MR-2005-24: Forbrukerombudet – Caliber Media AB

Saken gjelder hvorvidt Caliber Media ABs (heretter Caliber Media) anvendelse av «tips en venn»-funksjon i konkurransene «Mexico» og «Studielånet», er i strid med markedsføringsloven (heretter mfl.) § 1.

Caliber Medias konkurransekonsept går ut på at deltakerne oppnår større vinnersjanser i konkurransene ved å få venner og kjente til å delta. Vervingen av venner foregår gjennom et system hvor Caliber Media oppfordrer deltakerne til å sende tips om konkurransene til sine venner og kjente via e-post. De som velger å delta betaler for å melde seg på og mottar SMS-meldinger som gir tilgang til spørsmålene de skal svare på.

Konseptet er benyttet av en rekke forskjelllige annonsører, hvor det er Caliber Media som rent faktisk står for gjennomføringen av konkurransene.

Forbrukerombudet oppgir å ha mottatt flere klager fra forbrukere som reagerer på at de har fått tilsendt e-post med reklame for Caliber Medias konkurranser fra venner og kjente som har benyttet «tips en venn»-funksjonen.

Etter å ha mottatt de første klagene i januar 2004, sendte Forbrukerombudet den 21.05.04 brev til Skandinavisk Reisefeber AS i forbindelse med en konkurranse på www.reisefeber.no hvor det ble benyttet en «tips en venn»-funksjon. Konkurransen var i Caliber Medias regi. I brevet ble det redegjort for at markedsføringen ble ansett urimelig og i strid med mfl. § 1, fordi forbrukerne ble lokket med at de kunne oppnå en fordel dersom de benyttet «tips en venn»-funksjonen.

Daglig leder i Caliber Media tok kontakt med Forbrukerombudet i november 2004 for å diskutere standpunktene ombudet hadde redegjort for i brevet til Skandinavisk Reisefeber. Dette resulterte i en dialog på e-post og påfølgende møte mellom Caliber Media og Forbrukerombudet i desember 2004. Dialogen endte med at ombudet opprettholdt sitt standpunkt.

Ved brev datert 26.05.05 fra advokat Espen Juul Haugan til Forbrukerombudet ble det bedt om ombudets vurdering av en konkurranse som Caliber Media planla å sette i gang 02.06.05. Konkurransen inneholdt en «tips en venn»-funksjon.

Forbrukerombudet svarte i brev av 16.06.05 på henvendelsen fra advokat Haugan. I brevet  vises det til tidligere dialog med Caliber Media, og at standpunktene Forbrukerombudet hadde tatt opprettholdes, da den planlagte kampanjen i det vesentlige ble ansett tilsvarende som den foregående.

Advokat Haugan gjorde det i brev av 22.06.05 klart at Caliber Media ikke ønsket å innrette seg etter Forbrukerombudets standpunkt.

Forbrukerombudet varslet på denne bakgrunn i brev av 05.07.05 at ombudet ville fatte vedtak i saken eller legge saken frem for Markedsrådet til avgjørelse.

Caliber Media ga i brev av 14.07.05 beskjed om at de selv ville bringe saken inn for Markedsrådet. Forbrukerombudet mottok den 24.08.05 et dokument betegnet «Klage til Markedsrådet», som Caliber Medias advokat ba om at ombudet oversendte til Markedsrådet.

Markedsrådet vurderte henvendelsen, men fant at Forbrukerombudet likevel skulle legge saken frem på vanlig måte i medhold av mfl. § 13 femte ledd.

Saken ble oversendt til Markedsrådet ved ekspedisjon av 18.11.2005. Behandling av saken fant sted den 11.01.2006. For Forbrukerombudet møtte seksjonssjef Bente Øverli og rådgiver Frode Elton Haug. Caliber Media AB var representert ved advokatfirmaet Codex Advokat Oslo AS v/ advokat Espen Juul Haugan. I tillegg møtte daglig leder Magnus Högfeldt, og styreleder Mathias Steyskal på vegne av selskapet.

Caliber Medias markedsføringskonsept går ut på at forbrukere oppfordres til å distribuere markedsføring gjennom å sende e-post til venner og kjente med tips om innklagdes konkurranser. Markedsføring gjennom elektroniske kommunikasjonskanaler er i utgangspunktet strengt regulert gjennom kravet til forhåndssamtykke som følger av § 2b i markedsføringsloven.

Utsendelse av markedsføringshenvendelser gjennom e-post, SMS e.l. via «tips en venn»-funksjoner anses som sådan ikke umiddelbart å omfattes av forbudet i mfl § 2b. Det er imidlertid forutsatt at slike utsendelser etter omstendighetene kan være i strid med mfl. § 1. Problemstillingen i denne saken er etter ombudets syn hvor langt man skal tillate at næringsdrivende går i å forsøke å påvirke forbrukere til å sende ut markedsføring som den næringsdrivende selv ikke har lov til å sende ut.

Forbrukerombudet vil at Markedsrådet skal ta stilling til om Caliber Media opptrer i strid med mfl. § 1 første ledd når de markedsfører sine konkurranser ved hjelp av «tips en venn»-funksjoner hvor forbrukere lokkes med muligheter til å oppnå fordeler ved å sende tips til venner og kjente på e-post.

Det er visse variasjoner i vilkårene for Caliber Medias konkurranser i forhold til hvor mange venner deltakerne får poeng for å tipse, og diskusjonen mellom partene har gått mye på prinsippene omkring «tips en venn»-funksjonen. Forbrukerombudet legger imidlertid frem to konkrete konkurranser for Markedsrådet til vurdering. Det gjelder den konkurransen som førte til flest klager hos Forbrukerombudet, «Studielån»-konkurransen, samt den konkurransen Caliber Media har oversendt til vurdering, «Mexico»-konkurransen, hvor antallet tips deltakerne oppfordres til å sende er henholdsvis 15 og 2.

De som melder seg på Caliber Medias konkurranser mottar en e-post fra selskapet med informasjon om at de kan øke vinnersjansene sine i konkurransen ved å tipse venner og kjente om konkurransen. Denne e-posten inneholder en tekst med lenke til en nettside.  Forbrukeren oppfordres til å videresende denne lenken via sitt eget e-postprogram til sine venner. Ved å klikke på lenken de får tilsendt, kan så vennene delta i konkurransen.

Det er et grunnvilkår for at mfl. § 1 skal komme til anvendelse at handlingen er foretatt i næringsvirksomhet. Så lenge tipsingen er satt i system av Caliber Media og tipsene inneholder informasjon og oppfordring til å delta i deres konkurranser, er Forbrukerombudets oppfatning at tilgjengeliggjøringen av «tips en venn»-funksjonen er en handling utført i næringsvirksomhet av Caliber Media, selv om det rent faktisk er forbrukere som står som avsendere av e-postene. Etter Forbrukerombudets vurdering, har det ingen betydning at e-postene som sendes ut ikke inneholder noen direkte profilering av selskapet. Denne profileringen vil forbrukerne bli utsatt for dersom de klikker på lenken som e-posten inneholder.

Det er klart at Caliber Media har en direkte økonomisk interesse av at «tips en venn»-funksjonen blir brukt, ettersom tipsene som sendes ut fungerer som markedsføring av konkurranser hvor det koster penger å delta. Økt bruk av funksjonen øker dermed inntektsmulighetene for Caliber Media og deres samarbeidspartnere.

Forbrukerombudet anser på denne bakgrunn at kravet om at handlingen må være foretatt i næringsvirksomhet er oppfylt, og at mfl. § 1 dermed kommer til anvendelse.

Markedsføringslovens § 1 er en rettslig standard som tar sikte på å fange opp problemstillinger som til enhver tid må anses som urimelige eller i strid med god markedsføringsskikk. Bestemmelsen er produkt- og medienøytral, og vil dermed kunne anvendes på nye former for markedsføring som oppstår, og som lovgiver ikke har hatt anledning til å ta stilling til. I tillegg vil den også kunne fange opp omgåelser av konkrete lovforbud både i markedsføringsloven og andre lover, eller tilfeller som av andre grunner ligger nært opp til disse.

I forarbeidene til markedsføringsloven Ot.prp.nr.57 (1971-72) på side 9, omtales forholdet mellom generalklausulen og spesialbestemmelsene slik:
«Med den formulering lovens § 1 har etter utkastet, dekker bestemmelsen også handlinger som rammes av spesialbestemmelsene i lovens §§ 2-9 etter utkastet. Innenfor sitt område vil § 1 også, som praksis er etter gjeldende lov, supplere spesialbestemmelsene i konkurranseloven».

Men det påpekes i innstillingen 1966 fra konkurranselovkomiteen som forberedte markedsføringsloven, at:
«…generalklausulen kan ikke brukes til å oppfange varianter som spesialparagrafen har ment skal gå «skuddfri». Det må foreligge en variant som spesialparagrafen ikke tar standpunkt til. Og vilkåret for å anvende Generalklausulen er naturligvis at det foreligger et moment som volder at handlingen er i klar strid med god forretningsskikk».

Høyesterett uttaler også i denne retning i avgjørelsen inntatt i Rt. 1995 s. 1908 følgende:
«Selv om «generalklausulen» i markedsføringsloven §1 supplerer lovens spesialbestemmelser, må det etter min mening vises forsiktighet med å anvende den på forhold av lignende karakter som omhandlet i spesialbestemmelsene når vilkårene etter disse ikke er oppfylt.»

I Innst.O.nr.19 (2000-2001) uttaler Stortingskomiteen at spørsmålet om hvorvidt «tips en venn» bør lovreguleres ikke er tilstrekkelig utredet, og ber departementet om å komme nærmere tilbake til dette.

Departementet gikk derfor i forbindelse med forarbeidene til endringene av mfl. § 2b i 2004 nærmere inn på spørsmålet om hvorvidt «tips en venn»-funksjoner burde lovreguleres særskilt. Under punkt 3.6.3 i Ot. prp.nr.92 (2003-2004) uttaler departementet:
«Høringsfråsegnene etterlet ikkje inntrykk av at misbruk av «tips ein venn»- funksjonar er eit stort problem. I tråd med det både Post- og teletilsynet og Nærings- og handelsdepartementet peiker på, er det ein grunnleggjande Internett-funksjon å tipse og sende lenkjer om interessant informasjon på nettet. Departementet ser det som vanskeleg å utforme ein lovtekst som både tek omsyn til nytten «tips ein venn»-funksjonar kan ha for forbrukarar, og som beskriv misbrukssituasjonar klart nok. Departementet er derfor blitt ståande ved det synet som kom til uttrykk i høringsnotatet, som fleirtalet av høringsinstansane støttar, nemleg at det er mest tenleg å vurdere om «tips ein venn»-funksjonar er lov mest etter generalklausulen i markedsføringsloven § 1 og retningslinjene som er gitt. Markedsføringsloven § 1 kan ta høgde for nye marknadsføringsteknikkar på området basert på ei konkret vurdering av kvar enkelt sak».

Bruk av «tips en venn»-funksjoner i markedsføringen kan altså vurderes etter mfl § 1. I denne forbindelse sier departementet under punkt 3.6.1:
«Forbrukarombodet har sidan avgjerda i CoShopper-saka behandla om lag 10-15 saker om «tips ein venn»-funksjonar. Alle desse sakene gjeld tilfelle der forbrukaren har blitt lovt påskjøning, ofte i form av deltaking i ein konkurranse, for å tipse venner og kjende om produkt eller heimesida til den næringsdrivande. I alle sakene har også dei næringsdrivande retta seg etter Forbrukarombodet sine retningslinjer, slik at sakene er løyste utan at Forbrukarombodet har vedteke forbod eller brakt sakene inn til Marknadsrådet.»

Som uttalelsene fra departementet viser, er det ønske om at Forbrukerombudet skal kunne vurdere «tips en venn»-funksjoner etter markedsføringsloven, og gripe inn med hjemmel i mfl. § 1 dersom det er nødvendig.

Utsendelse av markedsføring ved hjelp av «tips en venn» har tidligere blitt vurdert i forhold til mfl. § 1. I Markedsrådets sak, MR 5/01 – CoShopper, kom Markedsrådet til at den konkrete «tips en venn»-funksjonen ikke var i strid med bestemmelsen.

Markedsrådet presiserer at rådet kun tar stilling til den konkrete «tips en venn»-funksjonen slik den var utformet av CoShopper, og uttaler følgende:
«Markedsrådet har ikke med dette foretatt en generell vurdering av konseptet «tips en venn»-funksjon. Det som er vurdert er den konkrete «tips en venn»-funksjon som CoShopper AS anvender. Foranlediget av Forbrukerombudets anførsler om konsekvenshensyn m.m., bemerkes at vurderingen og utfallet vil kunne bli annerledes dersom utviklingen skulle gi som resultat andre og større ulemper for forbrukerne i form av høyere kostnader og større «informasjonsforurensing».»

Forbrukerombudet har, etter Markedsrådets behandling av CoShopper-saken, behandlet rundt 10-15 saker hvor forskjellige annonsører har benyttet «tips en venn»-konsepter i markedsføringen. Alle disse sakene har hatt som fellestrekk at forbrukerne har blitt lokket med en form for belønning for å sende markedsføring på e-post til sine venner.

Etter at Forbrukerombudet har tatt sakene opp med de næringsdrivende, har disse innrettet seg etter ombudets krav, og lovet å avstå fra å benytte slike funksjoner i fremtidig markedsføring. Det har således utviklet seg en praksis som Forbrukerombudet har inntrykk av at de fleste norske næringsdrivende er kjent med og respekterer.

I Danmark har Forbrugerombudsmanden konkludert med at å oppfordre eller premiere forbrukere for å benytte «tips en venn»-funksjoner på næringsdrivendes hjemmesider, strider mot den danske markedsføringsloven. Forbrukerombudet mener at det samme standpunktet bør tas også i Norge.

Stiftelsen Eforum har, gjennom sin rolle som bransjeorganisasjon for næringsdrivende som driver ehandel, utviklet merkeordningen Nsafe. Siktemålet med ordningen er å stille krav til de næringsdrivende for å fremme trygg og kundevennlig internetthandel. I henhold til punkt 3 i Nsafes retningslinjer for «tips en venn» funksjonalitet, skal næringsdrivende ikke tilby direkte godtgjørelse til avsendere av tips. Som eksempler på direkte godtgjørelse er nevnt mulighet for deltakelse i trekning av gevinster, opptjening av bonuspoeng eller andre goder. Videre sies det at næringsdrivende også bør være varsomme med å gi avsendere av tips «indirekte godtgjørelser og belønninger».

Forbrukerombudet mener premiering for bruk av «tips en venn»-funksjoner øker faren for «informasjonsforurensing», og at det derfor er urimelig overfor forbrukerne og i strid med god forretningsskikk der tipserne lokkes med slik belønning, jf. mfl. § 1.

Forbrukerombudet legger til grunn at faren for omfattende masseutsendelse øker betraktelig dersom avsenderne av tipsene gis utsikt til å kunne oppnå en økonomisk fordel ved å benytte funksjonen.

Tiltak fra den næringsdrivende for å begrense anvendelsen av funksjonen, for eksempel ved å sette grenser for hvor mange hver enkelt kan tipse, kan selvsagt bidra til å redusere omfanget av «informasjonsforurensingen». Belønningsaspektet for å tipse eksisterer imidlertid fortsatt, og medfører at det uansett er fare for omfattende masseutsendelse til mottakere som ikke ønsker markedsføringen.

Det kan ikke være ønskelig med en utvikling hvor reglene i mfl § 2b omgås ved at forbrukere lokkes til å sende ut markedsføringen for næringsdrivende.

Det er kun dersom vennene velger å delta i konkurransene at tipseren får godskrevet tilleggspoeng. Antallet e-poster med tips som sendes ut fra hver enkelt deltaker kan derfor være langt høyere enn henholdsvis 2 eller 15, som er det antallet personer man kan tipse i henholdsvis konkurransene «Mexico» og «Studielån».

Caliber Media har selv opplyst at de i løpet av 2005 har hatt mellom 250.000 – 300.000 deltakere i sine konkurranser i Norge. Hvor mange tips som er sendt i form av e-poster er ikke oppgitt, men det må antas at dette tallet er vesentlig høyere.

Forbrukerombudet mener det ikke bør ha noen avgjørende betydning hvorvidt det settes en grense for hvor mange personer forbrukerne får «belønning» for å rekruttere til konkurransene. Uansett om det settes en grense på 2 eller 15 poeng som godskrives, vil ikke Caliber Media ha kontroll over hvor mange e-poster deltakerne i konkurransene sender ut. Markedsføringsmetoden vil, etter Forbrukerombudets syn, likefullt være urimelig overfor forbrukerne.

Sammenligner man Caliber Medias «tips en venn»-funksjon i konkurransene «Mexico» og «Studielån» med funksjonen i CoShopper-saken, er det et par forskjeller som, etter Forbrukerombudets oppfatning, medfører at disse må bedømmes forskjellig.

Det må for det første antas at terskelen er lavere for å få venner og kjente til å betale en forholdsvis liten sum for å delta i en konkurranse enn det er for å påvirke dem til å kjøpe et produkt, slik tilfellet var i CoShopper-saken. Forbrukere som benytter «tips en venn»-funksjonen i de aktuelle konkurransene vil derfor ha større grunn til å tro at de vil oppnå «belønningen» for tipsingen gjennom at vennene deres velger å delta. Kombinasjonen mellom direkte markedsføring på e-post og mulighet for umiddelbar påmelding i konkurransen ved hjelp av SMS, bidrar ytterligere til at man må anta at mange vil velge å inngå avtale. Utsikten for avsenderne av tipsene til å oppnå en «belønning» er derfor enda bedre her enn i CoShopper-saken.

For det andre legger Forbrukerombudet til grunn at forbrukere som ønsker å ha en reell mulighet til å vinne premiene det lokkes med, faktisk må tipse venner og kjente for å få ekstrapoengene som gis ved å verve nye deltakere til konkurransene. Dette er, etter ombudets syn, en konstruksjon som medfører en sterkere oppfordring til å sende tips, enn hva som var tilfelle i CoShopper-saken.

Slik Forbrukerombudet ser det, er det derfor visse forskjeller mellom Caliber Medias «tips en venn»-funksjon og den som i sin tid ble benyttet av CoShopper, både i forhold til belønningsaspektet og selskapenes økonomiske interesser.

I tråd med Markedsrådets uttalelser i CoShopper-saken, må det ved vurderingen av «tips en venn»-funksjoner tas hensyn til hvor store ulemper markedsføringen vil medføre for forbrukerne dersom den tillates.

Problemet med uønskede markedsføringsbudskap og «informasjonsforurensing» gjennom den viktige kommunikasjonskanalen som e-post har blitt, har nådd helt andre høyder i 2005 enn det hadde i 2001. Forbrukerombudet mener dette må hensyntas ved vurderingen av den foreliggende saken.

Etter Forbrukerombudets syn, er det grunnlag for å hevde at markedsføring ved hjelp av «tips en venn»-funksjoner, på grunn av formatet som benyttes, kan oppleves som «særlig påtrengende» for mange mottakere, jf. mfl § 1 tredje ledd.

Forbrukerombudet presiserer for ordens skyld at det kun er «tips en venn»-funksjoner som de foreliggende, hvor forbrukere lokkes med en form for belønning for å sende markedsføringsbudskap til venner og kjente ved hjelp av e-post, SMS eller lignende kommunikasjonsmetoder som strider mot markedsføringsloven § 1. Det er derfor ikke noe problem for en næringsdrivende å stille en slik funksjon til rådighet, så lenge man unnlater å lokke forbrukerne med belønning for å bruke den.

Forbrukerombudet anfører at det er urimelig overfor forbrukerne og i strid med god markedsføringsskikk, jf mfl. § 1, å gjøre tilgjengelig en slik «tips en venn»-funksjon som Caliber Media har benyttet i konkurransene «Mexico» og «Studielån» der forbrukerne lokkes med belønning i form av en direkte økonomisk fordel eller muligheter til å oppnå økte vinnersjanser i en konkurranse ved å sende markedsføringshenvendelser via e-post, SMS eller lignende kommunikasjonsmetoder til personer som ikke har samtykket til å motta dette.
I henhold til markedsføringsloven § 16 skal det i Markedsrådets og Forbrukerombudets vedtak som hovedregel fastsettes et tvangsgebyr som skal betales dersom vedtaket senere blir overtrådt.

Fastsettelse av tvangsgebyr kan unnlates dersom særlige grunner tilsier det. Forbrukerombudet vil hevde at det ikke foreligger særlige grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken.

Forbrukerombudet vil ved vurderingen av størrelsen på tvangsgebyret fremheve at formålet med det skal være å påvirke den næringsdrivende til å avstå fra den ulovlige handlingen i framtiden. Det vises her til Ot.prp.nr.34 (1994-95) s. 20 flg.

Tvangsgebyrets størrelse skal fastsettes ut fra en konkret skjønnsmessig vurdering, hvor det sentrale momentet er det preventive, dvs. at det skal settes så høyt at det ikke vil lønne seg å overtre vedtaket. Det skal også tas hensyn til den næringsdrivendes økonomi, jf. Ot.prp.nr.34 (1994-95) s. 21.

Forbrukerombudet har innhentet opplysninger om Caliber Media AB fra det svenske foretaksregisteret. Informasjonen viser at firmaet har hatt en omsetning på SEK 7.353.025,- i perioden desember 2003 til utløpet av april 2005, med et resultat på SEK 325.686,-.

Firmaet har gjennom at det sendes ut «tips» via e-post mulighet for å nå et stort antall mottakere uten at det er store kostnader involvert i forbindelse med utsendelsen. Nettopp denne muligheten for å drive markedsføring av betydelig omfang ved hjelp av svært rimelige midler, tilsier at tvangsgebyret bør være av en viss størrelse for å påvirke innklagede til å avstå fra virksomheten.

Etter Forbrukerombudets vurdering, bør tvangsgebyret fastsettes som et engangsbeløp til kr 400 000,-.

Forbrukerombudet vil nedlegge følgende påstand:
1. «Markedsrådet forbyr Caliber Media AB, med hjemmel i mfl. § 12, jf. § 1 første ledd, i sin markedsføring av konkurransen «Mexico» å benytte en funksjon hvor deltakerne kan øke sine vinnersjanser ved å rekruttere opp til to venner til konkurransen gjennom å sende ut markedsføring av denne via e-post til personer som ikke har gitt samtykke til å motta slike henvendelser, samt i fremtidig markedsføring å benytte samme eller tilsvarende funksjoner hvor forbrukere lokkes med utsikt til å oppnå en økonomisk fordel ved å sende markedsføringshenvendelser via e-post, SMS eller lignende kommunikasjonsmetoder til personer som ikke har samtykket til å motta dette.

2. Markedsrådet forbyr Caliber Media AB med hjemmel i mfl. § 12 jf. § 1 første ledd i sin markedsføring av konkurransen «Studielån» å benytte en funksjon hvor deltakerne kan øke sine vinnersjanser ved å rekruttere opp til femten venner til konkurransen gjennom å sende ut markedsføring av denne via e-post til personer som ikke har gitt samtykke til å motta slike henvendelser, samt i fremtidig markedsføring å benytte samme eller tilsvarende funksjoner hvor forbrukere lokkes med utsikt til å oppnå en økonomisk fordel ved å sende markedsføringshenvendelser via e-post, SMS eller lignende kommunikasjonsmetoder til personer som ikke har samtykket til å motta dette.

Med hjemmel i mfl. § 16, jf. § 12, fastsetter Markedsrådet at Caliber Media AB skal betale kr 400 000 i tvangsgebyr, dersom selskapet overtrer eller  medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.»

Caliber Media er et kommunikasjonsbyrå med innretning først og fremst på konkurranser. Selskapet markedsfører varemerker, produkter og tjenester i konkurranseform. Caliber Media har blant annet brukt funksjonen «tips en venn» i sine konkurranser. Selskapet har arrangert totalt 17 konkurranser i Norge i 2005 med 250.000 – 300.000 deltagere.

Forbrukerombudet har anlagt det standpunkt at enhver «tips en venn»-funksjon, hvor en deltager oppfordrer en venn om å delta i konkurransen, er ulovlig og stridende mot markedsføringsloven såfremt tipseren får en eller annen fordel. Forbrukerombudet har i denne sammenheng uttalt at det er uvesentlig hvor mange deltagere man eventuelt tipser, hvordan tipsingen skjer, eller formen for belønning for tipset.

Caliber Media er av den oppfatning at Forbrukerombudets lovtolkning åpenbart er feil, i det ombudet ikke har vurdert tipsingens utforming, format, omfang, målgruppe og formen for belønning, eller hvorvidt markedsføringen er særlig påtrengende. Etter Caliber Medias oppfatning må man foreta en konkret vurdering av disse forholdene etter mfl. § 1.

Saken gjelder  kunnskapskonkurransene «Mexico» og «Studielånet». Selskapet er av den oppfatning at ingen av disse to konkurransene er i strid med markedsføringsloven.
Caliber Media vil i det følgende knytte fremstillingen opp mot konkurransen «Mexico».

Når det gjelder konkurransen «Mexico», vil det avgjørende for å vinne konkurransen være at man besvarer flest antall spørsmål på kortest mulig tid. Det er lagt opp til en slags «tips en venn»-funksjon, men det påpekes at en deltager som ønsker å tipse en bekjent selv må opprette en e-post og sende denne fra sin egen e-postleser. Det er kun mulig å oppnå poeng for tips til to bekjente. Deltagerne informeres om dette både i konkurransereglene og i en e-post de mottar ved påmelding. Konkurransen retter seg ikke mot barn og unge, men har tvert i mot en 18-års aldersgrense.

Caliber Media har vært i kontakt med Forbrukerombudet for å få en oversikt over de klager ombudet har mottatt på konkurransene selskapet har avholdt. Selskapet viser til at Forbrukerombudet kun har registrert fire klager på Caliber Medias konkurranser og at kun en av disse klagene gjelder «tips en venn»-funksjonen.

Forbrukerombudet har anført at «tips en venn»-funksjonen i de to angjeldende konkurranser er i strid med mfl. § 1.

Det første spørsmålet Markedsrådet må ta stilling til er hvorvidt det her er tale om handling foretatt i «næringsvirksomhet», jf. mfl. §§ 1 første ledd og 19. Tipset foretas ikke av Caliber Media. Spørsmålet er om tipsingen skjer av noen som opptrer på vegne av selskapet. I Innst.O.nr.19 (2000-2001) stilte stortingskomiteen seg » spørrende til om man kan betrakte det som markedsføring når en forbruker sender informasjon til en annen forbruker.» Spørsmålet har tidligere vært vurdert av Markedsrådet i den såkalte «Coshopper-saken», jf. Markedsrådets sak 05/01. I Coshopper-saken mente Markedsrådet etter en samlet vurdering at «tips en venn» funksjonen slik den ble brukt der, var «næringsvirksomhet». Videre konkluderte Markedsrådet med at den aktuelle markedsføringen ikke var i strid med mfl.

E-posthenvendelse som benyttes av Caliber Media er vesensforskjellig fra den som ble benyttet av Coshopper. I Coshopper-saken fremgikk det av meldingen at det var Coshopper som var avsender. I meldingen var det en hilsen fra Coshopper som er en nettbutikk. Coshopper ble altså markedsført i henvendelsen.

I Mexico-konkurransen er det deltakeren som velger om man vil sende henvendelsen videre. Det fremkommer ingen informasjon om eller markedsføring av Caliber Media i e-posten som videresendes. Heller ikke på konkurransesidene fremkommer det reklame for Caliber Media.

Caliber Media har heller ikke tilrettelagt et eget teknisk tipssystem slik det var gjort i Coshopper-saken. Forbrukeren må bruke sin egen e-post for å opprette en egen ny e-post og sende denne til sine venner og bekjente. Caliber Media mottar ingen kopi av e-posten og har derfor ikke oversikt over hvem e-posten er sendt til, eller hva som står i denne. Den som blir tipset får altså en vanlig e-post fra sin venn, og Caliber Media blir ikke kjent med vennens e-postadresse før denne eventuelt melder seg på konkurransen.

Innholdet i e-posten som Caliber Media ønsker at deltagerne skal videresende til sine venner som et tips, er en enkel informasjonstekst med en lenke til konkurransen.

Etter Caliber Media oppfatning er det på denne bakgrunn verken tale om handling i «næringsvirksomhet» eller «reklame» i markedsføringslovens forstand.

For alle tilfelle er ikke tjenesten «urimelig» eller «i strid med god markedsføringsskikk», jf. markedsføringsloven § 1. Urimelighetsstandarden i bestemmelsen baserer seg på en konkret skjønnsmessig vurdering og praktiseres relativt strengt.

Lovgiver har valgt å ikke lovregulere bruken av «tips en venn» i motsetning til utsendelse av uanmodet e-post fra næringsdrivende, jf. mfl. § 2b.

Man skal være restriktiv med å benytte generalklausulen i mfl § 1, når tilfellet ikke omfattes av en spesialbestemmelse i markedsføringsloven. Det vises i denne sammenheng til en dom fra Høyesterett publisert i Rt. 1995 s.1908 der Høyesterett uttaler:
«Selv om «generalklausulen» i markedsføringslovens § 1 supplerer lovens spesialbestemmelser, må det etter min mening vises forsiktighet med å anvende den på forhold av lignende karakter som omhandlet av spesialbestemmelsene når vilkårene etter disse ikke er oppfylt.»

Mexico-konkurransen omfattes ikke av forbudet i mfl. § 2b og hensynene bak bestemmelsen gjør seg heller ikke gjeldende.

Markedsrådet konkluderte i Coshopper-saken med at bruken av «tips en venn» i den saken ikke var i strid med mfl. § 1. Caliber Media vil hevde at selskapet sin tjeneste er enda mindre inngripende/påtrengende overfor forbrukere enn det Coshopper sin tjeneste var.

Oppfordringen om å tipse en venn fra Caliber Media sin side, brukes i forbindelse med en konkurranse på Internett med flotte premier. Det må legges til grunn at konkurranser er meget populære blant folk flest og ikke kan bedømmes som vanlig produktmarkedsføring. Vanlig produktmarkedsføring vil i mye større grad oppfattes som uønsket av mottakerne, enn tips om konkurranser.

Deltagerantallet på disse konkurransene viser at folk ønsker å delta i slike konkurranser og ønsker å bli tipset om disse av sine venner. Konkurranser er på «topp tre listen» av kategorier folk ønsker å få informasjon om på de store nettportalene.

Fordelen ved å tipse er i tillegg svært avledet. I Mexico-konkurransen er det maksimalt mulig å oppnå to ekstrapoeng ved å tipse, mens man får 75 poeng for fem riktige svar, i tillegg til ekstrapoeng for raske svar. Det er kun tillatt å tipse to venner og man får kun poeng dersom de som blir tipset faktisk deltar i konkurransen.

Begrensningen i antall tips og kravet om deltagelse, sikrer at tipserne kun vil tipse de som man med stor sannsynlighet tror vil delta i konkurransen og derfor ønsker å få en slik henvendelse.

Deltagerne er på ingen måte avhengige av å tipse andre for å vinne. Omtrent 20-30% av de som deltar i konkurransene er påmeldt etter tips fra andre og kun en begrenset del av de som vinner har tipset andre.

Caliber Media har forholdt seg til Markedsrådets uttalelser i Coshopper-saken og kan ikke se at det er rettslig grunnlag for den lovforståelse Forbrukerombudet legger til grunn, der enhver fordel tipsere mottar, vil lede til at tipsingen er i strid med mfl. § 1. Selskapet har gjennom sin dialog med ombudet vist en vilje til å tilrettelegge konseptet slik at man går klar av forbudet, i tråd med Markedsrådets praksis. Det har imidlertid ikke vist seg mulig å få til en minnelig ordning da ombudet er kategorisk i sin tolkning av bestemmelsen og går lenger i å innfortolke begrensninger i adgangen til å benytte «tips en venn» enn det Markedsrådet la til grunn i Coshopper-saken.

Dersom lovgiver hadde ment at Markedsrådets oppfatning i Coshopper-saken var uriktig, ville man tatt inn et forbud i markedsføringsloven mot denne type «tips en venn»-funksjoner der tipsere gis en fordel. I stedet uttaler departementet i punkt 3.6 i Ot.prp.nr.92 (2003-2004):
«Departementet ser det som vanskeleg å utforme ein lovtekst som både tek omsyn til nytten «tips en venn»-funksjonar kan ha for forbrukarar, og som beskriv misbrukssituasjoner klart nok…»

Caliber Media vil på denne bakgrunn bestride at bruken av «tips en venn»-funksjonene i konkurransene «Mexico» og «Studielån» er i strid med markedsføringsloven.

For alle tilfelle bestrides det at det er grunnlag for et tvangsgebyr. Saken reiser et prinsipielt viktig spørsmål. Forbrukerombudet sitt standpunkt er dessuten i strid med tidligere praksis fra Markedsrådet, slik at det er viktig å få saken prøvet. Det vil være grovt urimelig å fastsette et tvangsgebyr i en slik sak.

Atter subsidiært vil Caliber Media anføre at gebyret er satt alt for høyt i det Caliber Medias omsetning i Norge er av beskjeden størrelse.

Caliber Media AB vil nedlegge slik påstand:
«1.   Caliber Media sin bruk av «tips en venn» i konkurransen «Mexico» er ikke i strid med markedsføringsloven.

2.   Caliber Media sin bruk av «tips en venn» i konkurransen «Studielån» er ikke i strid med markedsføringsloven.

3.   Forbrukerombudet dømmes til å betale Caliber Media sine saksomkostninger tillagt lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.»

Spørsmålet i saken er om Caliber Medias «Tips en venn-funksjon» er i strid med markedsføringsloven.

Lovens § 2 b første ledd lyder slik:
«Det er forbudt i næringsvirksomhet uten mottakerens forutgående samtykke å rette markedsføringshenvendelser til forbrukere ved hjelp av telekommunikasjonsmidler som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post, tekstmelding til mobiltelefon, telefaks eller automatisert opprigningssystem (talemaskin).»

Markedsrådet legger til grunn at bestemmelsen ikke er direkte anvendelig på sakens problemstilling, ettersom Caliber Media ikke selv har rettet markedsføringshenvendelser til forbrukere. I forarbeidene til lovbestemmelsen ble det imidlertid uttalt at regelen kan tenkes anvendt på «åpenbare omgåelser», f.eks. der det på en «hjemmeside på Internett … i stor grad er tilrettelagt for, og forbrukerne oppfordres til, å videresende reklame til eller «tipse» andre om den næringsdrivendes virksomheter» (Ot. prp. nr. 62 (1999-2000) s. 33. Samtidig ble det understreket at hvorvidt «slike tiltak rammes vil måtte vurderes nærmere i det enkelte tilfellet». Stortingskomiteen mente imidlertid spørsmålet ikke var tilstrekkelig utredet fra departementets side, og ba «departementet komme tilbake til egen sak om dette» (Innst. O nr. 19 (2000-2001) s. 3. Spørsmålet ble nærmere vurdert av departementet i forbindelse med ny endring av markedsføringsloven i 2004, etter at Markedsrådet i mellomtiden hadde vurdert en «Tips en venn-funksjon» opp mot markedsføringslovens § 1 (sak 05/01, Co-Shopper). I den forbindelse ble behovet for innføring av et særskilt forbud mot «Tips en venn-funksjoner» drøftet. Departementet fant at høringsuttalelsene i saken ikke hadde etterlatt inntrykk av at misbruk av «Tips en venn-funksjoner» var noe stort problem, samtidig som man anså det vanskelig å utforme en lovtekst som både tok hensyn til den nytten «Tips en venn-funksjoner» kan ha for forbrukere, og som beskrev misbrukssituasjonene klart nok. Man ble derfor «ståande ved det synet som kom til uttrykk i høringsnotatet, som fleirtalet av høringsinstansane støttar, nemleg at det er mest tenleg å vurdere om «tips ein venn-funksjonar er lov mest etter generalklausulen i markedsføringsloven § 1». Tanken om en analogisk anvendelse av § 2 b på «Tips en venn-funksjoner» synes med dette å ha blitt erstattet med en holdning om at problemet må løses på grunnlag av § 1. Markedsrådet legger dette til grunn.

Markedsføringsloven § 1 første ledd lyder:
«I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom, eller er urimelig i forhold til forbrukere eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk.»

Caliber Media har anført at bestemmelsen ikke kan få anvendelse i den foreliggende sak, idet tipset om selskapets premiekonkurranser verken gis av selskapet selv eller på selskapets vegne (jf. mfl. § 19). Anførselen kan åpenbart ikke føre frem. Den næringsdrivendes handling er i dette tilfellet tilretteleggingen av at forbrukerne sender tips om den næringsdrivendes varer og tjenester til hverandre. Lovteksten yter ingen motstand mot å la § 1 få anvendelse på slike tilfeller, og Markedsrådet finner det ikke tvilsomt at de nevnte uttalelsene på lovgiverhold om anvendelsen av § 1 på «Tips en venn-funksjoner» omfatter situasjoner der den næringsdrivende tilrettelegger for, uten selv stå for selve oversendelsen av, tipsene (slik tilfellet var i sak 05/01, CoShopper). Stortingskomiteens uttalte tvil om slike situasjoner kan anses som «markedsføring», som Caliber Media henviser til, gjaldt spørsmålet om anvendelsen av § 2b på «Tips en venn funksjoner» – ikke § 1, og den utredningen komiteen etterlyste om spørsmålet, endte nettopp med departementets konklusjon om at slike funksjoner må vurderes under § 1.

Spørsmålet etter dette er om Caliber Medias «Tips en venn funksjon» er en handling som er urimelig overfor forbrukere, eller er i strid med god markedsføringsskikk.

Caliber Media har anført, med henvisning til Høyesteretts dom i Rt. 1995 s. 1908, at det må vises tilbakeholdenhet med å anvende generalklausulen i mfl. § 1, når vilkårene for anvendelse av en spesialbestemmelse i markedsføringsloven ikke er oppfylt. Som Markedsrådet la til grunn i sak 01/05 (Co Shopper), kan mfl. § 1 bare anvendes i situasjoner som spesialbestemmelsen ikke tar stilling til. Med andre ord: I den utstrekning man kan trekke motsetningsslutninger fra forbudet i spesialbestemmelsen, slik at bestemmelsens vilkår også må sies å bestemme hvilke situasjoner som ikke skal være forbudt, må det være utelukket å supplere bestemmelsen med generalklausulen i mfl. § 1. Dette er imidlertid ikke situasjonen for «Tips en venn-funksjoner», ettersom det uttrykkelig er forutsatt i lovforarbeidene at lovligheten av slike skal bestemmes av § 1. I den forbindelse står omgåelsesaspektet sentralt. «Tips en venn-funksjoner» som tjener som ren omgåelse av forbudet mot uadressert reklame i mfl. § 2b, må anses som urimelig overfor forbrukere eller i strid med god markedsføringsskikk av samme grunner som dem som ligger til grunn for spesialbestemmelsen. For øvrig må det foretas en konkret vurdering av rimeligheten av en slik funksjon, der eventuelle positive aspekter ved funksjonen må avveies mot de negative, herunder også forhold som kan tjene til å villede forbrukerne om nytten av å tipse venner om den aktuelle varen eller tjenesten. Det vises også til Markedsrådets uttalelser i CoShopper-saken om at det ved vurderingen må tas hensyn til de vurderingsmomenter som fremkommer i § 1 tredje ledd (om markedsføringen fremstår som «særlig påtrengende»), og at det kreves en viss «terskelhøyde» for at et forbud etter § 1 kan nedlegges.

Forbrukerombudet har i sin praksis lagt til grunn at «Tips en venn-funksjoner» som innebærer at forbrukerne oppnår en form for belønning for å sende markedsføring på e-post til sine venner, er i strid med mfl. § 1. Forbrukerombudet har blant annet vist til at Markedsrådet i CoShopper-saken, når rådet fant at den aktuelle «Tips en venn-funksjonen» ikke var i strid med § 1, la vekt på at tipseren ikke mottok noen direkte godtgjørelse fra den næringsdrivende. I tråd med avgjørelsen i CoShopper-saken vil Markedsrådet understreke at muligheten for å oppnå belønning for «tipsingen», er et sentralt moment ved vurderingen av lovligheten av «Tips en venn-funksjonen». Muligheten for å oppnå belønning vil naturlig nok være egnet til å stimulere forbrukernes villighet til å tipse andre om den næringsdrivendes varer eller tjenester. Jo sterkere og mer direkte forbrukernes incitamenter til å «videresende» informasjon om produktet er, i desto større grad vil «Tips en venn-funksjonen» ha tilsvarende virkninger som uadressert reklame. Markedsrådet kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for et standpunkt om at enhver «Tips en venn-funksjon» som belønner forbrukeren for tipsene, er i strid med mfl. § 1. Som det forutsettes i lovforarbeidene må det foretas en konkret vurdering av hver enkelt sak. Det forhold at departementet i proposisjonen fra 2004 refererte til E-forums og Forbrukerombudets retningslinjer om at den næringsdrivende ikke skal tilby direkte godtgjøring for tipsene samt Forbrukerombudets praksis om det tilsvarende, kan ikke ses på som en generell konsesjon til dette standpunktet. Om det var meningen at enhver «Tips en venn-funksjon» med «direkte belønning» skulle rammes av loven, burde man utarbeidet en lovregel med et slikt innhold. Markedsrådet kan imidlertid ikke se at et belønningssystem i seg selv vil medføre en omgåelse av forbudet i § 2b, eller at «Tips en venn-funksjonen» med et slikt system alltid vil være urimelig overfor forbrukere eller i strid med god markedsføringsskikk. Lovgiverens valg av å henføre vurderingen av «Tips en venn-funksjoner» under § 1, må nødvendigvis gå på bekostning av den forutberegnelighet som kunne ligge i å gi et forbud mot slike funksjoner med et «direkte» belønningssystem. Til gjengjeld kan man ved en konkret vurdering av det enkelte tiltak under § 1 ramme de tilfeller som rent faktisk er kvalifisert uheldige, sett fra et forbrukersynspunkt.

I CoShopper-saken la Markedsrådet blant annet vekt på at den aktuelle «Tips en venn-funksjonen» kunne innebære en fordel for brukere ved at den gjorde det enkelt å tipse andre om produkter det var grunn til å anta at mottakeren var interessert i. Det kan ikke utelukkes at også «Tips en venn-funksjoner» med belønningssystemer kan innebære slike fordeler. Om belønningsfunksjonen er sterk, og den næringsdrivende ikke foretar seg noe for å begrense forbrukernes utsendelse nevneverdig, vil imidlertid slike fordeler lett komme i bakgrunnen. I en slik situasjon vil forbrukerne lett bli fristet til å tipse langt flere enn dem som kan være interessert i den aktuelle varen og tjenesten, og virkningen av «Tips en venn-funksjonen» vil som nevnt kunne bli de samme som for uadressert reklame.

I premiekonkurransene i den foreliggende sak har innklagde lagt inn visse begrensninger i sitt «belønningssystem». I konkurransereglene for konkurransen «Studielån», der det under overskriften «Øk dine sjanser til å vinne» fremgår at tipseren får ett poeng ekstra for hver tipset venn som deltar i konkurransen, er det fastsatt at maksimalt 15 «venner» medregnes i deltakerens totale sum. I de tilsvarende regler for konkurransen «Mexico» står det at det kun er tillatt å tipse 2 venner, og at maksimalt 2 venner medregnes i deltakernes totale poengsum.

Etter Markedsrådets oppfatning er begrensningen på antall venner som medregnes i poengsummen i konkurransen «Studielån» satt så høyt at den vanskelig kan sies å innebære noen reell begrensning på informasjonsforurensningen ved («spam-effekten» av) «Tips en venn-funksjonen». Det er vanskelig å tenke seg annet enn at dersom hver konkurransedeltaker sender e-poster til 15 personer, vil en lang rekke forbrukere som ikke er interessert i slike konkurranser motta e-posthenvendelser om dem. Dels innebærer det at funksjonen som sådan vanskelig kan sies å innebære noen fordel for forbrukerne, dels er den ikke egnet til å redusere inntrykket av funksjonen som en omgåelse av forbudet mot uadressert reklame.

Noe annerledes kan det stille seg for konkurransen «Mexico», der det etter konkurransereglene bare er tillatt å tipse to venner, og der det i alle tilfeller bare er to som «krediteres» tipseren. Som fremhevet av innklagde kan et slikt system oppmuntre konkurransedeltakerne til bare å sende tips til personer man vet er interessert i slike konkurranser, og som vil ha glede av å få tips om dem. I alle tilfeller vil «spam-effekten» av et slikt system være begrenset, om man forutsetter at konkurransedeltakerne overholder reglene. Et problem er det likevel at Caliber Media ikke kan ses å ha dokumentert at systemet virker slik at konkurransedeltakerne overholder begrensningen på to tipsere.

Til dette kommer at den reelle betydningen av tipsingen fremstår som høyst uklar. I så vel den e-posten deltakerne mottar fra Caliber Media som i konkurransereglene, markedsføres tipsene som en økt vinnersjanse. Det er ikke lett å ta stilling til om, og eventuelt i hvilken grad, dette medfører riktighet. I den e-posten som konkurransedeltakeren i konkurransen «Mexico» mottar, sies det bare at det gis ett tilleggspoeng per tipset venn, uten at det sies noe mer om poengberegningen. Av konkurransereglene i den samme konkurransen fremgår det at den som svarer rett på kortest tid får den høyeste poengsummen, og at finalepoengene er et resultat av antall riktig besvarte spørsmål, der hvert av de fem spørsmålene gir 15 poeng for hvert riktig svar. Det sies imidlertid ingenting om den relative betydningen av tidsbruken. Forbrukeren får derfor ingen reell beskjed om hvilken betydning to tilleggspoeng vil få for det totale resultat, og innklagde har heller ikke klart å gi noen ordentlig redegjørelse for Markedsrådet om dette. Det ligger også en motsetning i at tipsingen på den ene siden markedsføres som «økt vinnersjanse», mens man overfor Markedsrådet har anført at fordelen ved å tipse er «svært avledet» ved at det maksimalt bare er mulig å oppnå to ekstrapoeng ved å tipse. Dersom det siste betyr at tilleggspoengene reelt sett har minimal innvirkning på det totale resultatet, må løftet om «økt vinnersjanse» anses som villedende markedsføring. Men den store uklarheten ved poengberegningssystemet og den relative verdien av tilleggspoengene, slik disse forholdene fremtrer overfor forbrukeren, taler i seg selv for at Caliber Medias «Tips en venn-funksjon» er i strid med god markedsføringsskikk.

Markedsrådet finner etter dette at «Tips en venn-funksjonen» så vel i konkurransen «Studielån» som i konkurransen «Mexico» er i strid med mfl. § 1.

Forbrukerombudet har nedlagt påstand om at Caliber Media skal betale et tvangsgebyr i medhold av mfl. § 16 på kr. 400.000,-. Markedsrådet kan ikke se at det i saken gjør seg gjeldende forhold som taler mot at tvangsgebyr ilegges. Rådet finner likevel at gebyret er satt for høyt i forhold til den antatt preventive virkningen av det, selskapets økonomi tatt i betraktning. Når det tas hensyn til at Caliber Media, ut fra opplysninger om selskapets omsetning, må anses som et relativt lite foretak, finner Markedsrådet at et tvangsgebyr på    kr 250.000,- må være tilstrekkelig for å oppfylle formålet med gebyret.

Når det gjelder vedtaksutformingen, følger det av det ovenstående at Forbrukerombudet ikke kan få medhold i sin påstand om at selskapet på generelt grunnlag skal forbys å benytte «tips en venn-funksjoner» hvor forbrukerne «lokkes til å oppnå en økonomisk fordel». Sett hen til den konkrete vurderingen slike markedsføringstiltak må underlegges, må vedtaket begrenses til tips en venn-funksjonen i konkurransene «Mexico» og «Studielån» på de konkurransevilkår som er fremlagt for Markedsrådet, og som det er referert til ovenfor, samt samme eller tilsvarende funksjoner i andre konkurranser på samme eller tilsvarende vilkår som de nevnte.

Ettersom Caliber Media ikke har fått medhold i sakens realitet, kan saksomkostninger etter forskriften av 17. mars 1978 nr. 4, jf. forvaltninglovens § 36, ikke tilkjennes.

1. Markedsrådet forbyr Caliber Media AB med hjemmel i mfl. § 12 jf. § 1 første ledd å benytte en «tips en venn-funksjon» i sin markedsføring av konkurransen «Mexico» på de konkurransevilkår som er fremlagt for Markedsrådet, samt i fremtidig
markedsføring å benytte samme eller tilsvarende funksjoner på samme eller tilsvarende vilkår.

2. Markedsrådet forbyr Caliber Media AB med hjemmel i mfl. § 12 jf. § 1 første ledd å benytte en «tips en venn-funksjon i sin markedsføring av konkurransen «Studielån» på de konkurransevilkår som er fremlagt for Markedsrådet, samt i fremtidig markedsføring å benytte samme eller tilsvarende funksjoner på samme eller tilsvarende vilkår.

3. Med hjemmel i mfl. § 16 jf § 12 fastsetter Markedsrådet at Caliber Media AB skal betale kr. 250.000 i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.