MR-2003-06: N.N. – Forbrukerombudet

Saken gjelder klage over Forbrukerombudets nedprioritering av klage på markedsføring av ferieleilighet som «lys og lekker».

Forbrukerombudet mottok en henvendelse fra N.N. vedrørende en privatpersons markedsføring av en utleiebolig i Spania.

Forbrukerombudet fant ikke å kunne prioritere en vurdering av saken. I brev av 20.02.2003 krevde klager nedprioriteringsspørsmålet behandlet av Markedsrådet.

Saken ble oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 08.04.2003. Behandling av saken fant sted den 16.06.2003. Ingen av partene møtte.

På bakgrunn av utleiers annonse i Aftenposten den 04.09.2002 ble kontakt opprettet, og etter en nærmere orientering om boligen, ble kontrakt undertegnet for et fire ukers leieforhold. Det viste seg imidlertid at leiligheten hadde en rekke mangler.

Det var lite som harmonerte med annonseteksten for denne aktuelle boligen, der det ble annonsert med «lys og lekker» leilighet i Spania. Leiligheten var lys, men ikke lekker. Annonseteksten er misvisende og mangelfull. Det er forståelig at en annonse må være kortfattet, men utleier bør komplettere med tilleggsinformasjon i eventuelle etterfølgende samtaler, slik at leietaker får et mer realistisk grunnlag for å vurdere objektet i forhold til pris. I ettertid virker dette som spekulativ markedsføring.

På bakgrunn av at Forbrukerombudet feilarkiverte klagen, og at utleier igjen annonserer i Aftenposten, ber klager om at saken behandles av Markedsrådet. Andre potensielle leietakere bør slippe å gjennomgå de samme forholdene som klageren har.

Klager har ikke nedlagt noen formell påstand, men den antas å lyde:
«Markedsrådet ber Forbrukerombudet realitetsbehandle saken.»

På grunn av stor saksmengde er det nødvendig med en streng prioritering av hvilke saker som skal tas opp til realitetsbehandling hos Forbrukerombudet. For å behandle saker på en mest mulig effektiv måte, er virksomheten for hvert år organisert i en virksomhetsplan. Innenfor de virksomhetsområder som finnes i denne planen, arbeider Forbrukerombudet for å få bredest mulig gjennomslag for ulike typer saker, for eksempel slik at en problemstilling som er av stor praktisk, økonomisk eller sikkerhetsmessig betydning for mange forbrukere tas opp med en hel bransje samtidig.

I Forbrukerombudets virksomhetsplan for 2002 var både transport, reise og bolig definert som prioriterte satsningsområder. Disse områdene la beslag på store ressurser, og Forbrukerombudet fant derfor ikke å kunne prioritere mange enkeltsaker ut over de omtalte prosjektene. Tilsvarende vil gjelde for Forbrukerombudets virksomhet i 2003.

Den aktuelle markedsføringen gjelder en enkelt ferieleilighet i Spania. Forbrukerombudet antar at det gjelder utleierens egen ferieleilighet. Det er ikke tale om et kommersielt utleieselskap. Forbrukerombudet legger til grunn at slik virksomhet faller inn under «næringsvirksomhet» i markedsføringslovens forstand, men etter Ombudets syn er forbrukerhensynene mindre tungtveiende i en slik sak hvor det dreier seg om et så vidt begrenset tilbud. Selv om det er svært negativt for den enkelte forbruker som opplever at leiligheten man har leid ikke svarer til forventningene, finner en ikke å kunne prioritere denne saken på bekostning av andre saker på reiseområdet som har betydning for langt flere forbrukere.

Det er i tillegg tvilsomt om en skriftlig korrespondanse med partene i saken ville kunne brakt klarhet i hvorvidt de påståtte manglene på leiligheten i Spania medfører at annonseteksten «lys og lekker» er å anse som villedende.

Forbrukerombudet beklager at saken ble feilarkivert like etter den ble mottatt. Dette førte til at saken først kom til rette etter klagerens siste telefonhenvendelse.

Forbrukerombudet har nedlagt slik påstand:
«Klagen på Forbrukerombudets nedprioritering av å vurdere annonsen for ferieleiligheten tas ikke til følge.»

Markedsrådet har i sin praksis lagt terskelen relativt høyt med hensyn til å overprøve Forbrukerombudets avgjørelser om nedprioritering. Bakgrunnen for dette er at Forbrukerombudet som regel selv har den beste oversikt over hvilke saker som foreligger til behandling, og som derfor best kan foreta en prioritering av sakene.

I den foreliggende sak dreier markedsføringen seg om en enkelt utleieleilighet. Selv om Markedsrådet har forståelse for problemene klageren har gjort rede for, og ønsket om at det ses nærmere på saken, får denne markedsføringen betydning for få forbrukere. Idet Forbrukerombudet har begrensede ressurser, må man i stor grad legge vekt på at disse benyttes på en slik måte at det får betydning for flest mulig forbrukere.

Leiligheten leies videre ut av en privatperson, og ikke av et kommersielt selskap. Det er ikke gjort spesielle undersøkelser av i hvor stor grad leiligheten leies ut, og det kan således stilles spørsmål ved hvorvidt utleievirksomheten kan anses for å være næringsvirksomhet, noe som er et krav for at Forbrukerombudet skal kunne behandle saker vedr. markedsføring, jf. markedsføringsloven kapittel 1.

Klagen har etter dette ikke ført frem. Avgjørelsen er enstemmig.

Klagen på Forbrukerombudets nedprioritering av å vurdere annonsen for ferieleiligheten tas ikke til følge.