MR-1998-17: Forbrukerombudet – Otto Treiders Handelsskole

Forbrukerombudet innhentet Treiders studievilkår for vurdering, og meddelte skolen ved brev datert 17.7.97 at en rekke av studievilkårene, herunder vilkår om elevens økonomiske ansvar ved avbrudd etter skolestart, reiste spørsmål etter markedsføringsloven § 9 a. Etter ytterligere kontakt mellom partene, opplyste Treider i brev av 7.4.98 at skolen ikke ville endre vilkårene. Forbrukerombudet underrettet innklagede den 27.5.98 om at spørsmålene ville bli forelagt Markedsrådet.

Ved ekspedisjon av 27.8.98 ble saken oversendt Markedsrådet. Saken ble behandlet i sesjon den 23.11.98. Rådgiver Bente Øverli møtte for Forbrukerombudet, og Otto Treiders Handelsskole AS var representert ved adm. dir. Terje Rasmussen.

Når godkjenning foreligger, kan skolen søke om statsstøtte til driften. Statsstøtten tildeles etter tilskuddsbestemmelsen i privatskoleloven § 26. Treider har søkt og fått tildelt statsstøtte.

Tilskudd gis etter antall elever skolen har den 1.10. og 1.4. Telletidspunktene er like for alle skoler som mottar statsstøtte. Tilskuddet fastsettes pr. år og blir utbetalt forskuddsvis, og blir endelig fastsatt når skolen innrapporterer de faktiske elevtallene. På forespørsel har KUF opplyst at det ikke foreligger planer om å endre denne praksisen.

Skoler som er blitt godkjent og mottar tilskudd, er underlagt KUFs tilsyn. Tilsynet omhandler bl.a. å se til at skolen følger de forutsetninger som godkjenningen er bygd på, samt tilsyn med skolens økonomiske drift.

Det har de senere årene blitt etablert en rekke privatskoler som tilbyr utdannelse på videregående nivå. Presset på utdanningsmarkedet er stort, og det er stor pågang på de studieplassene som finnes. Dette setter generelt sett skolen i en sterk posisjon i forhold til søkerne. Skolen har utformet en standard studiekontrakt som eleven må akseptere ved innmelding. Det tilligger Forbrukerombudet å føre tilsyn med at de næringsdrivendes avtalevilkår overfor forbruker er i samsvar med markedsføringsloven. Markedsføringsloven § 9 a forbyr bruk av urimelige avtalevilkår overfor forbruker når det finnes at forbud tilsies av allmenne hensyn, jfr. første ledd. Ved avgjørelsen skal det etter paragrafens annet ledd legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter i kontraktsforholdet, og på hensynet til klarhet i kontraktsforholdet.

Ved vurderingen av om avtalevilkår er rimelige, vil lovgivning på området, eller tilsvarende områder, være av betydning. Avtalevilkår kan ikke inneholde bestemmelser i strid med preseptorisk lovgivning, men kan avvike fra deklaratoriske rettsregler. I standardkontrakter vil det imidlertid være et rimelig utgangspunkt å vurdere kontraktsvilkårene på bakgrunn av de deklaratoriske reglene (Ot.prp. nr. 38 (1979-80) s. 18). Det må også ses hen til hvordan forbrukerens rett sstilling ville vært uten vilkåret, og om eventuelle avvik er saklig begrunnet i forholdets egenart.

I tidligere saker har Markedsrådet lagt en streng norm til grunn ved vurderingen av urimelige kontraktsvilkår, og kun krevet et forholdsvis beskjedent avvik fra den rimelige, balanserte løsning før forbud kan nedlegges.

Det foreligger ingen uttrykkelig lovgivning som regulerer innholdet av skolekontrakter. Det vil imidlertid være naturlig å se hen til annen lovgivning for kontrakter om kjøp av tjenesteytelser i forbrukerforhold. Ved rimelighetsvurderingen vil slik lovgivning, relevant kontraktspraksis og generelle kontraktsrettslige prinsipper være sentrale momenter.

Forbrukerombudet har ingen innsigelser mot Treiders vilkår om avmelding før skolestart. Når det gjelder uforutsette, alvorlige forhold som gjør det vanskelig eller umulig å fortsette skolegangen (sosiale prestasjonshindringer), har Treider etter forhandlinger med Forbrukerombudet godtatt at eleven bare skal betale for mottatt undervisning. Også andre forhold kan imidlertid føre til avbrudd. Eksempelvis kan eleven ombestemme seg med hensyn til studievalget eller komme inn på en annen skole. Spørsmålet i saken er om eleven i disse tilfellene har en avbestillingsadgang, og hvilket økonomisk ansvar eleven eventuelt får ved slik avbestilling.

Forbrukerombudet anser Treiders studievilkår om elevens økonomiske ansvar ved slik fragåelse, som urimelige og i strid med markedsføringsloven § 9 a.

I en situasjon hvor søkerne er unge og frykter å bli stående uten skoleplass, vil de lettere kunne føle seg presset til å godta kontraktsvilkår de ellers kanskje ville valgt seg bort fra. Studieavgiften representerer ofte store beløp for elevene, og det er viktig at partenes rettigheter og plikter er regulert på en klar og balansert måte. Forbrukerombudets utgangspunkt er at eleven bare skal være ansvarlig for elevandelen for inneværende semester på avbruddstidspunktet.

Vilkårene om elevens økonomiske ansvar ved slikt avbrudd følger av de «Generelle betingelser» under punktet «Utmelding etter at kurset er begynt» og «Betaling av kursavgift m.m.» i skolens innmeldingsblankett. Betingelsene fremgår også av skolekatalogen for skoleåret 1997/98 s. 19;
«UTMELDING ETTER AT KURSET ER BEGYNT
Elever som har møtt frem i klassen og tiltrådt undervisningen, er bundet til å betale hele kurset. Hvis avbrutt undervisning fører til bortfall av offentlig tilskudd, er eleven overfor skolen økonomisk ansvarlig for den andel som bortfaller.»
«BETALING AV KURSAVGIFT M.M.
Kursavgiften omfatter både det offentlige tilskuddet og elevens andel.( …..) Kursavgiften må betales selv om en elev avbryter sin skolegang, med mindre det er truffet annen skriftlig avtale. Se forøvrig bestemmelsene om utmelding».

Kursavgiften varierer ettersom hvilket kurs elevene har meldt seg på. Treider har imidlertid laget en oversikt over innbetalingsplanen for en «standardelev», og det vil bli tatt utgangspunkt i denne.

Standardeleven innbetaler kr 20.900,- i elevandel for å få delta på ett års undervisning ved skolen. Ved avbrudd etter skolestart medfører kontraktsvilkårene at eleven påføres et økonomisk ansvar tilsvarende hele kursavgiften, dvs. elevandelen og skolens eventuelle tapte offentlige tilskudd (statsstøtten). Ifølge Treiders betingelser er statsstøtten for et helt skoleår ca. kr 34.000,-. En elev som har meldt seg på helårskurs og som trekker seg fra avtalen etter skolestart, men før statsstøttetildelingen, vil etter vilkårene bli ansvarlig for et beløp på ca. kr 54.900,-.

Fra skolestart har skolen på denne måten betinget seg rett til å holde fast ved avtalen og kreve at eleven betaler den kontraktsfestede elevandelen i tillegg til eventuell tapt statsstøtte, selv om eleven ikke vil gjøre bruk av skoletilbudet.

Disse studievilkårene er uklare og forskyver balansen i kontraktsforholdet, idet risikoen for eventuelt tap ensidig skyves over på eleven. Vilkårene må dermed anses i strid med markedsføringsloven § 9 a.

Avbestillingsrett er ikke ukjent i gjeldende rett når det gjelder avtaler om kjøp av tjenester, se eksempelvis lov 16.6.89 nr. 63 om håndverkertjenester m.m. for forbrukere, kap. VII. Retten til avbestilling er som hovedregel ikke knyttet til bestemte vilkår; årsaken er således uten betydning. Avbestillingen må imidlertid skje mot rimelig vederlag. De vilkår som Treider opererer med, fører til at elevene i praksis ikke har en slik avbestillingsrett.

Blant de skolekontrakter Forbrukerombudet har vurdert i henhold til markedsføringsloven § 9 a, har flertallet inneholdt klausuler om avbestillingsrett mot å betale deler av studie-avgiften, alt ettersom på hvilket tidspunkt eleven melder avbrudd. Etter Forbrukerombudets syn er dette så vanlig at elevene vil ha en berettiget forventning om at dette er tilfelle også når de søker opptak ved Otto Treiders Handelsskole.

Den som ønsker å benytte seg av avbestillingsadgangen, må for det første betale vederlag for den del av tjenesten som er utført. Skolen kan videre kreve erstatning for påregnelig økonomisk tap som følge av avbestillingen. Det er det reelle tapet som kan kreves dekket. En slik tapsvurdering innebærer at det må undersøkes hvilke inntekter og utgifter som er uteblitt som direkte følge av kontraktsbruddet. Dette innebærer bl.a. at besparelser som følge av avbestillingen under alle omstendigheter må trekkes fra i oppgjøret.

Selv om skolen skal ha dekket sitt økonomiske tap som følge av avbestillingen, gjelder det likevel bare tap som eleven med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av forholdet. I dette tilfellet er det grunn til å spørre om eleven burde forutse at han eventuelt blir ansvarlig for skolens tapte statsstøtte.

Et alminnelig anerkjent prinsipp ved erstatningsutmålingen er også skadelidtes tapsbegrensningsplikt. Ved å ta inn nye elever vil skolen kunne unngå å lide økonomisk tap, eller i alle fall begrense tapet. Konkrete opplysninger om situasjonen ved Treider foreligger ikke. Forbrukerombudet legger imidlertid til grunn at det i stor grad bør være mulig å ta inn nye elever til skolen, særlig i tiden rett etter skolestart. Dette kan gjøres dersom skolen for eksempel opererer med ventelister på allerede fulltegnet studietilbud. Skolen kan også ta høyde for erfaringsmessig avbestillingsfrekvens fra tidligere år. Forbrukerombudet finner det motstridende at innklagede både anfører at det tas opp 30 elever i hver klasse, og at det er vanskelig å få fylt opp klassene.

Normaltapserstatning er en praktisk og ikke ukjent måte å fastsette avbestillingsgebyr på i standardkontrakter. Forbrukerombudet har ingen generelle innvendinger mot at kontrakten stiller opp en normaltapserstatning ved avbrudd på forskjellige tidspunkter, så lenge den fremstår som rimelig. En slik erstatning må ta utgangspunkt i gjennomsnittlige tap. Den må b ygge på en rimelig risiko- og interesseavveining, og må ikke overstige reelt tap. En normaltapserstatning på opptil kr 54.900,- rett etter skolestart vil imidlertid etter Forbrukerombudets vurdering være for høy. En normaltapserstatning kan ikke kategorisk settes lik full kursavgift. Det må tas hensyn til skolens tapsbegrensningsplikt. Heller ikke en normal språklig definisjon av begrepet tilsier at normaltapserstatning ved avbrudd tilsvarer full kontraktsoppfyllelse. Treider har ikke dokumentert maksimalt økonomisk tap eller hvilket gjennomsnittstap skolen lider på grunn av avmelding. Det må også legges vekt på at Treider ikke har lagt frem dokumentasjon for hvor mange elever som trekker seg. Det er videre en forutsetning at normaltapserstatningen kommer klart frem i kontrakten.

Koblingen opp mot statstøttetildelingen medfører, i motsetning til andre studiekontrakter Forbrukerombudet har hatt til vurdering, at elevens økonomiske ansvar blir høyest hvis han trekker seg tidlig. Ved fragåelse av avtalen umiddelbart etter skolestart blir beløpet på kr 54.900, mens det etter 1.10. blir på kr 37.900. Dette er etter Forbrukerombudets mening urimelig.

Statsstøtten er ment som en delvis dekning for de utgiftene skolen har ved at eleven går på skolen. Når eleven senere trekker seg, vil skolen ikke motta denne støtten, ut fra en vurdering om at skolen da ikke er berettiget til en slik kompensasjon. Så vidt Forbrukerombudet kjenner til, er ikke departementet villig til å endre denne praksisen. Dersom eleven slutter på skolen før de angitte telletidspunktene, krever skolen dette beløpet fra eleven.

Selv om det fremgår av vilkåret at eleven er ansvarlig for den andelen av statsstøtten som bortfaller som følge av avbruddet, kan vilkåret fremstå som uklart for eleven. Det kan ikke anses å være adekvat årsakssammenheng mellom avbruddet og den tapte statsstøtten, i hvert fall ikke for eleven. En elev som i utgangspunktet har bundet seg til å betale ca. kr 20.000 i studieavgift, vil normalt ikke regne med å måtte betale ca. kr 54.000 ved avbrudd. Videre anser Forbrukerombudet at selv om man skulle anse årsakssammenhengen som klar, vil et slikt resultat uansett være urimelig. Det må også tas hensyn til at skolen, i motsetning til eleven, har mulighet til å pulverisere tapet.

Eleven må selv regne ut hvor mye det økonomiske ansvaret beløper seg til ved avbrudd på ulike tidspunkter. Telletidspunktene antas å være ukjente for de fleste elevene, og den økonomiske konsekvensen ved å melde seg ut fra skolen like før tellingen, kommer ikke tydelig frem i kontrakten.

Forbrukerombudets syn om at det er urimelig å kreve at eleven skal dekke skolens eventuelle tapte statsstøtte ved avbrudd støttes av KUF. KUF uttaler i St.meld. nr. 45 (1997-98) om visse endringer i tilskuddsordningen for privatskoler, under pkt. 4.1.3, at «Departementet har vorte kjent med at private skolar i nokre høve har kravt at elevar som sluttar før teljetidspunktet for tilskotsutrekninga, skal dekkja det statstilskotet skolen taper. Departementet meiner at ein slik praksis ikkje kan vera akseptabel, og vil vurdera reglar som hindrar at skolane kan krevja at elevar som sluttar, skal dekkja tapt statstilskot.» Departementet har imidlertid ikke foretatt noen nærmere vurdering av dette spørsmålet.

Vedrørende elevens ansvar for full elevandel uansett avbruddstidspunkt, mener Forbrukerombudet at dette er urimelig. Et slikt vilkår fører til en sterk ubalanse i Treiders favør. Videre er vilkårene uklart formulert. Det fremkommer av vilkåret «Utmelding etter at kurset er begynt» at «elever som har møtt frem i klassen og tiltrådt undervisningen er bundet til å betale hele kurset.» Dette kan tolkes slik at en elev som ikke møter til undervisningen og melder avbrudd etter første skoledag, ikke blir ansvarlig for kursavgiften. Støtte for en slik tolkning finnes i vilkåret som regulerer elevens avmelding før skolestart. Her fremgår at eleven ikke får tilbakebetalt forskuddsbetalingen på kr 900,- ved avbrudd den siste måneden «før fremmøtedag». Av vilkåret «Betaling av kursavgift mm» heter det imidlertid at «Kursavgiften må betales selv om en elev avbryter sin skolegang, med mindre det er truffet annen skriftlig avtale». Av dette vilkåret følger det at eleven, uansett om han/hun møter frem på første skoledag eller ikke, blir ansvarlig for full kursavgift ved melding om avbrudd etter skolestart. De ulike tolkningsalternativene kan få store økonomiske konsekvenser for eleven. Innklagede har anført at konflikter løses ved avtale eller i forliksrådet. Etter Forbrukerombudets mening må dette støtte synspunktet om at vilkårene er uklare. En slik fremgangsmåte vil forøvrig favorisere de ressurssterke. Forbrukerombudet påpeker videre at det ikke er elever innmeldt av store foretak som Forbrukerombudet ønsker å verne, men derimot vanlige elever som forbrukere.

Fullt økonomisk ansvar for den resterende elevandelen, uansett avbruddstidspunkt, bør heller ikke ensidig veltes over på eleven.

Markedsrådets fattet i 1995 vedtak i sak 18/95 vedrørende en privat høgskoles studievilkår. Skolen krevde at eleven skulle betale full studieavgift, som tilsvarte full elevavgift, ved avbrudd etter skolestart. Skolen mottok ikke statsstøtte.

Markedsrådet uttalte i saken at det hadde forståelse for at skolen til en viss grad må kunne regulere det forhold at elever slutter under studiet, eller takker nei til studiet rett før skolestart, siden dette kan ha økonomiske konsekvenser for skolen. Det ble fra Markedsrådets side presisert at slike kontraktsvilkår imidlertid må være basert på en rimelig risikoavveining mellom skole og elev, der det tas hensyn til den svake posisjon en elev vanligvis har i forhold til skolen ved inngåelse av en slik kontrakt. Det må tas hensyn til at mange elever søker plass ved flere skoler, for så å velge mellom de skoler de eventuelt får tilbud fra. Det vil derfor være uheldig hvis elevene blir bundet til en av skolene før de har fått beskjed om de har fått plass på andre skoler. Slike kontraktsbestemmelser som det her er tale om, må derfor ta hensyn til både elevens interesse i å frigjøre seg fra avtalen uten å måtte betale et for stort beløp, og skolens interesse i å ikke lide økonomisk tap.

Markedsrådet uttalte videre at skolen må kunne kreve erstattet det direkte økonomiske tap den lider ved at en elev trekker seg. Ved avbestilling både før og etter skolestart bør elevens økonomiske ansvar være begrenset til skolens faktiske økonomiske tap ved avmeldingen. Dette kan eventuelt gjøres ved at det avtales normaltapserstatninger ved avmelding på forskjellige tidspunkter.

Markedsrådet konkluderte med at skolen ikke kunne «kreve oppfyllelse av hele kontraktsummen ved avbestilling.» Noe tidligere i avgjørelsen fremgår det at «Markedsrådet finner på bakgrunn av den praksis som finnes på området, at en elev må kunne ha en berettiget forventnin g om å kunne melde seg av et kurs inntil det er fullført, mot en rimelig erstatning av skolens økonomiske tap». (Forbrukerombudets understrekning).

Den aktuelle skolen i sak 19/95 mottok ikke statsstøtte, slik at studieavgiften var lik elevandelen. Siden Markedsrådet fant at det ville være urimelig av skolen å kreve full studieavgift av eleven ved avbrudd, er det mye som taler for at Otto Treiders Handelsskole ikke kategorisk kan kreve full elevandel i økonomisk kompensasjon uansett avbruddstidspunkt. Kravet om at eleven skal være økonomisk ansvarlig for eventuell tapt statsstøtte som følge av avbruddet kan heller ikke være i samsvar med Markedsrådets vedtak.

På bakgrunn av bl.a. sak 19/95 har Forbrukerombudet de siste årene vurdert ca. 28 studiekontrakter for private skoler, deriblant flere som kan sammenlignes med Treider. Samtlige av studiekontraktene har inneholdt vilkår som har blitt ansett i strid med markedsføringsloven § 9 a. I flere av sakene har det blitt fremforhandlet nye vilkår, og de øvrige sakene er i sluttfasen av forhandlingene.

Overfor samtlige private skoler Forbrukerombudet har forhandlet med, har utgangspunktet vært at eleven ikke skal svare for mer enn skolens faktiske økonomiske tap ved avmeldingen. På grunn av bl.a. bedre forutberegnelighet for eleven, og forenkling av skolens administrasjon, har Forbrukerombudet ikke hatt motforestillinger til at skolene har avtalt normaltapserstatninger ved avbrudd på forskjellige tidspunkter. Normaltapserstatningen skal ikke tilsvare mer enn det gjennomsnittlige økonomiske tap skolen har som følge av fragåelsen av kontrakten. En elev som trekker seg fra avtalen på et tidlig tidspunkt, og dermed ikke har mottatt store deler av undervisningen, skal svare for et mindre beløp enn en elev som trekker seg på et senere tidspunkt. Skolen kan også lettere begrense sitt økonomiske tap ved avbrudd tidlig i skoleåret.

Utgangspunktet har vært at normaltapserstatningen ikke må tilsvare mer enn halve elevavgiften dersom eleven fragår avtalen i løpet av det første halvåret, og full elevavgift dersom eleven fragår avtalen i andre halvår.

Forbrukerombudet har også godtatt at én skole, Norsk Reiselivsskole, har avbruddsvilkår som medfører at normaltapserstatningen er satt noe høyere enn Forbrukerombudets utgangspunkt, alt ettersom på hvilket tidspunkt eleven melder avbrudd. Norsk Reiselivsskole mottar også offentlig tilskudd i form av statsstøtte, men krever ikke at eleven erstatter tapt støtte ved avbrudd. Etter skolestart blir eleven ved avbrudd ansvarlig for inneværende semesters elevandel. Etter den 1.10. er eleven ansvarlig for 70% av den årlige elevandel, mens ved avbrudd i perioden mellom semesterslutt og andre semesters start, svarer eleven for 75% av årlig elevandel. 100% av elevandelen blir pålagt ved avbrudd i løpet av andre semester. Forbrukerombudet har foreslått at Otto Treiders Handelsskole innfører tilsvarende avbruddsvilkår, men skolen har ikke ønsket dette.

Den svenske Marknadsdomstolen har hatt til behandling en sak som gjaldt avtalevilkår vedrørende kursavbrudd. Det dreide seg om et brevkurs i data, med lærere til disposisjon pr. telefon to kvelder i uken. Studiet gikk over ett år. Ifølge Dataskolens avtalevilkår skulle den som ikke fullførte, erstatte skolens faktiske kostnader for kurset. Erstatningsbeløpet utgjorde ca. 98% av full kursavgift. Det var ingen kobling til hvor stor del av kurset som var benyttet.

Marknadsdomstolen anså at den alminnelige utvikling i forbrukerretten tilsa at en elev/student har rett til å avbestille slike kurs inntil de er fullført, mot rimelig erstatning. Det ble også påpekt at Dataskolens kostnader i stor grad måtte bero på i hvilken grad kursdeltakerne fullfører kurset. Marknadsdomstolen fant avtalevilkåret urimelig, og nedla forbud.

Saken skiller seg fra den foreliggende ved at det dreide seg om en brevskole hvor kostnadene vil reduseres dersom enkelte ikke gjennomfører kurset. Lærere på brevskoler vil ofte få betalt pr. rettet oppgave, og skolen blir derfor ikke sittende med tap i samme grad. Etter Forbrukerombudets mening gir likevel Marknadsdomstolens avgjørelse uttrykk for at en skole ikke automatisk kan kreve hele kontraktssummen ved avbestilling, uavhengig av hvilket tap skolen blir påført. Også for Treider må det antas at kostnader kan spares ved at noen slutter.

På denne bakgrunn finner Forbrukerombudet det urimelig at eleven må svare for manglende offentlig tilskudd som følge av fragåelsen av kontrakt. Det er også urimelig at eleven må dekke full elevandel uansett avbruddstidspunkt. Ved avbrudd i første semester bør det maksimalt kunne kreves halv elevavgift, mens det i annet semester kan kreves hele elevandelen. Vilkårene må dermed anses som urimelige. De er uklare, og gir uttrykk for en sterk ubalanse mellom partene, hvor de økonomiske byrdene er lagt ensidig på eleven. Vilkårene må derfor anses i strid med markedsføringsloven § 9 a.

Markedsføringsloven ble endret med virkning fra og med 1.1.96 ved at det ble innført bestemmelser om tvangsgebyr. I henhold til markedsføringslovens § 16 skal vedtak etter lovens §§ 12 og 14 fastsette tvangsgebyr med mindre «særlige grunner» til-sier noe annet. Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger noen slik særlig grunn, og tvangsgebyr bør følgelig fastsettes.

Ifølge forarbeidene kan tvangsgebyr fastsettes som et engangsbeløp, eller som et løpende gebyr pr. overtredelse eller over tid. Forbrukerombudet anser det mest hensiktsmessig at tvangsgebyret i den foreliggende saken fastsettes som et engangsbeløp.

Tvangsgebyrets størrelse fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jfr. uttalelse i forarbeidene, Ot.prp. nr. 34 (1994-95) s. 20-21. Forbrukerombudet har skolens årsoppgjør for 1995, 1996 og 1997. Formålet med tvangsgebyr er å påvirke næringsdrivende til å avstå fra den ulovlige handling. I følge forarbeidene bør gebyret minst settes så høyt at det ikke lønner seg å overtre vedtaket. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt.

Etter Forbrukerombudets oppfatning bør tvangsgebyret fastsettes til kr 200.000,-.

Forbrukerombudet vil nedlegge slik påstand:
Markedsrådet forbyr med hjemmel i markedsføringsloven § 12 jfr. § 9 a Otto Treiders Handelsskole AS v/styrets formann å benytte følgende vilkår om elevens økonomiske ansvar ved fragåelse av avtalen når avbruddet ikke skyldes sosiale prestasjonshindre:
«UTMELDING ETTER AT KURSET ER BEGYNT
Elever som har møtt frem i klassen og tiltrådt undervisningen, er bundet til å betale hele kurset. Hvis avbrutt undervisning fører til bortfall av offentlig tilskudd, er eleven overfor skolen økonomisk ansvarlig for den andel som bortfaller.»
«BETALING AV KURSAVGIFT M.M.
Kursavgiften omfatter både det offentlige tilskuddet og elevens andel.( …..) Kursavgiften må betales selv om en elev avbryter sin skolegang, med mindre det er truffet annen skriftlig avtale. Se forøvrig bestemmelsene om utmelding».
eller vilkår med tilsvarende innhold som medfører at:
– Eleven må svare for manglende offentlige tilskudd som følge av fragåelsen av avtalen etter skolestart når avbruddet ikke skyldes sosiale prestasjonshindringer
– Eleven uansett avbruddstidspunkt må svare for full elevandel ved avbrudd etter skolestart når avbruddet ikke skyldes sosiale prestasjonshindre

Med hjemmel i markedsføringsloven § 16 jfr. § 12 fastsetter Markedsrådet at Otto Treiders Handelsskole AS v/styrets formann skal betale kr 200.000,- i tvangsgebyr dersom skolen ikke innen to uker fra avsigelsen av vedtaket har endret de vilkår i sin studiekontrakt som omhandler elevens økonomiske ansvar ved fragåelse av avtalen når avbruddet ikke skyldes sosiale prestasjonshindre.

Skolen driver undervisning på videregående nivå, og tilbyr i tillegg profesjonsbringende utdanning. For å være klar til skolestart i august, må skolen allerede den 1.5. bestemme antall klasser, ansette lærere, sørge for lokaler osv. Skolen er avhengig av å kjenne studentmengden for å kunne ta disse avgjørelsene. Mange elever melder seg på flere skoler, slik at 4-5 skoler oppdager at disse elevene mangler ved skolestart. Det hender at halve klassen forsvinner. Frafallet utgjør et problem som har betydning for Treiders eksistensgrunnlag. Strenge regler om konsekvensen av avbrudd har en preventiv virkning, og uten slike regler vil det være håpløst å drive skolen. De som rammes av reglene, har lest vilkårene på forhånd, undertegnet avtalen og innbetalt påmeldingsavgiften. Elevene skal være klar over at det innebærer forpliktelser å skrive under på avtaler.

Innklagede viser til at vilkårene er i tråd med Markedsrådets og Forbrukerombudets krav om at ansvaret bør være begrenset til skolens faktiske økonomiske tap ved avmeldingen. Skolens normaltap ved at en elev slutter og ikke gjør opp for seg, inkluderer både bortfall av statsstøtten og eventuell manglende innbetaling av skolepenger. Normaltapet omfatter i de fleste tilfellene av utmelding både deler av statsstøtten samt noe elevavgift.

Det er vanskelig å beregne nøyaktig det faktiske tap. Det kan imidlertid opplyses at 1 skoleklasse utgjør 30 undervisningstimer, og dette krever 2 årsverk.

Slik innklagede tolker «normaltapserstatning» når sak 19/95 leses, er erstatningen knyttet til skolens tap. Erstatningen omfatter derfor både elevens andel av skolepenger og det tap skolen påføres ved at departementet unnlater å betale sin andel av undervisningstilskuddet.

Det er imidlertid enkelte situasjoner hvor kravet ikke bør gjøres gjeldende ovenfor eleven. Eksempler på dette er i de tilfellene der det foreligger sosiale prestasjonshindringer, og tilfeller hvor skolen kan foreta en tapsbegrensing ved at plassen kan overdras til en annen elev.

Det er en åpenbar, klar og direkte årsakssammenheng mellom elevens avbrudd og manglende statsstøtte. De private videregående skolene, herunder Otto Treiders Handelsskole, kalkulerer driftskostnadene pr. elev, og er avhengig av at dette betales inn. Innbetalingen består av to bidrag, det ene direkte fra eleven, og det andre er et tilskudd fra staten for å redusere elevens utgifter til undervisningen. Elever som avbryter undervisningen i skoleåret forårsaker at statstilskuddet for denne eleven bortfaller, helt eller delvis, og skolen får inntektssvikt. Det er derfor naturlig at erstatningen settes lavere dersom avbruddet skjer sent i året, ettersom skolen da har mottatt statsstøtte. Eventuelle problemer på grunn av denne ordningen må i så fall skyldes uhensiktsmessige telletidspunkter fra statens side. Det er for så vidt riktig at det er enklere å ta inn nye elever i begynnelsen av året, men denne muligheten har store variasjoner.

Ofte er det få potensielle elever på venteliste, og når det blir aktuelt å ta inn slike elever, har mange takket ja til andre tilbud. Det kan dermed oppstå problemer med å fylle opp klassene. Å overbooke er heller ingen løsning, ettersom det forekommer at ingen elever trekker seg. Frafallsprosenten varierer med den økonomiske situasjonen generelt, og er vanskelig å forutse. Det kan ikke være mer enn 30 elever i hver klasse, og resultatet ved overbooking kan da bli at elevene må deles opp i to klasser med eksempelvis 20 elever i hver. For å dekke kostnadene, er det nødvendig med 25 elever i hver klasse, og dette er derfor ikke en økonomisk løsning. For de profesjonsbringende tilbudene ender skolen gjennomsnittlig opp med 30 elever i hver klasse, mens tallet for videregående kurs ligger på 26.

Otto Treiders Handelsskoles studievilkår må vurderes annerledes enn høyskolers vilkår. En rekke høyskoler tar inn studenter for det enkelte semester, slik at tapet bare er relevant innenfor semesteret, og ikke på årsbasis som i videregående skole. Treiders kontrakt med eleven gjelder for hele skoleåret, og begrepet semester finnes ikke i denne sammenheng, fordi det ikke er relevant. Tilskuddet til høyskoler er heller ikke påvirket av at elever melder seg ut etter skolestart, idet de får offentlig tilskudd basert på budsjett. Det er også et poeng at høyskoler mottar mindre i statsstøtte enn Treider.

Dersom Forbrukerombudet får gjennomslag for sitt krav om at elever som slutter i løpet av undervisningsåret skal slippe kravet om noen normaltapserstatning, må skolene innkalkulere denne kostnaden i de normale skolepengene. Kostnaden vil således bli veltet over på de øvrige elever som gjennomfører utdanningen som forutsatt. Alternativt må KUF kunne legge om sin praksis til å gi tilskudd for hele skoleåret til de elever som faktisk begynner på skolen.

For øvrig er det slik at betaling av erstatningen medfører at eleven kan komme tilbake senere og fullføre utdanningen. Dette kan skje samme år dersom det er ønskelig og pedagogisk forsvarlig. Oftere er det slik at eleven ønsker å komme tilbake et senere år.

Skolen har juridisk anledning til å kreve normaltapserstatning av elever som melder seg ut etter skolestart, og kan kreve at normaltapserstatningen inkluderer eventuelt tapt tilskudd fra KUF. Forutsetningen er at dette fremgår klart av kontrakten med eleven, og at sosiale prestasjonshindre o.l. tas hensyn til. Etter Treiders oppfatning er betingelsene ikke uklare, da det fremgår av kontr akten hva man risikerer ved avbrudd.

Innklagede har ikke nedlagt noen formell påstand, men det antas at den vil lyde:
Forbrukerombudets påstand tas ikke til følge.

Det følger av markedsføringsloven § 9 a annet ledd at det ved rimelighetsvurderingen skal legges vekt på hensynet til balansen mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold. Kravene til klarhet og balanse er selvstendige vilkår etter loven.

Når innholdet i de generelle betingelser sammenholdes med opplysningene inntatt i den inn-meldingsblankett som benyttes for undervisningstilbudet på videregående nivå, finner Markedsrådet det klart at vilkårene ikke tilfredsstiller det kravet til klarhet som må stilles til kontraktsforhold av denne karakter. Det fremgår riktig nok at kursavgiften omfatter både offentlig tilskudd og elevandel. Videre er det i generelle betingelser inntatt opplysninger om at offentlig tilskudd til et fullt skoleår er på ca. kr 30.000 pr. elev og altså utgjør en del av kursavgiften. I innmeldingsblanketten er videre inntatt opplysninger om kursavgifter for de forskjellige videregående kurs og om innbetaling i terminer.

Det er imidlertid ikke uten videre lett å få det fullstendige bildet av hvilket økonomisk ansvar som utløses for en elev som fratrer undervisningen etter skolestart. Dette har dels sammenheng med at opplysningene er spredt i de nevnte generelle betingelser og i innmeldingsblanketten. Dels har det sammenheng med det forhold at fragåelse av avtalen umiddelbart etter skolestart som nevnt beløper seg til kr 54.900, mens det etter 1.10. reduseres til kr 37.900. Dette siste har sammenheng med at skolens rett til offentlig tilskudd baseres på elevtellinger to ganger i året (1.10. og 1.4.). Opplysninger om dette siste fremgår ikke av det nevnte materialet. Dette innebærer at elever som etter søknad mottar tilbud om opptak ved skolens undervisning på videregående nivå, ikke vil være klar over at det økonomiske ansvaret reduseres betydelig dersom en venter noe i overkant av en måned før fratreden finner sted, med mindre de får slik kunnskap på annen måte.

Allerede det som her er uttalt, innebærer at vilkårene om økonomisk ansvar for elevene ved fratreden etter skolestart er i strid med markedsføringsloven § 9 a og derfor ikke kan opprettholdes.

Spørsmålet er videre om Treider ville kunne opprettholde gjeldende avtalevilkår, forutsatt at en samlet og uttømmende redegjørelse for hvordan disse slår ut i forhold til tidspunkt for fratreden m.m. blir tatt inn i vilkårene. Dette er hovedspørsmålet i saken. Ved denne vurderingen skal det som tidligere nevnt legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter.

Markedsrådet finner innledningsvis grunn til å bemerke at det i de gjeldende vilkår ikke er skilt mellom det man kan betegne som «institusjonelle søkere» og ordinære forbrukere slik som utdanningssøkende yngre mennesker. Til den førstnevnte kategori hører arbeidsgivere i privat og offentlig sektor som søker opptak for sine ansatte. Treider har nevnt eksempler som Postverket og DnB.

Slik saken foreligger for Markedsrådet, er det ikke foranledning til å foreta noen differensiert vurdering her. Det er likevel på det rene at Forbrukerombudet ved sin vurdering av rimeligheten i avtalevilkårene har vært opptatt av de individuelle søkere. Ved vurderingen må det tas utgangspunkt i at avtalevilkår ved fratreden fra undervisning etablert av private skoler og høyskoler ikke er særskilt lovregulert. Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet i at spørsmålet om avbestillingsrett da må vurderes i lys av annen relevant deklaratorisk lovgivning, generelle avtalerettslige prinsipper, samt formålet med bestemmelsen om urimelige avtalevilkår i markedsføringsloven § 9 a. Også tidligere markedsrådspraksis og retningslinjer etablert gjennom Forbrukerombudets praksis kan gi veiledning.

Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet i at utgangspunktet må være at elevene har avbestillingsrett mot å betale et rimelig vederlag, og at gjeldende avtalevilkår for opptak ved Otto Treiders Handelsskole her representerer et avvik. Skolen har tilkjennegitt at det er vanskelig å fastsette det konkrete økonomiske tapet som blir resultatet av at en elev fratrer undervisningen etter skolestart. Skolen har sterkt fremhevet betydningen av å ha et strengt regelverk som har den nødvendige preventive effekt.

Når situasjonen er at det ikke er fremlagt dokumentasjon for det faktiske økonomiske tapet i form av sparte utgifter ved inntak av elever fra ventelister m.m., vil man etter den praksis som foreligger, måtte falle tilbake på en form for normaltapserstatning. En slik ordning ivaretar hensynet til forutberegnelighet for elevene, samtidig som den reflekterer skolens tapsbegrensningsplikt.

Som tidligere nevnt, består kursavgiften, slik ordningen er beskrevet i studievilkårene, av det offentlige tilskuddet (statstilskuddet) og elevandelen. I det følgende drøftes først rimeligheten av at risikoen for manglende eller redusert statstilskudd etter vilkårene helt ut er plassert hos elevene.

Utgangspunktet må her tas i at statsstøtten er et økonomisk mellomværende mellom skolen og vedkommende fagdepartement. Etter de opplysninger som foreligger, er det ikke vanlig at statstilskuddet regnes inn som en del av kursavgiften og som så trekkes inn fra de elever som avbryter undervisningen etter skolestart. Selv om det her foreligger faktisk årsakssammenheng mellom avbruddet og det forhold at statstilskuddet reduseres i forhold til skolen, finner Markedsrådet det urimelig at risikoen her ensidig skal kunne veltes over på elevene. Markedsrådet har i denne sammenheng merket seg uttalelsene fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) i St.meld. nr. 45 (1997-98) om at en slik praksis ikke kan være akseptabel.

Etter dette gjenstår spørsmålet om gjeldende avtalevilkår kan opprettholdes for så vidt gjelder kravet om full betaling av full elevandel.

Blant annet med utgangspunkt i Markedsrådssak 18/95 legges til grunn at en elev må ha en berettiget forventning om å kunne melde seg av et kurs mot en rimelig erstatning av skolens økonomiske tap. I mangel av dokumentasjon av det direkte økonomiske tap skolen lider ved at en elev trekker seg, ble det gitt anvisning på fastsettelse av en rimelig normaltapserstatning.

Forbrukerombudet har foretatt en nokså bred gjennomgang av avbestillingsvilkår for en rekke private undervisningsinstitusjoner. I alt er fremlagt en oversikt over 28 private undervisningstilbud, og det er opplyst at det er kommet til enighet med et stort antall av disse på det grunnlag at elevenes betalingsplikt er begrenset til inneværende semesters (halvårs) avgift.

Statstilskudd har kun vært et tema i forhold til noen ganske få av disse. Det vises til de opplysninger som er gjengitt vedrørende Norsk Reiselivsskole og den ordning som her ble tilbudt av Forbrukerombudet og akseptert av skolen. Markedsrådet finner dette eksemplet mest sammenlignbart med vår sak og finner grunn til å bemerke at en tilsvarende ordning for Treider ville ha ivaretatt lovens krav til balanserte vilkår etter en avveining mellom hensynet til elevenes økonomi og behov for forutberegnelighet på den ene side og hensynet til skolens økonomi på den annen side.

Markedsrådet er etter dette kommet til at gjeldende studievilkår for Treider er urimelige og må endres for å tilfredsstille markedsføringsloven § 9 a. Dette gjelder både kravet til klarhet og kravet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter.

Markedsrådet er videre enig med Forbrukerombudet i at forbud tilsies av allmenne hensyn. Slik forholdene har vært i de senere år med stor etterspørsel også etter videregående utdanning ved private undervisningsinstitusjoner, vil yngre utdanningssøkende ofte føle det nødvendig å søke på flere tilgjengelige undervisningstilbud. Dette tilsier at inngrepsmuligheten benyttes i tilfeller hvor det konstateres urimelige studievilkår av vesentlig betydning for elevene.

Treider har opplyst at man alltid har maktet å komme til minnelige ordninger med de aktuelle elevene om de økonomiske vilkårene ved avbrudd etter skolestart. I noen tilfeller har behandling i forliksrådet vært nødvendig. Det er videre opplyst at skolen har utvist betydelig fleksibilitet i disse tilfellene. Etter behandlingen sitter Markedsrådet igjen med det inntrykk at skolen, med et mulig forbehold for det som tidligere er betegnet som institusjonelle søkere, sjelden eller aldri gjennomfører betaling fullt ut etter vilkårene.

Markedsrådet er imidlertid enig med Forbrukerombudet i at det klart representerer en uheldig ordning at gjeldende vilkår etablerer en sterk forhandlingsposisjon for skolen på bekostning av elevene, samt at en slik praksis også lett vil favorisere de mer ressurssterke elevene.

Forbrukerombudets påstand blir etter dette å ta til følge, med unntak av at fristen på grunn av julen settes noe senere enn i ombudets påstand. Dette gjelder også kravet om ileggelse av tvangsgebyr med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jfr. § 12. Ordningen er at det skal fastsettes et tvangsgebyr med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Markedsrådet kan ikke se at det foreligger slike særlige grunner i denne saken. Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet i at tvangsgebyret passende kan fastsettes til kr 200.000.

Avgjørelsen er enstemmig.

Med hjemmel i markedsføringsloven § 16 jfr. § 12 fastsetter Markedsrådet at Otto Treiders Handelsskole AS v/styrets formann skal betale kr 200.000,- i tvangsgebyr dersom skolen ikke innen 15.1.1999 har endret de vilkår i sin studiekontrakt som omhandler elevens økonomiske ansvar ved fragåelse av avtalen når avbruddet ikke skyldes sosiale prestasjonshindre.