MR-2005-13: Forbrukerombudet – Institutt for Det Indre Tankespillet AS/ TFT Norway Ltd

Saken gjelder hvorvidt Institutt for Det Indre Tankespillet AS (Det Indre Tankespillet) og/eller TFT Norway Ltd. (TFT) sin markedsføring av tankefeltterapi på nettsidene www.tftnorway.com er i strid med lov om alternativ behandling av sykdom § 8, jf. forskrift om markedsføring av alternativ behandling § 2. Det er uenighet mellom Forbrukerombudet og de innklagede med hensyn til hvilke(t) rettssubjekt som er rett innklaget.

Tankefeltterapi tar i bruk kombinasjoner fra vitenskapene meridianlære, kinesiologi og kognitiv terapi ved at man stimulerer punkter på kroppens energibaner med lett fingerbanking etter bestemte mønstre.

Forbrukerombudet kontrollerte nettsidene www.tftnorway.com høsten 2004 og fant at flere utsagn og påstander på nettsidene var i strid med lov om alternativ behandling av sykdom med tilhørende forskrifter.

På nettsidene var det blant annet uttalt at «tankefeltterapi har gode resultater i behandling av traumer, panikk/angstanfall, sorg og kjærlighetssorg, skyldfølelse, avhengighet, fobier, stress, sinne/sjalusi, tvangstanker/lidelser, mange fysiske smerter, konsentrasjonsvansker, depresjon, seksuelle problemer, samlivsproblemer, hyperaktivitet.». Det var også henvist til uttalelser fra fornøyde kunder og forskning som dokumentasjon på at behandlingen virker.

Forbrukerombudet skrev et brev til TFT den 3. september 2004 hvor ombudet blant annet påpekte at markedsføringen må gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art. Forbrukerombudet ba TFT om å innrette sine nettsider i tråd med de krav som stilles i lov om alternativ behandling av sykdom med tilhørende forskrifter.

Brevet ble besvart av Norges Landsforbund av Homøopraktikere (NLH) på vegne av TFT den 5. desember 2004. NLH sa seg uenig i ombudets forståelse av loven og forskriftene og viste blant annet til at effekten av behandlingen kunne dokumenteres.

Forbrukerombudet varslet i brev av 23. februar 2005 at saken ville bli brakt inn for Markedsrådet.

TFT ga i brev av 2. mars 2005 blant annet uttrykk for at dette ikke er en sak for Markedsrådet.

Forbrukerombudet varslet på denne bakgrunn de innklagde ved brev av 15. juni 2005 om at det ikke var oppnådd en frivillig ordning, og at saken ville bli brakt inn for Markedsrådet.

Saken ble oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 15. juli 2005, og den ble berammet til behandling 22. september 2005. Kort tid før saken skulle tas opp til behandling, ble Markedsrådet bedt om å stille saken i bero da partene skulle møtes for å drøfte saken nærmere med tanke på å komme til enighet.

Det ble avholdt et møte mellom Forbrukerombudet, de innklagede v/N.N og Lindi Lein fra NLH den 7. september 2005. Forbrukerombudet gjorde rede for de endringer som måtte foretas på nettsidene og ga de innklagede en frist til 1. januar 2006 for å rette forholdet samt bekrefte at endringene var foretatt.

Etter en gjennomgang av nettsidene i mars 2006, fant ombudet at sidene var noe endret, men at de fortsatt ikke var i samsvar med de kravene som ble fremmet på møtet mellom partene i september 2005. Ombudet påpekte dette i brev til TFT den 22. mars 2006.

Forbrukerombudet mottok ikke svar på brevet og fremmet en begjæring til Markedsrådet, datert 6. juli 2006, om at saken måtte gjenopptas.

Behandling av saken fant sted den 31. august 2006. For Forbrukerombudet møtte avdelingsdirektør Gry Nergård og jurist Janne Kaasin. Institutt for Det Indre Tankespillet AS/TFT Norway Ltd. og N.N var representert ved N.N.

Forbrukerombudet anfører at en rekke påstander om effekt/virkning av tankefeltterapi og henvisninger til fornøyde kunder og helsepersonell samt henvisninger til artikler i tidsskrifter på nettsidene www.tftnorway.com er i strid med lov om alternativ behandling av sykdom med tilhørende forskrifter.

Innholdet på nettsidene har dels blitt endret siden Forbrukerombudet første gang var i kontakt med TFT den 3. september 2004. Selskapet har bekreftet at de ville endre innholdet på nettsidene innen 1. januar 2006. Til tross for dette viser en utskrift av nettsidene fra 22.08.06 at store deler av innholdet i de om lag 70 sidene fortsatt er i strid med loven og forskriften.

Det må således legges til grunn at det ikke er oppnådd en «frivillig ordning» mellom partene fordi selskapet ikke har innrettet markedsføringen etter loven, jf. mfl. § 13 femte ledd. Forbrukerombudet vil på denne bakgrunn be Markedsrådet fatte vedtak med forbud mot den lovstridige markedsføringen.

Markedsføring av alternativ behandling av sykdom er regulert i lov om alternativ behandling av sykdom m.v. av 27.06.2003 med tilhørende forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom av 11.12.2003.

Alternative behandlere faller inn under regleverket med mindre de er godkjent som helsepersonell etter helsepersonelloven. For tiden er det ingen grupper av alternative behandlere som har oppnådd denne godkjenningen. De innklagede omfattes følgelig av loven og forskriften.

Etter § 8 fjerde ledd i loven, skal den som tilbyr alternativ behandling gi «en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art». At markedsføringen skal være nøktern, innebærer særlig at markedsføringen ikke må inneholde opplysninger som kan villede, jf. merknadene til forskriften s. 3 og 4.

I forskriftens § 2 andre ledd, er det ytterligere presisert hva slags opplysninger eller påstander som kan benyttes i markedsføringen. Det fremgår at beskrivelsen av den enkelte behandlingsform ikke må være utformet på en slik måte at den fremstår som påstander om at behandlingsformen er effektiv eller har virkning mot konkrete sykdommer, syndromer, lidelser eller spesifikke diagnoser.

Det må også utvises særlig aktsomhet ved beskrivelsen av hvilke tilstander den alternative behandlingen benyttes ved. Dersom det i markedsføringen av en behandler eller behandlingsform antydes eller benyttes påstander om helbredelse, forebyggelse eller lignende av konkrete lidelser eller sykdommer, er dette påstander om effekt og slik markedsføring vil være forbudt, jf. merknadene til forskriftene s. 4.

På denne bakgrunn strider TFTs markedsføring av påstander som at tankefeltterapi «kurerer fobier og traumer meget raskt» og er «særdeles velegnet for å fjerne prestasjonsangst» mot lovens § 8, jf. forskriftens § 2.

Regelverket om markedsføring av alternativ behandling av sykdom avskjærer ikke bare adgangen til å markedsføre at en behandling har effekt. Det er heller ikke tillatt i markedsføringen å vise til påstått dokumentasjon av de anførte påstander.

Påstått dokumentasjon kan således ikke tillegges relevans og vekt i denne saken ved vurdering av lovligheten, jf. NOU 1998:21 s. 19 og Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) s. 49 og 150.

TFT gjengir og henviser på sine nettsider til uttalelser fra fornøyde kunder som «bevis» på at tankefeltterapi har effekt. På nettsidene er det også en egen link til medieomtale av tankefeltterapi, herunder i aviser og ukeblader.

Etter § 8 i lov om alternativ behandling av sykdom, jf. forskriftens § 2, rammes også uttalelser fra fornøyde kunder i markedsføringen i det disse lett gir inntrykk av at tankefeltterapi har effekt, jf. merknadene til forskriften s. 5. Tilsvarende rammes henvisninger og linker til medieomtale av fornøyde kunder, jf. forskriftens § 3 hvor det fremgår at forskriften gjelder for «annonsering og markedsføring av enhver art i ethvert medium». Av merknadene til forskriften s. 6 fremgår det videre at det ikke skal være mulig å omgå forbudet mot effektpåstander «ved kun å henvise til andre kilder eller nettsteder som ligger utenfor hovedannonsen eller den enkelte utøvers egen markedsføring.».

Forbrukerombudet anfører på denne bakgrunn at TFTs markedsføring, gjennom henvisninger til fornøyde kunder og helsepersonell som går god for tankefeltterapi, er i strid med gjeldende regelverk.

I markedsføring av alternativ behandling vil det ikke være adgang til å innta, gjengi eller henvise til uttalelser, anbefalinger eller konklusjoner fra vitenskaplige studier eller lignende kilder som fagtidsskrifter, forskningsprosjekter e.l. Bruk av slik autorative kilder vil lett kunne oppfattes som påstander om effekt, og i så fall vil markedsføringen være i strid med regelverket, jf. merknadene til forskriften s. 5.

TFT har i sin markedsføring vist til en studie omtalt som «Omfattende vitenskaplig studie av TankeFelt Terapi» hvor det blant annet foretas sammenligninger med andre metoder ut fra effektbegreper som «mye bedre resultat enn», «bedre enn andre behandlingsmetoder» m.v.

Bruken av studien i markedsføringen vil etter Forbrukerombudets syn være i strid med forskriftens §§ 2 og 3.

Det er et grunnvilkår for å bringe saken inn for Markedsrådet at det ikke er oppnådd «frivillig ordning» med den næringsdrivende, jf. markedsføringsloven § 13 femte ledd.

Forbrukerombudet anfører at det ikke kan anses å foreligge en frivillig ordning i denne saken. TFT har riktignok bekreftet at de vil innrette sin markedsføring på nettsidene i tråd med lovens og forskriftens krav, men det har vist seg at dette ikke har blitt fulgt opp i praksis.

Forbrukerombudet er av den oppfatning at TFT har blitt informert i tilstrekkelig grad om lovens og forskriftens ordning. Det er den næringsdrivende selv som må sørge for at nettstedet er i tråd med loven og forskriften. I denne saken er det snakk om en rekke enkeltbrudd på loven og forskriften, og det kan ikke kreves at ombudet påpeker et hvert forhold på nettsidene som er i strid med loven. Anførslene fra de innklagede bærer dessuten preg av at selskapet ikke er enig i lovens og forskriftens ordning. Slike vurderinger tilligger ikke Forbrukerombudet og Markedsrådet som rettsanvendere, men er derimot en lovgiveroppgave.

TFT har anført at det ikke er TFT Norway Ltd. som er part i saken, men derimot Institutt for Det Indre Tankespillet AS, i kraft av at det er dette selskapet som eier TFT Norway Ltd. Det er herunder anført at TFT Norway Ltd. er et tomt/sovende selskap og ikke har noen ansatte.

Forbrukerombudet vil, på bakgrunn av de uklarheter som foreligger vedrørende partsforholdet og det faktum at navnet TFT brukes i markedsføringen, nedlegge påstand om at forbudsvedtaket må rettes mot begge disse selskapene. I tillegg vil det bli nedlagt påstand om forbudsvedtak mot N.N personlig i medhold av mfl. § 12 andre ledd som åpner for vedtak mot virksomheter eller personer som har medvirket til at handlingen fant sted.

Når det gjelder anførselen om forbudsvedtak mot N.N personlig, gjør Forbrukerombudet gjeldende at N.N har hatt reell innflytelse på innholdet på nettstedet www.tftnorway.com. Dette synes heller ikke bestridt av N.N.

Det fremgår av Ot.prp. nr. 34 (1994-95) s. 28 at det er tilstrekkelig at medvirkeren har hatt «reell innflytelse» på handlingen.

Etter markedsføringsloven § 16 skal vedtak som treffes av Markedsrådet eller Forbrukerombudet som hovedregel fastsette et tvangsgebyr som skal betales dersom vedtaket senere overtres. Tvangsgebyr kan unnlates dersom «særlige» grunner taler for det.

Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlig grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken, og et tvangsgebyr bør derfor knyttes opp mot vedtaket.

Forbrukerombudet anser det mest hensiktsmessig at tvangsgebyret fastsettes som et engangsbeløp.

Tvangsgebyrets størrelse fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagdes økonomiske forhold, jf. Ot.prp. nr. 34 (1994-95) s. 20-21.

Formålet med tvangsgebyret er å påvirke den næringsdrivende til å avstå fra den ulovlige handlingen. I lovens forarbeider fremgår det at gebyret bør settes så høyt at det ikke lønner seg å overtre vedtaket.

Forbrukerombudet har bedt om å få fremlagt opplysninger om selskapets omsetning og resultat, uten at dette er oversendt. Ombudet har heller ikke opplysninger om daglig leders inntekt.

Ut fra en helhetsvurdering nedlegges det påstand om at tvangsgebyret settes til kr 100.000,- for TFT Norway Ltd og Institutt for Det Indre Tankespillet AS samt kr 50.000,- for N.N personlig.

Forbrukerombudet nedlegger slik påstand:
«1. Med hjemmel i markedsføringsloven § 12, jf. lov om alternativ behandling av sykdom § 8 og forskrift om markedsføring av alternativ behandling § 2, forbyr Markedsrådet Institutt for Det Indre Tankespillet AS, TFT Norway Ltd. og N.N
– å markedsføre tankefeltterapi med påstander om at denne behandlingsformen

• «kurerer fobier og traumer meget raskt, ofte innen minutter»
•  «har gode erfaringer med behandling av alle typer traumer, som mishandling i barndommen, incest, blind vold, mishandling i ekteskap, skyteepisoder, ran, voldtekt etc.»
• er «særdeles velegnet for å fjerne prestasjonsangst»
• kan «fjerne spenningshodepine i 3 av 4 tilfeller – ofte i løpet av minutter»
• eller lignende påstander

– å henvise til uttalelser fra fornøyde kunder eller helsepersonell, slik som

• i artikkelen om Henry Kristiansen (11) som vant over dysleksien, hentet fra Nationen
• uttalelser fra tannlege Trygve Næsheim
• uttalelser fra lege Audun Irgens
• eller lignende uttalelser

– å henvise til vitenskaplige studier, forskning eller andre forskningsresultater som dokumentasjon på at behandlingen har effekt. Dette inkluderer bruk av prosentsatser for å indikere behandlingsformens suksessgrad,
eller på annen måte å gi inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser.

2. Institutt for Det Indre Tankespillet AS, TFT Norway Ltd og N.N påbys å innrette seg i overensstemmelse med vedtakets pkt. 1 senest med virkning fra en måned fra Markedsrådets vedtaksdato.

3. Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 12,
a) fastsetter Markedsrådet at Institutt for Det Indre Tankespillet AS skal betale kr 100.000 i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.
b) fastsetter Markedsrådet at TFT Norway Ltd. skal betale kr 100.000 i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.
c) fastsetter Markedsrådet at N.N skal betale kr 50.000 i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.»

De innklagede anfører at lov om alternativ behandling av sykdom med tilhørende forskrifter ikke kan tolkes slik Forbrukerombudet har gjort.

TFT Norway er en utdanningsorganisasjon for tankefeltterapi. Internettsidene www.tftnorway.com er et informasjonsorgan for sertifiserte tankefeltpedagoger i Norge, samt for de som er interessert i å bli tankefeltpedagoger. Selskapet har tre helt eller delvis ansatte og eies av Institutt for Det Indre Tankespillet AS.

TFT Norway Ltd. er et registrert, men «sovende» selskap. Rett innklaget i denne saken må således være Institutt for Det Indre Tankespillet AS som eier og driver nettsidene. Det er dessuten dette selskapet som har ansatte medarbeidere, og ikke TFT Norway Ltd. Institutt for Det Indre Tankespillet AS driver i hovedsak opplæring og kursing av tankefeltterapeuter, i tillegg til noe behandling.

De innklagede er enige med Forbrukerombudet i at det er viktig at forbrukere vernes.

Institutt for Det Indre Tankespillet AS mener de har fulgt Forbrukerombudets retningslinjer og beklager at det har tatt noe tid å få endringene på plass. Selskapet vil rette seg etter regelverket og har fjernet 90-95 % av det materialet som ombudet mente var i strid med loven. Selskapet påpeker at det er mange vanskelige grenser som må trekkes opp uten at det har kommet noen generelle retningslinjer fra Forbrukerombudet på hva som er tillatt. De innklagede ønsker at Markedsrådet skal være med å trekke opp disse grensene. Det stilles herunder spørsmål ved om det er tillatt å benytte formuleringen «har erfaringer med» behandling av ulike lidelser i markedsføringsøyemed.

Forbrukerombudet har fremstilt det som om de innklagede ikke er til å stole på ettersom selskapet har ytret misnøye med regelverket. Dette er ikke riktig. Det må være tillatt å uttrykke uenighet med regelverket når det hindrer spredning av informasjon som kommer forbrukerne til gode, samtidig som man er villig til å innrette seg etter de reglene som gjelder. Når det er sagt, stiller selskapet seg uforstående til at det er i forbrukerens interesse at lett beviselige resultater blir holdt skjult for tusenvis av forbrukere med lidelser som kan lindres eller kureres gjennom en rask og rimelig behandling.

Tankefeltterapi hjelper mennesker med følelsesmessige problemer langt mer effektivt enn noen annen terapiform tidligere har kunnet vise til. Det er i dag ingen tradisjonelle behandlingsformer som tør hevde, eller klarer å dokumentere gjennom resultater, at psykologiske problemer er noe man løser raskt og ofte. Det er heller ingen andre komplementære teknikker, bortsett fra energimetodikker utledet av TFT, som til nå har hevdet, eller dokumentert gjennom resultater, at de løser følelsesmessig problematikk hurtig og/eller ofte.

Den eneste sanne dokumentasjon når det gjelder måling av tanker og følelser er uttalelser fra personer som eier problemet. Siden det verden over ikke finnes noen form for apparater som kan måle tanker og følelser, er det pr. definisjon umulig å dokumentere resultater innen psykologi på annen måte enn å spørre eieren av følelsene.

Det må på denne bakgrunn være tillatt å referere eller henvise til fornøyde kunder eller helsepersonell som kan bekrefte at behandlingen virker. Det er kun pasienten som opplever å bli kurert som kan dokumentere at tankefeltterapi har effekt.  Når det vises til en avisreportasje der et menneske blir fulgt av reporteren gjennom behandlingsforløpet er dette faktisk den eneste sanne dokumentasjon og den sterkeste dokumentasjon som finnes på dette området.

Lederen av «Mental helse» ble fulgt av en reporter gjennom behandlingen av heis-angst. Denne personen gikk fra sterk angst til totalt fravær av angst etter behandling i seks minutter, hvilket medførte at hun ble kvitt sin angst for å kjøre heis som hun hadde hatt i 36 år.

For tre år siden testet ukebladet «Hjemmet» metoden ved å plukke ut fem mennesker tilfeldig fra et utvalg av 300 innsendte brev om problemer som leserne slet med. Fire av disse ble behandlet med journalist og fotograf tilstede. Behandlingen ble tatt opp på video. Etter første behandlingstime ble de fulgt direkte ut av kontoret for å testes i deres tidligere angstfylte situasjoner. Tre av fire rapporterte med forundring at deres problemer tydeligvis var kurert. Den siste var en gutt med dysleksi som leste 17 ord i minuttet da han kom og 90 ord i minuttet under behandlingen, også dette er dokumentert på video. Ett år senere tok Hjemmet kontakt med samtlige fem som fortsatt kunne rapportere at de var uten problemer.

De innklagede viser til en skriftlig uttalelse fra psykiater Audun Irgens hvor det blant annet fremgår at det ser ut til «at tankefeltterapi er en usedvanlig verdifull metode å behandle de fleste psykiatriske sykdommer, særlig ikke-psykotiske tilstander». Irgens uttaler videre at effekten av tankefeltterapi på behandling av agorafobi, sosial fobi og/eller posttraumatisk stressforstyrrelse er «oppsiktsvekkende». De innklagede viser i tillegg til en uttalelse fra tannlege Per Bonesvoll som bekrefter rask og positiv virkning av tankefeltterapi på behandling av angst og fobier.

Behandlingsformen har ingen kjente farlige eller skadelige bivirkninger. Årsaken til at det ikke finnes forskning på området er at forskning er svært kostbart, og legemiddelindustrien er naturlig nok ikke interessert i å finansiere studier som reduserer bruken av medikamenter.

De innklagede nedlegger slik påstand:
«Forbrukerombudets påstand tas ikke til følge»

Partene i saken er uenige om hvem som er rett innklaget i saken. De innklagede hevder overfor Markedsrådet at rett innklaget er Institutt for Det Indre Tankespillet AS (Det Indre Tankespillet), og ikke TFT Norway Ltd. (TFT), som ombudet har lagt til grunn. Selv om bruken av betegnelsen TFT Norway ved markedsføringen og registreringen av dette selskap er egnet til å skape forvirring om hvilket selskap som står bak markedsføringen av tankefeltterapien, anser Markedsrådet det som tilstrekkelig sannsynliggjort at Institutt for Det Indre Tankespillet AS er riktig rettssubjekt for Markedsrådets vedtak. Rådet legger like fullt til grunn at forsøket på å oppnå en «frivillig ordning» har vært ført overfor rette person, i tillegg til at begge selskapene har samme forretningsadresse. Det forhold at Forbrukerombudet har angitt galt rettssubjekt som innklaget i saken anses derfor ikke for å ha noen reell innvirkning på selve saksbehandlingen.

Sakens realitet gjelder spørsmålet om markedsføringen av tankefeltterapi på nettsidene www.tftnorway.com er i strid med lov om alternativ behandling av sykdom,  jf. § 8 fjerde ledd.

Lov om alternativ behandling av sykdom mv. av 27. juni 2003 nr. 64 § 8 fjerde ledd lyder:
«Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art.»

I medhold av lovens § 8 femte ledd er det gitt forskrifter som regulerer nærmere hva som skal anses som «en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art». Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom av 11. desember 2003 § 2 lyder:
«Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art, jf. lov av 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. § 8 fjerde ledd.
Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring ikke benytte påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser eller på andre måter utforme markedsføringen slik at den gir dette inntrykk.
Den som tilbyr alternativ behandling, kan ikke markedsføre behandlingsformer eller behandling av sykdommer eller lidelser som vedkommende etter § 5 – § 7 i lov om alternativ behandling av sykdom mv. eller annen lov, ikke har lov til å utøve eller behandle.».

Forbrukerombudet og Markedsrådet skal ut fra hensynet til forbrukerne føre tilsyn med alternative behandleres markedsføring, jf. forskriftens § 6.

Det anses ikke tvilsomt at tankefeltterapi er «alternativ behandling» i lovens og forskriftens forstand.

På grunnlag av de opplysninger som er fremlagt i saken, fremstår det også som klart at innklagdes nettsider har inneholdt, og fortsatt inneholder, en lang rekke påstander om at tankefeltterapi som behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser. Dette gjelder så vel ved gjengivelser av historier om fornøyde kunder og vitenskapelige studier som ved selve beskrivelsene av behandlingsformene.

Påstandene fremsatt på nettsidene www.tftnorge.com må videre anses for å være avgitt av «den som tilbyr alternativ behandling» i forskriftens forstand. Det vises blant annet til at det på nettstedets inngangsside opplyses om at TFT Norway har behandlingstilbud i hele landet og har «fylkeskontorer» som angis å være «ledet av meget dyktige TFT-pedagoger», hvorpå disse pedagogene presenteres ved navn, bilde og telefonnumre. I tillegg driver N.N selv behandlingsvirksomhet innenfor rammen av Instituttet for Det Indre Tankespillet AS.

Idet påstandene om virkningene av behandlingsformen er fremsatt av personer som selv utøver den, og på en måte som er egnet til å påvirke etterspørselen etter behandlingen, må de utvilsomt anses å være avgitt i markedsføring.

Vilkåret i markedsføringslovens § 12 første ledd, jf. forskriften om markedsføring av alternativ behandling av sykdom, om at det må foreligge en lovstridig handling for at Markedsrådet kan fatte vedtak, anses derfor som oppfylt.

De innklagede har anført at man lojalt har innrettet seg etter Forbrukerombudets henstillinger om å endre innholdet på nettsidene, og at det derfor foreligger en frivillig ordning, jf. markedsføringsloven § 13 femte ledd, som bestemmer at ombudet kan forelegge en sak for Markedsrådet dersom frivillig ordning ikke oppnås.

Markedsrådet legger til grunn at det ikke er oppnådd noen frivillig ordning i saken med de innklagede. Selv om nettsidene har vært gjenstand for endringer etter Forbrukerombudets henvendelser, har man på langt nær fjernet alle påstander om terapeutiske virkninger.

Forbrukerombudet har fremlagt en utskrift av nettsidene fra 22. august 2006 med til dels graverende brudd på loven og forskriften. Selv under behandlingen av saken i Markedsrådet viste det seg at flere av nettsidene fortsatt var i strid med loven og forskriften. Dette gjelder blant annet siden «Finn ditt problem» der det fremgår at tankefeltterapi har «meget gode resultater» i forhold til en rekke typer tvang, «fantastisk effekt» på fobier og frykt samt at behandlingen «lindrer angst meget effektivt». Tilsvarende gjelder refereringen av en «Omfattende vitenskaplig studie av TankeFelt Terapi» hvor det heter at tankefeltterapi blant annet gir et «mye bedre resultat» enn andre behandlingsformer på gitte lidelser. På vedtakstidspunktet må nettsiden fortsatt anses for i hovedsak å inneholde opplysninger som direkte eller indirekte skal vise at tankefeltterapi har virkninger mot nærmere bestemte lidelser. Øverst på inngangssiden er det linker til overskrifter som «angst», «depresjon», «fobi», «smerter» og «trauma» hvor hovedbudskapet åpenbart er at tankefeltterapi har positive virkninger mot slike lidelser. Eksempelvis sies det at «våre mer enn 100 erfaringer på vårt institutt med mennesker som diagnostiseres med dysleksi, dyskalkuli eller dysgrafi, viser at det er mange som kan lese bedre etter enkel egenbehandling», og at man med TFT kan bli kvitt flyskrekk uten å måtte eksponere seg, «i helt trygge omgivelser». For øvrig fremstår beklagelsen på inngangssiden av at man av Forbrukerombudet er «tvunget til å ta bort alt som direkte kan antyde at TFT har effekt», deriblant «1000 historier skrevet av den enkelte klient eller behandler» og «resultatene fra f.eks en søramerika studie over 14 år med mer enn 29000 pasienter som har blitt behandlet med såkalte «tapping» teknikker», som et uakseptabelt forsøk på å omgå loven.

Eksemplene viser med tydelighet at de innklagede på intet tidspunkt har evnet å innrette sine nettsider i tråd med Forbrukerombudets gjentatte henstillinger. Slik Markedsrådet oppfatter det, er den reelle årsak til dette at de innklagede ønsker å markedsføre virkningene av TFT, og at man er sterkt uenig i de overveielser som ligger til grunn for dagens rettstilstand. For Markedsrådet har de innklagede anført at det er urimelig at selskapet ikke kan markedsføre effekten av behandlingen når den har hjulpet, og kan hjelpe, mange forbrukere med lidelser som kan lindres eller kureres gjennom en rask og rimelig behandling. Det er herunder vist til at effekten er vel dokumentert fra flere hold, både av pasienter, media og helsepersonell. Loven, og forskriften, er imidlertid klar på dette punkt, og kan ikke bortfortolkes under henvisning til at rettstilstanden er urimelig. Lovgiveren har truffet et bevisst valg som må respekteres. Når så ikke er gjort, til tross for Forbrukerombudets gjentatte forsøk på å få de innklagede til å innrette seg, må vilkårene for at Markedsrådet kan fatte et forbudsvedtak, anses oppfylt.

Selv om nettsidene på www.tftnorway.no til stadighet har vært gjenstand for endringer, finner Markedsrådet at vedtaket kan utformes i overensstemmelse med Forbrukerombudets påstand. Påstanden, med eksemplene, fanger opp essensen i hvilke typer utsagn som er gjenstand for forbudet, og henvisningen til «liknende påstander», tar høyde for at klare forsøk på omgåelse, slik som beklagelsen på inngangssiden, omfattes av vedtaket.

Markedsrådet kan etter markedsføringsloven § 12 første ledd nedlegge forbud overfor den som foretar den ulovlige handling. Rådet legger, i overensstemmelse med det ovenstående, til grunn at pliktsubjektet i så henseende er Instituttet for Det Indre Tankespillet AS. Forbrukerombudet har imidlertid også nedlagt påstand om forbud overfor N.N personlig, i henhold til bestemmelsen i § 12 annet ledd, hvoretter forbud kan rettes mot personer som har medvirket til at handlingen fant sted. Medvirkningsansvar forutsetter konkret innvirkning på den ulovlige handling. N.N har åpenbart hatt reell innflytelse på innholdet i markedsføringen på nettstedet www.tftnorway.com. Markedsrådet legger til grunn at innholdet på nettsidene er utformet av N.N personlig, hvilket  heller ikke synes å være bestridt. Vilkårene for å treffe vilkår overfor N.N anses derfor som oppfylt, og Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet om at N.N personlig bør omfattes av forbudsvedtaket.

Forbrukerombudet har nedlagt påstand om tvangsgebyr på kr 100.000,- mot Instituttet for Det Indre Tankespillet AS og kr 50.000,- mot N.N, jf. markedsføringsloven § 16. Markedsrådet finner disse beløpene rimelig, sett hen til tvangsgebyrets formål.
Avgjørelsen er enstemmig.

1. Med hjemmel i markedsføringsloven § 12, jf. lov om alternativ behandling av sykdom § 8 og forskrift om markedsføring av alternativ behandling § 2, forbyr Markedsrådet Institutt for Det Indre Tankespillet AS og N.N
– å markedsføre tankefeltterapi med påstander om at denne behandlingsformen

• «kurerer fobier og traumer meget raskt, ofte innen minutter»
• «har gode erfaringer med behandling av alle typer traumer, som mishandling i barndommen, incest, blind vold, mishandling i ekteskap, skyteepisoder, ran, voldtekt etc.»
• er «særdeles velegnet for å fjerne prestasjonsangst»
• kan «fjerne spenningshodepine i 3 av 4 tilfeller – ofte i løpet av minutter»
• eller lignende påstander

– å henvise til uttalelser fra fornøyde kunder eller helsepersonell, slik som

• i artikkelen om Henry Kristiansen (11) som vant over dysleksien, hentet fra Nationen
• uttalelser fra tannlege Trygve Næsheim
• uttalelser fra lege Audun Irgens
• eller lignende uttalelser

– å henvise til vitenskaplige studier, forskning eller andre forskningsresultater som dokumentasjon på at behandlingen har effekt. Dette inkluderer bruk av prosentsatser for å indikere behandlingsformens suksessgrad,
eller på annen måte å gi inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser.

2. Institutt for Det Indre Tankespillet AS og N.N påbys å innrette seg i overensstemmelse med vedtakets pkt. 1 senest med virkning fra én måned fra Markedsrådets vedtaksdato.

3. Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 12, fastsetter Markedsrådet at Institutt for Det Indre Tankespillet AS skal betale kr 100.000 i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.
Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 12 fastsetter Markedsrådet at N.N skal betale kr 50.000 i tvangsgebyr dersom han overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.