MR-2008-787: Forbrukerombudet – Ryanair Ldt

Saken gjelder spørsmålet om Ryanair Ltd. (heretter Ryanair) ved sin markedsføring av flybilletter, blant annet på sine nettsider og ved annonse i Dagbladet, har handlet i strid med lov om kontroll med markedsføringsvilkår og avtalevilkår av 16. juni 1972 nr. 47 (mfl.) §§2 og 3, og forskrift om sammenlignende reklame av 19. desember 2000 § 3 bokstav c), jf. mfl. § 1.

Forbrukerombudet oppdaget i mai 2007 at Ryanair hadde tatt i bruk påstanden «Garanti for laveste pris – Finner du en lavere pris enn hos Ryanair, og vi refunderer det dobbelte av differansen» i sin markedsføring, blant annet i annonse i Dagbladet og på egne hjemmesider. Nederst i annonsen heter det med liten skrift: «Prisgaranti er etter regler og betingelser, som beskrevet på ryanair.com.(…)».

På dette nettstedet fremkommer diverse begrensninger i garantien.

Forbrukerombudet tok i brev av 29. juni 2007 kontakt med Ryanair og reiste spørsmål om det var mulig å dokumentere en «billigstpåstand» og prisgaranti i dagens flymarked. Det ble gitt uttrykk for at vilkårene under enhver omstendighet inneholdt slike begrensninger i prisgarantien at bruken av påstanden fremsto som villedende, utilstrekkelig veiledende og i strid med markedsføringsloven §§ 2 og 3. Ryanair ble derfor anmodet om å slutte å bruke prisgarantien i markedsføring overfor norske forbrukere.

I brev av 16. juli 2007 fra Ryanair til Forbrukerombudet ga selskapet uttrykk for at det anså Forbrukerombudets vurdering som unøyaktig og grunnløs. Ryanair opplyste at selskapet ikke ville avslutte markedsføringen slik Forbrukerombudet hadde bedt om.

Forbrukerombudet fant det nødvendig å gjenta standpunktet om at garantien var i strid med mfl. §§ 2 og 3 og begrunnelsen for dette i brev av 24. september 2007 til Ryanair. Bruken av lavprisgarantien ble også vurdert å være i strid med «god markedsføringsskikk» etter markedsføringsloven § 1, fordi Ryanair ikke la frem dokumentasjon for påstanden. I tillegg anførte Forbrukerombudet at Ryanairs flygninger fra Torp ikke kunne sammenlignes prismessig med flygninger fra Gardermoen, fordi dette ikke er samme reiseprodukt. Det ble også opplyst at en saksbehandler hos Forbrukerombudet hadde foretatt en stikkprøve på et par tilfeldig valgte datoer med avgang fra Oslo, og funnet billigere billetter enn det Ryanair kunne tilby på enkelte reiser. Ryanair ble igjen anmodet om å avslutte markedsføringstiltaket med bruk av prisgarantien. Avslutningsvis varslet Forbrukerombudet at saken ville bli brakt inn for Markedsrådet i medhold av mfl. § 13, jf. § 12, dersom Forbrukerombudets standpunkt ikke ble tatt til følge.

I Ryanairs tilsvar til Forbrukerombudet av 16. oktober 2007 ble det anført at Ryanair er det klart billigste flyselskapet i Europa, og at dette var bekreftet av en nylig fremlagt undersøkelse av German airport association (ADU). Selskapet opplyste også at det daglig undersøkte konkurrentenes priser via søkesider på Internett. Ryanair ba om en spesifisering av hvilken dokumentasjon Forbrukerombudet ønsket. Videre ble det hevdet at sammenligningen mellom billetter fra Torp og Gardermoen er relevant, blant annet fordi begge flyplassene er registrert som «designated airport for Oslo» av International Air Transport Association (IATA). Ryanair tvilte på at Forbrukerombudet hadde funnet billigere billetter enn det Ryanair tilbød, og anførte at selskapet ikke bare hadde de rimeligste billettene, men at det også hadde en lavprisgaranti som begunstiger forbrukeren i de få tilfellene hvor forbrukeren kan finne lavere priser hos konkurrentene. Ryanair avsluttet med å hevde at Forbrukerombudets påstander var grunnløse og falske, og forsikret at selskapet ikke ville avslutte bruken av prisgarantien.

Forbrukerombudet påpekte i sitt svarbrev av 30. november 2007 at Ryanair i Forbrukerombudets brev av 29. juni og 24. september 2007 hadde blitt orientert om kravene til dokumentasjon, blant annet at Ryanair må vise at de har fullstendig oversikt over konkurrentenes priser som viser at selskapet kommer ut billigst, og at det har et system for å overvåke konkurrentenes priser som gjør det mulig å reagere på lavere konkurrentpriser. Det ble påpekt at selskapet selv må være nærmest til å vite hvilken spesifikk dokumentasjon det sitter på som kan vise dette. Forbrukerombudet varslet igjen selskapet om at saken ville bli brakt inn for Markedsrådet i medhold av mfl. § 12, jf. § 13 femte ledd.

I brev av 30. november 2007 hevdet Ryanair på nytt at Forbrukerombudets forståelse av prisgarantien var feilaktig, og at det ville være uriktig å bringe saken inn for Markedsrådet.

Saken ble oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 9. mai 2008.

Innklagde ble i brev av 19. mai 2008 gjort oppmerksom på begjæringen og oppfordret til å komme med sine anførsler i saken.

Tilsvar ble gitt i brev av 27. juni 2008 fra innklagdes advokat, Advokatfirmaet Schjødt DA v/advokat Halvor Manshaus v/advokatfullmektig Vebjørn Krag Iversen.

Forbrukerombudet fremsatte prosesskriv av 22.august 2008.

Behandling av saken fant sted den 28. august 2008. Forbrukerombud Bjørn Erik Thon møtte. Innklagde var representert ved Advokatfirma Schjødt DA v/advokatfullmektig Vebjørn Krag Iversen.

Forbrukerombudet anser utsagnet «Garanti for laveste pris» som en påstand om garantert å ha laveste pris – en «billigstpåstand». Forbrukeren som ser garantien, vil lett oppfatte at den næringsdrivende som har prisgaranti er billigst. Han vil i mindre grad enn ellers sjekke konkurrentenes priser, for han vil anta at selskapet selv foretar slike undersøkelser for å unngå å betale i henhold til garantien. Prisgarantien vil derfor virke pasifiserende på forbruker og skjerme for konkurranse.

Prisgarantien inneholder riktignok også en forklaring av innholdet i prisgarantien, som man kunne tenke seg modifiserte det første utsagnet om garanti for laveste pris. Det er imidlertid sikker praksis for å anse slike prisgarantier som generelle billigstpåstander i markedsrettslig forstand, selv om de også inneholder klausuler som gir de enkelte forbrukere som handler et sivilrettslig løfte. Det er altså forskjell på hvordan prisgarantien oppfattes av forbrukere i sin alminnelighet som en billigstpåstand, og de forbrukerne som faktisk inngår et kjøp som et løfte om å få tilbake penger dersom de finner billigere alternativ.

Det vises til Markedsrådets vurderinger i sak 11.96 (IKEA) og 04.04 (Lefdal).

Forbrukerombudet vil anføre at bruken av uttrykket «Garanti for laveste pris» er villedende. Det vises til forskrift om sammenlignende reklame § 3 bokstav c, jf. markedsføringsloven § 2, hvor det fremgår at det er villedende å benytte påstander om å være billigst når produktene som det sammenlignes med er svært ulike.

Ved en helt generell billigstpåstand som i dette tilfellet, må Ryanair dokumentere at de er billigst på alle rutene de flyr. Det betyr for det første at det må finnes objektivt sammenlignbare ruter. Dersom dette ikke finnes, eksempelvis ved at Ryanair er alene om å tilby flyreiser på noen strekninger, er det i prinsippet umulig å dokumentere at de er billigst, og ifølge praksis kan de da ikke påberope seg å være billigst.

Forbrukerombudet vil anføre at Ryanairs prisgaranti er lovstridig fordi den foretar en prissammenligning med tilbud som ikke er sammenlignbare. De er ikke sammenlignbare fordi selskapet benytter andre flyplasser for avgang og destinasjon enn konkurrentene, og fordi selskapet benytter andre vilkår.

Ryanair er, med unntak av KLM som har en rute til Amsterdam, det eneste flyselskapet som har avganger til og fra Sandefjord Lufthavn Torp. Selskapets konkurrenter i østlandsområdet flyr til og fra Gardermoen og Rygge. At IATA (The International Airport Assosiation) har vurdert Torp som en Oslo-flyplass kan ikke tillegges avgjørende vekt, idet IATAs vurdering i utgangspunktet ikke gjelder bruk i markedsføringsformål, men gjelder benevnelser brukt i flytrafikken. Det avgjørende må være om norske forbrukere anser Ryanairs tilbud fra Sandefjord Lufthavn Torp som sammenlignbare med konkurrentenes tilbud fra Gardermoen. En forbruker i Oslo kan komme seg fra Oslo sentrum til Gardermoen på 19 minutter dersom han tar høyhastighetstog. Skal den samme forbrukeren derimot til Sandefjord Lufthavn Torp, vil vedkommende måtte ta buss, bil eller tog fra Oslo sentrum i ca. 2 timer. På grunn av den lange avstanden mellom flyplassene og den ulike tiden passasjerene fra Oslo vil måtte bruke til og fra de to flyplassene, er det Forbrukerombudets syn at tjenestene ikke kan anses objektivt sammenlignbare.

Ryanair har som vilkår for garantien at forbrukeren utelater kreditt-/debetkortavgift, bagasjeavgifter osv. i beregningen av Ryanairs pris på reisen. Den sistnevnte avgiften er gjennomgående høyere hos Ryanair enn hos konkurrentene (1 bag + airport check-in koster 105 kroner i gebyr hos Ryanair, 25 kroner i gebyr hos Norwegian, mens det samme er inkludert i billettprisen hos SAS Braathens). Ryanairs pristilbud gjelder altså en reise uten innsjekket bagasje. Dette sammenligner de i realiteten med SAS sine tilbud som inkluderer 20 kilo innsjekket bagasje i billettprisen og Norwegian som tar en langt lavere pris for det samme.

Etter Forbrukerombudets vurdering er ikke en reise uten innsjekket bagasje objektivt sammenlignbar med en reise hvor 20 kg er inkludert i prisen.

Ryanair har også andre vilkår og priser når det gjelder mulighetene til å overdra billetter og å få refundert avgifter dersom man ikke reiser.

Under enhver omstendighet anfører Forbrukerombudet at det er villedende etter markedsføringsloven § 2 jf. § 1 å benytte udokumenterte påstander om å være billigst.

Dersom Markedsrådet kommer til at tilbudene fra Ryanair ikke er sammenlignbare med andres tilbud, kan Ryanair ikke begrunne en påstand om å være billigst, ettersom det ikke finnes priser å sammenligne seg med i markedet. Det er da innlysende at de heller ikke kan dokumentere at de er billigst, da det bare finnes denne ene prisen på vedkommende tilbud.

Dersom Markedsrådet kommer til at tilbudene er sammenlignbare, må kravene til dokumentasjon underlegges en nærmere vurdering.

Kravet til dokumentasjon følger av langvarig praksis etter markedsføringsloven § 1. Dokumentasjonskravet følger blant annet av sakene 02/75, 02/74, 11/96, 23/96 og 04/04.

For at Ryanair skal kunne bruke en generell påstand hvor det loves at selskapet har de billigste prisene, forutsettes etter dette at de har et system for å sjekke prisene i markedet til enhver tid, og at de umiddeltbart kan justere ned sine priser når de blir oppmerksom på lavere konkurrerende tilbud. Videre må de kunne legge frem dokumentasjon for at de faktisk har laveste priser på alle flygninger til enhver tid. Sammenligningen skal gjelde for objektivt sammenlignbare produkter, jf ovenfor.

Ryanair konkurrerer på en lang rekke destinasjoner og med et utall konkurrenter. Flymarkedet er også av en slik karakter at prisene endres til stadighet. Prissammenligninger i dette markedet vil dermed ofte være av kortvarig gyldighet fordi grunnlaget for slike sammenligninger endres når en eller flere av de mange konkurrentene endrer sine priser. Dette stiller store krav til et system for overvåking og nedjustering av priser.

Ryanair opplyser at de benytter søkemotorer tilgjengelig på Internett for daglig å undersøke konkurrentenes priser. Forbrukerombudet finner ikke å legge til grunn at disse søkemotorene gir en slik fullstendig oversikt over prisene i markedet som dokumentasjonsplikten forutsetter. Det anføres at det ikke er mulig å lage overvåkingssystemer som kan gi fullgod oversikt over flymarkedets produkter til enhver tid.

Ryanair har pr. i dag, utover å legge fram en tysk undersøkelse som viser at selskapet i 2007 hadde lavere priser enn konkurrentene i snitt på det tyske markedet, ikke lagt frem dokumentasjon som viser at selskapet har de billigste billettene. Den tyske undersøkelsen kan ikke anses som noen dokumentasjon, idet det ikke er gitt nærmere opplysninger om hvordan undersøkelsen er gjennomført, herunder om den omhandler sammenlignbare produkter. Ryanair har heller ikke kunnet dokumentere at selskapet har justert ned sine priser når det har blitt funnet billetter til lavere priser hos konkurrentene.

Etter Forbrukerombudets vurdering kan ikke målinger av gjennomsnittspriser rettferdiggjøre en billigstpåstand og prisgaranti. Forbrukeren vil oppfatte løftet som konkret å gjelde hans billettkjøp. At selskapet gjennomsnittlig har lave priser vil ha liten relevans for forbrukeren dersom den aktuelle billetten er dyrere enn det han kunne kjøpt den for hos konkurrentene.

Ryanair fremholder også selv at de ikke alltid vil være billigst. Det hevdes imidlertid at dette kun gjelder i ekstremt sjeldne tilfeller.

Dersom man skulle åpne for at et slikt budskap skal kunne benyttes, selv om man er kjent med at man ikke alltid kan tilby de laveste prisene, må det også understrekes at Ryanair ikke har ikke lagt frem noe som kan underbygge at dette kun skjer i ekstremt sjeldne tilfeller.

Selv om Ryanair selv plikter å dokumentere riktigheten av sine påstander, har Forbrukerombudet likevel foretatt et par stikkprøver for å få et innblikk i hvorvidt det er hold i garantien. Det ble funnet flere tilfeller hvor det var billigere billetter å få hos konkurrentene.

På denne bakgrunn anser Forbrukerombudet at Ryanair ikke har oppfylt de kravene til dokumentasjon som kreves for å rettferdiggjøre bruk av prisgarantien, og markedsføringstiltaket anses i strid med mfl. § 1 jf. § 2.

Forbrukerombudet vil også anføre at det anses villedende etter markedsføringsloven § 2 når Ryanair stiller opp så strenge begrensninger i garantien at den blir illusorisk.

I annonsen heter det i tilknytning til billigstpåstanden, «Finner du en lavere pris enn hos Ryanair, og vi refunderer det dobbelte av differansen*». Påstanden, som må vurderes ut fra det umiddelbare inntrykk som skapes, er egnet til å oppfattes som at man vil få refundert det dobbelte av prisdifferansen, dersom man finner en billigere flyreise til samme destinasjon. Påstanden er generell, og det er ikke inntatt noen begrensninger i budskapet i annonsen ut over at stjernen henviser til en tekst med liten skrift nederst i annonsen hvor det heter at, «Prisgaranti er etter regler og betingelser, som beskrevet på Ryanair.com».

Etter Forbrukerombudets mening er begrensningene i garantien så omfattende at garantien i realiteten må sies å være nærmest illusorisk. Selv om det finnes billigere tilbud på markedet, er det svært små muligheter til å benytte seg av løftet om utbetaling fordi vilkårene er så vidt strenge.  Når både tur/retur må være innen samme time, vesentlige kostnadselementer er unntatt, forbrukeren selv må reagere innen 1 time fra bookingen og det i tillegg er et tak på utbetalingen, er retten til tilbakebetaling effektivt uthulet fra Ryanairs side.

Forbrukerombudet vil anføre at de mange og strenge begrensningene i garantien gjør løftet om å refundere det dobbelte av differansen villedende, jf markedsføringsloven § 2.

Etter Forbrukerombudets oppfatning er betingelsene for Markedsrådets kompetanse til å fatte forbudsvedtak mot Ryanair etter markedsføringsloven §§ 12 og 14 oppfylt.

Det er Forbrukerombudets syn at Ryanair har brutt markedsføringsloven §§ 1, 2 og 3, samt at det ikke er lykkes å oppnå en «frivillig ordning» gjennom forhandling.

I denne konkrete saken er Ryanair gjort kjent med Forbrukerombudets standpunkt i flere omganger, herunder orientert om hvilke krav som stilles til bruk av prisgarantier etter Markedsrådets praksis. Det må legges til grunn at Ryanair har hatt tid til å innrette seg.

Ryanair har ikke på noe tidspunkt i saken vist forhandlingsvilje, og det vises i den forbindelse til at Ryanair allerede i første brev til Forbrukerombudet skrev: «For the record we have no intention of altering our future marketing measures in accordance with your entirely inaccurate and spurious «stand point».» Tilsvarende uttalelser ble også gjentatt i Ryanairs øvrige brev til Forbrukerombudet og intervju med Ryanairs administrerende direktør, Michael O’Leary, i Dagbladet 25. oktober 2007.

Etter Forbrukerombudets vurdering foreligger det også forbrukerhensyn som tilsier inngrep. Forbrukeren som ser prisgarantien vil lett oppfatte at den næringsdrivende som har gitt garantien uansett er billigst. Han vil i mindre grad enn ellers sjekke konkurrentenes priser, for han vil anta at dette gjør selskapet selv for å unngå å betale ut i henhold til garantien. Prisgarantien vil virke pasifiserende på forbrukerne og skjerme for konkurranse. Det vises også til at luftfartsmarkedet har gjennomgått store forandringer det siste årtiet, hvor en av de viktigste utviklingstrekkene er økt priskonkurranse. Ryanair er et av flere selskaper som konkurrerer om å tilby forbrukerne lavest mulig pris på billettene. Det er et viktig hensyn i et slikt marked at ikke forbrukerne skal villedes til å tro at de ikke kan finne et billigere reisealternativ når virkeligheten kan være en annen.

I de fleste saker vedrørende billigstpåstander og prisgarantier mottar Forbrukerombudet i liten grad klager fra forbrukerne. Heller ikke i denne saken er det mottatt klager fra forbrukerne. Etter Forbrukerombudets vurdering vil ikke det nødvendigvis tilsi at det ikke foreligger forbrukerhensyn, all den tid en kommer til at markedsføringen inneholder villedende utsagn. Det vises til Ot. prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211. Bakgrunnen for at man mottar få klager i slike saker kan bl.a. ha sammenheng med at det kan være vanskelig for den enkelte forbruker å gjennomskue det villedende aspektet ved markedsføringen i denne typen markeder.

Markedsrådet må også fastsette tvangsgebyr etter markedsføringsloven § 16. Forbrukerombudet kan ikke se at det i saken foreligger særlig grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen om at det skal fastsettes tvangsgebyr, og gebyr bør fastsettes i tilknytning til et forbudsvedtak som forbyr bruk av en prisgaranti i strid med markedsføringsloven §§ 2 og 3.

Forbrukerombudet anser det mest hensiktsmessig at tvangsgebyret i den foreliggende saken fastsettes som et engangsbeløp.

Formålet med tvangsgebyr er å påvirke næringsdrivende til å avstå fra den ulovlige handling. I følge forarbeidene bør gebyret minst settes så høyt at det ikke lønner seg å overtre vedtaket. betalingsplikt.

Ryanair er blant de største flyselskapene i Europa, og selskapet er av en betydelig økonomisk størrelse. I følge selskapets regnskap for 2007, fremlagt på Ryanairs hjemmeside, var nettofortjenesten 401 millioner euro.

Ved fastsettelse av tvangsgebyrets størrelse bør det legges vekt på at Ryanair har vist manglende vilje til å innrette seg etter markedsføringslovens regler ved å fortsette ulovlig markedsføring til tross for Forbrukerombudets innvendinger. Av avgjørende vekt er det imidlertid at bruk av en prisgaranti er et effektivt markedsføringstiltak som må antas å ha hatt innvirkning en rekke forbrukeres valg av flytilbud.

Etter Forbrukerombudets oppfatning bør tvangsgebyret i denne saken settes til kr. 1 000 000,-.

Forbrukerombudet nedlegger slik påstand:

1. Prinsipalt: Med hjemmel i markedsføringsloven § 12, jf. forskrift om sammenlignende reklame § 3, jf. markedsføringsloven § 1 første ledd jf § 2, forbyr Markedsrådet Ryanair Ltd. i sin markedsføring å benytte påstanden «Garanti for laveste pris – Finner du en lavere pris enn hos Ryanair, og vi refunderer det dobbelte av differansen», når det ikke finnes objektivt sammenlignbare produkter for alle Ryanairs flygninger, og Ryanair derfor ikke kan dokumentere at de er billigst.
   Subsidiært: Med hjemmel i markedsføringsloven § 12, jf. § 1 første ledd og § 2 forbyr Markedsrådet Ryanair i sin markedsføring å benytte påstanden «Garanti for laveste pris – Finner du en lavere pris enn hos Ryanair, og vi refunderer det dobbelte av differansen», eller tilsvarende uttrykk som gir inntrykk av at de er billigst, når Ryanair ikke kan dokumentere at de er billigst.
2. Med hjemmel i markedsføringsloven § 12, jf. markedsføringsloven § 2, forbyr Markedsrådet Ryanair Ltd i sin markedsføring å benytte påstanden «Garanti for laveste pris – Finner du en lavere pris enn hos Ryanair, og vi refunderer det dobbelte av differansen», eller tilsvarende uttrykk som gir inntrykk av at de er billigst, når det er så store begrensninger i garantien at den i realiteten må anses illusorisk.
3. Med hjemmel i markedsføringsloven § 16 jf. § 12 fastsetter Markedsrådet at Ryanair skal betale kr. 1 000 000,- i tvangsgebyr, dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.

Ryanair arbeider aktivt for å være billigst i Europa. Men prisgarantien er ikke en «billigstpåstand». Selskapet erkjenner at det i enkelte tilfeller vil kunne være andre, billigere alternativer. Det er disse tilfellene prisgarantien skal avhjelpe. Dersom det finnes billigere alternativer til den reisen forbrukeren har bestilt av Ryanair, vil forbrukeren få det dobbelte tilbake. Prisgarantien fungerer altså kun til forbrukerens gunst. Ryanair er overrasket over at Forbrukerombudet ønsker å forby en garanti som kun er til gunst for forbrukerne.

Ryanair mener garantien er presis og enkel å forstå for forbrukerne, og selskapet har ikke mottatt noen klager fra forbrukere som hevder at de har blitt villedet av garantien.

Ryanair bestrider Forbrukerombudets anførsel om at avganger til og fra Oslo Torp og avganger til og fra Gardermoen må sees på som forskjellige produkter.

Ryanair har ikke selv definert Torp som en Oslo-flyplass. Det har derimot IATA gjort. Dette er gjort på sammen måte som IATA har utpekt fem flyplasser som London-flyplasser (Heathrow, Gatwick, Stansted, Luton or London City Airport) og fire flyplasser som Paris-flyplasser (Charles De Gaulle, Orly, Le Bourget, Beauvais).

Forbrukerombudet ser ut til å ta feilaktig utgangspunkt i at alle forbrukere bor på én side av Oslo og at sammenligningen må foretas ut fra disse Oslo-beboeres ståsted.

Alle som «sogner til» Oslo-flyplasser bor ikke i Oslo sentrum. For de forbrukere som bor nærmere Sandefjord enn Gardermoen, vil det være vesentlig bedre å kunne ta fly fra Torp. Ryanair mener dermed at avganger til og fra Oslo Torp og til og fra Gardermoen ikke er mer forskjellig enn avganger til og fra de ulike flyplasser i London. Forbrukeren kan dermed sammenligne rute Oslo Torp – London med tjenestene som tilbys av tre andre flyselskaper fra Oslo Gardermoen til Heathrow og Stansted.

Ryanair vil derfor hevde at ingen av de to markedsrådssakene som Forbrukerombudet har påberopt seg, 11/96 (IKEA-saken) og 04/04 (Lefdal), er relevante for denne saken. Disse sakene dreier seg dessuten om produkter, ikke tjenester, som denne saken omhandler.

Ryanair har valgt å skrelle bort alle avgifter, slik at disse blir synliggjort for forbrukeren. Dette medfører at forbrukerne lettere kan sammenligne prisene på produktene som tilbys, nemlig å reise fra ett sted til et annet. Det er ikke slik at alle som reiser ønsker å ha med seg 20 kg bagasje. Noen reiser kun med håndbagasje. Disse kan derfor velge denne avgiften bort, i motsetning til for eksempel reisende med SAS, hvor avgiften er bakt inn i prisen uansett. Det er videre slik at andre flyselskaper, i likhet med Ryanair, krever tilleggsbetaling for bagasje, f eks Norwegian. Dette er vanlig praksis, og noe forbrukerne er bevisst og tar høyde for ved sammenligning av ulike tilbud før bestilling av flyreise. Synliggjøring av slike ekstra kostnader som uansett veltes over på forbrukeren, enten ved at billettprisen er høyere eller ved et eget separat gebyr, er til åpenbar fordel for forbrukerne.

Hva kravet til dokumentasjon for opplysninger i markedsføringen angår, har Ryanair interne rutiner for å sjekke prisene i markedet til enhver tid. Selskapet benytter et amerikansk selskap kalt QL2, som leverer en programvare som gjør det mulig å overvåke alle ruter som Ryanair benytter. Programmet overvåker samtidig om det er en eller flere konkurrenter på den samme ruten, samt prisen hvert flyselskap tar. Dette gjør at Ryanair er oppdatert på hvilke flyselskap som flyr hvilke ruter, og til hvilken pris. Ryanair hevder at selskapet øyeblikkelig setter ned prisen på egne billetter dersom det finner rimeligere billetter på lignende reiser hos konkurrentene.

Ryanair garanterer imidlertid ikke at selskapets billettpriser alltid vil være lavere enn konkurrentenes. Dersom Ryanair oppdager lavere konkurrerende priser, vil nettopp prisgarantien komme inn og gi forbrukeren en kompensasjon for dette.

I tillegg til Ryanairs interne rutiner, foreligger det uavhengige rapporter som entydig konkluderer med at Ryanair er det billigste flyselskapet. Det vises til rapport utarbeidet av det tyske flyplassforbundet (ADU) sommeren 2007.

Ryanair bestrider videre Forbrukerombudets synspunkt om at vilkårene for garantien gjør den illusorisk. Det er av vesentlig betydning for prisen hvilket tidspunkt på døgnet flygningen går. Konkurrenters priser på flygninger på helt andre tidspunkt enn Ryanairs vil derfor ikke være sammenlignbare med Ryanairs priser. Det er bakgrunnen for vilkåret om at både tur og retur må være innen samme time som Ryanairs billettilbud, som ikke kan anses urimelig. Det er for øvrig et rimelig og rettferdig krav at det er satt som vilkår at forbrukeren må booke returreisen med Ryanair, siden forbrukeren da vil få refundert den doble prisen. Dette vil gjøre nettoprisen på reisen betydelig billigere for forbrukeren enn den pris noen konkurrent kan tilby.

Vilkåret om at forbrukeren må sende inn skjema til Ryanair senest én time etter booking av billettene er satt fordi prisene på flybilletter svært ofte endres ofte og fort. For at det skal være mulig for Ryanair å sjekke at det faktisk finnes et billigere konkurrerende tilbud, er det nødvendig at forbrukeren sender inn skjemaet så raskt. I motsatte tilfeller kunne forbrukeren flere uker/måneder etter at reisen var bestilt komme over for eksempel en dumpingkampanje hos konkurrerende flyselskaper og kreve penger av Ryanair, eller påberope seg en billettpris forbrukeren mener å ha sett på nettsiden til en konkurrent som Ryanair ikke kan se i ettertid. Dette ville ikke være i tråd med formålet med garantien. Formålet er at forbrukeren ikke skal tape penger, dersom det på tidspunktet for bestillingen av flyreisen finnes et konkurrerende tilbud med lavere pris. Det er ikke slik at det skal være mulig å «tjene» penger på garantien.

Ryanair gir i sin prisgaranti ikke bare et beløp tilsvarende det forbrukeren har betalt, men det dobbelte. Det er dermed ikke urimelig at det settes en begrensning på beløpets størrelse fra Ryanairs side. Det understrekes at det i tilfeller hvor prisgarantien utløses ikke er snakk om at forbrukeren har lidt noe tap.

Ryanair vil anføre at det ikke foreligger forbrukerhensyn som tilsier inngripen i denne saken. Det er ikke fremkommet klager fra noen forbrukere. Prisgarantien virker kun til gunst for forbrukerne, som ved hjelp av enkle søkemotorer kan finne frem til de billigste billettene. Det vises til Borgarting lagmannsretts dom av 13. februar 2008 (Ryanair Ltd. mot Barne- og likestillingsdepartementet) s.16 hvor det heter:

«I et konkurranseutsatt marked som det internasjonale flymarkedet må de næringsdrivende som utgangspunkt ha frihet til å utforme sitt tjenestetilbud samt å prissette det. Om forbrukermyndighetene i for stor grad griper inn i slike forhold, står man i fare for å forstyrre konkurransen i markedet med den følge at det totale tilbudet svekkes til skade for forbrukerne.

Forutsetningen er dog at det dreier seg om tilbud som forbrukerne lett kan orientere seg i og sammenligne med andre leverandørers tilbud.»

Dette betyr at myndighetene må vise varsomhet med å gripe inn i flymarkedet.

Ryanair vil hevde at det ikke foreligger grunnlag for å ilegge tvangsgebyr i denne saken. Under enhver omstendighet må størrelsen på et eventuelt tvangsgebyr som Forbrukerombudet har oppgitt, anses for å være urimelig høyt, og markerer et skille mot tidligere praksis.

Innklagde nedlegger slik påstand:
1. Forbrukerombudets påstand tas ikke til følge.
2. Ryanair Ltd. tilkjennes saksomkostninger.

Markedsrådet har vurdert Ryanairs markedsføring av flybilletter, blant annet på selskapets nettsider og ved annonse i Dagbladet, opp mot markedsføringsloven (mfl.) §§ 2 og 3, og forskrift om sammenlignende reklame § 3 bokstav c), jf. mfl. § 1.

Prisgarantien innebærer at forbrukeren, på visse vilkår, kan kreve å få det dobbelte av prisdifferansen tilbake, dersom han finner billigere billetter på tilsvarende reise hos en annen konkurrent.

Det følger av forarbeidene til markedsføringsloven og Markedsrådets praksis at reklameutsagn om å være «billigst», «rimeligst» og tilsvarende formuleringer er så konkrete i sitt innhold at utsagnene må anses som villedende, utilstrekkelig veiledende og urimelige i henhold til mfl §§ 2 og 3, jf. § 1, så fremt annonsøren ikke godtgjør at utsagnene er riktige, jf. f.eks. MR-sakene 02/75, 09/79 og 23/96. Det første spørsmålet Markedsrådet må ta stilling til er om prisgarantier med det innhold Ryanairs annonser mv. har hatt kan anses som «billigstpåstander» som utløser krav til dokumentasjon på innklagedes hånd.

Spørsmålet om prisgarantiers forhold til markedsføringsloven har vært oppe også i tidligere saker for Markedsrådet. I sak 11/96 kom rådet til at IKEAS «Prisbestgaranti» var i strid med mfl. §§ 1 og 2. I saken hadde møbelkjeden IKEA, i tillegg til uttrykket «Prisbestgaranti», brukt formuleringer som «På IKEA oppnår du alltid de laveste prisene. Garantert» og «Du kan alltid være sikker på å oppnå markedets beste pris på IKEA». Slike formuleringer ble av Markedsrådet oppfattet som en påstand om at prisen på IKEAs produkter var lavest i markedet, og utløste et dokumentasjonskrav som ikke ble ansett oppfylt. I sak 04/04 fant Markedsrådet at elektrokjeden Lefdals «prisgaranti» kom i konflikt med mfl. §§ 2 og 3. Her hadde man brukt formuleringer som «150 % prisgaranti»/»Lefdal alltid billigst. Markedsrådet vurderte prisgarantien og påstanden «alltid billigst» hver for seg og kom til at begge utsagnene måtte anses som «billigstpåstander», samtidig som dokumentasjonskravet ikke ble ansett oppfylt.

Spørsmålet om et reklameutsagn kan anses som en påstand om å være billigst i markedet, må vurderes konkret ut fra den enkelte situasjon. Ved vurderingen må det ses hen til hvordan en alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet gjennomsnittsforbruker vil oppfatte utsagnet, jf. f.eks. EF-domstolens uttalelse i sak C-210/96, Sml. 1998 s. I-4657 (Gut Springheide), premiss 31. Denne europeiske forbrukerstandarden skal utvilsomt legges til grunn under direktivet om urimelig handelspraksis som ennå ikke er gjennomført i norsk rett, jf. Ot. prp. nr. 55 (2007-2008) s. 32 flg. Men den er også relevant under reglene om frie vare- og tjenestebevegelser etter EØS-avtalen art. 11 og 36, jf. lov av 27. november 1992 nr. 109, samt direktivet om villedende markedsføring (Rdir. 84/450). Den bør således legges til grunn ved tolkningen av mfl. §§ 2 og 3, jf. § 1 uavhengig av at direktivet om urimelig handelspraksis ennå ikke er gjennomført. Markedsrådet legger til grunn at standarden prinsipielt er i samsvar med den som følger av Markedsrådets praksis, jf. f.eks. sak 03/75 («den vanlige forbruker»).

Etter Markedsrådets oppfatning må utsagnet «Garanti for billigste pris» isolert sett antas å bli oppfattet av gjennomsnittsforbrukeren som en påstand om at man har billigere varer eller tjenester enn konkurrentene i det relevante markedet. Ordet «garanti» gir uttrykk for, og er egnet til å bli oppfattet som, en sterk forsikring om at det som garanteres – i dette tilfellet billigste pris – er i overensstemmelse med faktiske forhold. Som Markedsrådet la til grunn i sak 11/96, har bruk av uttrykket forbrukerrettslig sett videre implikasjoner enn et eventuelt sivilrettslig krav om tilbakebetaling av mellomlegg dersom det finnes sammenliknbare produkter på markedet.

Utsagnet «Garanti for laveste pris» kan i saken imidlertid ikke vurderes isolert, men må ses sammen med de øvrige utsagn som avgis ved den aktuelle markedsføringen. Det avgjørende for gjennomsnittsforbrukerens oppfatning må være hvilket inntrykk annonsen gir i sin helhet.

Ryanair har i den forbindelse anført at annonsen ikke fremfører noen «billigst-påstand», idet hele poenget med den er å gi uttrykk for at man refunderer det dobbelte av prisdifferansen dersom man ikke er billigst. Dette fremgår av den til «garantien» ledsagende setning – » Finner du en lavere pris enn hos Ryanair, og vi refunderer det dobbelte av differansen». Ifølge Ryanair ligger det nettopp i prisgarantien en erkjennelse av at man ikke alltid kan klare å være billigst, samtidig som en slik erkjennelse er ment å skulle komme forbrukerne til gunst.

Etter Markedsrådets oppfatning er det vanskelig å komme bort fra at det i refusjonsordninger av den art Ryanairs annonse legger opp til, logisk sett ligger en implisitt erkjennelse av at det kan tenkes tilfelle der man ikke tilbyr det billigste produktet. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at forbrukerne i første rekke vil feste seg ved en slik erkjennelse når de leser annonsen. Som Forbrukerombudet har vært inne på, kan en sterk vektlegging av garantielementet gi forbrukeren det inntrykk at selskapet alltid vil være billigst og at det slik sett ikke er nødvendig å foreta nærmere undersøkelser av konkurrerende selskapers tilbud. Slik Markedsrådet vurderer saken, innebærer Ryanairs annonse en sterk vektlegging av garantielementet – både ved den uforbeholdne og generelle bruken av selve utsagnet «Garanti for laveste pris» og ved at dette utsagnet er fremhevet og trykket i langt fetere skrift enn det ledsagende «refusjonselementet». Etter rådets oppfatning er annonsen derfor egnet til å gi forbrukerne til svarende umiddelbare inntrykk som eksplisitte «billigstpåstander».

Forbrukerombudet har anført at Ryanairs prisgaranti er lovstridig fordi den foretar en prissammenligning med tilbud som ikke er sammenlignbare. Det vises til forskriften om sammenlignende reklame av 19. desember 2000 § 3c, som fastslår at slik reklame bare er tillatt i den utstrekning den sammenligner objektivt én eller flere egenskaper ved disse varene og tjenestene som er konkrete, relevante, dokumenterbare og representative, herunder prisen. Ombudet viser for det første til at Ryanair, med unntak for én eneste rute, er det eneste flyselskapet som har avganger til og fra Sandefjord Lufthavn Torp, idet selskapets konkurrenter i østlandsområdet flyr til og fra Gardermoen og Rygge. Ifølge ombudet betyr den lange avstanden mellom flyplassene og den ulike reisetiden fra Oslo at tjenestene ikke kan anses sammenlignbare. For det andre henvises det til at Ryanairs og selskapets konkurrenter har ulike vilkår for reisen.

Disse argumentene kan ikke føre frem. Slik Markedsrådet ser det, kan flyreise fra Torp for mange forbrukere være et alternativ til å reise fra Gardermoen (eller Rygge). Dels vil det gjelde for forbrukere som har tilnærmet samme reiseavstand til Torp som til de andre flyplassene i østlandsområdet, dels kan det være tilfellet også for forbrukere som reiser fra flyplasser andre steder i Norge og som har muligheter for å benytte f.eks. både Gardermoen og Torp som tilknytningsflyplasser for utenlandsreiser. Det kan heller ikke være tvil om at forbrukere som bor nærmere Gardermoen enn Torp vil kunne velge å reise fra sistnevnte flyplass dersom flyreisen derfra er svært prisgunstig. En annen sak er at forbrukerne i slike situasjoner vil måtte veie ulempene ved lengre reiseavstand til flyplassen opp mot det man sparer prismessig ved å reise med Ryanair fra Torp. Det hindrer likevel ikke at opplysningen om at Ryanair har de billigste prisene er en relevant prisopplysning for forbrukerne. Flyavganger fra Gardermoen som tidsmessig korresponderer med Ryanairs avganger må etter dette anses for å være relevante sammenligningsgrunnlag ved vurderingen av om Ryanairs prisgaranti holder det den lover overfor forbrukerne.

Markedrådet finner heller ikke at ulikheter mellom flyselskapenes vilkår, herunder bagasjeavgifter, medfører at Ryanairs prisgaranti mangler sammenligningsgrunnlag. Flyreisen i seg selv er en avgrenset tjeneste som lar seg sammenligne med andre flyreiser. Tidligere var det nok slik at selskapene i stor utstrekning inkluderte tilknyttede tjenester, som f.eks. bagasjeavgifter og bevertning, i sitt pristilbud overfor de reisende. Dette er endret i dagens flymarked, og gjennomsnittsforbrukeren for flyreiser må antas å være vant til å vurdere de forskjellige elementene i pristilbudet. Flyselskapene kan i en slik situasjon ikke unndra seg prissammenligninger ved å inkludere de tilknyttede tjenestene i den annonserte prisen. Videre kommer man ikke bort fra at mange passasjerer velger å la være å benytte seg av tilleggstjenestene, f.eks. ved å reise uten innsjekket bagasje.. Etter Markedsrådets oppfatning må det derfor være legitimt å knytte prisgarantien til selve flyreisen, uten at det medfører at man avskjæres sammenligning med andre flyselskapers priser for denne tjenesten.

Spørsmålet etter dette blir om Ryanair kan sies å ha dokumentert at selskapet har de laveste prisene for flyreiser. Ryanair har vist til at selskapet har interne rutiner for å undersøke markedet til enhver tid, bl.a. ved hjelp av programvaren QL2, som gjør det mulig å overvåke alle ruter som Ryanair benytter. Ryanair hevder også at selskapet øyeblikkelig setter ned prisen på egne billetter dersom selskapet finner rimeligere billetter på lignende reiser hos konkurrentene. Endelig vises det til en rapport utarbeidet av det tyske flyplassforbundet sommeren 2007, som konkluderer med at Ryanair er det billigste flyselskapet.

Markedsrådet kan ikke se at Ryanair med dette har godtgjort at selskapet har de laveste prisene for flyreiser fra og til norske flyplasser. Opplysningen om at selskapet har interne rutiner for sjekk av sammenlignbare priser er for generell til at den kan godtas som belegg for at prisgarantien holder det den lover, og den rapporten det vises til gjelder dels ikke flyreiser fra og til Norge, dels gir den uttrykk for gjennomsnittspriser og ikke priser på enkelte flyreiser. Selv om man skulle åpne for at prisgarantien gir inntrykk av laveste pris bortsett fra helt unntaksvise «glipp», kan garantiens påstand ikke anses tilstrekkelig dokumentert.

Marledsrådet vil bemerke at markedet for flyreiser synes å være et svært vanskelig marked å operere med prisgarantier av den art Ryanair legger opp til. Flyselskapenes priser endrer seg til stadighet, ikke minst i perioden rett før avgang. Problemet avspeiles i Ryanairs vilkår for prisgarantien, hvoretter kundene må sende inn skjema som dokumenterer eventuelt billigere tilbud annet sted senest én time etter booking av billettene. Ryanair hevder at vilkåret er nødvendig for å sikre etterprøving av kundens påstand om at andre flyselskaper tilbyr billigere flyreiser.

Markedsrådet kan ikke helt se hvorfor en kunde som på et senere tidspunkt klarer å dokumentere at et annet selskap tilbød en billigere billett på avreisetidspunktet, skal være avskåret fra å gjøre garantien gjeldende. Men i Ryanairs påstand om at vilkåret er nødvendig for å sikre etterprøvbarhet, ligger det en erkjennelse av vanskelighetene med å foreta prissammenligninger for flyreiser. Virkningen av vilkåret er i alle tilfelle at forbrukerens muligheter for å gjøre prisgarantien gjeldende er svært begrensede. De færreste forbrukere må antas å være tilbøyelige til å undersøke konkurrerende tilbud rett etter bestillingen av egen flyreise. Da har man tatt sin beslutning, og det virker unormalt å skulle lete opp andre selskapers tilbud for å sjekke om garantien holder stikk på et slikt tidspunkt.

Markedsrådet legger etter dette til grunn at den manglende dokumentasjon for det billigste tilbudet på sammenlignbare flyreiser fra og til Norge i seg selv innebærer at prisgarantien må anses som villedende og urimelig i strid med mfl. § 2, jf. § 1. Den tidsmessige begrensningen for å gjøre garantien gjeldende understreker ytterligere det lovstridige forhold.

Etter rådets oppfatning må også opplysningen om at Ryanair refunderer det dobbelte av prisdifferansen anses som villedende, all den tid det i vilkårene for prisgarantien ligger en beløpsmessig begrensning på 70 £ eller 100 €. Begrensningen betyr i realiteten at man ikke vil få refundert det dobbelte dersom prisdifferansen overstiger 35 £ eller 50 €. Dermed er det ikke full dekning for en uforbeholden påstand i annonsen om at «vi refunderer det dobbelte av differansen». Det er ikke tilstrekkelig for å unngå at forbrukerne blir villedet, at beløpsbegrensningen fremgår i de vilkår som det samtidig vises til i annonsen. Det må antas at mange forbrukere ikke vil ta seg bryet med å undersøke vilkårene nærmere. Dermed må forbeholdet på en eller annen måte fremgå av annonseteksten for at opplysningen skal være i samsvar med markedsføringsloven § 2.

Vilkåret om at forbrukeren må bestille en tur/retur-reise kan nok virke som en ytterligere begrensning i adgangen til å gjøre garantien gjeldende. Så lenge det overfor forbrukerne gjøres klart at garantien gjelder tur/retur, kan Markedsrådet imidlertid ikke se at et slikt vilkår er villedende eller urimelig overfor forbrukerne. Dersom man i selve annonsen med prisgarantien markedsfører enveisbilletter – slik Ryanair har gjort – gis det derimot inntrykk av at garantien gjelder reiser enveis. Når annonseteksten ikke stemmer overens med de underliggende vilkår, som det bare vises til i annonsen, må den anses som villedende etter mfl. § 2.

Markedsrådet legger etter dette til grunn at Ryanairs prisgaranti på flere punkter er i strid med markedsføringsloven. Spørsmålet så er om de øvrige vilkår for at Markedsrådet kan fatte forbudsvedtak etter mfl. § 12, jf. § 13, er til stede. Det foreligger utvilsomt ingen frivillig ordning mellom partene i saken, jf. mfl. § 13 femte ledd. Ryanair har fra første stund motsatt seg Forbrukerombudets standpunkt og har på intet tidspunkt søkt å komme ombudet i møte.

Ryanair hevder at hensynet til forbrukerne ikke tilsier at det gripes inn med et forbudsvedtak mot selskapet. Det vises til at det i saken ikke foreligger klager fra forbrukerne, og at Ryanairs prisgaranti ubetinget er et gode for de forbrukere som velger å følge opp garantien. Det følger av at Markedsrådet mener prisgarantien er villedende og urimelig overfor forbrukerne, at den ikke kan anses som et «ubetinget gode». Videre er mangelen på forbrukerklager intet avgjørende argument mot Markedsrådets inngripen i denne saken. Rådets uttalelse i sak 05/07 (Herjedalskjøkken) om at det måtte foreligge et større antall klager og systematiske lovbrudd før det kunne gripes inn, kan ikke under noen omstendigheter ses på som uttrykk for noe «generelt prinsipp», slik departementet er inne på i Ot. prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 og som Forbrukerombudet har vist til. Uttalelsen er avsagt i en spesiell kontekst og med en helt annen saksbakgrunn enn den foreliggende. Som Forbrukerombudet har vist til, mottar ombudet i liten grad klager fra forbrukerne i saker om billigstpåstander og prisgarantier. Som ombudet antar Markedsrådet at dette ligger i sakenes natur, ettersom det kan være vanskelig for den enkelte forbruker å gjennomskue det villedende aspektet. I desto større grad påligger det forbrukermyndighetene å påse at de næringsdrivende ikke benytter markedsføringsmetoder som er egnet til å villede forbrukerne. Som Forbrukerombudet finner Markedsrådet at hensynet til forbrukerne tilsier at man griper inn med forbudsvedtak i denne saken.

Et annet spørsmål er hvordan et slikt vedtak skal utformes. Det følger av det ovenstående at Forbrukerombudet ikke kan få medhold i det prinsipale grunnlaget i pkt. 1 i sin påstand, som forutsetter at det ikke finnes objektivt sammenlignbare produkter for Ryanairs flygninger. Derimot finner rådet at det subsidiære grunnlaget i påstandens pkt. 1 – at Ryanair ikke kan dokumentere at selskapet har de billigste tilbudene – fører frem. Påstandens pkt. 2 – som innebærer forbud mot prisgarantien så lenge den er «illusorisk» – er etter Markedsrådets oppfatning for skjønnsmessig formulert til at den er egnet som grunnlag for forbudsvedtak med tilhørende tvangsgebyr. Etter Markedsrådets oppfatning er det særlig den tidsmessige begrensningen i garantien som gjør den lite aktuell. De øvrige vilkårene er i første rekke problematiske i den utstrekning de ikke samsvarer med annonseteksten. Rådet finner det på denne bakgrunn riktigst å rette forbudene konkret mot de forhold ved Ryanairs prisgaranti som anses å komme i konflikt med markedsføringsloven.

Forbrukerombudet har lagt ned påstand om et tvangsgebyr på kr 1 000 000,- i medhold av mfl. § 16. Markedsrådet er enig i at det er grunnlag for ileggelse av tvangsgebyr i saken, men mener, i likhet med Ryanair, at det påståtte beløp er for høyt sammenlignet med andre lignende saker. Det skal etter lovforarbeidene og praksis legges vekt på innklagdes forhold, men også sakens art må ha betydning. Slik Markedsrådet ser det har det for selskaper av Ryanairs størrelse neppe avgjørende preventiv betydning om gebyret fastsettes til kr 500 000,- eller 1 000 000,-. Ettersom et gebyr på 500 000 må anses for å være på nivå med tidligere praksis (jf. MR-sak 11/96 (IKEA) og MR-sak 04/04 (Lefdal)), fastsettes tvangsgebyret til dette beløpet.

Avgjørelsen er enstemmig.

Vedtak:

1. 1. Med hjemmel i mfl. § 12, jf. § 1 første ledd og § 2, forbyr Markedsrådet Ryanair i sin markedsføring å benytte påstanden «Garanti for laveste pris – Finner du en lavere pris enn hos Ryanair, og vi refunderer det dobbelte av differansen», eller tilsvarende uttrykk som gir inntrykk av at selskapet har de billigste flyreisene, når det ikke kan dokumenteres.
2. 2. Med hjemmel i mfl. § 12, jf. § 1 første ledd og § 2 forbyr Markedsrådet Ryanair i sin markedsføring å benytte påstanden «Garanti for laveste pris – Finner du en lavere pris enn hos Ryanair, og vi refunderer det dobbelte av differansen», når
   – det er et vilkår for benyttelsen av garantien at kunden gir melding om et billigere konkurrerende tilbud innen én time etter bestilling av reisen, eller det oppstilles tidsfrister som på tilsvarende måte vil gjøre det praktisk vanskelig å benytte garantien,
   – det oppstilles beløpsmessige grenser som innebærer at forbrukerne ikke får refundert det dobbelte av prisdifferansen,
   – garantien bare kan gjøres gjeldende for tur/returreiser når det sammen med garantien fremsettes pristilbud som gjelder enveisreiser.
3. 3. Med hjemmel i mfl. § 16, jf. § 12 fastsetter Markedsrådet at Ryanair skal betale
   kr 500 000,- i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.