MR-2006-08: N.N. – Forbrukerombudet

Saken gjelder en klage fra N.N. over Forbrukerombudets nedprioritering av å vurdere lovligheten av kortselskapenes kvalitetssikring av kravets holdbarhet før kravet viderefaktureres til kortinnehaver.

Forbrukerombudet fant ikke å kunne prioritere noen vurdering av saken. I en e-post datert  17. februar 2006 krevde klager nedprioriteringsspørsmålet behandlet av Markedsrådet.

Saken ble oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 11. april 2006. Behandling av saken fant sted den 11. mai 2006. Ingen av partene møtte.

Klageren reagerer på at Eurocard (Europay) spesielt og andre kortselskaper generelt viderefakturerer krav fra brukersted til kortinnehaver uten noen form for kvalitetssikring av kravets holdbarhet. Grunnlaget for kravet vil først bli sjekket nærmere dersom kortinnehaver klager.

Klager mener dette umulig kan være i tråd med god forretningsskikk, og viser til at mange forbrukere ikke sjekker fakturaer nøyaktig. Klager ser for seg en mulig ny variant av de såkalte «kataloghaiene», med masseproduksjon av krav, som (i følge kortselskapet) «må» betales, og før en eventuell massiv klage, er brukerstedet borte.

Klager reagerer også på praksisen der kortinnehaver faktureres basert på krav med referanse til kortnummer og kortets utløpsmåned, uten signatur eller relevant verifikasjon.

Etter klagers oppfatning er det lite forbrukervennlig at Forbrukerombudet inntar den holdning at det verken vil være hensiktsmessig eller mulig å gjennomføre et pålegg om sjekk av hver enkelt transaksjon overfor kortselskapene. Dette er i følge klager selvfølgelig mulig, selv om det naturligvis vil oppfattes som uhensiktsmessig for kortselskapene.

I følge klager er det også betenkelig at Forbrukerombudet forutsetter at kortselskapene fører kontroll med brukerstedene uten at dette er verifiserbart. Han påpeker at det er Forbrukerombudets ansvar å føre tilsyn med at dette skjer.

Klager mener saken er av stor betydning og viser til omfanget av kortbruk i Norge og den betydning virksomheten har for folk flest.

Klager har ikke nedlagt noen formell påstand, men det antas at den vil lyde:
Markedsrådet ber Forbrukerombudet realitetsbehandle saken nå.

På grunn av stor saksmengde er det nødvendig med en streng prioritering av hvilke saker som skal tas opp til realitetsbehandling hos Forbrukerombudet.

For å behandle saker på en mest mulig effektiv måte, er virksomheten for hvert år organisert i en virksomhetsplan. Innenfor de virksomhetsområder som finnes i denne planen, arbeider Forbrukerombudet for å få bredest mulig gjennomslag for ulike typer saker, for eksempel slik at en problemstilling som er av stor praktisk, økonomisk eller sikkerhetsmessig betydning for mange forbrukere tas opp med en hel bransje samtidig.

I virksomhetsplanen for 2006 er en rekke større satsningsområder definert. Arbeidet med de definerte satsningsområdene legger beslag på store ressurser. For å oppnå målet om mest mulig effektiv saksbehandling er det viktig for Forbrukerombudet å i størst mulig grad holde seg til den planlagte virksomheten. Når det er sagt vurderes selvfølgelig hver enkelt klage konkret.

Forbrukerombudet har i denne saken ikke ansett forbrukerhensynet så stort at det tilsier en prioritering på bekostning av andre viktige saker.

Ved vurderingen er det blant annet lagt vekt på at forbrukernes rettigheter ved eventuelle feilbelastninger må anses godt ivaretatt ved betaling med kort på Internett. Ved betaling med VISA-kort eller andre bankkort kan forbrukerne kreve tilbakeført eventuelle feilaktige belastninger fra sin bank/kortutsteder. Ved betaling med kredittkort kan forbrukeren videre reagere på fakturaen, og har i tillegg en tilnærmet full reklamasjonsrett overfor kredittyter etter kredittkjøpsloven § 8a.

Forbrukerombudet ser også viktigheten av at det ikke kun overlates til forbrukeren i etterkant å reagere mot feilaktige transaksjoner. Etter Forbrukerombudets syn er det derfor av stor betydning at  kortselskapene selv fører kontroll med sine tilknyttede brukersteder og at det reageres overfor useriøse aktører. Etter hva ombudet er kjent med gjøres dette i dag ved at reklamasjoner vedrørende et brukersted registreres, og at det føres kontroll med nye brukersteder gjennom sjekk av historikk, offentlige registre og kredittverdighet. I tillegg reageres det med oppsigelse av avtaler dersom brukersteder bryter avtalevilkår eller lovbestemmelser.

Så fremt det på denne måten føres en generell kontroll med brukerstedene, og forbrukerne også har sine rettigheter i behold etter finavtl. § 37, jf. § 34, samt etter krkjl. § 8, finner Forbrukerombudet det ikke urimelig i seg selv at kortselskapene viderefører krav fra brukersted til kortinnehaver uten å sjekke realiteten i det enkelte krav.

Etter Forbrukerombudets vurdering vil et pålegg om sjekk av hver enkelt transaksjon verken være hensiktsmessig eller mulig å gjennomføre overfor kortselskapene så lenge en ikke har konkrete indikasjoner på at systemet ikke fungerer.

Sett i sammenheng med de løsninger og regler som allerede foreligger på området, og ut i fra de satsningsområder som foreligger for 2006, har Forbrukerombudet derfor ikke funnet grunnlag for å kunne prioritere en nærmere kontroll med og vurdering av kortselskapenes kvalitetssikring på nåværende tidspunkt. Det er i denne sammenheng naturlig å nevne at Forbrukerombudet ikke har mottatt andre tilsvarende klager på forholdet.

Dersom det senere skulle vise seg at dagens system ikke fungerer, ved at det foretas mange feilregistreringer og at kortselskapene ikke er seg sitt ansvar bevisst, vil Forbrukerombudet vurdere å se nærmere på forholdet.

Forbrukerombudet vil nedlegge slik påstand:
«Klagen på Forbrukerombudets nedprioritering av å vurdere lovligheten av kortselskapenes kvalitetssikring tas ikke til følge».

Markedsrådet har i sin praksis lagt terskelen relativt høyt med hensyn til å overprøve Forbrukerombudets avgjørelse om nedprioritering. Bakgrunnen for dette er at Forbrukerombudet som regel selv har den beste oversikt over hvilke saker som foreligger til behandling, og som derfor best kan foreta en prioritering av disse.

Rådet slutter seg til klagerens anførsler om at omfanget av kortbruk og den betydning virksomheten har for de fleste taler for å se nærmere på kortselskapenes kvalitetssikring.

Markedsrådet har imidlertid likevel funnet at forbrukernes økonomiske interesser synes å være ivaretatt gjennom de løsninger og regler som foreligger på området, herunder kredittyters ansvar etter kredittkjøpsloven § 8a.

Markedsrådet er på denne bakgrunn enig med Forbrukerombudet i at forbrukerhensynet ikke gjør seg sterkt nok gjeldende til at ombudet kan pålegges å realitetsbehandle saken. Det er i så henseende også lagt vekt på at Forbrukerombudet ikke har mottatt flere klager på forholdet.

Klagen har etter dette ikke ført frem. Avgjørelsen er enstemmig.

Klagen på Forbrukerombudets nedprioritering av å vurdere lovligheten av kortselskapenes kvalitetssikring tas ikke til følge