MR-2001-23: N.N. – Forbrukerombudet

Saken gjelder klage over Forbrukerombudets avvisning av å realitetsbehandle klage på Arbeiderpartiets markedsføring av eget parti.

Forbrukerombudet mottok en henvendelse datert 26.02.2001 fra N.N. vedrørende Arbeiderpartiets markedsføring, der karakteristikker som frihet, likhet, solidaritet, inkluderende, rettferdig fordeling, velferdssamfunn og tilhørighet ble brukt.

Forbrukerombudet mente at handlingen ikke kunne anses for å være foretatt i næringsvirksomhet, og avviste derfor saken. I brev av 20.08.2001 krevde klager avvisningsspørsmålet behandlet av Markedsrådet.

Saken ble oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 12.09.2001. Behandling av saken fant sted den 22.10.2001. Ingen av partene møtte.

Klager viser til den store fattigdommen som eksisterer i Norge samtidig som Arbeiderpartiet hevder at vi lever i et demokrati og en velferdsstat hvor solidaritet og likhet råder. De fattige i Norge fratas sine menneskerettigheter og sitt menneskeverd.

Man kan prinsipielt ikke godta reklame som er villedende og uriktig, selv om denne er politisk. Klager viser til argumentasjonen i MR-sak nr. 15/99 hvor det blant annet anføres at markedsføringsloven også må gjelde for politisk reklame, og at det ikke er noe som tilsier at det i denne type reklame skal være lov å villede og spre uriktig informasjon, mens det for bedrifter gjelder et strengere lovverk.

Den virksomhet som politiske partier bedriver er en form for næringsvirksomhet, fordi et parti vil få økonomisk gevinst når flere stemmer på partiet ved at den økonomiske statsstøtten til partiet øker. Næringsvirksomhet er også forbundet med å skaffe seg goodwill, noe Arbeiderpartiet forsøker å oppnå gjennom sitt program. Det søkes også å oppnå innflytelse og anerkjennelse som direkte og indirekte har stor økonomisk betydning for den enkelte som velger og forbruker.

Klager har ikke nedlagt noen formell påstand, men den antas å lyde:
«Markedsrådet ber Forbrukerombudet om å realitetsbehandle saken.»

Det er et vilkår for at markedsføringsloven skal komme til anvendelse at handlingen er foretatt i næringsvirksomhet, jf. markedsføringsloven §§ 1-9. Partiprogrammer og uttalelser fra politikere som sådanne må klart anses å inneholde et politisk budskap. Politisk reklame kan ikke anses å være foretatt i næringsvirksomhet og forholdet faller derfor utenfor markedsføringslovens anvendelsesområde.

Prinsippet om ytringsfrihet i Grunnloven § 100 er til hinder for at markedsføringsloven gis et videre anvendelsesområde enn det som uttrykkelig fremgår av loven.

Det vises til Markedsrådssakene 4/77, 1/90, 6/97 og 15/99 hvor Markedsrådet i samtlige saker fant at det var riktig å avvise saker som måtte anses å gjelde innlegg i den alminnelige samfunnsdebatt eller for øvrig gjelde ytringer av politisk innhold.

Forbrukerombudet har nedlagt slik påstand:
«Klagen over Forbrukerombudets avvisning av å realitetsbehandle klagen på Arbeiderpartiets markedsføring av eget parti tas ikke til følge.»

Markedsføringsloven gjelder kun handlinger som er foretatt i næringsvirksomhet. Det er ikke tvilsomt at den foreliggende sak gjelder politiske ytringer som er fremkommet i Arbeiderpartiets markedsføring av eget parti. Politiske ytringer faller utenfor lovens virkeområde. Markedsrådet viser til Forbrukerombudets redegjørelse, og slutter seg således til ombudets standpunkt.

Klagen har etter dette ikke ført frem.
Avgjørelsen er enstemmig.

Klagen over Forbrukerombudets avvisning av å realitetsbehandle klagen på Arbeiderpartiets markedsføring av eget parti tas ikke til følge.