MR-2001-20: Forbrukerombudet – Bruker AS/Forbrukerklubben Norge

Saken gjelder hvorvidt bruk av påstanden «…spotpris er billigst over tid» er i strid med markedsføringsloven § 2, fordi den ikke er belagt med tilstrekkelig dokumentasjon.

Forbrukerombudet og Bruker AS Forbrukerklubben Norge (heretter kalt Forbrukerklubben) har forhandlet vedrørende påstanden, uten å komme til enighet.

Saken ble brakt inn for Markedsrådet ved ekspedisjon av 16.08.2001. Behandlingen av saken fant sted den 22.10.2001. Seksjonssjef Magne A. Eek hos Forbrukerombudet redegjorde for saken.

Utsagnet «spotpris er billigst over tid» er egnet til å bli oppfattet som en sammenligning med de priser som forbrukerne alternativt kan oppnå ved å velge andre avtaletyper for kjøp av elektrisk kraft.

Markedsrådet har i flere saker slått fast at bruk av denne typen superlativer forutsetter at påstanden må kunne belegges med tilstrekkelig dokumentasjon. Det vises blant annet til MR-sak nr. 2/75. Dette innebærer at det er den som bruker påstanden som må bevise at den medfører riktighet.

Når det gjelder påstandens tidsavgrensing, «over tid», vil forbrukerne kunne oppfatte dette som en periode av et års varighet. Det vises til at markedet for elektrisk kraft synes å ha en prismessig syklus på et år, og at avtaler med binding av prisen for et år vil være et aktuelt produkt å sammenligne med.

Forbrukerne kan i dagens kraftmarked velge mellom varianter av tre avtaletyper for levering av elektrisk kraft: variabel pris, fastpris og markedspris (kontrakter tilknyttet elspotprisen som følger Nord Pools, kraftbørsens, svingninger). Sistnevnte er den kontraktstypen saken gjelder. Prisen sluttbrukeren betaler for kraft til spotpris, finnes ved å legge til leverandørens påslag, samt forbruksavgift og merverdiavgift.

Omsetning av elektrisk kraft skjer gjennom flere ledd og aktører, fra produsent til sluttbruker, og det benyttes ulike kontrakter i distribusjonsleddene.

Det vises til beskrivelsene av markedet for elektrisk kraft og avtaletypene som er gitt på Konkurransetilsynets og Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE)`s internettsider, samt til beskrivelse av utviklingen i markedet i NVE sin markedsrapport for 1998/1999.

Strukturen i elektrisitetsmarkedet, med dets ulike aktører og kontraktstyper, er av avgjørende betydning for de priser som blir tilbudt forbrukerne. Det er således ikke bare spotmarkedet som er bestemmende for ulike leverandørers pristilbud. Forbrukerombudet antar at særlig leverandører med egen kraftproduksjon og/eller leverandører som har sikret seg med fastprisavtaler i engros-markedet, vil ha mulighet til å tilby forbrukerne avtaler med lavere fast eller variabel pris enn den pris forbrukerne må betale for markedsprisavtale.

Når det gjelder påstanden «spotpris er billigst over tid», vises det også til Statistisk Sentralbyrås statistikk for kraftpris i sluttbrukermarkedet, som viser gjennomsnittlig pris pr. kvartal for ulike kontraktstyper. Statistikken viser at kontrakter tilknyttet elspotprisen ikke har vært billigste alternativ i 2001, idet fastpriskontraktene har ligget på et gunstigere prisnivå. De oppgitte tall er gjennomsnittstall for løpende fastpriskontrakter, og sier ikke noe om prisnivået på de fastpriskontrakter som tilbys på de aktuelle tidspunkter.

Artikkelen «Strømprisene til værs» fra Statistisk Sentralbyrå beskrive r hvordan og hvorfor strømprisene har økt i 2. kvartal 2001, og det vises særlig til at «kraftprisen på elspot- og regulerkraftmarkedet har økt desidert mest i denne perioden.» Forbrukerombudet viser også til to artikler fra Aftenposten, «Spar tusener på fast strømpris» og «Strømprisen opp om fire uker», som også omhandler de økende strømprisene.

Forbrukerklubben har lagt frem diverse dokumentasjon til støtte for påstanden «spotpris er billigst over tid».

Den fremlagte prisoversikten fra Konkurransetilsynet viser imidlertid at gunstigste kontrakt for variabel pris har vært rimeligere i de fleste tilfellene som er sammenlignet.

Det er ellers i dokumentasjonen foretatt sammenligning med gjennomsnitt for variable kraftpriser til husholdningene. Slik sammenligning med gjennomsnittsverdier for konkurrentenes tilbud kan ikke aksepteres, idet dette er egnet til å tilsløre at noen leverandører faktisk vil kunne tilby rimeligere kraft enn Forbrukerklubben, mens andres priser vil være høyere. Det vises i denne forbindelse til MR-sak nr. 1/76.

Av forskrift om sammenlignende reklame fremgår at en sammenligning skal være objektiv. Det er ved sammenligningene i den foreliggende sak ikke foretatt noen vekting av tallene som tar hensyn til at forbruket og prisene normalt er høyere om vinteren enn i sommerhalvåret.

Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon som sammenligner Forbrukerklubbens markedspris med ulike tilbud om fastpris. Fastprisavtaler inngått i sommerhalvåret med et års prisbinding kan i mange tilfeller ha vist seg å være billigere enn markedskraft.

Forbrukerombudet mener også at historiske data ikke kan benyttes som dokumentasjon for fremtidig prisutvikling.

Den dokumentasjon som Forbrukerklubben har fremlagt er etter Forbrukerombudets oppfatning ikke tilstrekkelig til å kunne sannsynliggjøre at påstanden «spotpris er billigst over tid» medfører riktighet.

Forbrukerklubben tilbød på markedsføringstidspunktet ikke andre typer kontrakter til sine kunder. De gir ved påstanden «spotpris er billigst over tid» inntrykk av at det ikke er mulig å oppnå besparelser gjennom andre kontraktstyper. Kraftmarkedet er relativt komplisert å sette seg inn i for den jevne forbruker. Forbrukerhensyn tilsier derfor at en leverandør av elektrisk kraft bør gi nøktern informasjon om alternative kontraktstyper, risikoelementer, samt fordeler og ulemper ved de ulike kontrakter. Bastante eller unyanserte påstander vil av denne grunn måtte anses som villedende.

I henhold til markedsføringsloven § 16 skal det, med mindre særlige grunner tilsier noe annet, i vedtak som treffes av Markedsrådet eller Forbrukerombudet fastsettes et tvangsgebyr som skal betales dersom vedtaket senere overtres. Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken. Når det gjelder tvangsgebyrets størrelse, fremgår det av forarbeidene at dette enten kan fastsettes som et engangsbeløp, eller som et løpende gebyr per overtredelse eller over tid. Forbrukerombudet anser det mest hensiktsmessig at tvangsgebyret i den foreliggende saken fastsettes som et engangsbeløp.

Tvangsgebyrets størrelse skal i henhold til forarbeidene fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold. Tvangsgebyret skal settes så høyt at det ikke lønner seg for den næringsdrivende å overtre vedtaket. Hvis vedtaket ikke overtres oppstår ingen betalingsplikt.

Forbrukerombudet har fra Brønnøysundsregistrene innhentet Bruker AS` årsregnskap for 1999.
Etter Forbrukerombudets vurdering bør tvangsgebyret fastsettes til kr 50.000,-.

Forbrukerombudet har nedlagt følgende påstand:
«1. Markedsrådet forbyr med hjemmel i markedsføringslovens § 12 jf. §§ 1 og 2 Bruker AS – Forbrukerklubben Norge i sin markedsføring å bruke påstanden «spotpris er billigst over tid» dersom det ikke samtidig kan fremlegges tilstrekkelig dokumentasjon som underbygger denne påstanden.

2. Med hjemmel i markedsføringslovens § 16 jf § 12 fastsetter Markedsrådet at Bruker AS v/styrets formann skal betale kr. 50.000,- i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer, eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak. Ved fastsettelse av tvangsgebyrets størrelse er det sett hen til resultatregnskapet for 1999.»

Forbrukerklubben er ikke en leverandør av strøm, men en medlemsklubb som forhandler frem avtaler for forbrukere. Klubben er således å anse som en fullmektig for medlemmene.

Forbrukerklubbens priser har hele tiden ligget nær eller vært bedre enn den beste prisen på Konkurransetilsynets oversikt. «Vinnerne» på denne listen skifter stadig, mens klubben hele tiden er blant de beste. Det vises til at spotpriser var best i 11 av 15 sammenligninger i Statistisk Sentralbyrås tidsserie over kvartalsvise priser fra 1998 til 2000. Det vises også til en tabell fra Statistisk Sentralbyrå som viser utviklingen av volumveid gjennomsnittspris og ukesveid gjennomsnittspris for spot for 1998-99.

Forbrukerklubben er uenig i at en periode på et år kan gi en dekkende beskrivelse av spotprisens store variasjoner «over tid», og viser til en tabell fra NVE som viser utviklingen av spotpris i perioden 1996-98. Uttrykket «over tid» vil av de fleste oppfattes som en mye lengre tidsperiode. Tall Forbrukerombudet har fremlagt viser imidlertid at spotpris er billigst selv over en så vidt kort periode som et år. Det vises i denne forbindelse til tabeller fra Statistisk Sentralbyrå som viser volumveid pris til husholdninger og spotpris for 1999.

De fremlagte tabeller og sammenligninger av gjennomsnittlige spotpriser i Møre og Romsdal dokumenterer med rimelig grad av sikkerhet, ved hjelp av empirisk sammenlignbare data, at spotpris er billigere enn fastpris. Forbrukerklubben har innenfor de aktuelle tidsperiodene også vektet prisene slik at de er helt sammenlignbare. Det vises videre til en artikkel i Dine Penger som konkluderer med at strøm er billigst med spotpriser. Påstanden «spotpris er billigst over tid» er også dokumentert gjennom egne undersøkelser og muntlige uttalelser fra fagfolk fra NVE, Nord Pool og Konkurransetilsynet.

At spotpris er billigst over tid, er i alle tilfelle en etablert sannhet, som også er logisk fordi flytende pris og fastpris medfører prisgaranti for et gitt tidsrom, noe som koster litt ekstra.

Forbrukerklubben har oppfylt veiledningsplikten sin, idet man har inntatt en formulering i informasjonsmateriellet til kundene om at spotprisen vil være «sjokkerende» høy enkelte ganger. Det er i slikt materiale også opplyst om at forbrukere som har så dårlig økonomi at de er avhengige av å vite nøyaktig hva strømprisen blir, ikke bør velge spotpris, men heller en fastpris. Daglig leder i Forbrukerklubben har i tillegg prøvd å informere kundene litt om markedet muntlig og har skrevet artikler i lokalaviser.

Et tvangsgebyr på kr 50.000,- er i alle tilfelle for høyt, idet Forbrukerklubben hadde et underskudd på kr 724,- i 1999.

Innklagede har ikke nedlagt noen formell påstand, men den antas å lyde:
«Forbrukerombudets påstand tas ikke til følge.»

Markedsrådet legger til grunn at Forbrukerklubben formidler avtaler om levering av elektrisk kraft fra leverandør til forbrukere, og at klubben i sin markedsføring rettet mot forbrukere anvender påstanden «spotpris er billigst over tid».

Det må også legges til grunn at markedsføring av kraft må betraktes på samme måte som for andre varer eller tjenester. Markedsrådet vil fremheve at Forbrukerklubbens intensjon om å forhandle frem og formidle gunstige kraftavtaler til forbrukere er prisverdig. Avgjørende for lovligheten av bruk av påstanden «spotpris er billigst over tid» i klubbens markedsføring må imidlertid være en vurdering av den konkrete markedsføringen i lys av markedsføringsloven og Markedsrådets praksis.

Markedsføringsloven § 2 første ledd setter forbud mot å anvende uriktig eller villedende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter varer, tjenester eller andre ytelser.

Etter Markedsrådets oppfatning er det på det rene at utsagnet er egnet til å påvirke etterspørselen etter el-kraft til markedspris, blant annet på bakgrunn av at elektrisitetsmarkedet er komplisert å sette seg inn i for forbrukere. Den foreliggende påstanden må derfor anses som villedende med mindre det kan anses klart at den medfører riktighet.

Det er den som foretar markedsføringen som må dokumentere at han eller hun har tilstrekkelig grunnlag for påstanden. Det er således ikke Forbrukerombudet/Markedsrådet som må dokumentere at påstanden ikke er riktig.

Markedsrådet finner grunn til å påpeke at det i Markedsrådets praksis, jf. for eksempel MR-sak nr. 2/75, 23/96 og 15/00, stilles strenge krav til dokumentasjon av riktigheten av superlativer som «billigst». Disse strenge kravene kan i enkelte tilfeller innebære at det vil være umulig å dokumentere påstanden.

Forbrukerklubben har fremlagt diverse tallmateriale samt avisartikler til støtte for påstanden. Noe av tallmaterialet utgjør sammenligninger med gjennomsnittsverdier for variabel pris, noe som Markedsrådet ikke finner å kunne akseptere som dokumentasjon for påstanden, fordi disse kun viser at spotpris kan være lavere enn gjennomsnittet. Sammenligningene viser derimot ikke at spotpris er aller rimeligst.

I tallmaterialet sammenlignes spotpris også med gunstigste kontrakt for variabel pris. Markedsrådet finner det imidlertid dokumentert at den laveste variable prisen har vært rimeligere enn spotpris i de fleste tilfellene.

I tillegg kommer at det i det fremlagte materialet ikke synes å være tatt hensyn til variable faktorer, slik som de ulike leverandørers påslag, det varierende strømmarkedet og årstidenes påvirkning på forbruk og priser.

Forbrukerklubben kan heller ikke ses å ha foretatt noen sammenligning med ulike tilbud om fastpris, noe som ville vært nærliggende.
Det er også grunn til å bemerke at spotpris i henhold til det fremlagte tallmaterialet ikke har vært rimeligst i 2001.

Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet i at en periode på ett år er et passende grunnlag for bedømmelsen av spotpris «over tid».

Markedsrådet finner etter dette at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at påstanden «spotpris er billigst over tid» medfører riktighet, hvilket medfører at påstanden anses for å være i strid med markedsføringsloven § 2.

Påstanden må etter Markedsrådes mening også sies å være i strid med forskrift om sammenlignende reklame § 3 litra c, der det bestemmes at sammenlignende reklame bare er tillatt dersom den objektivt sammenligner egenskaper ved disse varene eller tjenestene som er konkrete, relevante, dokumenterbare og representative, herunder prisen. Forskriften trådte i kraft 1. mars 2001.

Forbrukerombudet har nedlagt påstand om at det aktuelle utsagnet også er i strid med markedsføringsloven § 1. Det er imidlertid verken fra Forbrukerombudets eller Forbrukerklubbens side gått nærmere inn på utsagnets lovlighet i forhold til denne bestemmelsen. Markedsrådet har således ikke hatt grunnlag for å foreta noen vurdering av dette, men finner drøftelsen i forhold til lovens § 2 tilstrekkelig , idet denne bestemmelsen sammen med § 12 utgjør et selvstendig grunnlag for Markedsrådet til å fatte vedtak om forbud i den foreliggende sak.

Det er fra Forbrukerombudets side nedlagt påstand om ileggelse av et tvangsgebyr på kr 50.000,- ved overtredelse av Markedsrådets vedtak, noe Forbrukerklubben har anført er for høyt. Til dette finner Markedsrådet grunn til bemerke at et tvangsgebyr på kr 50.000,- er vesentlig lavere enn ordinært i saker der det fattes vedtak om forbud i Markedrådet.

Forbrukerombudet har etter dette i det vesentlige fått medhold.
Avgjørelsen er enstemmig.

1. Markedsrådet forbyr med hjemmel i markedsføringsloven § 12, jf. § 2, Bruker AS Forbrukerklubben Norge i sin markedsføring å bruke påstanden «spotpris er billigst over tid» dersom det ikke samtidig kan fremlegges tilstrekkelig dokumentasjon som underbygger denne påstanden.

2. Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf § 12, fastsetter Markedsrådet at Bruker AS v/styrets formann skal betale kr 50.000,- i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer, eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak. Ved fastsettelse av tvangsgebyrets størrelse er det sett hen til resultatregnskapet for 1999.