfr. markedsføringslovens § 1, og at vedtaket derfor må oppheves. HMG frafalt under forhandlingene påstanden om at HMG kan markedsføre at Bio Cardio har en dokumentert slankende effekt.

Klager forstår vedtakets punkt 1 slik at det består av to deler. Den første delen utgjøres av et forbud mot å påstå i markedsføringen at produktet gir lavere fettopptak over tid. Klager anfører at påstanden om at produktet binder fett, må anses som tilstrekkelig dokumentert, og at Forbrukerombudet ikke har hjemmel til å forby bruk av dokumenterte påstander. Videre anføres det at det i reklamen ikke sies noe om virkning over tid, og klager mener derfor at det er usikkert om den aktuelle markedsføring faller inn under vedtaket når det gjelder dette. På denne bakgrunn hevder klager at hele den første delen av punkt 1 må oppheves. Del to består i et forbud mot å bruke påstander om at produktet «på lignende måte gir inntrykk av slankende/vektreduserende effekt,…». Klager anfører at det i markedsføringen ikke er fremsatt noe slankebudskap, og mener at vedtaket derfor må oppheves også for denne dels vedkommende.

Bio Cardio er et ufarlig, fritt omsettelig produkt. En eventuell nektelse av å selge produktet vil høre inn under SNT. Produktet inneholder kitosan, som via en kjemisk prosess binder til seg fett. Også andre fibre har denne egenskapen, men kitosan binder mer fett enn andre fibre. Et høyt fettinntak øker faren for velferdssykdommer. Det vises til at Statens Ernæringsråd har uttalt at det i forhold til kostholdet i Norge vil være en hovedoppgave å redusere fettinntaket. Klager mener at Bio Cardio kan hjelpe til med å oppfylle denne oppgaven. Det er denne ernæringsmessige fordelen som HMG ønsker å få frem i sitt budskap. Etter klagers beregning vil anbefalt dagsdose av Bio Cardio føre til at en person i løpet av en måned opptar cirka 1 kilo mindre fett. Klager viser til de undersøkelser som er foretatt av egenskapene til kitosan generelt og Bio Cardio spesielt.

Klager avviser muligheten for at effekten av produktet kan avta over tid, såkalt adaptasjon. Denne muligheten ble brakt på bane av dr. philos Arne Løvø i en sakkyndig uttalelse i en tidligere sak om samme produkt. Klager forklarer at eventuelle grunnlag for adaptasjon vil være enten at produktet etterhvert vil absorbere mindre, eller at brukeren kompenserer for virkningen ved å spise mer. Klager kan ikke se at det foreligger holdepunkter for å anta at en slik tilpasning kan skje. Det vises til uttalelsen fra SNT, de to sist innkomne erklæringer i saken fra dr. philos Ola Gudmundsen og dosent Jan Wadstein, samt forklaringene fra de sakkyndige i Markedsrådet.

Klager viser til at innvendingene mot markedsføringen fra Forbrukerombudets side må være relevante. Bevisbyrden angående adaptasjon må være snudd i dette tilfellet. De sakkyndige har uttalt at det ikke er noe grunnlag for adaptasjonsteorien, og det må da være Forbrukerombudet som må dokumentere at det foreligger en slik mulighet. Klager anfører at det ikke er rimelig å tolke annonsen slik at den innebærer en formidling av et slankebudskap. Forbrukeren har ikke noen grunn til å anse det forhold at produktet har evne til å binde fett, som et uttrykk for eller løfte om at forbrukeren blir slankere eller kan kontrollere vekten ved å benytte produktet. Annonsen gir et nøkternt uttrykk for at produktet binder fett, og dette må anses innenfor det dokumenterte. Det vises til uttalelsen fra SNT, hvor det godtas at produktet har fettbindende egenskaper. Klager påpeker videre at spørsmålet om markedsføringen inneholder et slankebudskap, først ble reist av Forbrukerombudet i brev av 22. desember 1997. Inntil dette tidspunkt hadde saken kun dreid seg om spørsmålet om produktet har dokumenterte, fettbindende egenskaper.

Klager viser til oppramsingen av forskjellige typer slankebudskap i Forbrukerombudets hefte om slanking. Etter klagers oppfatning treffes ikke HMGs markedsføring av uttrykkene i denne oppramsingen.

De påstander som er fremsatt i HMGs markedsføring må anses dokumentert. Det bestrides at det er biologisk eller medisinsk dekning for å hevde at Bio Cardios fettbindende egenskaper er tidsbegrenset eller forbigående. Produktets kjemiske eller fysiske evne til å binde fett endres ikke over tid. Det er ikke grunnlag for en eventuell antagelse om at kroppen vil kunne tilpasse seg slik at kaloriopptaket øker ved lengre tids bruk.

Forbrukerombudets forståelse og tolkning av vedtaket er så streng at fortsatt markedsføring innen rammene av Forbrukerombudets tolkning er hensiktsløs. HMG er avskåret fra å uttale seg i markedsføringen om dokumenterte egenskaper ved produktet.

Når det gjelder tvangsgebyret, anfører klager at over 70% av HMGs omsetning skriver seg fra Bio Cardio. Et eventuelt tvangsgebyr vil således ramme firmaets viktigste produkt. Videre hevder klager at grensen mellom den tillatte og den forbudte markedsføring blir så fin at det ikke bør utløse tvangsgebyr dersom man skulle tippe over på feil side av grensen. Dette må særlig gjelde når markedsføringen er så nøytral og forsiktig som i den aktuelle annonsen.

Klageren har nedlagt slik påstand:
1. Forbrukerombudets vedtak av 31. mars 1998 oppheves.
2. Herbal Marketing Group AS tilkjennes saksomkostninger.

Forbrukerombudet har i henhold til markedsføringsloven § 14 jfr. § 12 hjemmel til å treffe vedtak om forbud mot «handling» i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av kapittel 1 dersom det ikke er oppnådd frivillig ordning, og Forbrukerombudet antar det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak.

I Forbrukerombudets vedtak av 31. mars 1998 forbys HMG å markedsføre produktet Bio Cardio med påstander som gir inntrykk av at bruk av produktet over lengre tid gir lavere fettopptak, eller på lignende måte gir inntrykk av slankende/vektreduserende effekt, så lenge slik virkning ikke er dokumentert.

Forbrukerombudet kan ikke se at vedtaket av 31. mars 1998 går utenfor de fullmakter markedsføringsloven gir. Handlingen som forbys er avgrenset på en slik måte at det vil være mulig å etterleve vedtaket uten å måtte stanse all markedsføring av produktet.

I kjennelsen fra namsretten er det uttalt at det for retten kan se ut som Forbrukerombudet har gått mer i detalj enn det ombudets målsetning tilsier. Imidlertid er det Forbrukerombudets syn at vedtaket er utformet i overensstemmelse med Markedsrådets egen praksis med hensyn til formulering av vedtaksslutningen. Forbrukerombudet viser for eksempel til sak 19/91 hvor Markedsrådet forbød firmaet Heijden Sport AS å bruke «utsagn om at produktet gir metthetsfølelse eller tilsvarende uttrykk, så lenge det ikke foreligger dokumentasjon for at produktet har slik virkning over tid» i markedsføringen av produktet Zero-3.

Forskjellsbehandling regnes bare som myndighetsmisbruk og ugyldighetsgrunn når den mangler saklig grunn eller virker sterkt urimelig eller urettferdig. Etter Forbrukerombudets vurdering foreligger det faktiske forskjeller mellom Nutrilett og Bio Cardio som gjør det relevant å vurdere forholdene ulikt og stille ulike krav til dokumentasjon for påstandene som fremsettes i markedsføringen.

Nutrilett markedsføres som et ernæringspulver bestående av soyaprotein, melkeprotein, kullhydrater, flerumettede fettsyrer fra fisk og planteoljer og fiber. Pulveret blandes ut i vann og kan enten brukes som eneste inntak eller i kombinasjon med mat. Pulveret er altså en lavkaloridiett til bruk ved slankekur, og erstatter i større eller mindre grad maten. Bio Cardio består av konsentrat fra reke- og skalldyrskall og markedsføres som et produkt som i seg selv har fettbindende egenskaper. Inntak av Bio Cardio hevdes altså å redusere fett- og kaloriopptak uavhengig av kosthold og energiforbruk.

Produktene skiller seg vesentlig fra hverandre både i sammensetning og egenskaper. Det ene er et hjelpemiddel ved slanking, det andre hevdes å ha vektreduserende effekt i seg selv. Forbrukerombudet kan ikke se at det er foretatt noen urimelig forskjellsbehandling.

Forbrukerombudet anfører at det er nødvendig å se også på forhistorien til saken. Anders Struksnæs, som nå er daglig leder i HMG, var tidligere ansatt som markedsdirektør i firmaet Vitamed. Vitamed markedsførte Bio Cardio, og Forbrukerombudet vurderte denne markedsføringen. Etter å ha innhentet uttalelse fra dr. philos Arne Løvø fant Forbrukerombudet at markedsføringen var i strid med markedsføringsloven på grunn av manglende dokumentasjon. Struksnæs opplyste da at nye undersøkelser var underveis. Et år senere reagerte Forbrukerombudet igjen på markedsføring av Bio Cardio, denne gang i regi av HMG med Anders Struksnæs som daglig leder. Dette markerte innledningen på den sak som nå foreligger for Markedsrådet.

Ut fra dagens rådende skjønnhetsideal er det slik at «alle» ønsker å gå ned i vekt. Det er imidlertid bred enighet blant ernæringsfysiologer om at den eneste holdbare metoden er en varig omlegning av kostholdet. Kontroll med markedet for slankemidler er viet stor oppmerksomhet i andre land hvor overvekt er et problem, og det vises til fremlagt dokumentasjon om dette. Etter Forbrukerombudets oppfatning vil det være oppsiktsvekkende dersom Markedsrådet skulle komme til at slankende effekt av Bio Cardio må anses dokumentert.

Dokumentasjonsplikten må anses som det sentrale i vurderingen. Det er den som ibenytter påstandene i reklamen som i første rekke må godtgjøre at påstandene er riktige, jfr. markedsføringsloven §§ 1 og 15. I alle saker om slankemidler som har vært forelagt Markedsrådet, har det vært stilt krav til dokumentasjon. Det vises til sak 1/88, 3/91, 19/91 og 21/91. I disse sakene ble det fastslått at det er markedsfører som har dokumentasjonsplikten, og at det er en streng vurdering som legges til grunn.

Forbrukerombudet anfører at det kan stilles spørsmålstegn ved kvaliteten på de undersøkelser som er fremlagt. Det er ikke angitt forfatter på flere av undersøkelsene, og ingen av undersøkelsene har vært publisert i fagtidsskrifter. Kun en av undersøkelsene har overhodet blitt publisert. Det kan også reises tvil om den fremlagte undersøkelse fra Abelin og Rössner, idet Rössner, i et intervju med avisen Aftonbladet, har uttalt at han er meget opprørt over at hans navn blir misbrukt i markedsføringen av Fat Blocker, den svenske utgaven av Bio Cardio. Det vises til fremlagt utskrift av artikkel, hvor Rössner uttaler at han har testet produktet og funnet at det ikke hadde noen effekt. Forbrukerombudet har over telefon fått bekreftet at artikkelen er i overensstemmelse med Rössners oppfatning. Vedrørende den såkalte 1000-undersøkelsen, påpeker Forbrukerombudet at undersøkelsen ikke ble utført som blindtest, og at den hadde et svært stort frafall av testpersoner. Dette må etter ombudets oppfatning føre til at resultatene ikke kan anses som sikre.

Forbrukerombudet har videre en noe annen utregning av mengde fett som blir bundet dersom de fremlagte opplysninger er riktige. Etter ombudets beregning vil produktet etter de gitte opplysninger kun binde 420 gram fett over en 12-ukers periode, og han mener at dette er en så liten mengde at det ikke har noen betydning. Videre er den påståtte virkning langt lavere i forsøk på mennesker enn i laboratorium. I tillegg påpekes det at Bio Cardio ikke har noen effekt i 1/3 av tilfellene, og at HMG ikke har noen forklaring på dette. Etter ombudets oppfatning viser dette at det er begrenset hvor mye kunnskap HMG har om produktet. Endelig anfører Forbrukerombudet at HMG ikke har dokumentert at kroppen ikke vil tilpasse seg produktet over tid.

Etter Forbrukerombudets vurdering skaper de omtvistede annonser et inntrykk av at Bio Cardio er egnet som slankemiddel. En påstand om lavere fettopptak vil innebære et slankebudskap. Det samme vil gjelde for lignende påstander. Forbrukerombudet viser videre til at det uttales i kjennelsen fra Asker og Bærum namsrett at slankebudskapet fremkommer forholdsvis klart.

Påstandene som ble fremsatt i annonsen som SNT opprinnelig vurderte, kunne ikke anses dokumentert, jfr. sakkyndiges uttalelse. Heller ikke i det markedsføringsmaterialet som vedtaket gjelder, og som Markedsrådet skal vurdere, kan påstandene som fremkommer anses dokumentert. Det er med andre ord ikke dokumentert at Bio Cardio har en slankende/vektreduserende effekt over tid. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon som tyder på at Bio Cardio vil kunne være et hjelpemiddel ved slankekur.

Forbrukerombudet har nedlagt slik påstand:
Klagen tas ikke til følge og Forbrukerombudets vedtak av 31. mars 1998 mot Herbal Marketing Group v/styrets formann stadfestes.

Markedsrådet har i en rekke avgjørelser om produkter som anføres å ha slankende effekt, krevet at dette må kunne dokumenteres for at markedsføringen skal være lovlig.

Markedsføringen av slankeprodukter er rettet mot forbrukere som ønsker å gå ned i vekt. Overvektige personer vil ofte være mer påvirkelige og mindre kritiske enn forbrukere generelt, når det gjelder produkter som påberopes å ha slankende effekt, og det må i markedsføringen tas hensyn til dette.

Denne saken gjelder Forbrukerombudets vedtak av 31. mars 1998. Forbudsvedtaket knytter seg til Herbal Marketing Groups annonse i Dagbladet samme dag. Annonsen viser bilde av en hånd som holder en pille. Under hånden står det med fremtredende skrift:
«Klar for en «fettet ut av kroppen» opplevelse?»
Deretter følger en beskrivelse av produktet som begynner slik:
«Bio Cardio har den unike egenskap at det binder fettet fra maten du spiser – og bringer det direkte ut med fordøyelsen!»

Etter Forbrukerombudets oppfatning ga annonsen inntrykk av at Bio Cardio er egnet som slankemiddel. Herbal Marketing Group bestrider dette. Saksforholdet forut for Forbrukerombudets vedtak er ikke omtvistet mellom partene, og Markedsrådet går ikke nærmere inn på dette. Som det fremgår av fremstillingen foran, bragte HMG saken inn for Asker og Bærum namsrett med påstand om at Forbrukerombudets vedtak, forsåvidt angikk forbudet mot å fremsette påstander i reklamen om at produktet over lengre tid gir lavere fettopptak, ble suspendert inntil saken er rettskraftig avgjort. Begjæringen ble i kjennelse fra Asker og Bærum namsrett av 16. juli 1998 ikke tatt til følge.

HMG har i Markedsrådet frafalt påstanden om at det er dokumentert at Bio Cardio har slankende effekt. HMG er enig i at det ut fra den dokumentasjon som foreligger, ikke er grunnlag for å markedsføre Bio Cardio som et slankeprodukt. HMG mener imidlertid at annonsen ikke formidler noe slankebudskap, og mener dessuten å ha dokumentert at Bio Cardio binder fett over tid, og at første del av Forbrukerombudets vedtak, som omhandler dette, må oppheves.

HMG mener videre at selskapet er utsatt for en urimelig forskjellsbehandling i forhold til behandlingen av andre lignende produkter. Forbrukerombudet har ikke krevet samme form for dokumentasjon fra f. eks. Nutrilett, som det som er krevet for Bio Cardio.

Markedsrådet tar først standpunkt til om annonsen av 31. mars 1998 formidler et slankebudskap.

Det sies ikke direkte i annonsen at det dreier seg om et slankeprodukt. Etter Markedsrådets syn er dette heller ikke avgjørende, idet det avgjørende må være hvilket totalinntrykk forbrukerne får av annonsen. Et reklamebudskap må fortolkes slik en alminnelig forbruker forstår det. I denne sammenheng må det tas hensyn til at personer som ønsker å gå ned i vekt, er mer påvirkelige enn forbrukere generelt, når det gjelder markedsføring av slike produkter. Det er ved vurderingen av annonsen ikke avgjørende at annonsen også retter seg mot andre målgrupper enn de som ønsker å slanke seg.

Den uthevete delen av annonsen der det sies «Klar for en fettet ut av kroppen opplevelse?», samt den første del av den nærmere beskrivelsen av produktet, er etter Markedsrådets syn et klart budskap om at Bio Cardio er et slankemiddel. Selv om det i annonsen også påberopes andre egenskaper ved Bio Cardio, nemlig mindre fett i blodårer, hjerte og karsystem, samt mykere og bedre avføring, inneholder annonsen som helhet, etter Markedsrådets syn, et klart slankebudskap.

Både den refererte 1000-undersøkelsen og den pressemeldingen som ble sendt ut etter innslaget om Bio Cardio i «Brennpunkt», viser at også HMG, i hvert fall på disse tidspunkter, mente at Bio Cardio var et slankemiddel.

HMG har, som tidligere nevnt, nå akseptert at det foreløpig ikke er fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon for at Bio Cardio har slankende effekt, og selskapet ønsker ikke å markedsføre produktet som et slankemiddel.

Selv om Markedsrådet er kommet til at annonsen formidler et slankebudskap som HMG er enig i at det ikke er fremlagt dokumentasjon for, mener HMG at Forbrukerombudets vedtak, som i første del retter seg mot markedsføring som gir inntrykk av at Bio Cardio over lengre tid gir lavere fettopptak, er ugyldig og må oppheves. HMG mener at en markedsføring av denne egenskapen ved produktet ikke er å fremheve produktets slankende egenskap, og selskapet mener at denne egenskap ved produktet er dokumentert.

Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet i at HMG, for å kunne markedsføre Bio Cardio som et slankemiddel, må kunne dokumentere at produktet har fettbindende egenskap over lengre tid. HMG har lagt frem dokumentasjon, og det er også bekreftet av begge de sakkyndige i Markedsrådet, at Bio Cardio/kitosan, i likhet med andre fibre, har en fettbindende virkning på kort sikt. Det er ikke foretatt noen langtidsstudier, og når det gjelder den såkalte 1000-undersøkelsen, hadde den et svært stort frafall av testpersoner. For 1/3 av dem de foreliggende undersøkelsene omfatter, har ikke Bio Cardio/kitosan fettbindende virkning, uten at det finnes noen forklaring på dette. For de øvrige bindes fett i forhold til hvor mye kitosan som tilføres, men med betydelig variasjon, noe som kan skyldes kosthold eller tilføring av andre fibre for forsøkspersonen. Hvorledes dette vil utvikle seg hvis man fortsetter å ta kitosan over lengre tid, vet man ikke. Man vet heller ikke om vedkommende vil kunne kompensere det lavere fettopptaket med å spise mer eller annerledes. Det er heller ikke undersøkt nærmere hvilke eventuelle negative effekter det vil kunne ha å ta Bio Cardio over lengre tid. Markedsrådet viser også til at professor Jens Christian Wold uttalte i Markedsrådet at adaptasjon ikke er sannsynlig på kort sikt, men at det ikke er mulig å si noe om adaptasjon på lang sikt. Etter dette finner Markedsrådet det ikke dokumentert at bruk av Bio Cardio over lengre tid gir lavere fettopptak. Ved å påstå at et produkt har fettbindende effekt over lengre tid, sier man samtidig at produktet har slankende effekt. Før det kan dokumenteres at bruk av produktet over lengre tid gir lavere fettopptak, er en slik påstand brukt i markedsføringen, etter Markedsrådets syn, urimelig i forhold til forbrukerne jfr. markedsføringsloven § 1.

Markedsrådet ser at det kan være et problem for HMG å markedsføre de egenskaper ved Bio Cardio som er dokumentert, uten å komme i konflikt med forbudet mot å markedsføre produktet med et slankebudskap. Markedsrådet kan ikke gi noen anvisning på hvorledes HMG skal markedsføre sitt produkt, men vil bare bemerke at HMG vil stå overfor dette problemet inntil det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for de budskap selskapet fremsetter i markedsføringen.

Når det gjelder HMGs anførsel om urimelig forskjellsbehandling, er Markedsrådet enig med Forbrukerombudet i at det foreligger faktiske forskjeller mellom Nutrilett og Bio Cardio, som gjør det relevant å vurdere produktene forskjellig. Nutrilett er en lavkaloridiett til bruk ved slankekur. Bio Cardio markedføres som et produkt som har fettbindende/slankende egenskaper i seg selv, uavhengig av hva man spiser og hvilket energiforbruk man har.

Etter dette stadfester Markedsrådet Forbrukerombudets vedtak. Markedsrådet er enig i at vilkårene for å knytte tvangsgebyr til vedtaket er til stede, og at det ikke foreligger særlige grunner til ikke å fastsette tvangsgebyr i dette tilfellet, jfr. markedsføringsloven § 16.

Markedsrådet har heller ingen bemerkninger til tvangsgebyrets størrelse.
Avgjørelsen er enstemmig.