MR-2008-363: Billettkontoret Invest As – Forbrukerombudet

Saken gjelder klage på Forbrukerombudets vedtak av 16. november 2007. Vedtaket forbyr Billettkontoret Invest AS’ (heretter Billettkontoret) å markedsføre og selge billetter til kultur- og idrettsarrangementer til en høyere pris enn den som er påført billetten fra arrangørens side, eller som billetten første gang ble solgt for.

Forbrukerombudet fattet den 16. november 2007 følgende vedtak:
«Med hjemmel i mfl. § 14, jf. svartebørslovens § 1 og mfl. § 1 forbyr Forbrukerombudet selskapet Billettkontoret Invest AS å markedsføre og selge billetter til kultur- og idrettsarrangementer til en høyere pris enn den som er påført billetten fra arrangørens side, eller som billetten første gang ble solgt for.
Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at Billettkontoret Invest AS skal betale kr 250 000,- i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.».

Den 1. juli 2007 trådte lov om forbud mot prispåslag ved videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer (svartebørsloven) i kraft. Loven forbyr salg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer til en høyere pris enn den som er påført billetten fra arrangørens side, eller som billetten første gang ble solgt for.

Forbrukerombudet sendte den 29. juni 2007 et likelydende brev til aktørene som drev med videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangement med et påslag i prisen, herunder til Billettkontoret. I brevet ble det informert om at loven ville sette et forbud mot denne typen virksomhet. Forbrukerombudet varslet i tillegg om at dersom den ulovlige praksisen ikke var stanset innen 1. august 2007, ville Forbrukerombudet fatte forbudsvedtak mot markedsføringen eller legge saken frem for Markedsrådet til vurdering.

I begynnelsen av august kontrollerte Forbrukerombudet aktørenes markedsføring. Ombudet la til grunn at Billettkontoret fortsatt solgte billetter til kultur- og idrettsarrangementer til priser langt over billettens pålydende. I brev til Billettkontoret av 6. august 2007 varslet Forbrukerombudet om at forbudsvedtak ville bli fattet uten ytterligere varsel dersom selskapet ikke innstilte den ulovlige praksisen innen 7. august 2007.

I telefonsamtale mellom Forbrukerombudet og Billettkontoret den 8. august 2007 opplyste daglig leder i selskapet at de ville gå bort fra salg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer med et påslag i prisen på billettene. Selskapet skulle i stedet markedsføre billetter som en del av en pakke der også mat og drikke var inkludert i prisen. Det ble samtidig opplyst at selskapet var i ferd med å foreta endringer på sine hjemmesider for å imøtekomme Forbrukerombudets synspunkter.

Den 13. august 2007 tilskrev Forbrukerombudet selskapet og redegjorde for de kravene som etter ombudets vurdering må kunne stilles ved markedsføring av billetter som en del av en pakke. Det ble informert om at det ikke var anledning til å markedsføre slike pakker dersom det i praksis dreide seg om en omgåelse av forbudet i svartebørsloven.

I brev fra Billettkontoret av 16. august 2007 ga selskapet uttrykk for at billettpakkene som ble solgt ikke kunne anses som en omgåelse av lovforbudet.

Forbrukerombudet vurderte billettpakkene som ble annonsert på selskapets hjemmeside som et forsøk på en omgåelse av forbudet i svartebørsloven. I brev av 24. august 2007 varslet ombudet om at det ville bli fattet forbudsvedtak mot Billettkontoret for overtredelse av svartebørsloven § 1, jf. markedsføringsloven § 1.

I brev fra Billettkontoret av 31. august 2007 gjentok selskapet at de ikke solgte pakker for å omgå lovforbudet. Det ble samtidig opplyst at prisene på billettpakkene var endret slik at prisene ikke skulle være uforholdsmessig høye i forhold til den reelle verdien av ytelsene.

Forbrukerombudet tilskrev Billettkontoret på nytt den 1. oktober 2007 og ba om dokumentasjon for å nærmere kunne vurdere om det var samsvar mellom ytelsene i pakken og dens pris.

Den 22. oktober 2007 mottok ombudet svarbrev fra Billettkontoret med dokumentasjon. Det ble fra selskapets side igjen presisert at de ikke hadde til hensikt å bryte gjeldende lover og regler.

I forbindelse med herrenes cupfinale i fotball 2007 (heretter cupfinalen 07) annonserte Billettkontoret billetter til kr 1104,-, uten at billettene var annonsert som en del av en pakke. Arrangementets høyeste pålydende billettpris var på kr 475,-.

På denne bakgrunn fattet Forbrukerombudet den 16. november 2007 det påklagde vedtaket.

Den 16. november 2007 og 4. desember 2007 mottok Forbrukerombudet henvendelser fra Billettkontoret der selskapet redegjorde for at de mente vedtaket var blitt fattet på uriktig grunnlag. Det ble opplyst om at det var skjedd en teknisk/menneskelig feil ved annonseringen som hadde medført at forbrukerne ikke hadde blitt opplyst om at billettene ble solgt i en pakke der også mat og drikke var inkludert.

Det fremgikk av disse henvendelsene, samt telefonkontakt med selskapet, at Billettkontoret ønsket å påklage Forbrukerombudets vedtak til Markedsrådet.

Saken ble oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 23. januar 2008. Behandling av saken fant sted den 27. mars 2008. For Forbrukerombudet møtte seksjonsleder Frode Elton Haug og rådgiver Sverre Åril. For Billettkontoret Invest AS møtte daglig leder Sanjay Malhotra.

Vedtaket av 16. november 2007 er gyldig og må stadfestes. Billettkontoret har overtrådt forbudet i svartebørsloven § 1 mot å selge billetter til kultur- og idrettsarrangementer til en høyere pris enn den som er påført billetten fra arrangørens side, eller som billetten første gang ble solgt for. Forbrukerombudets vedtakskompetanse følger av markedsføringslovens (mfl.) §§ 12 og 14, jf. forbudet mot handlinger som er urimelig overfor forbrukerne i mfl. § 1 første ledd.

Det rettslige grunnlaget for inngripen etter markedsføringsloven er det såkalte lovstridsprinsippet, som er etablert gjennom forvaltningspraksis med grunnlag i mfl. § 1. I henhold til dette prinsippet, vil markedsføring som strider mot annen preseptorisk lovgivning som beskytter forbrukere også kunne være i strid med markedsføringsloven § 1 dersom de kan sies å være urimelig overfor forbrukerne, jf Markedsrådets vedtak i sak 16/93 og Løchen/Grimstads kommentarer til markedsføringsloven, 7. utgave side 44. Det synes klart å være forutsatt i forarbeidene til svartebørsloven at Forbrukerombudet skal kunne gripe inn mot markedsføring i strid med svartebørsloven § 1, jf. Ot.prp. nr 29 (2006-2007) side 6. Og under enhver omstendighet må Billettkontorets markedsføring av billetter til overpris i strid med forbudet i svartebørsloven § 1 anses som urimelig overfor forbrukerne.

Det fremgår av svartebørslovens forarbeider at enhver pris som overstiger billettens pålydende må anses som en ulovlig overpris. Lovens § 1 er en objektiv regel. Det stilles ikke krav til skyld, og det er den faktiske overtredelsen av bestemmelsen som forbys. Bestemmelsen ble overtrådt ved at Billettkontoret annonserte med billetter til cupfinalen -07 til kr 1104,- mens arrangementets høyeste pålydende billettpris var kr 475,-.

Billettkontoret har i sitt brev av 4. desember 2007 redegjort for at billetten inngikk i en pakke der også mat og drikke var inkludert. Selskapet har anført at det skyldtes en «teknisk/ menneskelig feil» at det ikke ble nevnt hva som inngikk i billettpakken. Billettkontoret har videre anført at det fremgår av deres websider, vilkår og andre opplysninger at selskapet ikke lenger selger kun billetter til arrangementer, men at selskapet nå selger billetter som en del av en pakke. Det vises herunder til at man i rubrikken i bestillingsskjemaet der man velger hvor mange billetter man ønsker å kjøpe bruker betegnelsen «Antall billett pk».

Forbrukerombudet vil anføre at disse forhold ikke kan ha betydning for vedtakets gyldighet. Etter ombudets oppfatning er det lite sannsynlig at billettene i den konkrete annonsen var ment markedsført som en del av en billettpakke. Under enhver omstendighet er det sikker praksis at markedsføringstiltaket må vurderes etter det umiddelbare inntrykket det gir til en vanlig forbruker. Det vises til Markedsrådets avgjørelse i sak 28/01 (Lefdal), der det fastslås at det ikke vil være avgjørende hvilket inntrykk selskapet hadde som intensjon å formidle i den aktuelle annonseringen.

Annonsens ordlyd taler i seg selv for at det kun er billettene til arrangementet som har blitt markedsført. I annonseteksten nevnes det kun at det er billettene som selges. Det fremgår ingen steder i annonseteksten at det er en billettpakke som markedsføres.

Dersom man hadde markedsført et arrangement der også mat og drikke var inkludert i prisen, ville det vært naturlig å gi opplysninger om dette i selve annonseteksten. I tillegg annonserer Billettkontoret på sine hjemmesider med billettpakker til flere andre kultur- og idrettsarrangementer i Norge. I markedsføringen av samtlige av de øvrige arrangementene i Norge, fremgår det av teksten i annonsen at det dreier seg om markedsføring av et pakketilbud. Når Billettkontoret ikke har opplyst om dette ved sin annonsering av billettene til cupfinalen 07, taler også dette for at man ikke har annonsert billettene som en del av en pakke.

Også det forhold at Billettkontoret startet sin annonsering av billettene til cupfinalen 07 svært kort tid før arrangementet, taler for at billettene heller faktisk aldri var ment markedsført som en del av en pakke.

Billettkontoret opplyser i sitt brev til Forbrukeombudet av 16. november 2007 at «feilen» der det ikke ble skrevet at mat og drikke var inkludert i pakkene varte i maksimalt 48 timer. Det skal til dette nevnes at Billettkontoret annonserte på markedsplassen www.finn.no frem til og med selve arrangementsdagen at de ønsket å kjøpe billetter til arrangementet.

Cupfinalen er et svært attraktivt arrangement for aktører som driver med videresalg av billetter. Arrangementet blir nesten uten unntak raskt utsolgt, og det finnes mange forbrukere som er villige til å betale en svært høy pris for billetter til dette arrangementet.

Når Billettkontoret kort tid før arrangementet legger ut annonser der det av ordlyden fremgår at de kun selger billetter, mener Forbrukerombudet det er klart at Billettkontoret Invest AS har markedsført billetter til cupfinalen 07 til en pris av kr 1104,-, pr. billett. Etter dokumenterte opplysninger fra Norges Fotballforbund var arrangementets høyeste billettpris var kr 475,-.

Forbrukerombudet mener på denne bakgrunn at Billettkontoret har handlet i strid med forbudet i svartebørsloven § 1 mot å selge billetter til kultur- og idrettsarrangementer til en høyere pris enn den som er påført billetten fra arrangørens side, og at det med dette også foreligger en overtredelse av forbudet i mfl. § 1.

Forbrukerombudet og Markedsrådets kompetanse til å fatte forbudsvedtak følger av mfl. §§ 12 og 14. Kompetansen til å knytte tvangsgebyr til vedtak er regulert i mfl. § 16.

De sentrale vilkårene som må være oppfylt for at det skal kunne fattes vedtak, er for det første at den næringsdrivende gjennom sin markedsføring har overtrådt en eller flere av lovens bestemmelser. I tillegg må forholdet være tatt opp med den næringsdrivende og forsøkt løst gjennom en dialog. Dersom partene ikke har lyktes i å oppnå en «frivillig ordning», har Forbrukerombudet eller Markedsrådet hjemmel til å fatte vedtak. For at Forbrukerombudet skal kunne fatte vedtak, er det i tillegg et krav om at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak.

Forbrukerombudet har gjentatte ganger informert Billettkontoret om forbudet i svartebørsloven § 1 mot å selge billetter til en høyere pris enn billettens pålydende pris. Selskapet har gjennomgående besvart Forbrukerombudets brev med at de ikke har til hensikt å drive en virksomhet som ikke er i henhold til gjeldende lover og regler. Billettkontoret har likevel valgt å markedsføre billetter til en pris som langt oversteg billettens pålydende pris i forbindelse med cupfinalen 07.

Forbrukerombudet vil på denne bakgrunn hevde at det ikke var oppnådd «frivillig ordning» med Billettkontoret.

Forbrukerombudet legger også til grunn at det ville medføre ulempe og skadevirkninger å avvente et eventuelt vedtak fra Markedsrådet. Bakgrunnen for dette er at det i umiddelbar nærhet i tid ble arrangert både kultur- og idrettsarrangementer som var utsolgt, og som tradisjonelt sett er svært attraktive for svartebørssalg av billetter. Som eksempler kan landskampen i fotball mellom Norge og Tyrkia 17. november 2007 og konserten med Bruce Springsteen 4. desember 2007 nevnes. Forbrukerombudet registrerte i denne forbindelse at Billettkontoret annonserte på markedsplassen www.finn.no at selskapet ønsket å kjøpe billetter til den utsolgte landskampen i fotball mellom Norge og Tyrkia den 17. november 2007. Samtidig lå det også ute en annonse på samme nettsted med billetter til salgs til Bruce Springsteen konserten 4. desember 2007.

Forbrukerombudet vurderte på denne bakgrunn at det forelå en reell og aktuell fare for at Billettkontoret igjen ville markedsføre og selge billetter til priser over billettens pålydende pris i forbindelse med disse arrangementene.

Etter Forbrukerombudets oppfatning var vilkårene for å fatte forbudsvedtak etter mfl § 14 jf § 12, oppfylt da vedtaket ble fattet den 16. november 2007.

Billettkontoret har anført at selskapet er utsatt for forskjellsbehandling i forhold til andre aktører på markedet.

Forbrukerombudet har i sin saksbehandling vært opptatt av å likebehandle aktørene i sakene etter svartebørsloven så langt det har vært mulig. Blant annet sendte Forbrukerombudet ved ikrafttredelsen av svartebørsloven ut et likelydende brev til samtlige aktører som drev videresalg av billetter. Der ble det varslet at Forbrukerombudet ville kontrollere at den ulovlige praksisen ble innstilt og at ombudet ville kunne fatte forbudsvedtak dersom dette ikke ble gjort. Forbrukerombudet har i tillegg hatt en omfattende saksbehandling med flere aktører i forbindelse med dette. Kopi av korrespondanse med selskapene bak nettsidene billettonline.no, billettsiden.no og eventservice.no er fremlagt.

Forbrukerombudet mener imidlertid det har vært særlig grunn til å følge opp enkelte problemstillinger i forbindelse med Billettkontorets markedsføring. Billettkontoret er en sentral aktør på markedet som fremdeles aktivt driver markedsføring og salg av billetter.

Etter Forbrukerombudets likelydende henvendelse til alle aktørene på markedet, innrettet ikke Billettkontoret seg etter Forbrukerombudets standpunkter og fortsatte å markedsføre billetter i strid med forbudet i svartebørsloven § 1.

Billettkontorets la etter hvert om virksomheten til å selge billettpakker. Dette krevde en nærmere vurdering fra Forbrukerombudets side. De første billettpakkene selskapet markedsførte ble ansett som et forsøk på omgåelse av forbudet i svartebørsloven, da prisene på billettpakkene som ble tilbudt langt oversteg den reelle verdien av innholdet i pakkene.

Forbrukerombudet mener at saksbehandlingen og oppfølgningen av Billettkontoret i saken har vært saklig begrunnet.

I henhold til markedsføringsloven § 16 skal det i Markedsrådets og Forbrukerombudets vedtak som hovedregel fastsettes et tvangsgebyr som skal betales dersom vedtaket senere blir overtrådt. Fastsettelse av tvangsgebyr kan unnlates dersom særlige grunner tilsier det. Forbrukerombudet vil hevde at det ikke foreligger særlige grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken.

Forbrukerombudet vil ved vurderingen av størrelsen på tvangsgebyret fremheve at formålet med det skal være å påvirke den næringsdrivende til å avstå fra den ulovlige handlingen i framtiden. Det vises her til Ot.prp. nr. 34 (1994-95) s. 20 flg. Tvangsgebyrets størrelse skal fastsettes ut fra en konkret skjønnsmessig vurdering, hvor det sentrale momentet er det preventive, det vil si at det skal settes så høyt at det ikke vil lønne seg å overtre vedtaket. Det skal også tas hensyn til den næringsdrivendes økonomi.

Forbrukerombudet har fastsatt et tvangsgebyr på kr 250.000,- for selskapet.

Ved fastsettelsen av tvangsgebyrets størrelse er det blant annet lagt vekt på at Billettkontoret har vist manglende evne til å innrette seg etter de krav Forbrukerombudet har stilt etter markedsføringsloven, og således vist at det foreligger fare for gjentagelse av den lovstridige markedsføringen.

Etter Forbrukerombudets vurdering var det nødvendig å sette tvangsgebyret til kr 250.000,- for å forhindre ytterligere brudd på markedsføringsloven i fremtiden.

Forbrukerombudet vil nedlegge slik påstand:
«Klagen tas ikke til følge, og Forbrukerombudets vedtak av 16. november 2007 mot Billettkontoret stadfestes.».

Klager anfører at vedtaket er fattet på feil faktisk grunnlag. Ifølge klager er billettene til cupfinalen 07 solgt som en del av en pakke der også mat og drikke var inkludert. Årsaken til at det av markedsføringen ikke fremgikk at billettene ble solgt som en del av en billettpakke var en «teknisk/menneskelig feil». Selskapet beklager dette.

Billettkontoret presiserer at selskapet ikke lenger selger kun billetter, men har gått over til å selge billettpakker. Selskapet har ikke til hensikt å drive virksomhet i strid med gjeldende lover og regler.

Når det gjelder annonseringen av billetter til cupfinalen 07, fremgikk det av de generelle opplysningene på selskapets nettsider at det var en billettpakke som ble markedsført. Det vises blant annet til at det i rubrikken i bestillingsskjemaet, der forbrukerne velger hvor mange billetter som ønskes kjøpt, står «Antall billett pk». Selskapet viser videre til at det på samme tid lå ute billettpakker til et tyvetalls arrangementer der det fremgikk at det var tale om billettpakker som ble solgt.

Billettpakken som ble solgt til cupfinalen 2007 besto i følge klager av 3-retters middag på Café Stolen med alkoholfri drikke, dessert og kaffe samt transport til stadion. Billettkontoret opplyser at prisen for selskapet på middagen utgjorde kr 390,- og at transporten kostet kr 75,-. Ifølge klager var billettene som ble solgt i pakken priset til kr 475,-. Selskapets kostnader for pakken utgjorde etter dette kr 940,-, mens pakkene ble solgt for kr 1.104,-. Differansen opplyses å være et administrasjonsgebyr. Billettkontoret erkjenner at ikke alle benytter seg av tilbudet om mat, drikke og transport, men mener dette må være opp til kunden å avgjøre selv. Selskapet blir fakturert etter faktisk oppmøte.

Etter Billettkontorets oppfatning har det vært en forskjellsbehandling av aktørene på markedet. Mens Forbrukerombudet har vært svært aktive i sin oppfølging overfor Billettkontoret, har alle andre aktører får drive fritt frem uten noen form for følger. Det vises i denne sammenheng til at de kravene som Forbrukerombudet har stilt kun har vært stilt overfor Billettkontoret. Selskapet har fremlagt kopi av annonser fra andre aktører som gonow.no og sponsorlink.no og viser til at også disse aktørene selger billettpakker uten at Forbrukerombudet har fulgt opp med krav om dokumentasjon på pakkenes innhold, herunder nærmere opplysninger om bespisning og underholdning. Billettkontoret har også lagt frem en utskrift av en bestilling fra gonow.no der det fremgår at selskapet har avkrevd et servicehonorar på kr 340,- for salg av 4 billetter til fotballkampen mellom Norge og Hellas den 12. september 2007. Billettkontoret anser dette for å være et brudd på svartebørsloven og finner det påfallende at ikke bruddet er fulgt opp overfor gonow.no.

Selskapet viser til at Forbrukerombudet har gitt svært korte frister for å legge frem dokumentasjon på at billettene fremgår som en del av en reell pakke. Forbrukerombudet har ved gjentatte anledninger satt frister på 1-3 dager.

Billettkontoret mener de har gjort det de kan for å rette seg etter Forbrukerombudets krav. Selskapet presiserer at det frem til lovens ikrafttredelse den 1. juli 2007 var tillatt å selge billetter med påslag. Ifølge Billettkontoret vil det ta noe tid å innordne seg etter den nye loven. Dette skyldes hovedsakelig at selskapet har gått over til en ny forretningsstrategi ved salg av billettpakker. Billettkontoret viser til at de likevel har lagt frem den dokumentasjonen som ombudet har krevd, herunder avtaler med to ulike restauranter om servering av mat og dokumentasjon på at maten er betalt i etterkant av arrangementer.

Billettkontoret sier de bestreber seg på å følge Forbrukerombudets krav og de lover som gjelder. Det vil imidlertid kunne skje en glipp i fremtiden og ved slike tilfeller vil det påklagde vedtaket utløse tvangsgebyr. Selskapet mener det derfor er alvorlig å få et slikt vedtak mot seg.

Etter Billettkontorets oppfatning har den nye svartebørsloven gjort det vanskelig å operere som aktør i dette markedet. Inntektene er blitt kraftig redusert som følge av at påslaget på pakken er marginalt, for å oppfylle Forbrukerombudets krav. Regnskapstallene som er fremlagt for selskapet gjenspeiler derfor ikke driften slik den er pr. i dag. Regnskapstallene skriver seg fra de årene der det var tillatt med påslag på billettene og selskapets inntekter var betydelig høyere.

Klager har nedlagt slik påstand:
«Forbrukerombudets vedtak av 16. november 2007 mot Billettkontoret oppheves.»

Forbrukerombudets vedtak av 16. november 2007 om å forby Billettkontoret å markedsføre og selge billetter til kultur- og idrettsarrangementer til høyere pris enn pålydende ble fattet etter Billettkontorets markedsføring av billetter til cupfinalen i fotball 2007. Billettene ble markedsført på selskapets nettsider til kr 1.104,-, inkludert gebyrer. Markedsrådet legger til grunn at høyeste opprinnelig pris på billettene var kr 475,-.

Forbrukerombudets vedtak er basert på at markedsføringen var i strid med lov om forbud mot prispåslag ved videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer (svartebørsloven) § 1, og at en overtredelse av denne bestemmelsen må anses som et brudd på markedsføringsloven (mfl.) § 1. Klager har anført at Forbrukerombudet manglet kompetanse til å fatte vedtaket, idet vedtaket bygger på feil faktisk grunnlag. Ifølge klager ble billettene til cupfinalen 07 solgt som en del av en pakke. Klager viser til at Forbrukerombudet har akseptert videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer i kombinasjon med salg av mat og transport. Klager mener det derfor foreligger en frivillig ordning mellom selskapet og Forbrukerombudet som er til hinder for det vedtaket som ble fattet. Klager mener i tillegg at selskapet er forskjellsbehandlet i forhold til de andre aktørene på markedet, ved at disse har operert på tilsvarende vis uten at Forbrukerombudet har reagert.

Markedsrådet forstår klagers anførsler slik at det anføres at vilkårene for ombudets kompetanse etter mfl. § 14 første ledd ikke var oppfylt da vedtaket ble fattet, herunder at de materielle vilkårene i § 12 første ledd ikke var oppfylt.

Den relevante delen av markedsføringsloven § 14 første ledd lyder som følger:
«Forbrukerombudet kan treffe vedtak om forbud som nevnt i § 12 første ledd, første, annet, tredje, fjerde, femte og sjette punktum dersom det ikke er oppnådd frivillig ordning, og Forbrukerombudet antar at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak. Forbrukerombudet kan også treffe vedtak som nevnt i § 12 tredje ledd dersom det ikke er oppnådd frivillig ordning, og ombudet antar at det vil medføre skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak.».

Den relevante del av markedsføringsloven § 12 første ledd lyder som følger:
Markedsrådet kan forby en handling som rådet finner er i strid med en bestemmelse gitt i eller i medhold av kapittel I … når det finner at inngrep tilsies av hensyn til forbrukerne.

Som det fremgår, er ombudets vedtakskompetanse etter mfl. § 14 avledet av Markedsrådets kompetanse etter § 12, men da slik at det gjelder nærmere bestemte vilkår for at ombudet kan treffe vedtak i stedet for å forelegge saken for rådet til avgjørelse etter § 12, jf. § 13 femte ledd.

De sentrale vilkårene i § mfl 14, som må være oppfylt for at det skal kunne fattes vedtak, er at den næringsdrivende gjennom sin markedsføring har overtrådt en eller flere av lovens bestemmelser. Forholdet må i tillegg være tatt opp med den næringsdrivende og forsøkt løst gjennom en dialog. Dersom partene ikke har lyktes i å oppnå en «frivillig ordning», har Forbrukerombudet eller Markedsrådet hjemmel til å fatte vedtak. For at Forbrukerombudet skal kunne fatte vedtak, er det i tillegg et krav om at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak.

Forbrukerombudet har i sitt vedtak av 16. november 2007 lagt til grunn at klager har overtrådt mfl. § 1 første ledd jf. svartebørsloven (svbl.) § 1 gjennom å markedsføre billetter til cupfinalen 07, uten at disse ble markedsført som en del av en pakke.

Markedsføringsloven § 1 første ledd lyder:
«I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom, eller er urimelig i forhold til forbrukere eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk».

Markedsrådet har i sin praksis lagt til grunn at markedsføring som er i strid med forbrukerbeskyttelsesregler i annen preseptorisk lovgivning vil kunne anses i strid med markedsføringsloven § 1, jf. blant annet Markedsrådets vedtak i sak nr. 13/93, 1/97, 2/00 og 01/07.  Det kan også vises til uttalelsene i Ot. prp. nr. 91 (2000-2001) s. 24. Dette har vært omtalt som lovstridsprinsippet, jf. Løchen/Grimstad, Markedsføringsloven, 7. utgave side 44. Som fremholdt i sak 01/07 er det likevel ingen absolutt automatikk i at bestemmelsen er overtrådt fordi det foreligger brudd på særlovgivning. Forutsetningen for å kunne anvende mfl. § 1 på forhold som er i strid med bestemmelser i spesiallovgivningen, er at det dreier seg om en » handling» som er » urimelig overfor forbrukere», jf. mfl. § 1 første ledd annet alternativ.

Det første spørsmålet rådet må ta stilling til er om det konkrete markedsføringstiltaket fra Billettkontoret er i strid med svartebørsloven § 1. Bestemmelsen lyder som følger:
«Det er forbudt å selge billetter til kultur- og idrettsarrangementer til en høyere pris enn den som er påført billetten fra arrangørens side, eller som billetten første gang ble solgt for. Dersom billetten er solgt gjennom en annen aktør enn arrangøren på grunnlag av avtale mellom arrangøren og aktøren, og det er betalt en særskilt billettavgift som fremgår av billetten, kan billettavgiften også være inkludert i salgsprisen ved videresalg».

Forbudet i svartebørsloven § 1 er en objektiv regel. Det er faktiske overtredelser av bestemmelsen som forbys. Det er derfor ikke tvilsomt at klageren har overtrådt forbudet når en billett pålydende maksimalt kr 475,- er tilbudt til kr. 1.104,-, uten at det fremgår at prisen inkluderer levering av andre ytelser. Det har i så henseende ingen betydning om overtredelsen av forbudet skyldes en teknisk eller menneskelig svikt, slik klageren har hevdet. Heller ikke generell informasjon om billettpakker andre steder på selskapets nettsider endrer det faktum at Billettkontoret AS i det omtalte tilfellet har tilbudt en billett til en høyere pris enn den som er påført billetten.

Det neste spørsmålet er om forbudet rammes av mfl. § 1. I forarbeidene til svartebørsloven er det klart forutsatt at forbudet i denne lovens § 1 kan håndheves av Forbrukerombudet, jf. Ot. prp. nr. 29  (2006-2007) s.  6, jf. s. 1. Så lenge loven selv ikke inneholder noen særskilt hjemmel for ombudets forbudskompetanse, kan forutsetningen om «at markedsføring av ulovlig salg kan forbys av Forbrukerombudet», ikke forstås på annen måte enn som en henvisning til det omtalte lovstridsprinsippet utledet av mfl. § 1. Markedsrådet ser et visst spenningsforhold mellom denne forutsetningen og antydninger andre steder i proposisjonen om at forbudet skal vareta andre hensyn enn forbrukerhensyn – nærmere bestemt kulturhensyn (jf. særlig Ot. prp. nr. 29  (2006-2007) s.  4). Rådet legger like fullt til grunn at forbudet skal sikre at forbrukere av kulturarrangementer får tilgang til arrangementet til en overkommelig pris, samtidig som det skal motvirke særlige forbrukerproblemer som oppstår ved svartebørssalg (proposisjonen s. 1). Sammenholdt med den klare forutsetningen i lovforarbeidene om at forbudet kan håndheves av Forbrukerombudet, gir dette etter Markedsrådets oppfatning tilstrekkelige holdepunkter for at overtredelse av forbudet skal anses som en handling som er urimelig overfor forbrukerne i strid mfl. § 1. Rådet legger derfor til grunn at også dette forbudet er overtrådt i saken.

Dernest må det tas stilling til Forbrukerombudets vedtakskompetanse etter mfl. § 14 jf. § 12, og § 16. Dersom markedsføringen av salget av cupfinalebillettene til overpris hadde berodd på menneskelig eller teknisk svikt, slik klageren hevder, kunne det vært stilt spørsmål ved om hensynet til forbrukerne tilsa inngrep med påfølgende tvangsgebyr. Etter Markedsrådets oppfatning fremstår det imidlertid som lite sannsynlig at billettene var ment å skulle selges som en «pakke» med tilleggsytelser som sammen med billettene skulle tilsvare faktisk utsalgspris. Så vel annonsens tekst som tidspunktet for markedsføringen indikerer at det her kun var tale om et billettsalg. På bakgrunn av forhistorien, som viser at klagerens opprinnelige forretningsidé var rent svartebørssalg, hadde Forbrukerombudet grunn til å reagere når klageren markedsførte cupfinalebillettene til høy overpris. Riktignok hadde klageren vært i dialog med Forbrukerombudet om hva som skulle til for at et salg kan anses å være i samsvar med svartebørsloven, og blant annet ved brev av 22. oktober 2007 fremlagt en avtale med et serveringssted om samarbeid for salg av billettpakker. Denne avtalen gir imidlertid ikke i seg selv tilstrekkelig dokumentasjon for at selskapet hadde opphørt med alt svartebørssalg og at markedsføringen av cupfinalebillettene var ment å skulle skje som ledd i en «pakke». Markedsrådet er på den bakgrunn også enig med Forbrukerombudet i at det ikke forelå noen frivillig ordning på vedtakstidspunktet. Markedsføringen av cupfinalebillettene markerte i alle tilfeller et brudd på den enighet som eventuelt måtte være etablert ved korrespondansen mellom ombudet og klageren.

Markedsrådet vil understreke at dette ikke betyr at de pakkene klageren fremla dokumentasjon for i brevet til Forbrukerombudet av 22. oktober 2007, er i strid med loven. Det har ikke vært nødvendig for Markedsrådet å ta konkret stilling til lovligheten av disse pakkene. Generelt vil rådet likevel bemerke at salg og markedsføring av billetter sammen med andre ytelser ikke kan rammes av forbudet i svartebørsloven § 1, så lenge det er et saklig forhold mellom billettene og tilleggsytelsene, og det er samsvar mellom totalprisen og summen av billettenes og tilleggsytelsenes verdi. I så fall kan salget av pakkene ikke anses som forsøk på omgåelse av forbudet, samtidig som selve billettene må anses for å være solgt til pålydende.

Spørsmålet er etter dette om Forbrukerombudet selv hadde kompetanse til å treffe forbudsvedtak i den foreliggende sak. Markedsrådet er enig med Forbrukerombudet i at det på vedtakstidspunktet måtte «antas å ville medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak», jf. § 14 første ledd, første punktum. Billettkontoret hadde ved markedsføringen av billetter til cupfinalen 07 brutt svartebørsloven § 1. Med flere store kultur- og idrettsarrangementer nært forestående kunne man risikert nye brudd før saken kom opp for Markedsrådet og ble behandlet der. På den bakgrunn var det grunnlag for Forbrukerombudet til å fatte et vedtak, fremfor å måtte avvente Markedsrådets vedtak.

Billettkontoret har anført at selskapet har vært utsatt for forskjellsbehandling ved at man har sett gjennom fingrene med andre aktørers brudd på svartebørsloven. Rådet forstår anførselen slik at vedtaket må kjennes ugyldig på grunn av usaklig forskjellsbehandling.

Markedsrådet har ikke funnet grunnlag for en slik anførsel. Forbrukerombudet har lagt frem dokumentasjon på at også andre aktører har blitt kontaktet vedrørende salg av billetter i strid med svartebørsloven, herunder også for salg av billettpakker der ombudet har fremmet krav om dokumentasjon fra andre aktører. Etter Markedsrådets oppfatning har Forbrukerombudet helt siden ikrafttredelsen av svartebørsloven 1. juli 2007 hatt saklig grunn for å gå klageren nærmere i sømmene for sin virksomhet. Den dokumentasjon som av partene er fremlagt for Markedsrådet gir ingen holdepunkter for å anta at klageren har vært forskjellsbehandlet på usaklig grunnlag i så henseende.

Markedsrådet finner etter dette at Forbrukerombudet hadde kompetanse etter mfl. § 14, jf. § 12, til å treffe vedtak om forbud mot salg av billetter til overpris.

Forbrukerombudet har vedtatt et tvangsgebyr på kr. 250.000,-, i medhold av mfl. § 16. Markedsrådet legger til grunn at Forbrukerombudet hadde hjemmel til å ilegge Billettkontoret et tvangsgebyr. Det er i saken ingen «særlige grunner» som tilsier at det ikke skal fastsettes et slikt gebyr. Derimot synes beløpet å være noe høyt, sett hen til at klageren har vist en viss vilje til å innrette seg etter loven, og selskapets økonomiske stilling. Etter rådets oppfatning vil et tvangsgebyr på kr 150.000,- være tilstrekkelig til at gebyret har sin tilsiktede virkning.

Markedsrådet opprettholder etter dette vedtakets pkt. 1 om forbud, men endrer vedtakets pkt. 2 om tvangsgebyrets størrelse i henhold til forvaltningsloven § 34.

Avgjørelsen er enstemmig.

Vedtak:
Forbrukerombudets vedtak av 17. august 2007 stadfestes, med følgende endring:
Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14, fastsetter Markedsrådet at Billettkontoret Invest AS skal betale kr 150 000,- i tvangsgebyr dersom firmaet overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.