MR-2000-22: Euromail AS – Forbrukerombudet

Vedtaket hadde følgende ordlyd:
«1. Med hjemmel i markedsføringslovens § 14, jf. mfl. § 2, forbyr Forbrukerombudet firmaet Euromail AS og N.N i fremtidig markedsføring å anvende formuleringer som gir inntrykk av at mottakerne er med i en konkurranse/ lotteri, eller tilhører en eksklusivt utvalgt gruppe, så lenge dette ikke medfører riktighet.

2. Med hjemmel i markedsføringsloven § 14, jf. mfl. § 5 forbyr Forbrukerombudet firmaet Euromail AS og N.N i fremtidig markedsføring å benytte konkurranser/lotterier der det er helt eller delvis tilfeldig hvordan deltakerne plukkes ut eller vinnerne av ulike premier kåres.

3. Med hjemmel i markedsføringslovens § 14, jf. mfl. § 2, forbyr Forbrukerombudet firmaet Euromail AS og N.N i fremtidig markedsføring å anvende formuleringer som er egnet til å skape et inntrykk av at mottakeren har vunnet en pengepremie, så lenge dette ikke medfører riktighet.

4. Med hjemmel i markedsføringslovens § 14, jf. mfl. §§ 1 og 2 forbyr Forbrukerombudet firmaet Euromail AS og N.N i fremtidig markedsføring å benytte et markedsføringskonsept der forskjellige former for premier som «Vakkert diamant- eller safirsmykke», eller andre produkter, tilbys forbrukerne med formuleringer som gir inntrykk av at produktene har en viss standard og kvalitet, så lenge påstandene ikke er dokumentert eller det åpenbart ikke er samsvar mellom forbrukernes reklameskapte forventninger og produktenes reelle kvalitet.

5. Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at Euromail AS v/styrets leder skal betale kr 500.000,- i tvangsgebyr dersom firmaet overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.

6. Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at N.N skal betale kr 300.000,- i tvangsgebyr dersom han overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.»

Bakgrunnen for vedtaket var et markedsføringskonsept fra Euromail AS som Forbrukerombudet i brev av 16.5.00 anførte var i strid med markedsføringsloven. Det ble varslet at forbudsvedtak kunne bli fattet, dersom klagerne ikke sendte fyllestgjørende svar innen 24.5.00. N.N ble i et eget brev varslet om at et eventuelt vedtak også ville bli rettet mot ham personlig.

Da svar ikke innkom innen fristen, ble vedtak fattet den 30.5.00. På vegne av Euromail AS og N.N brakte advokat Tom S. B. Plünnecke saken inn for Markedsrådet.

Saken ble oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 4.8.00. Behandling av saken fant sted den 20.11.00. Rådgiver Espen Slettmyr redegjorde for saken på vegne av Forbrukerombudet.

Euromail AS og N.N skulle på bakgrunn av alle de tidligere sakene være godt orientert om de krav Forbrukerombudet stiller i henhold til markedsføringsloven.

Den foreliggende sak har sin bakgrunn i en rekke henvendelser Forbrukerombudet mottok fra forbrukere vedrørende et markedsføringstiltak som først og fremst inneholdt et budskap om at mottakeren var utvalgt som vinner av 2. premien i «Årets premie» og «Månedens konkurranse».

Forbrukerombudet er godt kjent med denne typen tiltak, som kjennetegnes ved at markedsføringsmaterialet er personlig adressert, gir uttrykk for at det er svært få som har mottatt tilbudet, samt at mottakeren har vunnet en verdifull premie. I realiteten viser det seg imidlertid at tilbudet er sendt til mange forbrukere, og at premien er av mindre verdi. Tanken bak tiltaket er å markedsføre firmaets øvrige varer, og slike tiltak må anses å ha stor innflytelse på etterspørselen etter disse.

I forhold til markedsføringsloven § 5 jf. § 2, finner Forbrukerombudet at det aktuelle markedsføringsmaterialet gir inntrykk av at mottakerne har deltatt i en konkurranse, og at de har vunnet 2. premie i «Månedens konkurranse» og «Årets premie» 2000.

Det heter i brevet:
«[…] er vinner av 2.-premien. Nominasjonen av deg til premien på kr. 30000,00 er bekreftet. Beviset på premien din finner du i vinnerlisten. Du står der som vinner av 2.-premien.» Materialet gir dessuten uttrykk for at «Det er altså ingen tvil! 2.-premien i spillet «Månedens konkurranse» tilhører deg. Som vinner av 2.-premien har du også kvalifisert deg til 2.-premien i konkurransen «Årets premie».»

Forbrukerombudet orienterte om at markedsføringstiltaket ville være i strid med markedsføringsloven § 5 dersom utvelgelsen av de som har fått tilbudet om premiene beror på tilfeldigheter.

For å kunne ta stilling til dette, ba Forbrukerombudet om å få opplyst hvor mange som hadde mottatt tilbudet, om alle mottakerne hadde vunnet samme premie, samt hvilken metode og hvilke kriterier som var knyttet til fordelingen av premiene.

Innklagede ble også orientert om at markedsføringstiltaket ville anses som villedende og i strid med markedsføringsloven § 2 dersom det skulle vise seg at mottakerne ikke har deltatt i en konkurranse/er i en spesielt utvalgt gruppe.

Klagerne svarte ikke på disse spørsmålene, og det ble derfor lagt til grunn at tilbudet ikke var så eksklusivt som det ble gitt inntrykk av. I realiteten dreier det seg ikke om en konkurranse, og det er ikke bare et fåtall som har mottatt tilbudet. I tillegg har alle mottakerne «vunnet» 2. premien, mens ingen har vunnet 1. eller 3. premien. Tiltaket er således villedende og i strid med markedsføringsloven § 2. Det vises dessuten til Markedsrådets vedtak i sak 31/99. Vedtakets pkt. 1 må opprettholdes.

Slik tilbudet er presentert, gir det etter Forbrukerombudets syn inntrykk av at mottakeren har deltatt i en konkurranse, dvs. at det beror på tilfeldigheter hvem som har mottatt tilbudet fra Euromail AS, jf. vedtakets pkt. 2. For å rammes av markedsføringsloven § 5, må det være tilstrekkelig at det gis inntrykk av at det er benyttet en konkurranse. Det vises til Markedsrådets uttalelser om dette i sak 31/99 s. 10. Også pkt. 2 må derfor opprettholdes.

Av premieoversikten vedrørende «Månedens konkurranse» fremgår det blant annet at 1. premien er et sjekkhefte til en verdi av kr 500,- og at 3. premien er et gavekort på kr 150,-. Verdien på 2. premien oppgis ikke, men den beskrives som et «Vakkert diamant- eller safirsmykke».

Beskrivelsen gir inntrykk av at premien er et verdifullt smykke av ekte diamant eller safir, selv om det ikke sies direkte at smykket er verdifullt. Videre gis det inntrykk av at mottakeren er en av få som har mottatt tilbudet om gaven. Dette gir en særlig forventning om at gaven er av en viss kvalitet og verdi. Helhetsinntrykket blir dermed at smykket er av en viss verdi. I denne sammenheng bør det påpekes at det vil være tilstrekkelig til å ramme tiltaket at det er egnet til å gi et inntrykk som er feilaktig. Det vises til uttalelser vedrørende dette på s. 40 i Konkurranselovkomitéens innstilling av 12.2.60. Samme sted fremgår det dessuten at det i forhold til vilkåret om økt etterspørsel i § 2 er tilstrekkelig at fremstillingen er egnet til dette. Det kreves altså ikke at tiltaket faktisk har hatt denne virkningen.

Innklagede ble orientert om at dersom det foreligger et misforhold mellom det inntrykket som skapes av reklamen og det smykket som tilbys, anses dette for å være i strid med markedsføringsloven §§ 2 og 3. For å kunne vurdere dette, ble det bedt om å få tilsendt et eksemplar av det aktuelle smykket.

Forbrukerombudet mottok ikke dette fra klagerne, og vedtakets pkt. 4 ble derfor knyttet til bruk av påstander uten å legge frem tilstrekkelig dokumentasjon, jf. markedsføringsloven §§ 1 og 2. Det kan ikke ses at det er grunnlag for å oppheve dette punktet.

Det heter videre i brevet:
«Nominasjonen av deg til premien på kr. 30000,00 er bekreftet. Beviset på premien din finner du i vinnerlisten. Du står der som vinner av 2. premien».

Tilbudet gir inntrykk av at mottakerne har vunnet 2. premien på kr 30.000. Det går frem av flere av de henvendelsene Forbrukerombudet har mottatt at forbrukerne har oppfattet tilbudet slik. Det forhold at det i deltakerbetingelsene på s. 2 fremgår at mottakeren ikke har vunnet dette beløpet, endrer ikke det inntrykk som gis. Uttalelsene i Konkurranselovkomitéens innstilling på s. 40 trekker i retning av denne forståelsen. Også pkt. 3 i vedtaket må etter dette bli å opprettholde.

Etter Forbrukerombudets vurdering er markedsføringstiltaket av denne grunn villedende og i strid med markedsføringsloven § 2, jf. vedtakets pkt. 3.

Når det gjelder tvangsgebyr, anfører klagerne subsidiært at beløpene er satt for høyt.

I forbindelse med vedtak etter §§ 12 og 14 skal det som hovedregel samtidig fastsettes et tvangsgebyr, jf. markedsføringsloven § 16, dersom særlige grunner ikke foreligger. Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken.

Tvangsgebyrets størrelse skal fastsettes ut fra en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf. uttalelse i forarbeidene, Ot.prp. 34 (1994-95) s. 20-21. Den økonomiske situasjonen er imidlertid kun ett av de forhold som det skal tas hensyn til i en konkret vurdering. Tvangsgebyrets funksjon som incitament for etterlevelse av forbudsvedtaket er sentral, og det bør derfo r settes minst så høyt at det ikke vil lønne seg økonomisk å overtre vedtaket. Dette forholdet tilsier i stor grad at tvangsgebyret bør være høyt i den foreliggende sak.

I forbindelse med Forbrukerombudets vedtak ble det fra Brønnøysundregistrene innhentet Euromail AS` resultatregnskap for 1998, der det blant annet fremgår at salgsinntektene i 1998 var på kr 6.243.181,- med et driftsresultat på kr 826.393,-. Regnskapene for 1999 var da ikke tilgjengelige.

Ved fastsettelsen av tvangsgebyrets størrelse har Forbrukerombudet lagt vekt på at det dreier seg om et utspekulert markedsføringskonsept som har til hensikt å villede forbrukerne. Slike lokketilbud er et ledd i markedsføringen av firmaets øvrige varesortiment, og antas å ha svært stor lokkeeffekt. Det er videre lagt vekt på at firmaet klart har vist manglende vilje til å etterkomme Forbrukerombudets krav, samt avslørt at det foreligger fare for gjentagelse av den lovstridige markedsføringen.

I Forbrukerombudets vedtak av 15.6.99 ble tvangsgebyrene fastsatt til henholdsvis kr 400.000,- og kr 100.000,-. Til tross for dette har klagerne fortsatt den ulovlige markedsføringen. Etter Forbrukerombudets vurdering er det derfor nødvendig å sette tvangsgebyrene så høyt som i dette tilfellet for å hindre ytterligere brudd på markedsføringsloven i fremtiden.

Det vises også til at tvangsgebyrene ble opprettholdt i Markedsrådets saker 23/99, 30/99 og 31/99. Videre ble ilagt forelegg opprettholdt i Asker og Bærum herredsretts dom i sak 99-1695 A, og det ble i dommen ikke lagt vekt på at saksøkte hadde svært lav inntekt det året tvangsgebyret ble fastsatt.

Forbrukerombudet er uenig i at utmålingen av tvangsgebyret er urimelig, uforsvarlig eller vilkårlig, og kan ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil.

I forhold til kravene til begrunnelse i forvaltningsloven § 25 første og annet ledd, anføres det at vedtaket både viser til de regler som er benyttet og til de faktiske forhold. Etter Forbrukerombudets syn går begrunnelsen i vedtaket utover de krav som stilles i loven, ettersom den i tillegg blant annet nevner formål, forarbeider og hvilke hensyn det er lagt vekt på. En eventuell feil ved begrunnelsen vil dessuten ikke ha innvirket på vedtakets innhold. Det kan heller ikke ses at vedtaket er vilkårlig, ettersom det fremgår av begrunnelsen hvilke forhold det er lagt vekt på.

Forbrukerombudets har nedlagt følgende påstand:
«Klagen tas ikke til følge, og Forbrukerombudets vedtak av 30. mai 2000 mot Euromail AS og N.N stadfestes.»

Klagerne anfører at vedtaket beror på feil rettsanvendelse og feil bevisvurdering, samt at det foreligger vesentlige og for resultatet avgjørende saksbehandlingsfeil.

Subsidiært påstår klagerne at tvangsgebyrene må bli vesentlig redusert.

Klagerne kan ikke se at fremstillingen av «Månedens konkurranse» skulle være uriktig eller villedende. Det avvises at fremstillingen gir inntrykk av at premien er et «verdifullt smykke». Uttrykket forekommer ikke i markedsføringstiltaket, og er brakt inn i saken av Forbrukerombudet. Uttrykket «verdifullt» har en annen betydning enn «vakkert», som er det uttrykk som benyttes. I tillegg er uttrykket relativt, avhengig av hvilken sammenheng det benyttes i.

Etter klagernes oppfatning er det ikke uriktig å betegne smykket som «vakkert». Smykket har dessuten en viss, men klart begrenset verdi, i samsvar med det fremstillingen gir uttrykk for. Det vises til at 1. og 3. premiene angis med en verdi på henholdsvis kr 500,- og kr 150,-, og enhver fornuftig leser vil da forstå at smykket ikke kunne ha noen videre økonomisk verdi. Det er heller ikke henvist til økonomisk verdi i tiltaket.

Henvisningen i markedsføringsmaterialet til at smykket skulle ha en safir eller diamant, gir ikke i seg selv holdepunkter for noen konkret verdi. Verdien på en smykkesten kan ha store variasjoner som følge av forhold som stenens størrelse, farve, renhet, sliping osv.

Selv om det skulle foreligge et mindre avvik mellom smykkets verdi og den verdi reklamen gir uttrykk for, kan det likevel ikke anses for å foreligge en villedende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen. Dette begrunnes med at det ikke er noe krav om kjøp for å motta premien, og etter klagernes oppfatning foreligger det da ikke tilstrekkelig årsakssammenheng mellom en eventuell feil og varenes etterspørsel.

Klagerne forklarer at deltakerne i «Månedens konkurranse» trekkes ut av forskjellige databaser ut fra kriterier som bosted, alder, yrkesdeltakelse osv. Samtlige som fyller kriteriene trekkes ut, dvs. at alle av inntil 150.000 personer tilsendes markedsføringsmateriellet.

Det dreier seg således ikke om noen utlodning, og det er verken helt eller delvis tilfeldig hvem som trekkes ut. Tiltaket er følgelig ikke i strid med markedsføringsloven § 5.

Deltakerne har for øvrig ikke kunnskap om konkurransen på forhånd, og det kreves ingen deltakelse utover å fremme krav om premien i ettertid. Etter klagernes oppfatning foreligger det da ingen årsakssammenheng mellom deltakelse i konkurransen og Euromail AS` salgsresultat. Det vises dessuten til at det ikke foreligger noen kjøpeplikt for å motta premien, og at kjøp heller ikke påvirker vinnersjansene.

Klagerne kan videre ikke se å ha gitt «Månedens konkurranse» villedende betegnelse. Det er i markedsføringsmaterialet ikke benyttet uttrykk som «utlodning» eller andre begreper som skulle tilsi at tilfeldighetene avgjorde hvem som ble trukket ut. Ordet «konkurranse» har en helt annen betydning, hvor tilfellet ikke behøver å spille inn, men hvor vinneren vil være den som har vært nærmest til å oppfylle bestemte kriterier.

Det vises dessuten til at det er en begrenset gruppe som har mottatt markedsføringstiltaket.

Klagerne kan følgelig ikke se at uttrykket «Månedens konkurranse» skulle være i strid med markedsføringsloven.

Det er heller ikke grunnlag for å anføre at tiltaket gir uttrykk for at mottakeren har vunnet 2. premien på kr 30.000,- i «Årets premie».

På s. 2 i markedsføringsmaterialet er det under rubrikken «Deltakerbetingelser» med enkelt språk gjort rede for fremgangsmåten for å delta i konkurransen «Årets premie», og at det dreier seg om en mulighet til å vinne beløpet. De som måtte ha problemer med å forstå innholdet av det øvrige materialet, vil ha foranledning til å lese denne rubrikken nøye. Av s. 1 i materiellet fremgår det dessuten at mottakeren har vunnet 2. premie i «Månedens konkurranse», mens det for «Årets premie» fremgår at det dreier seg om en «nominasjon» og «kvalifikasjon» til å få premien. Folk flest vil oppfatte dette slik at det dreier seg om steg i en videre prosess før endelig resultat foreligger.

Det må dessuten ses hen til at utsendelse av materiale med informasjon om «Månedens konkurranse», særlig som her i starten av et år, gir inntrykk av at det utover i året vil bli avholdt tilsvarende konkurranser. Det vil da være lite naturlig å forstå materialet slik at «Årets premie» vil komme til utbetaling allerede i 1. kvartal av året.

En overfladisk gjennomlesning av teksten med en tolkning ut fra egne ønsker, kan klarligvis ikke være avgjørende for utfallet av saken.

Markedsføringsmaterialet kan etter dette ikke anses for å gi uttrykk for at mottakeren har vunnet en pengepremie.

Klagerne anfører at vilkårene etter markedsføringsloven § 16 for ileggelse av tvangsgebyr ikke er oppfylt, samt subsidiært at tvangsgebyrene er satt for høyt.

Forbrukerombudets fastsettelse av tvangsgebyret er foretatt på basis av forutsetninger om fremtidige krenkelser. Disse må karakteriseres som de reneste spekulasjoner, og er ikke rimelig klarlagt i vedtaket.

Det anføres også at vedtaket fremstår som urimelig og uforholdsmessig, i det vedtaket ved utmåling av tvangsgebyr ikke nyanserer i forhold til omfanget og arten av eventuell fremtidig krenkelse, skyldgrad o.l.

Utmålingen av tvangsgebyrene er dessuten urimelig, uforsvarlig og vilkårlig, samt basert på spekulasjoner. Det vises i denne sammenheng til at Forbrukerombudet ikke har redegjort for hvordan beløpene er fastsatt, men kun har vist til enkelte hensyn som spiller inn. Forbrukerombudets bemerkninger i forhold til klager nr. 1 synes å være standardformuleringer som kunne vært benyttet i andre saker og til fastsettelse av et hvilket som helst beløp. Det er følgelig ikke mulig å kontrollere at utmålingen ikke har vært vilkårlig. Tatt i betraktning de høye tvangsgebyrer som er fastsatt, må det stilles meget strenge krav til forsvarlig og korrekt saksbehandling.

Klagerne påpeker dessuten at utmålingen er foretatt på grunnlag av firmaets resultat for 1998, som er irrelevant i den foreliggende sak. Derimot er det ikke tatt hensyn til at virksomheten i 1999 gikk med underskudd, og at det kun forelå et begrenset overskudd ved utgangen av 1. halvår 2000.

Det foreligger heller ingen begrunnelse for rimeligheten og forsvarligheten av å utmåle tvangsgebyr som langt overstiger mulig merinntekt ved overtredelse av vedtaket.

For så vidt gjelder klager nr. 2, er det ikke angitt noen kriterier for fastsettelsen av beløpet. I tillegg kan det ikke ses at Forbrukerombudet har tatt hensyn til at klager nr. 2 hadde en svært begrenset inntekt i 1998 og 1999, mens han foreløpig ikke har mottatt lønn i 2000.

På denne bakgrunn finner klagerne at Forbrukerombudets vedtak lider av flere vesentlige saksbehandlingsfeil, og at disse har virket avgjørende inn på vedtakets innhold. I tillegg mener klagerne at vedtaket er vilkårlig og åpenbart urimelig.

Klagerne har nedlagt følgende påstand:
«1. Vedtak om å pålegge Euromail AS tvangsgebyr med kr 500.000,- oppheves.

2. Vedtak om å pålegge N.N tvangsgebyr med kr 300.000,- oppheves.»

Som det fremgår ovenfor, finner Markedsrådet at tiltaket gir inntrykk av at det er foretatt en uttrekning av tilfeldige vinnere. Klagerne har selv opplyst at dette ikke er tilfelle. Det er dessuten Markedsrådets oppfatning at materialet gir inntrykk av at mottakeren tilhører en eksklusivt utvalgt gruppe. Dette synes heller ikke å være tilfelle. Tiltaket må derfor anses som villedende og i strid med markedsføringsloven § 2. Markedsrådet opprettholder følgelig vedtakets pkt. 1.

For så vidt gjelder spørsmålet om tiltaket gir inntrykk av at mottakeren har vunnet en pengepremie, påpeker Markedsrådet at det avgjørende blir hvorvidt tiltaket ved en rask gjennomlesning gir dette inntrykket. Om det ved nøye granskning skulle fremgå at dette ikke er tilfelle, vil det ikke være tilstrekkelig.

Markedsrådet har kommet til at tiltaket gir inntrykk av at mottakeren har vunnet en pengepremie. Dette skyldes i høy grad at fremstillingen har en svært uheldig sammenblanding av premiene i henholdsvis «Månedens konkurranse» og «Årets premie». Det virker som om denne sammenblandingen er gjort med hensikt for å skape et feilaktig inntrykk. Det kan særlig påpekes at teksten øverst på s. 1, like under navnet på mottakeren, i det ene øyeblikk refererer til det ene, og i det neste til det andre. Hva det er mottakeren faktisk vil motta, nemlig smykket, nevnes overhodet ikke på s. 1, mens pengepremiene er svært tydelig presentert. Beløpene er også svært fremtredende på s. 2, mens presentasjonen av smykket har en langt mindre tydelig utforming. Det forhold at det med liten tekst i rubrikken for deltakerbetingelser fremgår at mottakeren kun har en mulighet til å vinne pengebeløpet, kan ikke endre dette. Det er dessuten fra Forbrukerombudets side opplyst at henvendelsene fra forbrukerne gir uttrykk for at svært mange oppfattet det slik at de hadde vunnet premien på kr 30.000,-. Også pkt. 3 i vedtaket blir derfor å opprettholde.

For øvrig vil Markedsrådet i forhold til vedtakets pkt. 1, 2 og 3 påpeke at det ville være fordelaktig dersom Forbrukerombudet i slike vedtak ikke nøyde seg med en generell beskrivelse av hva som forbys, men også tok med en gjengivelse av de formuleringer eller forhold som har foranlediget forbudet. Markedsrådet finner imidlertid ikke at manglende spesifisering i saken her er tilstrekkelig til å oppheve vedtaket.

Når det gjelder presentasjonen av smykket, kan Markedsrådet si seg enig med klagerne i at angivelsen av at det dreier seg om et diamant- eller safirsmykke ikke i seg selv tilsier at smykket har en meget høy verdi. Verdien på en smykkesten vil som anført variere med stenens kvalitet mv. Imidlertid vil de aller fleste anta at et smykke med en diamant eller safir vil ha en viss minimumsverdi, noe som ikke kan ses å være dokumentert i saken. Også markedsføringsmaterialets utforming tilsier at det dreier seg om en gjenstand med noen verdi, til tross for at 1. og 3. premie er verdsatt til forholdsvis beskjedne beløp. Heller ikke en verdi mellom kr 500,- og kr 150,-, som er den angitte verdi på henholdsvi s 1. og 3. premie, er dokumentert. På denne bakgrunn finner Markedsrådet å opprettholde også pkt. 4 i Forbrukerombudets vedtak.

Markedsrådet slutter seg til Forbrukerombudets anførsler vedrørende tvangsgebyr, og kan ikke se at klagernes synspunkter kan føre frem. Tvangsgebyrene i saken er riktignok satt forholdsvis høyt. Det må imidlertid legges betydelig vekt på klagernes manglende etterlevelse av markedsmyndighetenes vedtak, samt på at det her dreier seg om et tiltak som fremstår som et forholdsvis utspekulert forsøk på å villede forbrukerne.

Klagen har etter dette ikke ført frem, og det er ikke grunnlag for å tilkjenne saksomkostninger.
Vedtaket er enstemmig.