MR-1998-21: N.N. – AS Oslo Sporveier

N.N. klaget den 5.3.98 på annonsen. Forbrukerombudet vurderte annonsen etter markedsføringsloven § 1 første og annet ledd, og konkluderte i brev av 3.7.98 med at annonsen ikke var støtende i en slik grad at den kunne anses for å være i strid med disse bestemmelsene.

I brev mottatt 13.7.98 uttalte klager at han var uenig i Forbrukerombudets vurdering. Han krevde saken bragt inn for Markedsrådet, og dette ble gjort ved Forbrukerombudets ekspedisjon av 29.9.98.

Saken ble behandlet i Markedsrådets møte 23.11.98. Ingen av partene møtte.

Reklame som bruker virkemidler som anses støtende ut fra alminnelig, anerkjente og utbredte normer i samfunnet vil etter dette falle inn under begrepet «strider mot god markedsføringsskikk». Forbrukerne skal slippe å være mottager av reklame som etter den alminnelige oppfatning må anses som støtende fordi den krenker den menneskelige verdighet eller tar i bruk virkemidler som virker krenkende».

Endringen er ment som en klargjøring og skjerpelse av bestemmelsen i § 1 første ledd. Tidligere praksis som knytter seg til urimelighetskriteriet vil derfor fremdeles være relevant, men må tolkes i lys av de foretatte endringer.

Ut fra ovennevnte og tidligere praksis skal det relativt mye til før en vil anse en reklame som urimelig på grunnlag av en etisk bedømmelse.

Dersom en annonse harselerer over mennesker i en vanskelig situasjon, vil dette etter omstendighetene kunne være i strid med markedsføringsloven § 1 første ledd. Annonsen har et humoristisk tilsnitt. Det tilføyes at etter Forbrukerombudets syn er fremstillingen i denne annonsen ikke harselerende, og at det er en mer uskyldig form for humor som benyttes. Bruk av humor i annonser er i seg selv ikke frigjørende, men kan etter omstendighetene virke formildende. Forbrukerombudet bestrider likevel ikke at mennesker i en vanskelig samlivsbrudd-situasjon generelt vil kunne reagere på at dette blir behandlet på en humoristisk måte.

Fremstillingen i annonsen med mannen med rødkantet øye kan gi inntrykk av at han har blitt mishandlet av sin partner. Etter Forbrukerombudets vurdering er imidlertid innslaget av vold lite fremtredende. Sett sammen med det humoristiske tilsnitt annonsen har, antar ombudet at den ikke er egnet til å krenke grunnleggende moral- eller etikkoppfatninger som må antas å være felles for en majoritet i samfunnet.

Etter Forbrukerombudets oppfatning er annonsen ikke støtende i en slik grad at den er i strid med markedsføringsloven § 1 første ledd.

Klager kan ikke se at Forbrukerombudet har foretatt en eksplisitt vurdering av reklamens formidling av vold/ mishandling i forhold til markedsføringsloven § 1 første ledd.

Klager stiller spørsmålstegn ved hvorvidt fremstillingen kan sies å være humoristisk eller harselerende over mennesker i en vanskelig situasjon. Klager påpeker at harselas er en form for humor, og at dersom en er av den oppfatning at fremstillingen er harselerende, er det ulogisk å argumentere for at humor kan virke formildende.

Klager anfører videre at annonsen til en viss grad kan virke kjønnsdiskriminerende og uttrykke mannsforakt. Dette begrunner klager med at annonsen entydig fremstiller kvinnen som sterk, seirende osv., og mannen som tilsvarende svak og tapende.

Klager har ikke nedlagt noen formell påstand, men den antas å lyde:
«Med hjemmel i markedsføringsloven § 12, jf. § 1 første ledd, forbyr Markedsrådet AS Oslo Sporveier i sin markedsføring å benytte tilsvarende fremstilling som i den innklagede annonsen.»

Markedsrådet vurderer saken på samme måte som Forbrukerombudet og kan i det alt vesentlige tiltre den begrunnelse det er vist til. Det vises særlig til de uttalelser til begrepet «god markedsføringsskikk» som lovgiver har gitt ved lovendring 31.1.97 nr. 15 (ikraft 1.4.97). Det er etter Markedsrådets oppfatning her ikke tale om et grovt overtramp eller om en krenkelse av grunnleggende moral- eller etikkoppfatninger.

Markedsrådet finner grunn til å presisere at også markedsføring som har et humoristisk tilsnitt etter omstendighetene vil kunne oppleves som støtende og/eller krenkende. Slik denne konkrete annonsen er utformet, foreligger det imidlertid etter Markedsrådets oppfatning ingen konflikt med markedsføringsloven § 1 første ledd.