MR-2000-07: Multivic AS – Forbrukerombudet

Saken gjelder klage på Forbrukerombudets vedtak av 22.11.99 vedrørende et markedsføringskonsept fra Multivic AS. Vedtaket er rettet både mot Multivic AS og N.N, og lyder:

«1 Med hjemmel i markedsføringslovens § 14, jf. mfl. § 2, forbyr Forbrukerombudet firmaet Multivic AS og N.N i fremtidig markedsføring å anvende formuleringer som gir inntrykk av at mottakerne er med i en konkurranse/lotteri, eller tilhører en eksklusivt utvalgt gruppe, så lenge dette ikke medfører riktighet.

2 Med hjemmel i markedsføringsloven § 14, jf. mfl. § 5 forbyr Forbrukerombudet firmaet Multivic AS og N.N i fremtidig markedsføring å benytte konkurranser/lotterier der det er helt eller delvis tilfeldig hvordan deltakerne plukkes ut eller vinnerne av ulike premier kåres.

3 Med hjemmel i markedsføringsloven § 14, jf. mfl. § 3 forbyr Forbrukerombudet firmaet Multivic AS og N.N i fremtidig markedsføring å tilby varer eller tjenester uten å gi tilstrekkelig informasjon om tilbudets art eller verdi.

4 Med hjemmel i markedsføringsloven § 14, jf. mfl. § 4 forbyr Forbrukerombudet firmaet Multivic AS og N.N i fremtidig markedsføring å benytte et markedsføringskonsept der mottakerne tilbys en tilleggsytelse som er knyttet til avsetningen av en hovedytelse, uten at det er naturlig sammenheng mellom ytelsene.

5 Med hjemmel i markedsføringsloven § 14, jf. mfl. §§ 2 og 3 forbyr Forbrukerombudet firmaet Multivic AS og N.N i fremtidig markedsføring å tilby varer eller tjenester til særlig lav pris, så lenge det ikke i tilknytning til tilbudet fremgår klart at varene eller tjenestene også kan bestilles uten at forbrukeren kjøper andre varer.

6 Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at Multivic AS v/styrets leder skal betale kr 400.000,- i tvangsgebyr dersom firmaet overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.

7 Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at N.N skal betale kr 100.000,- i tvangsgebyr dersom han overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.»

På vegne av Multivic AS og N.N klaget advokat Tom Medalen Forbrukerombudets vedtak av 22.11.99 inn for Markedsrådet.

Saken ble behandlet i Markedsrådets møte 15.6.00. Konstituert forbrukerombud Bjørn Erik Thon redegjorde for sitt syn, mens klagerne ikke ønsket å møte for Markedsrådet.

Klagerne mener Forbrukerombudets vedtak lider av flere feil som må føre til opphevelse.

Det er en saksbehandlingsfeil at Multivic AS og N.N ikke ble gitt den nødvendige tid til å uttale seg før vedtak ble fattet. Forbrukerombudet tilskrev Multivic første gang den 15.11.99, med frist til å svare til den 19.11.99. Forbrukerombudet har i ettertid anført at brevet også ble sendt pr. telefaks, og at dette må medføre at firmaet har sett brevet samme dag. Dette er imidlertid ikke riktig, og bygger på en spekulasjon om at N.N til enhver tid er klar over hva som har kommet inn på selskapets telefaks. På grunn av langsom postgang i Oslo mottok firmaet det postlagte brevet tidligst den 17.11.99. I praksis ville det da ikke være mulig å oppfylle fristen. På vegne av klagerne ble det den 19.11.99 anmodet om en fristutsettelse med 3 virkedager, men dette ble avslått. Forbrukerombudet har ikke påberopt noe grunnlag for at det hastet i en slik grad at fristen ble satt så kort at det ikke var mulig å svare. Det strider både mot generelle forvaltningsmessige prinsipper og forvaltningsloven når partene ikke får anledning til å uttale seg før forvaltningsvedtak fattes. Det vises til forskrift om Forbrukerombudets og Markedsrådets virksomhet § 5 annet avsnitt.

Denne feilen må antas å ha hatt betydning for innholdet av vedtaket. Klagerne var villige til å stanse markedsføringstiltaket. Dersom klagerne hadde fått tilstrekkelig tid til å svare på Forbrukerombudets brev, ville det blitt bekreftet at markedsføringstiltaket allerede var stoppet. Det var følgelig ikke nødvendig å fatte vedtaket, og Forbrukerombudet hadde da ikke anledning til å fatte vedtak i medhold av markedsføringsloven § 14.

Forbrukerombudets vedtak er heller ikke tilstrekkelig begrunnet.

Vedtaket er meget kortfattet, og det fremgår ikke hva Forbrukerombudet har bygget sin avgjørelse på. Det må av et vedtak som har så vidt alvorlige konsekvenser, og som innebærer tvangsgebyrer i denne størrelsesorden, kunne kreves at vedtaket er så vidt godt begrunnet at grunnlaget for vedtaket kan etterprøves.

Særlig gjelder dette i forhold til at vedtaket også er rettet mot N.N personlig. Det er ikke gitt noen begrunnelse for dette utover en oppramsing av mulig hjemmel. Det er ikke grunnlag for å rette vedtaket mot ham personlig. Med unntak for et kortvarig engasjement i et annet firma som på det tidspunkt ikke drev noen virksomhet, har N.N ikke tidligere holdt på med tilsvarende virksomhet. Hans posisjon som daglig leder gir heller ikke grunnlag for vedtaket mot ham.

Forbrukerombudets vedtak innebærer på flere punkter uriktig lovanvendelse.

Vedtaket er utformet for generelt. Forbrukerombudet og Markedsrådet kan kun rette vedtak mot de konkrete markedsføringstiltak saken gjelder. Det vises til Løchen & Grimstads kommentarutgave til markedsføringsloven, 6. utgave, side 186, 187, 195, 196 og 200 følgende. Også reelle hensyn tilsier at det ikke kan benyttes slike generelle formuleringer om fremtidige forhold i et forbudsvedtak, fordi det vil være umulig å måle eventuelle senere markedsføringstiltak mot dette. Det er videre intet som tyder på at klagerne ikke vil rette seg etter markedsføringslovens regler i fremtiden, slik at det ikke foreligger noe grunnlag for å forskuttere fremtidige forhold.

Når det gjelder vedtakets punkt 1, vil klagerne påpeke at de verken har hevdet eller kommer til å hevde noe om en konkurranse som ikke har medført riktighet. Punktet bygger dessuten på Forbrukerombudets egen lovtolkning, og vedtaket blir meningsløst. Det må foretas en vurdering av hva som senere gjøres.

Også punkt 2 fremstår som bygget på en antakelse om fremtidige handlinger bygget på Forbrukerombudets egen tolkning av loven. Punktet er for generelt, og det kan dessuten forekomme konkurranse eller lotteri som klagerne lovlig kan benytte.

Punkt 3 er også for generelt utformet. Det må foretas en konkret vurdering av om markedsføringstiltaket gir tilstrekkelig informasjon om tilbud og verdi. Tilstrekkelig informasjon er dessuten gitt i foreliggende sak, da dette fremgår av det utsendte materiale. De samme forhold gjør seg gjeldende for punkt 4. Eventuelle tilleggsytelser som tilbys i fremtiden må vurderes konkret.

De samme innsigelser kan rettes mot punkt 5. Også her påpekes generelle forhold bygget på uriktig lovanvendelse. Det må anses tilstrekkelig når det fremgår av det utsendte materialet at varer og tjenester kan bestilles uten kjøp av andre varer. Et fremtidig forbud kan ikke begrunnes med en feilaktig oppfatning av dette.

Punkt 6 og 7 må etter dette anses som uriktige. Det bør også påpekes at klagen må vurderes separat for så vidt vedtaket retter seg mot N.N personlig.

Av ovenstående fremgår det at Forbrukerombudet på en rekke punkter har bygget på en klart feilaktig oppfatning av faktum, særlig i forhold til det utsendte materiale.

Videre forelå det ikke grunnlag for å ilegge tvangsgebyr. Forbrukerombudet kan bare fatte vedtak om tvangsgebyr dersom det dreier seg om gjentatte tilfeller av samme markedsføringstiltak, eksempelvis dersom tilbudsbrevet hadde blitt sendt ut på ny. Det foreligger ingen hjemmel for å sanksjonere fremtidige, generelle overtredelser på en slik måte som Forbrukerombudet har gjort. Forbrukerombudet gikk langt utover sin kompetanse da vedtaket ble fattet.

Subsidiært anføres det at tvangsgebyrene er satt for høyt. De aktuelle tall er fastsatt uten tilknytning til de reelle forhold med hensyn til antall utsendelser, omsetning osv. Tvangsgebyrene må derfor bortfalle eller nedsettes.

Klagerne har nedlagt slik påstand:
«1 Forbrukerombudets vedtak av 22. november 1999 oppheves.
2 Multivic AS og N.N tilkjennes saksomkostninger.»

Saken gjelder utsendelse av direkteadressert reklame, som først og fremst inneholdt et budskap om at mottakeren er den eneste i sitt distrikt som er utplukket til å vinne en av seks angitte gevinster. I alle henvendelsene Forbrukerombudet har mottatt, har gevinsten vært en italiensk espressomaskin til kr 998. Tiltaket medførte umiddelbart klager fra forbrukere, den første den 12.11.99, og ytterligere to den 15.11.99. Senere har det kommet en rekke flere klager, både til Forbrukerombudet og Forbrukerrådet.

I brev av 15.11.99 ble klagerne orientert om at markedsføringstiltaket ble ansett for å være i strid med markedsføringsloven § 4, samt at presentasjonen av tilbudet og premien reiste spørsmål etter markedsføringsloven §§ 2, 3 og 5. Brevet ble også sendt pr. telefaks, slik at det ikke er riktig at klagerne mottok brevet først den 17.11.99.

På bakgrunn av Forbrukerombudets tidligere erfaringer med denne typen markedsføringskonsept, og at deler av markedsføringstiltaket allerede var konstatert å være i strid med markedsføringsloven, hastet det med saken. Det var derfor nødvendig å be om svar senest innen 19.11.99. Det ble samtidig gjort oppmerksom på at dersom Forbrukerombudet ikke innen fristen mottok tilstrekkelig og fyldestgjørende svar, samt bekreftelse på at den omstridte markedsføringen ble stanset, ville Forbrukerombudet uten ytterligere varsel fatte forbudsvedtak med tvangsgebyr etter markedsføringslovens § 14, jf. § 16.

I brev av 19.11.99 orienterte klagernes advokat om at svar på Forbrukerombudets henvendelse ikke ville foreligge før onsdag 24.11.99. Dette brevet ble mottatt pr. telefaks fredag 19.11.99 kl. 17.04, og kom av denne grunn til Forbrukerombudets kunnskap først mandag 22.11.99. Klagernes advokat ble 22.11.99 orientert pr. telef aks om at utsettelse av svarfristen ikke ville bli gitt. Det ble opplyst at ettersom det ikke var mottatt tilstrekkelig og fyldestgjørende svar på Forbrukerombudets spørsmål, samt en bekreftelse på at det omstridte markedsføringskonseptet var stanset, ville det bli fattet forbudsvedtak mot markedsføringen. Vedtak ble deretter fattet samme dag. Å innvilge fristutsettelse i dette tilfellet ville åpnet for at klagerne i mellomtiden satt i verk en rekke nye tiltak.

Etter forvaltningsloven § 16 skal varsel om vedtak gis i så god tid at parten får «høve til å uttale seg». Hvor lang frist som skal settes, beror på sakens viktighet, vanskelighetsgrad og hvor mye den haster. I den foreliggende sak taler disse momentene i favør av en kort frist. Saken kunne ikke anses spesielt vanskelig. Det dreide seg om et klart brudd på regelverket, og klagerne var representert av advokat som hadde kjennskap til lovverket på området. Saken hastet fordi det sto betydelige forbrukerinteresser på spill. Multivic AS og N.N har på denne bakgrunn fått tilstrekkelig mulighet til å uttale seg før vedtaket ble fattet.

Forbrukerombudet har de siste årene behandlet en rekke saker vedrørende bruk av lignende lokketilbud fra aktører i postordrebransjen. Det foreliggende tilfelle er et typisk lokketilbud. Dette markedsføringskonseptets fremste kjennetegn er at et bestemt produkt markedsføres på en svært iøynefallende måte, og fremstår med stor lokkeeffekt for å skaffe oppmerksomhet rundt firmaets øvrige varesortiment. Markedsføringen går ut på at forbrukerne i personlig adressert direktereklame orienteres om at de har vunnet eller er valgt ut til å motta en bestemt angitt premie. Fremstillingen er prangende, og reklamen holder en personlig stil med gjentatt bruk av navn. Tilbudet fremstår som fantastisk godt, og det fremstilles som om tilbudet er rettet til en begrenset gruppe. Bruk av «gevinstbevis» og «fornøydgaranti» er utbredt. Reklamematerialet inneholder gjerne en tilslørt kjøpeplikt, i dette tilfelle i form av at det flere steder opplyses at ordre under kr 200,- ikke aksepteres.

For å motta premien, må forbrukeren på forhånd betale porto og ekspedisjonskostnader. Forbrukernes forventninger til produktet er basert på beskrivelsen i markedsføringsmaterialet. Det innebærer at beskrivelsen av produktets standard og kvalitet blir meget viktig for å fange forbrukernes interesse. Det har imidlertid vist seg at produktbeskrivelsen som regel gir et uriktig og villedende inntrykk av det produktet som reelt tilbys. Det antas at denne typen lokketilbud gir stor effekt på etterspørselen, også for de øvrige produktene som tilbys i markedsføringen. Det må derfor stilles strenge krav til dokumentasjon av påstandene knyttet til lokketilbudene.

Da Forbrukerombudet ikke mottok noen opplysninger fra klagerne som tydet på at den ulovlige markedsføringen ville opphøre, eller at det kunne fremlegges dokumentasjon for påstandene, anså Forbrukerombudet det som nødvendig å fatte forbudsvedtak mot markedsføringen. Forbrukerombudet gjør i denne sammenheng oppmerksom på at klagerne fremdeles ikke har gitt slike opplysninger som Forbrukerombudet har bedt om.

Klagerne anfører videre at Forbrukerombudet ikke har gitt tilstrekkelig begrunnelse for vedtaket. Hva en begrunnelse skal inneholde, er regulert i forvaltningsloven § 25. Bestemmelsen setter for det første krav til at begrunnelsen skal vise til «de regler som vedtaket bygger på».

Dersom man ikke har med en part som selv har mulighet til å finne fram til reglenes innhold, må man «gjengi innholdet av reglene eller angi den problemstilling vedtaket bygger på». For det andre skal de «faktiske forhold vedtaket bygger på» nevnes eller henvises til.

Etter Forbrukerombudets vurdering er det sammen med vedtaket av 22.11.99 gitt en begrunnelse som tilfredsstiller kravene etter forvaltningsloven § 25. Det er gitt en utførlig gjennomgang av de faktiske forhold, lovbestemmelsene, samt Forbrukerombudets saksbehandling og vurdering.

Videre må det legges vekt på at Forbrukerombudet ikke mottok opplysninger som forespurt i brev av 15.11.99. Det ble dermed nødvendig å legge det mest sannsynlige faktum til grunn. Det ville oppstå store problemer dersom det ikke skulle være adgang til en slik fremgangsmåte. De næringsdrivende kunne da unnlate å gi opplysninger, for deretter å hevde at vedtaket er mangelfullt begrunnet. Dersom det foreliggende vedtak skulle lide av mangelfull begrunnelse, er dette således en følge av klagernes manglende informasjon.

Klagerne har særlig reagert på at den delen av vedtaket som er rettet mot N.N personlig, ikke er begrunnet utover det å angi hjemmelen Forbrukerombudet har for å rette vedtak mot enkeltpersoner. Forbrukerombudet har i denne delen av vedtaket vist til de regler vedtaket bygger på, samt angitt de faktiske forhold vedtaket bygger på. Etter forvaltningsloven § 25 kreves det ikke at forvaltningsorganet sier hvordan reglene er tolket eller hva det er lagt vekt på under tolkningen.

Selv om det skulle foreligge mangelfull begrunnelse i dette tilfelle, vil dette ikke gi grunnlag for opphevelse av vedtaket, da den eventuelt mangelfulle begrunnelse i dette tilfellet ikke har innvirket på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41.

Markedsføringslovens § 12 annet ledd ble endret ved lovendring 22. desember 1995 nr. 76, med i krafttredelse 1. januar 1996. Av bestemmelsens forarbeider fremgår det at en klargjøring av medvirkeransvaret stod sentralt. Det vises til Ot.prp. nr. 34 (1994-95) s. 27 flg. vedrørende behovet for å ramme medvirkning så vel i relasjon til medvirkende virksomheter som personer bak slike virksomheter. Når det gjelder medvirkende personer, er det fremhevet at hensynet til en mest mulig effektiv lov tilsier at det er nødvendig at også personer bak den ulovlige virksomheten bør kunne rammes.

Det er spesielt fremhevet at vedtak omgås ved at det opprettes nye selskaper, og at markedsføringen fortsetter i regi av det nye selskapet. Videre fremgår det at bestemmelsen vil omfatte faktisk medvirkning i form av reell innflytelse når det gjelder den aktuelle markedsføring. Som eksempel på personer som vil kunne omfattes av bestemmelsen kan nevnes daglig ledere, disponenter, avdelingssjefer, markedsføringssjefer samt styremedlemmer. I foretaksregisteret i Brønnøysund er N.N oppført som daglig leder/administrerende direktør i Multivic, og han har full kontroll over selskapet. Det var på denne bakgrunn nødvendig å ramme også personen bak firmaet.

Hovedregelen er at varsel skal sendes partene før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 16. Det er imidlertid adgang til å unnlate forhåndsvarsling dersom vilkårene i forvaltningsloven § 16 tredje ledd er oppfylt. Etter Forbrukerombudets syn har N.N som daglig leder for Multivic AS gjennom Forbrukerombudets brev av 15.11.99 fått tilstrekkelig kjennskap til at vedtak ville bli truffet dersom tilstrekkelig svar ikke var mottatt innen svarfristen. Saken skiller seg fra sak 25/99 ved at det der dreide seg om et styremedlem i bedriften, mens det her gjelder daglig leder/ styrets leder. Eget varsel til N.N var således ikke nødvendig.

Ethvert forbudsvedtak fra Markedsrådet og Forbrukerombudet inneholder to elementer. Det konstaterer at en handling er ulovlig, og det retter seg mot fremtiden for å forhindre at den ulovlige handlingen gjentas. Det er i tråd både med Forbrukerombudets og Markedsrådets tidligere praksis at forbudsvedtak også retter seg mot lignende handlinger som den som finnes ulovlig, for å understreke at forbudet også gjelder selv om markedsføringstiltaket endres noe uten at meningsinnholdet forandres. Det vises i denne sammenheng til Markedsrådets sak 7/98 vedrørende et lignende markedsføringstiltak fra Bellini of Norway AS og Åge B. Paulsen, samt sak 23/99 (Charlie Postordre AS og Åge B. Paulsen).

Markedsføringen til Multivic AS har store likheter med andre saker Forbrukerombudet har hatt til behandling tidligere, og de spørsmål som ble stilt fra Forbrukerombudets side ble ikke besvart innen svarfristen. Det forelå da en berettiget mistanke om at det forbrukerne reelt sett ble tilbudt, ikke var i samsvar med de reklameskapte forventningene. På denne bakgrunn ble det fattet vedtak selv om ikke lovstrid var konstatert på alle punkter, dvs. at vedtaket ble formulert for å dekke de lovbrudd et slikt markedsføringstiltak kunne representere.

Tilbudet gir inntrykk av at mottakeren er spesielt utvalgt og er en av svært få som har mottatt tilbudet, samt at mottakeren har vært med i et lotteri/konkurranse.

Det heter i tilbudet:
«Gratulerer! Du er blitt utvalgt som den eneste i ditt distrikt som vinner av en av våre flotte premier». «Denne gevinsten kan ikke overdras til andre, da den er utstedt til deg personlig».

Dersom utvelgelsen av vinnerne inneholder et moment av tilfeldighet, vil markedsføringstiltaket være i strid med markedsføringsloven § 5. For å kunne ta stilling til dette i det aktuelle tilfellet, ba Forbrukerombudet om å få opplyst hvor mange som har mottatt tilbudet, om alle mottakerne har vunnet samme type premie, samt hvilken metode og kriterier som er knyttet til fordelingen av premiene.

Forbrukerombudet mottok ikke svar fra klagerne på dette spørsmålet. Slik tilbudet er presentert, gir det inntrykk av at mottakeren har deltatt i en konkurranse, dvs. at det beror på tilfeldigheter hvem som har mottatt tilbudet fra Multivic, samt at fordelingen av de ulike premiene beror på tilfeldigheter. Det ble derfor nedlagt forbud mot i fremtidig markedsføring å benytte konkurranser/lotterier der det er helt eller delvis tilfeldig hvordan deltakerne plukkes ut eller vinnerne av ulike premier kåres.

Klagerne har blant annet anført at vedtaket er for generelt og for selvsagt, og at det kan tenkes konkurranser/lotterier som er lovlige. Forbrukerombudet vil til dette punktet bemerke at vedtaket retter seg kun mot konkurranser/utlodninger som vil være i strid med markedsføringsloven § 5.

Det går fram av markedsføringstiltaket at mottakeren skal være den eneste i sitt distrikt som har mottatt tilbudet fra Multivic. Dette er imidlertid ikke riktig, da et antall klager har innkommet fra personer som bor i samme distrikt. Videre går det fram i flere av henvendelsene Forbrukerombudet har mottatt at to personer i samme husstand har mottatt det samme tilbud fra Multivic.

På bakgrunn av disse opplysningene mener Forbrukerombudet at tilbudet fra Multivic gir et uriktig og villedende inntrykk av at mottakeren er spesielt utplukket/har deltatt i en konkurranse, og det ble derfor nedlagt forbud mot slike formuleringer.

Tilbudet gir inntrykk av at mottakeren er vinner av en av seks ulike italienske kjøkkenmaskiner. I samtlige henvendelser Forbrukerombudet har mottatt, fremgår det av vinnersertifikatet at mottakeren skal ha vunnet en eksklusiv italiensk espresso-maskin, som er angitt med en pris til kr 998.

Det heter i vinnersertifikatet:
«Med denne eksklusive espressomaskinen […].» «Maskinen er så rask at den lager din espresso på bare noen minutter». «Maskinen har en utsøkt og vakker italiensk design […].»

For å kunne vurdere om det forelå et misforhold mellom det inntrykket som skapes av reklamen og det produktet som tilbys, ba Forbrukerombudet om å få tilsendt et eksemplar av den italienske espressomaskinen. Forbrukerombudet har ikke mottatt denne fra klagerne.

Forbrukerombudets tidligere erfaringer med slike lokketilbud tilsier at produktet/premien som reelt tilbys ikke er av den kvalitet og verdi som markedsføringstiltaket gir inntrykk av. Markedsrådet opphevet i sak 30/99 deler av vedtak med tilsvarende utforming. Forbrukerombudet har imidlertid behov for å benytte en vedtaksutforming som legger press på de næringsdrivende til å fremlegge den gjenstanden markedsføringstiltaket gjelder.

På denne bakgrunn nedla Forbrukerombudet forbud mot å tilby varer eller tjenester uten å gi tilstrekkelig informasjon om tilbudets art eller verdi.

I det aktuelle tilbudsbrevet er det ikke inntatt noen opplysninger om at mottakeren kan motta gevinsten/produktet uten å bestille andre varer.

Forutsetningen for at tilbudet om å motta gevinsten skal kunne betraktes som et selvstendig tilbud og dermed gå klar av markedsføringsloven § 4, er at det fremgår på en tilstrekkelig tydelig måte av tilbudet at det ikke er knyttet noen kjøpeplikt til dette.

Det er ikke tilstrekkelig å opplyse om den separate bestillingsmuligheten på bestillingskupongen. Det må fremgå tydelig i tilknytning til tilbudet at produktet kan bestilles separat. Disse spørsmålene er tidligere behandlet av Markedsrådet i sak 4/94 og 12/96. I dette tilfellet gjør de alminnelige hensyn bak § 4 seg gjeldende. Som hovedytelse anses de øvrige varer, mens tilleggsytelsen er kaffemaskinen.

Forbrukerombudet forbød på denne bakgrunn klagerne å benytte et markedsføringskonsept der mottakerne tilbys en tilleggsytelse som er knyttet til avsetningen av en hovedytelse, uten at det er naturlig sammenheng mellom ytelsene. Teksten i vedtaket ble bevisst lagt nær opptil lovteksten, slik at firmaet kunne bruke praksis om § 4 ved vurdering av eventuelle senere tiltak. Det foreligger en rikholdig praksis som ikke er vanskelig å forholde seg til. Dersom firmaet skulle være i tvil om et planlagt tiltak vil stride mot vedtaket, er det dessuten anledning til å diskutere dette med Forbrukerombudet på forhånd. Skulle det bli aktuelt å ilegge tvangsgebyr, vil klagerne også bli varslet på forhånd, og vil da få anledning til å komme med innsigelser.

Markedsføringstiltaket innebærer videre en tilslørt kjøpeplikt. Det ble derfor også nedlagt forbud mot å tilby varer eller tjenester til særlig lav pris, så lenge det ikke i tilknytning til tilbudet fremgår klart at varene eller tjenestene også kan bestilles uten at forbrukeren kjøper andre varer.

I forbindelse med vedtak etter markedsføringsloven §§ 12 og 14 skal det som hovedregel samtidig fastsettes et tvangsgebyr jf. § 16 dersom særlige grunner ikke foreligger. Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken.

Tvangsgebyrets størrelse skal fastsettes ut fra en skjønnsmessig vurdering av sakens art og klagernes økonomiske forhold, jf. uttalelse i forarbeidene, Ot.prp. 34 (1994-95) s. 20-21. Tvangsgebyrets funksjon som incitament for etterlevelse av forbudsvedtaket er sentral, og det bør derfor settes minst så høyt at det ikke vil lønne seg økonomisk å overtre vedtaket.

Det går frem av opplysninger fra Brønnøysundregistrene at Multivic AS ble registrert i foretaksregisteret 13.5.98, og at firmaet ikke har levert inn årsregnskap for 1998.

Forbrukerombudet har av denne grunn ikke hatt mulighet til å knytte tvangsgebyrets størrelse opp mot klagernes økonomiske situasjon. Ved fastsettelsen av tvangsgebyrets størrelse har Forbrukerombudet lagt vekt på at det dreier seg om et utspekulert markedsføringskonsept som har til hensikt å villede forbrukerne. Et slikt lokketilbud er et ledd i markedsføringen av firmaets øvrige varesortiment, og antas å ha svært stor lokkeeffekt. Det er nødvendig å sette tvangsgebyrene såvidt høyt for å hindre ytterligere brudd på markedsføringsloven i fremtiden.

Forbrukerombudet har nedlagt slik påstand:
«Klagen tas ikke til følge, og Forbrukerombudets vedtak av 22. november 1999 mot Multivic AS og N.N stadfestes.»

Når det gjelder vedtaket mot N.N, fremgår det av saken at han ikke er varslet om at vedtak om tvangsgebyr kunne bli rettet mot ham personlig. Varselet til firmaet kan ikke anses tilstrekkelig i denne sammenheng, til tross for den nære tilknytning som foreligger. Når vedtak kan bli rettet mot medvirkere, må disse varsles særskilt om dette. Det vises til drøftelse av dette i Markedsrådets omgjøring av vedtak i sak 25/99. Forbrukerombudet har anført at det der gjaldt en person med svakere tilknytning til det firma som utførte markedsføringen, da vedkommende kun var medlem i selskapets styre. Imidlertid ble vedtaket om tvangsgebyr også omgjort i forhold til administrerende direktør i selskapet. Vedtaket blir etter dette å oppheve for så vidt gjelder N.N personlig.

Klagerne anfører at vedtaket også for øvrig må oppheves, blant annet på grunn av at det ikke ble gitt tilstrekkelig anledning til å uttale seg før vedtaket ble truffet, jf. forvaltningsloven § 16.

Markedsrådet vil bemerke at det i enkelte tilfeller vil være nødvendig at Forbrukerombudet setter svært korte frister for å svare på varsler. Den foreliggende sak synes å være av en slik art at det vil være adgang til dette. Imidlertid mottok Forbrukerombudet fra klagers advokat en forespørsel om utsettelse av svarfristen den 19.11.99. Forespørselen innkom på fristens siste dag, om enn etter utløpet av normal arbeidstid, og det ble bedt om utsettelse til 24.11.99. Da det i mellomtiden ville komme en helg, innebar dette en utsettelse med 3 virkedager. Etter Markedsrådets syn var det en saksbehandlingsfeil at slik utsettelse ikke ble gitt. Saken hadde ikke en slik hastekarakter at parten ikke burde vært gitt anledning til å uttale seg, når dette innebar en utsettelse på bare tre virkedager. Denne feilen innebar at Forbrukerombudet i vedtaket av 22. november 1999 måtte bygge på antakelser om faktum i saken. Det kan derfor ikke utelukkes at saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmende inn på vedtakets innhold. Vedtaket blir derfor å oppheve.

Det er etter dette ikke nødvendig å gå nærmere inn på de øvrige grunnlag som er anført for opphevelse av vedtaket.

Klagen har etter dette ført frem. Klagerne har krevet saksomkostninger med kr 18.000, som i sin helhet er salær til advokat Medalen. Saksomkostninger tilkjennes med kr 7.000, idet Markedsrådet finner at dette beløpet har vært tilstrekkelig for klageren til å få saken betryggende utført.

1. Forbrukerombudets vedtak av 22.11.99 oppheves.

2. Multivic AS og N.N tilkjennes saksomkostninger med kr 7.000.