MR-2002-22: Forbrukerombudet – Stargate AS

Saken gjelder krav om dekning av saksomkostninger i sak som Forbrukerombudet opprinnelig brakte inn for Markedsrådet med påstand om forbudsvedtak, jf. markedsføringsloven § 2 b jf. §§ 12 og 13. Forbrukerombudet trakk senere saken under henvisning til at det var oppnådd frivillig ordning etter markedsføringsloven § 13 femte ledd.

Stargate AS er et firma som driver markedsføring av produkter gjennom utsendelse av e-post og telefaks. Forbrukerombudet mottok i mars 2002 klager fra i alt 8 ansatte i forskjellige bedrifter som reagerte på at de hadde fått tilsendt en e-post fra Stargate. E-posten hadde slikt innhold:

«Subject: informasjon fra Stargate AS
Vi har hentet din adresse i en offentlig Norsk katalog tjeneste.
Dersom du ikke ønsker for fremtiden å få fantastiske tilbud fra Stargate AS så ber vi deg vennligst trykke på «fjern meg» under så vil du aldri motta flere henvendelser fra oss.
Dersom du blir på listen vil du få mange gode tilbud som vil spare deg for mange penger på kvalitetsprodukter til ditt firma eller privat.
Du vil alltid i fremtiden kunne avmelde deg når du ikke ønsker flere tilbud.»

Ved brev 20.03.02 henvendte Forbrukerombudet seg til firmaet og redegjorde for hvorfor utsendelsen etter Ombudets oppfatning var i strid med markedsføringsloven. Stargate bestred at firmaet hadde opptrådt i strid med markedsføringsloven. Den videre korrespondanse ble utvekslet mellom Forbrukerombudet og firmaets advokat, Ådne Jareld. Da Markedsrådet ikke skal avgjøre sakens realitet, er det ikke nødvendig eller hensiktsmessig å gå nærmere inn på denne korrespondanse. I den utstrekning korrespondansen har betydning for saksomkostningsspørsmålet, blir partenes standpunkt gjengitt under partenes anførsler og Markedsrådets merknader.

Forbrukerombudet så det slik at det ikke var kommet til en frivillig ordning, og varslet Stargate om at saken ville bli brakt inn for Markedsrådet til avgjørelse. Sammendrag ble utarbeidet på vanlig måte, og saken ble brakt inn for Markedsrådet 25.10.02. I sitt tilsvar til Markedsrådet 25.11.02 presiserte Stargate at firmaet aldri hadde ment å henvende seg i strid med gjeldende lovgivning til forbrukeres e-postadresser ved sine e-posthenvendelser. Videre at firmaet heller ikke for fremtiden ville henvende seg til forbrukeren ved e-posthenvendelser i strid med gjeldende lovgivning. Det ble videre opplyst at de produkter som Forbrukerombudet hadde nevnt i sammendraget (sykler, elektriske husholdningsprodukter med mer), aldri hadde vært for salg gjennom Stargate, men at det kun dreide seg om en prosjektside under utvikling som hadde vært benyttet som firmaets hjemmeside før oppstart av virksomheten. Det var i den aktuelle e-posthenvendelse heller ikke gjort noen henvisning til denne eller noen annen hjemmeside. Det eneste produktet som firmaet hadde solgt, var et oversettingsprogram for pc. Prisen ble oppgitt til kr 1.900,- med tillegg av merverdiavgift, og markedsføringen hadde vært rettet mot de som kan gjøre profesjonell bruk av programmet. Programmet hadde derfor aldri vært ment hovedsakelig til privat bruk.

Etter dette trakk Forbrukerombudet saken fra Markedsrådet under henvisning til at det var oppnådd frivillig ordning. Advokat Jareld fremmet i brev 26.02.03 til Markedsrådet krav om dekning av saksomkostninger. Disse ble her oppgitt til kr 53.846,- inklusiv merverdiavgift. Kravet ble av Markedsrådet i første omgang oversendt til Forbruk erombudet for vurdering og eventuell avgjørelse. Ved brev 02.07.03 til Markedsrådet tok Forbrukerombudet det standpunkt at det ikke var grunnlag for å tilkjenne firmaet saksomkostninger med hjemmel i forvaltningsloven § 36. Stargate har i brev 14.08.03 fastholdt og ytterligere begrunnet kravet, samt endret dette til totalt kr 59.441,-, herav merverdiavgift med kr 11.505,-.

Spørsmålet om saksomkostninger må avgjøres etter forvaltningsloven § 36 sammenholdt med forskrift 17.03.1978 nr. 4 om dekning av sakskostnader i sak for Markedsrådet. Det er i prinsippet adgang til å tilkjenne saksomkostninger i forbindelse med at Forbrukerombudet har besluttet å trekke saken fra behandling i Markedsrådet, men dette omfatter kun de kostnader som firmaet er påført etter at saken ble brakt inn for Rådet, jf. Markedsrådets vedtak 26.09.1995 i sakene 29 og 30/94. Videre vil det i denne saken etter omstendighetene ikke være adgang til å tilkjenne saksomkostninger overhodet, idet det er firmaets eget forhold som er årsak til at saken ble brakt inn for Rådet. Hadde Stargate tidligere gitt de nye opplysninger som fremkom av firmaets tilsvar til Markedsrådet, og hadde det tidligere tilkjennegitt overfor Forbrukerombudet den holdning med hensyn til fremtidige e-posthenvendelser, ville saken ikke blitt brakt inn for Markedsrådet med påstand om forbudsvedtak.

Forbrukerombudet har fattet vedtak om at firmaets markedsføring ved utsendelse av e-posthenvendelser var ulovlig, og hadde pålagt dette å stanse slik markedsføring under trussel om tiltak. Vedtaket som Forbrukerombudet traff var uhjemlet og derfor ugyldig. Det er uriktig at Stargate på noe tidspunkt har sagt seg enig i at saken skulle forelegges Markedsrådet, og dette var derfor helt ut Forbrukerombudets egen avgjørelse. Stargate har videre ikke kommet med nye opplysninger og/eller endret standpunkt med hensyn til fremtidig etterlevelse av markedsføringsloven. Det som er opplyst og uttalt i tilsvaret til Markedsrådet er ikke noe annet enn det som konsekvent har vært fremholdt skriftlig gjentatte ganger i forutgående korrespondanse med Forbrukerombudet. Når saken ble trukket fra Markedsrådet, skyldes det at Forbrukerombudet har villet unngå å få en avgjørelse mot seg på grunn av sitt ulovlige og ugyldige vedtak.

For øvrig søker Forbrukerombudet nå å unndra seg et omkostningsansvar ved uriktig å fremstille det som om Stargate har inntatt et nytt og endret standpunkt til det som har vært gjenstand for behandling før saken ble brakt inn for Markedsrådet. Saken har gått på Forbrukerombudets påstand om at firmaets e-postforsendelser til næringsdomeneadresser har vært i strid med markedsføringsloven. At også et fåtall forbrukere som har vært skjult under næringsadresser, har mottatt e-posthenvendelser, har aldri vært tilsiktet, og Forbrukerombudet ble gjort oppmerksom på at disse uansett ikke ville motta fremtidig e-post fra firmaet i god tid før saken ble brakt inn for Markedsrådet. Det forhold at Forbrukerombudet nå i forbindelse med saksomkostningsspørsmålet trekker inn firmaets prøvehjemmeside, er en avsporing. For øvrig ble denne hjemmesiden endret – også det i god tid før saken ble brakt inn for Markedsrådet.

Stargate AS har nedlagt slik påstand:
«Forbrukerombudet pålegges å erstatte Stargate AS sine utgifter til juridisk bistand med kr.59.441, herav mva med kr. 11.505.»

Spørsmål om dekning av saksomkostninger i sak for Markedsrådet må vurderes og avgjøres etter forvaltningsloven § 36. Det var tidligere reist tvil om hvorvidt bestemmelsen var anvendelig i den sakstype som her er aktuell, idet Forbrukerombudets beslutning om å bringe saken inn for Markedsrådet vanskelig kunne anses som enkeltvedtak, jf. også Ombudsmannens årsmelding 1978 side 113. Senere er det ved kgl. resolusjon 17. mars 1978 fastsatt ved forskrift at sak som Forbrukerombudet bringer inn for Markedsrådet, skal anses som klagesak, slik at forvaltningsloven derved kommer til anvendelse (om vilkårene foreligger), jf. Geir Woxholt: Forvaltningsloven med kommentarer, 3. utgave 1999, side 463.

Forbrukerombudet har ikke bestridt at det er adgang til å kreve dekket saksomkostninger i forbindelse med at en sak trekkes fra behandling i Markedsrådet. Dette må være et riktig utgangspunkt, idet et slikt standpunkt innebærer at Forbrukerombudets tidligere «vedtak» om å bringe saken inn for Markedsrådet med påstand om forbudsvedtak, er endret til gunst for Stargate.

Det er «vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å endre vedtaket», som skal dekkes etter forvaltningsloven § 36 første ledd. Det er følgelig bare omkostninger i forbindelse med klagesaken som kan kreves dekket. Omkostninger pådratt i en eventuell klagesak over avslag på krav om saksomkostninger må anses omfattet, jf. Lovavdelingens uttalelse jnr. 3412/78E. Men omkostninger påløpt i tiden før saken ble brakt inn for Markedsrådet, kan ikke kreves dekket, jf. Markedsrådets vedtak 26. september 1995 i sakene 29 og 30/94. Spørsmålet om hvor stor del av omkostningene i henhold til oppgaven som kan anses å referere seg til arbeid med saken etter at Forbrukerombudet brakte saken inn for Markedsrådet, kommer Rådet tilbake til.

Etter dette har Stargate v/advokat Jareld krav på å få dekket nødvendige omkostninger til juridisk bistand innenfor den nevnte ramme. Hovedspørsmålet er om den endring til gunst for firmaet som Forbrukerombudets standpunkt om å trekke saken fra Markedsrådet innebærer, kan sies å skyldes «partens eget forhold», jf. forvaltningsloven § 36 første ledd.

Som nevnt er det ikke Markedsrådets oppgave nå å ta stilling til sakens realitet. Men det er nødvendig for avgjørelsen av omkostningsspørsmålet å ta stilling til hva som var saken – med andre ord hva som var sakens gjenstand under den forutgående korrespondanse mellom Forbrukerombudet og Stargate og da saken ble brakt inn for Rådet. Dette er en forutsetning for å kunne ta standpunkt til Forbrukerrådets anførsel om at firmaet i sitt tilsvar for Markedsrådet kom med nye opplysninger som tilsa at det måtte sies å foreligge en «minnelig ordning», jf. markedsføringsloven § 13 femte ledd, og at vilkårene for en realitetsbehandling i Rådet ikke lenger forelå. Om dette spørsmålet synes det å foreligge uenighet mellom partene, jf. Stargates anførsler.

Markedsrådet tar utgangspunkt i at Forbrukerombudet opprinnelig tok opp med firmaet at samtykkekravet for markedsføringshenvendelser rettet til forbrukere ikke var oppfylt, jf. lovens § 2 b, og at denne type e-posthenvendelse til forbrukere uten et aktivt samtykke ville være i strid med loven, jf. brev 20. mars 2002. Brev 10. april 2002 fra advokat Jareld innledes med en beklagelse vedrørende at forbrukere har mottatt uønsket e-post, og at firmaet vil sørge for at dette ikke skjer igjen . Men det stilles spørsmål ved om § 2 b rekker så langt at forbudet omfatter «e-postadresse for næringsdrivende eller e-postadresse i næringssammenheng.»

I brev 3. mai 2002 til advokat Jareld klargjør Forbrukerombudet at klagene på Stargates utsendelse av uanmodet e-post er kommet fra personer som har mottatt denne e-posten på e-postadressen de benytter i jobbsammenheng. Deretter uttaler Forbrukerombudet videre:

«Forbrukerombudet legger ved sin tolkning av markedsføringsloven § 2 b til grunn at man må vurdere innholdet av markedsføringshenvendelser som sendes via e-post til enkeltpersoners jobbadresse, for å kunne avgjøre om henvendelsen er rettet til forbruker eller til næringsdrivende.

Tilbud om varer eller tjenester som hovedsakelig er til personlig bruk for kjøperen, dennes husstand eller omgangskrets, eller til deres personlige formål ellers, må sies å være rettet til forbruker. I tillegg må tilbud om varer eller tjenester som faller utenfor denne kategorien, men som ikke er direkte relevante for den enkeltes yrkesutøvelse, også måtte sies å være rettet til forbruker.

Ut fra informasjonen på Stargate AS` hjemmesider å dømme, må firmaet sies å tilby produkter som vil være til personlig bruk for kjøperen. Markedsføringshenvendelsen anses derfor for å være rettet til forbruker.»

Endelig fastholder Forbrukerombudet sitt tidligere standpunkt om at det må foreligge forutgående samtykke fra forbruker som vilkår for å rette markedsføring mot denne via e-post, samt at det forhold at e-postadresser er gjort offentlig tilgjengelige gjennom for eksempel informasjon på en bedrifts hjemmesider, ikke har betydning i forhold til lovens samtykkekrav.

I brev 5. juni 2002 anfører så Forbrukerombudet blant annet følgende:
«Som De vil være kjent med, er det umulig for lovgiver å gi klare føringer for forståelsen og praktiseringen av ethvert lovbud. Forarbeidene til mfl. § 2 b (Ot.prp. nr. 62 (1999-2000)) gir da heller ingen konkrete signaler i forhold til spørsmålet om en person som uten å ha samtykket mottar markedsføring via e-post til en jobb-adresse, skal sies å være forbruker eller næringsdrivende.

Spørsmålet må derfor søkes løst gjennom praksis hos Forbrukerombudet og Markedsrådet, som etter markedsføringslovens §§ 12 og 13 er tillagt myndigheten til å føre kontroll med at markedsføringslovens bestemmelser ikke overtres.»

Forbrukerombudet fastholder at den aktuelle markedsføringen er i strid med markedsføringsloven § 2 b og varsler om at saken vil bli brakt inn for Markedsrådet med mindre Stargate innen en bestemt frist bekrefter at firmaet vil innrette sin fremtidige markedsføring etter dette. Som en av premissene for dette standpunkt fremheves følgende:

«Som tidligere nevnt, kan det ikke være noen tvil om at produktene som Stargate AS søkte å markedsføre gjennom den aktuelle e-posten, må sies å være hovedsakelig til personlig bruk for kjøperen eller dennes husstand/omgangskrets. På denne bakgrunn finner Forbrukerombudet det klart at markedsføringen var rettet til forbrukere, selv om den ble sendt til mottakernes jobb-adresser.»

I den etterfølgende korrespondanse fastholder advokat Jareld på vegne av Stargate at firmaet ikke har overtrådt markedsføringslovens bestemmelser – herunder at markedsføring rettet til ansattes e-postadresse på deres arbeidssted ikke rammes av forbudet etter § 2 b. I brev 7. august 2002 fra advokat Jareld heter det blant annet:

«Fra vår klient side er det klargjort at den ikke deler Deres syn på lovligheten av den allerede foretatte markedsføring.

Når det gjelder utsendelse av reklame via e-post, burde det være tilstrekkelig klargjort at vår klient verken har hatt eller har til hensikt å sende reklamepost i strid med markedsføringsloven via e-post.

Det foreligger ingen opplysninger fra Dem mht e-postadresser som ikke er adresser til næringsdrivende, men som er skjulte forbrukeradresser utover 8 personer som er gjenpartsadresser i Deres brev av 20.3.02. Av disse adressene fremgår det med all tydelighet at det er snakk om næringsadresser. Disse adressene vil uansett ikke motta fremtidig e-post fra vår klient.

I den grad vår klient har mottatt direkte henvendelser fra «forbrukere» som har vært skult som forbrukere under næringsadresser, er det blitt sørget for at adresselisten er korrigert tilsvarende.

I Deres brev av 5.6.02 varsler De at «Forbrukerombudet vil benytte sin kompetanse etter mfl. § 13 jfr. § 12 til å forelegge saken for Markedsrådet…»

Så lenge det er uenighet om lovtolkingen, ser ikke vår klient det annerledes enn at det kan være en hensiktsmessig fremgangsmåte noe jeg har poengtert tidligere.»

Så langt er det etter Markedsrådets oppfatning grunnlag for å konstatere følgende:
Forbrukerombudet har tilkjennegitt som sin oppfatning at markedsføring ved henvendelser via e-post til ansatte i bedrifter ikke innebærer at kravet til forutgående såkalt aktivt samtykke ikke gjelder. Hvorvidt markedsføringen i disse tilfellene kan anses rettet «til forbruker» og derfor rammes av forbudet etter § 2 b, må avgjøres etter innholdet i markedsføringshenvendelsen. Herunder må det legges vekt på om det dreier seg om varer eller tjenester som «hovedsakelig» er til personlig bruk for vedkommende, eller til deres personlige formål. Denne forståelse av loven er Stargate uenig i, og tilkjennegir at det kan være hensiktsmessig at Forbrukerombudet bringer saken inn for Markedsrådet til avgjørelse.

I den avsluttende korrespondanse i august/september 2002 etterlyser Stargate v/advokat Jareld en konkretisering av hvilken handling som firmaet etter Forbrukerombudets mening har foretatt og som er i strid med markedsføringsloven § 2 b, herunder hvilket innhold i e-postforsendelsene som ligger til grunn for Ombudets standpunkt. I et avsluttende brev 27. september 2002 etterlyses fortsatt en konkretisering, og det reises spørsmål om hvilken relevans Stargates hjemmeside har for lovligheten av e-postforsendelsene. Det sies videre klart fra om at firmaet ikke ønsker saken brakt inn for Markedsrådet, og at dette derfor alene beror på Forbrukerombudets initiativ.

Forbrukerombudet utarbeider etter dette sammendrag i saken og bringer saken inn for Markedsrådet 25. oktober 2002. I sakssammendraget heter det innledningsvis blant annet følgende:

«Etter å ha mottatt klagene, gikk FO inn på Stargates hjemmesider (http:// www. stargate.as) og konstaterte at firmaet tilbød sykler, elektriske husholdningsapparater og andre produkter som typisk vil være til privat bruk for kjøperne. FO konkluderte derfor med at Stargates utsendelse av markedsføringshenvendelser måtte oppfylle kravene som følger av mfl. § 2 b, fordi henvendelsene ville være rettet til forbrukere. FO informerte Stargate om at de måtte innhente samtykke fra mottakerne før de sendte ut ytterligere markedsføringshenvendelser via e-post , og ba firmaet innrette fremtidig markedsføring etter markedsføringslovens regler. Det foreligger dessverre ingen utskrift av firmaets internettsider slik disse forelå på det aktuelle tidspunktet. Innklagede har imidlertid ikke bestridt at det ble drevet markedsføring av den aktuelle typen produkter.»

I sammendraget er på vanlig måte avslutningsvis tatt inn Forbrukerombudets påstand i saken. Denne lyder slik:

«1. Markedsrådet forbyr Stargate AS med hjemmel i mfl. § 12 jf. § 2 b å sende markedsføringshenvendelser via e-post til forbrukere, herunder til arbeidstakers individuelle e-post-adresser, hvor hensikten er å markedsføre produkter som hovedsakelig vil være til privat bruk, uten at det foreligger et uttrykkelig samtykke fra mottakeren på forhånd.

2. Med hjemmel i mfl. § 16 jf. § 12 fastsetter Markedsrådet at Stargate AS skal betale kr 200 000 i tvangsgebyr, dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.»

Markedsrådet bemerker at ovenstående viser at det på det tidspunkt saken ble brakt inn for Rådet var en reell uenighet om hvorvidt Stargate hadde foretatt en handling som stred mot markedsføringsloven § 2 b, og om det forelå hjemmel for å nedlegge forbud etter denne bestemmelse, jf. samme lov § 12 i henhold til Forbrukerombudets påstand. Det var derfor adekvat for Ombudet å forelegge saken for Markedsrådet. At Stargate v/advokat Jareld hadde sagt seg uenig i at saken ble forelagt, har ingen selvstendig betydning. Det er lovens ordning at saker der det ikke er kommet til en frivillig ordning mellom Forbrukerombudet og den næringsdrivende, skal forelegges Rådet til avgjørelse. Spørsmålet er etter dette om det ved firmaets tilsvar til Rådet ble gitt nye opplysninger som innebar at saken kom inn i en annen stilling, og derved ble trukket fra behandling. Bare om dette er tilfelle kan det bli spørsmål om å avskjære firmaets krav på nødvendige utgifter til juridisk bistand i anledning klagen. Eller sagt på en annen måte: Beror det på Stargates eget forhold at saken ikke ble brakt ut av verden først etter at Forbrukerombudet hadde brakt den inn for Markedsrådet for avgjørelse?

Stargate v/advokat Jareld innga et foreløpig tilsvar 31. oktober 2002 og et mer fullstendig tilsvar 25. november 2002. I et innledende avsnitt med overskrift «Henvendelser til forbrukere» heter det her:

«Stargate AS har aldri ment å henvende seg i strid med gjeldende lovgivning til forbrukeres e-postadresser ved sine e-posthenvendelser. Stargate vil heller ikke fremtidig henvende seg til forbrukere ved sine e-posthenvendelser i strid med gjeldende lovgivning.»

Dette må imidlertid ses i sammenheng med firmaets anførsler slik de er utdypet i fortsettelsen. Og Stargate fastholder her at den konkrete e-posthenvendelsen utelukkende er sendt til bedriftsadresser, og at det ikke kan stille seg annerledes om henvendelsen er skjedd via e-posttjenester «hvor den enkelte ansatt er tildelt egen adresse», jf. tilsvaret side 2 nederst og side 6. I forhold til Forbrukerombudets henvisning til produkter som annonseres på firmaets hjemmeside, anføres det at det ikke i de aktuelle e-posthenvendelser ikke ble gjort noen henvisning til firmaets hjemmeside, at det er Ombudet selv som har gått inn på hjemmesiden, og at firmaet aldri har solgt slike produkter som det vises til i sammendraget fra Ombudet. Som nevnt under gjengivelsen av Stargates anførsler ovenfor, gjøres det gjeldende at det her dreide seg om en prosjektside under utvikling før oppstart av virksomheten, og det vises til at man på dette tidspunktet ikke visste hvilke produkter som ville bli markedsført. Endelig opplyses at firmaet kun har solgt ett produkt; det tidligere nevnte oversettingsprogram for pc. Stargate nedla slik påstand:

«1. Forbrukerombudets påstand tas ikke til følge.
2. Forbrukerombudet pålegges å erstatte Stargate AS sine utgifter til juridisk bistand med kr. 47.120, herunder mva med kr. 9.120.»

Ved brev til Markedsrådet 20. februar 2003, med kopi til advokat Jareld, ble saken deretter trukket. Brevet har slikt innhold:

«Det vises til advokat Ådne Jarelds tilsvar til Markedsrådet av 25.11.02, som ble oversendt til Forbrukerombudet 02.12.02.

På bakgrunn av de nye opplysninger som fremkommer av advokat Jarelds tilsvar, finner Forbrukerombudet at det må sies å være oppnådd frivillig ordning i saken.

Under henvisning til markedsføringsloven § 13 femte ledd, anser Forbrukerombudet at det ikke lenger er nødvendig å forelegge saken for Markedsrådet. Anmodningen om at Markedsrådet tar saken under behandling trekkes derfor herved tilbake.»

Markedsrådet er kommet til at Forbrukerombudets anførsel om at det beror på Stargates eget forhold at det ikke tidligere ble oppnådd frivillig ordning i saken, og at firmaet derfor ikke har krav på saksomkostninger overhodet, ikke kan gis medhold. Når anførslene fra firmaet i advokat Jarelds tilsvar leses i sammenheng, kan det reises spørsmål om det er dekkende å si at det er oppnådd en frivillig ordning. For avgjørelsen av omkostningsspørsmålet – som er det som nå foreligger til behandling – er det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette spørsmål. Markedsrådet legger avgjørende vekt på følgende forhold:

Det er først i sammendraget til Markedsrådet ved oversendelsen 25. oktober 2002 at Forbrukerombudet konkretiserer hvilke produkter den konkrete e-postutsendelsen relaterer seg til. Det fremgår at Ombudet har benyttet en hjemmeside som Stargate på et tidspunkt hadde liggende på internett som grunnlag for konkretiseringen av produktutvalget, jf. det som tidligere er nevnt om dette. Noen kopi av denne hjemmesiden er ikke framlagt og kan etter det opplyste heller ikke fremlegges. Stargate har uimotsagt opplyst at det kun er det nevnte pc-programmet som har vært solgt, og at de produkter som er opplistet i sammendraget aldri har vært solgt av firmaet. Dette har betydning fordi det er et av de to forhold som Forbrukerombudet anfører utgjør nye opplysninger i firmaets tilsvar. Dersom opplysninger om disse forhold ble ansett som sentrale, hadde Ombudet foranledning og oppfordring til å presisere dette på et langt tidligere tidspunkt under den forutgående skriftutveksling med advokat Jareld. Det vises til forvaltningsloven § 17 første ledd, hvoretter forvaltningsorganet skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. At de her nevnte forhold ikke ble avklart på et tidligere tidspunkt, men først etter at saken var brakt inn for Markedsrådet, kan etter dette ikke ensidig belastes Stargate.

Når det så gjelder det andre forholdet som anføres å representere nye opplysninger, går dette på det som opplyses innledningsvis i firmaets tilsvar om at det heller ikke for fremtiden vil henvende seg til forbrukere ved e-posthenvendelser i strid med gjeldende lovgivning. Markedsrådet vil bemerke at dette fremstår s om et helt generelt og upresist utsagn. Som allerede nevnt, kan det som her uttales ikke leses isolert, men må ses i sammenheng med det som for øvrig anføres i samme tilsvar. Det kan da vanskelig ses at firmaet i tilsvaret har fremkommet med nye opplysninger på dette punkt; i hvert fall ikke på en slik måte at dette skulle være avgjørende i forhold til spørsmålet om det kunne sies å foreligge enighet om det som hadde vært «sakens gjenstand» under den skriftutveksling som hadde pågått over et lengre tidsrom etter at Stargate av Forbrukekrombudet ble varslet om mulig inngrep etter markedsføringsloven.

Etter dette er Markedsrådet kommet til at Forbrukerombudets standpunkt om å trekke saken fra behandling – et standpunkt som innebar en endring til gunst for Stargate i forhold til Ombudets opprinnelige standpunkt om å bringe saken inn for Rådet med krav om forbudsvedtak – ikke kan sies å skyldes «partens eget forhold» i den forstand uttrykket er benyttet i forvaltningsloven § 36 første ledd.

Det gjenstår å ta stilling til hvilke utgifter som refererer seg til behandlingen for Markedsrådet, jf. det som et sagt innledningsvis i Rådets merknader om dette. Av den påstanden som ovenfor er gjengitt fra Stargates tilsvar fremgår at oppgaven den gang lød på kr 47.120,- eksklusive merverdiavgift. Dette kravet er siden økt til kr 59.441,- eksklusive avgift. Som nevnt må nødvendige utgifter til juridisk bistand ved klage over avslag på krav om saksomkostninger være erstatningsberettiget. Men det må åpenbart være slik at en vesentlig del av det opprinnelige kravet på kr 47.120,- må referere seg til juridisk bistand utført av advokat Jareld før saken ble brakt inn for Markedsrådet. Gjennomgåelse av Forbrukerombudets sammendrag til Markedsrådet med vedlegg, samt utarbeidelse av tilsvar, kan ikke forklare en så vidt høy omkostningsoppgave. At det i det opprinnelige kravet også må ligge arbeid utført i forbindelse med dialogen/korrespondansen med Forbrukerrådet forut for dette, underbygges også av det som er opplyst i innlegg fra advokat Jareld 14. august 2003 til Markedsrådet side 3 nest siste avsnitt, jf. blant annet formuleringen «…i hovedsak påført i anledning forberedelser og behandling av saken i Markedsrådet.»

Når det tas hensyn til dette, samt til nødvendig arbeid utført i ettertid foranlediget av Forbrukerombudets standpunkt om å avslå ethvert krav om dekning av sakskostnader, er Markedsrådet blitt stående ved at Stargate bør tilkjennes et samlet beløp stort kr 20.000,-. Rådet kan ikke se at det er grunnlag for å gjøre påslag for merverdiavgift, idet det legges til grunn at Stargate AS som næringsdrivende vil ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift. På samme måte som ved tilkjennelse av saksomkostninger for domstolene, skal den part som pålegges å erstatte utgifter til nødvendig juridisk bistand da ikke belastes merverdiavgiftstillegg.

Kravet er etter dette delvis tatt til følge. Vedtaket er enstemmig.