MR-2012-1356: Forbrukerombudet – Euroteam

Publisert:
Oppdatert:

Vedtak av 19.2.2013

Klager: Forbrukerombudet

Innklaget nr. 1:  A (Euroteam)
Innklaget nr. 2: B (Euroteam)

Markedsrådets sammensetning:
1. Professor Tore Lunde
2. Lagdommer Randi Grøndalen
3. Spesialrådgiver Karl Johan Hallaråker
4. Daglig leder og generalsekretær Gunnar Buvik
5. Direktør Wenche Jacobsen
6. Advokat Thea Broch
7. Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud

1. Sakens bakgrunn

Saken gjelder for det første spørsmål om selskapet Euroteam AS (heretter Euroteam), der A var styreleder og B var varamedlem i styret, ved salg av billetter i annenhåndsmarkedet har trukket kunders betalingskort ved kjøp av billetter som selskapet verken hadde i sin besittelse eller hadde tilstrekkelige avtaler om å få levert på salgstidspunktet, og om et slikt vilkår er i strid med forbudet i markedsføringsloven (mfl.) § 22 mot urimelige avtalevilkår.

For det andre reiser saken spørsmål om selskapet har gitt mangelfulle opplysninger om ytelsens hovedegenskap, jf. § 8 tredje ledd bokstav a), og dermed også i strid med mfl. § 6 om urimelig handelspraksis, ved ikke å opplyse om billettenes pålydende pris ved markedsføring og salg av billetter.

For så vidt gjelder disse to første forholdene er det videre spørsmål om det – i tilfelle bekreftende svar – skal treffes vedtak om forbud mot vilkårene, med tilhørende tvangsmulkt, og om det er grunnlag for medvirkningsansvar.

For det tredje reiser saken spørsmål om Euroteam, ved sitt salg av billetter til OL i London 2012, skapte inntrykk av at billettene til arrangementet kunne selges lovlig når de ikke kunne det, jf. mfl. § 6 første ledd, jf. femte ledd, jf. forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 9. For dette forholdet er det spørsmål om det foreligger grunnlag for å reagere med overtredelsesgebyr mot de innklagede, hvor spørsmålet er om styreleder A og varamedlem B må anses for å ha medvirket til handlingene som beskrevet ovenfor, og om vedtak skal fattes mot disse personlig, jf. mfl. § 39. Den 6.9.2012 ble det åpnet konkurs hos Euroteam.

I februar 2008 tilskrev Forbrukerombudet Euroteam på bakgrunn av en klage fra Forbruker Europa og det europeiske forbrukernettverket European Consumer Center. Saken dreide seg hovedsakelig om Euroteams salg av billetter til arrangementet UEFA EURO 2008 i strid med arrangørens vilkår.

Sommeren 2008 registrerte Forbrukerombudet at Euroteam hadde problemer med å levere billetter til både arrangementet EURO 2008 og OL i Beijing. I brev av 14.8.2008 til Euroteam opplyste derfor Forbrukerombudet om at det lett ville være å anse som en urimelig handling, i strid med daværende markedsføringslovs § 1, å selge en vare som man ikke er i besittelse av og som man heller ikke klarer å skaffe.

Den 2.9.2009 mottok Forbrukerombudet en ny henvendelse fra Forbruker Europa som beskrev problemer med ikke-levering fra selskapet og øvrige problemer med Euroteams avtalevilkår og markedsføring. På denne bakgrunn foretok Forbrukerombudet en mer helhetlig gjennomgang av selskapets markedsføring og avtalevilkår. Det ble funnet en rekke problematiske forhold, og Forbrukerombudet besluttet å gjenoppta saken. Blant problemstillingene som ble tatt opp var selskapets vilkår om forskuddsbetaling jf. mfl. § 22 og salg av billetter som skapte inntrykk av at disse kunne selges lovlig når de ikke kunne det jf. mfl. § 6 og forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 9. I svarbrev datert 29.10.2009 redegjorde Euroteam for at selskapet som regel hadde kontraktfestet kjøp av billetter, kjøpte billetter eller hadde tilbud om å få kjøpt billetter fra samarbeidspartnere og leverandører før de mottok betaling fra sine kunder.

Euroteam ble bedt om å legge frem dokumentasjon for at selskapet var i besittelse av billettene de markedsførte og eventuelle avtaler med offisielle billettleverandører som underbygget dette. På møte den 9.12.2009 fikk Forbrukerombudet se eksempler på billettordre fra offisielle leverandører og avtaler Euroteam hadde med et utvalg leverandører. Det ble imidlertid ikke gitt full tilgang til alle avtaler og ordrer slik at man kunne vurdere om selskapet hadde avtaler om levering av alle billetter som ble frembudt for salg.

I brev av 7.1.2010 ba Forbrukerombudet om at Euroteam fremla skriftlig dokumentasjon på at selskapet enten selv var i besittelse av eller hadde avtalt tilgang til billettene som ble markedsført og solgt til fotball-VM i Sør-Afrika 2010. Den 10.2.2010 mottok Forbrukerombudet svar fra Euroteam der selskapet foreslo enkelte endringer i sin markedsføring og sine avtalevilkår. Forbrukerombudet anså ikke endringene som tilfredsstillende, og sendte den 11.3.2010 et varsel om at saken ville bli forelagt Markedsrådet for vurdering da frivillig ordning ikke kunne anses som oppnådd på en rekke av sakens punkter, herunder punktet om forskuddsbetaling jf. mfl. § 22.

Euroteam redegjorde i nytt brev den 5.5.2010 for at de ville komme med et forslag til løsning på punktet om forskuddsbetaling, og på flere andre punkter i saken.

Euroteam kom i brev av 27.5.2010 tilbake med forslag til endringer både i selskapets markedsføring og avtalevilkår, herunder en endring av vilkåret om forskuddsbetaling. Endringen innebar at Euroteam først skulle trekke beløp fra forbrukerens bankkort når det var bekreftet at Euroteam hadde de bestilte billettene på lager eller når det var overveiende sannsynlig at bestilte billetter ville bli levert. I brev av 1.7.2010 informerte Forbrukerombudet om at den foreslåtte løsningen kunne aksepteres, forutsatt at selskapet gjennomførte nødvendige og grundige undersøkelser i forkant av sin vurdering av om billetter ville bli levert. Forbrukerombudet understreket samtidig viktigheten av at Euroteam førte kontroll med sine underleverandører og at man nøye vurderte om disse ville kunne levere billetter i henhold til avtale. Det ble i denne forbindelse pekt særlig på tidligere problemer selskapet hadde hatt som følge av manglende levering fra underleverandører.

Forbrukerombudet hadde den siste tiden da også registrert at Euroteam hadde hatt problemer med å levere billetter til VM i fotball i Sør-Afrika, og ba Euroteam om en fullstendig oversikt over tilfeller der Euroteams kunder var blitt nektet adgang til arrangementet, og en redegjørelse for hvorfor kundene ikke kunne benytte seg av billettene kjøpt gjennom Euroteam. Euroteam fremholdt i brev av 1.9.2010 at de hadde alt på det rene vedrørende salget, og at man nå foretok undersøkelser av hvorfor enkelte kunder ikke kom inn på kampene. Det ble også redegjort for at nye avtalevilkår ville bli publisert innen utløpet av september 2010.

Da oppdaterte vilkår ikke ble publisert som avtalt, tilskrev Forbrukerombudet Euroteam og ba dem om en bekreftelse på at de oppdaterte avtalevilkårene ville bli publisert innen 1.10.2010. I tidsrommet mellom 30.9.2010 og 21.12.2010 hadde Forbrukerombudet og Euroteam en lengre korrespondanse vedrørende publiseringen av Euroteams oppdaterte avtalevilkår. Da selskapet ikke hadde publisert oppdaterte avtalevilkår på samtlige av sine nettsider, ble de tilskrevet på nytt den 8.2.2011. Forbrukerombudet hadde i mellomtiden mottatt henvendelser fra forbrukermyndigheter i Tyskland, Frankrike, Belgia og Spania som reagerte på flere forhold ved Euroteams markedsføring og avtalevilkår. På bakgrunn av henvendelsene tok Forbrukerombudet opp med Euroteam at selskapet i sin markedsføring blant annet også måtte gi opplysninger om arrangørenes utsalgspriser/billettenes pålydende pris.

I perioden mellom 8.2.2011 og 17.3.2011 utvekslet Forbrukerombudet og Euroteam flere e-poster der Euroteam aksepterte å opplyse om pålydende pris der arrangementet hadde ensartede pålydende priser, dvs. der prisene ikke er dynamiske. Forbrukerombudet påpekte at nødvendige endringer ikke var foretatt på flere av selskapets sider. Euroteam presiserte i e-post av 17.3.2011 at alle selskapets sider ville bli endret umiddelbart og så fort der var praktisk mulig. Den 27.6.2011 tilskrev Forbrukerombudet igjen Euroteam da selskapet på dette tidspunktet fremdeles ikke hadde endret alle sine sider. Euroteam svarte i brev av 8.8.2011 at alle vilkår nå skulle være oppdatert. I brev av 16.8.2011 redegjorde Forbrukerombudet for at opplysninger om pålydende pris fortsatt ikke var tatt inn på alle selskapets sider. I e-poster fra Euroteam informerte selskapet om at oppdaterte vilkår nå var lagt til alle selskapets sider, og at pålydende pris var lastet opp for de fleste arrangementer. Den 13.9.2011 tilskrev Forbrukerombudet igjen Euroteam da nødvendige oppdateringer fremdeles ikke var gjort på samtlige av selskapets sider. I brev av 27.9.2011 varslet Forbrukerombudet om at forbudsvedtak jf. mfl. §§ 39 og 40 ville bli fattet, da selskapet ikke hadde tatt inn informasjon om pålydende priser på flere av sidene selskapet solgte billetter.

I e-poster fra Euroteam av 7.10.2011 og 9.10.2011 opplyste selskapet om at endringer nå var gjort i tråd med Forbrukerombudets siste brev, og at sidene var midlertidig stengt. I e-post fra Forbrukerombudet av 12.10.2011 ble det blant annet påpekt at selskapet ikke opplyste om pålydende pris på enkelte av selskapets sider. Forbrukerombudet kunne heller ikke se at de anførte sidene var midlertidig stengt. Euroteam svarte i e-post av samme dag og redegjorde for at årsaken til at sidene ikke var stengt skyldtes en inkurie. I telefonsamtale mellom Forbrukerombudet og Euroteam, informerte selskapet om at de nå ville gjøre endringer på sine sider i tråd med Forbrukerombudets standpunkt.

I brev av 26.10.2011 informerte Forbrukerombudet om at man på bakgrunn av selskapets bekreftelse av 2.9.2011 om at oppdaterte vilkår nå var publisert på samtlige av selskapets sider, anså frivillig ordning som oppnådd på punktet om Euroteams avtalevilkår. Under forutsetning av at selskapet informerte om pålydende pris på alle arrangementer som ble lagt inn etter Euroteams bekreftelse av 8.8.2011, og så langt det var praktisk mulig for arrangementer lagt inn før denne dato, ble frivillig ordning også ansett som oppnådd på dette punktet.

I mai 2012 foretok Forbrukerombudet en kontroll av Euroteam sine hjemmesider, og fant at Euroteam fremdeles ikke informerte om arrangørenes pålydende pris på en rekke av arrangementene det ble markedsført og solgt billetter til. Forbrukerombudet konkludert i brev av 11.6.2012 med at frivillig ordning i saken likevel ikke kunne anses som oppnådd. Euroteam ble bedt om å endre sin markedsføring og svare Forbrukerombudet, en henvendelse som ikke ble besvart.

Den 6.7.2012 mottok Forbrukerombudet en klage fra NIF, IOC og LOGOC på at Euroteam solgte og markedsførte billetter til OL i London i strid med britisk lovgivning. Samtidig registrerte Forbrukerombudet forhold rundt Euroteams salg av billetter til OL i London 2012 som tilsa at Euroteam i sin virksomhet hadde trukket sine kunder for betaling, uten at de selv var i besittelse av billettene eller hadde forsikret seg om at forhåndsbetalte billetter kunne leveres. Forbrukerombudet konkluderte da med at selskapet hadde handlet i strid med egne standardvilkår og tidligere frivillig ordning. Euroteam ble også ansett å handle i strid med tidligere frivillig ordning om å opplyse om billettenes pålydende priser i markedsføringen. I tillegg konkluderte Forbrukerombudet med at Euroteams salg av billetter til OL i London ville være i strid med markedsføringslovens § 6 jf. forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 9. På denne bakgrunn varslet Forbrukerombudet Euroteam, A og B om at saken ville bli forelagt Markedsrådet for vurdering.

Den 17.8.2012 mottok Forbrukerombudet en henvendelse fra Euroteam der det ble informert om at Euroteam ville legge ned all virksomhet. Selskapet kom i e-posten også med uttalelser som kunne tolkes som en bestridelse av et eventuelt personlig medvirkningsansvar. I e-post av 28.8.2012 viste Forbrukerombudet til at flere av forholdene tatt opp i brev av 17.8.2012 ville være aktuelle å forelegge for Markedsrådet selv om Euroteam skulle legge ned sin virksomhet. Det ble i denne forbindelse særlig vist til vedtak som rettes mot personer som gjennom sin rolle har medvirket til lovbruddet. I brev av 9.9.2012, etter at det var åpnet konkurs i Euroteam AS, informerte styreleder i selskapet, A , om at han på vegne av seg selv og B ikke erkjente å ha brutt markedsføringslovens bestemmelser.

Saken ble deretter oversendt Markedsrådet ved ekspedisjon av 12.11.2012. A kontaktet Markedsrådets sekretariat pr telefon 29.11.2012, hvoretter ny frist for tilsvar ble fastsatt til 3.12.2012. Tilsvar ble imidlertid ikke innsendt. I e-post 2.12.2012 meddelte A at det ikke var mulig å ferdigstille tilsvar på en forsvarlig måte, og begjærte utsettelse av fristen med to måneder, bl.a. under henvisning til sykmelding og behov for mer tid til å arbeide med tilsvaret. Begjæringen ble forelagt Markedsrådets leder, som etter en helhetsvurdering ikke fant tilstrekkelig grunnlag for å imøtekomme begjæringen. I e-post 12.12.2012 (kl. 11:06) ble det fra A opplyst at A ikke kunne møte under Markedsrådets behandling påfølgende dag (13.12.2012), på grunn av død i nærmeste familie, og at utsettelse av saken ville være nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst. Henvendelsen ble besvart pr e-post samme dag (kl. 14:01), hvor Markedsrådets leder besluttet at saken skulle gjennomføres som planlagt, under henvisning til at dokumentene som var fremlagt i saksforberedelsen ble ansett tilstrekkelige for avgjørelse av saken, jf. forskrift om Forbrukerombudets og Markedsrådets saksbehandling § 11. Markedsrådet mottok senere samme dag fra A et 6 siders skriftlig tilsvar med 7 vedlegg, også inngitt på vegne av A. Tilsvaret ble utdelt til Markedsrådets medlemmer i møtet hvor saken ble behandlet, den 13.12.2012.

For Forbrukerombudet møtte juridisk direktør Frode Elton Haug og juridisk seniorrådgiver Sverre McSeveny-Årli. De innklagede var representert ved A. Fra A hadde Markedsrådet mottatt e-post sendt samme dag (kl. 01:56), som dels imøtegikk Forbrukerombudets anførsler, og dels gjentok kravet om utsettelse av saken. Markedsrådet opprettholdt tidligere beslutning om å behandle saken. Den påberopte dokumentasjon knyttet til dødsfall i nær familie ga ikke tilstrekkelig grunnlag for utsettelse av saken.

2. Forbrukerombudets anførsler

Markedsføringslovens § 22

Forbrukerombudet har for det første gjort gjeldende at Euroteam, ved salg av billetter til OL i London, har handlet i strid med mfl. § 22. Vilkår om forskuddsbetaling, hvor det trekkes betaling fra kundenes betalingskort selv om de selv ikke var i besittelse av billettene eller hadde avtaler med underleverandører som sikret at solgte billetter ville bli levert, anføres å være et urimelig vilkår i strid med bestemmelsen.

Til støtte for anførselen om urimelig avtalevilkår er det vist til det deklaratoriske utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 38, som kommer til anvendelse på kjøp/salg av billetter, om at forbrukeren ikke plikter å betale kjøpesummen uten at tingen samtidig blir overlevert eller stilt til kjøperens rådighet. Samme prinsipp er lagt til grunn i standardvilkår for salg av varer og tjenester til forbrukere ved netthandel utarbeidet av eForum, som er en interesseorganisasjon for norske nettbutikker, og i standard salgsbetingelser ved salg på internett, utarbeidet av Forbrukerombudet. Det er videre vist til Markedsrådets praksis, bl.a. MR-sak 18/95, hvor det er uttalt at prinsippet om ytelse mot ytelse ikke bør fravikes uten at det er sterke grunner til det. Forbrukerombudet har videre vist til at billettene fra Euroteam ofte har blitt solgt med store prispåslag, som derved gir økt skadepotensial dersom selskapet ikke er i stand til å levere billettene som avtalt. Euroteam stilte ikke noen sikkerhet for kundenes forskuddsbetalte beløp, som synes å ha blitt benyttet til selskapets ordinære drift og til å betale for billetter som allerede var blitt solgt av selskapet. På denne måten har forskuddsbetalingene trolig også vært nødvendig for selskapets drift. Hensynet til selskapets drift kan imidlertid ikke alene veie opp for den betydelige usikkerheten og risikoen et slikt vilkår vil innebære for forbrukerne ved en slik virksomhet.

Euroteam syntes også å ha akseptert oppfatningen om at vilkåret er urimelig, idet selskapet etter et møte med Forbrukerombudet utarbeidet forslag til endrede avtalevilkår, som ble akseptert av Forbrukerombudet i brev av 1.7.2010, forutsatt at selskapet gjennomførte nødvendige og grundige undersøkelser i forkant av sin vurdering av om billetter vil bli levert.

Markedsføringsloven § 6 første ledd, jf. tredje ledd, jf. § 8 første ledd bokstav a

Forbrukerombudet har for det andre gjort gjeldende at Euroteam har overtrådt mfl. § 6 første ledd, jf. tredje ledd, jf. § 8 første ledd, jf. tredje ledd bokstav a, ved at Euroteam ikke har opplyst forbrukerne om pålydende pris på billettene på en rekke av arrangementene som selskapet markedsførte og solgte billetter til.

Til støtte for anførselen har Forbrukerombudet særlig vist til at billetter normalt selges til svært ulike priser avhengig av billettkategori. En dyrere billett gir en indikasjon på at billetten er kjøpt i en mer attraktiv kategori enn en billett til lavere pris. Der informasjon om billettens pålydende pris utelates ved salg av billetter i annenhåndsmarkedet, vil forbrukeren lett kunne bli villedet med tanke på kvaliteten og kategorien på billetten som kjøpes. På annenhåndsmarkedet vil billettkategoriene i tillegg ofte kunne avvike fra arrangørenes egne kategorier, noe som også var tilfellet for Euroteams billettkategorier. Ved kjøp av billetter i annenhåndsmarkedet betaler forbrukerne i realiteten for billettens pålydende pris samt en kommisjon til formidleren. Der forbrukerne ikke gis informasjon om billettens pålydende pris, vil man heller ikke på en tilstrekkelig måte kunne sette seg inn i kommisjonen formidleren beregner seg. På annenhåndsmarkedet vil en slik kommisjon vesentlig kunne overstige arrangørens utsalgspris. Informasjon om billettens pålydende pris vil derfor være viktig for at forbrukerne skal kunne sette seg inn i verdien på produktet man faktisk kjøper. Nettsidene til Euroteam fremstår ved første øyekast som profesjonelle og seriøse. Uten informasjon om billettenes pålydende pris vil det i tillegg kunne være vanskelig å forstå at man handler fra en ikke-offisiell leverandør. Forbrukerne vil i slike tilfeller risikere å betale en betydelig overpris for billettene, uten å være klar over at billettene kjøpes fra en aktør i annenhåndsmarkedet.

Etter Forbrukerombudets vurdering forutsetter en informert økonomisk beslutning om kjøp av billetter i annenhåndsmarkedet at forbrukerne informeres om arrangørens utsalgspris/billettens pålydende pris. Utelatelse av slik informasjon vil være egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.

Markedsføringslovens § 6 jf. forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 9

Forbrukerombudet har for det tredje gjort gjeldende at Euroteam har handlet i strid med mfl. § 6 første ledd, jf. tredje ledd, jf. forskriften § 1 punkt 9, ved å skape inntrykk av at billettene selskapet solgte til OL i London kunne selges lovlig, uten at det var tilfelle. Forbrukerombudet har vist til at det i henhold til London Olympic and Paralympic Games Act 2006 artikkel 31 var gjort til et straffbart forhold etter britisk lov å omsette billetter til London 2012 i næringsvirksomhet uten etter skriftlig tillatelse fra London Organising Committee. Euroteam manglet nødvendig skriftlig tillatelse for lovlig å kunne omsette billetter til OL i London 2012. I kjennelsen fra Oslo byfogdembete fremgår det klart at Euroteam kjente til loven. Til tross for dette solgte selskapet likevel ca. 20 000 billetter til arrangementet. Salget foregikk uten at det ble gitt opplysninger til kundene om at Euroteam ikke var autorisert forhandler av billettene og at salget dermed var ulovlig etter britisk lov. Selskapet må ved salget således kunne sies å ha skapt et inntrykk av at billettene kunne selges lovlig.

Forbrukere vil ved å kjøpe et produkt som ikke kan selges lovlig løpe en økt risiko for at transaksjonen vanskeliggjøres eller stanses. Det anføres at de hensyn som ligger bak forskriften § 1 punkt 9 tilsier at bestemmelsen også kommer til anvendelse i tilfeller der lovligheten av å selge et produkt er regulert av utenlandsk lovgivning. Konsekvensene for forbrukerne vil i mange tilfeller være de samme uavhengig av i hvilket lands rett ulovligheten av å selge et produkt hjemles.

3. Markedsrådets vedtakskompetanse

Frivillig ordning

Saken kan etter Forbrukerombudets oppfatning forelegges for Markedsrådet til avgjørelse, idet fremstillingen av sakens faktiske sider foran viser at frivillig ordning ikke er kommet i stand, jf. mfl. § 35 tredje ledd. Til tross for at Euroteam endret sitt skriftlige avtalevilkår om forskuddsbetaling etter dialog med Forbrukerombudet, valgte man likevel å holde fram med den samme lovstridige praksisen. Det vises bl.a. til at Euroteam i mai 2012 fremdeles ikke informerte om arrangørenes pålydende priser på en rekke av arrangementene. Når det gjelder overtredelsen av mfl. § 6, jf. forskriften § 1 punkt 9, er ikke Markedsrådets inngrepskompetanse betinget av at det er søkt oppnådd frivillig ordning etter § 35 annet ledd, jf. § 36.

Hensynet til forbrukerne – mfl. § 39 jf. § 34 annet ledd

Forbrukerombudet anfører at hensynet til forbrukerne tilsier at Markedsrådet griper inn mot Euroteams praksis, jf. mfl. § 39, jf. § 34 annet ledd, idet en rekke forbrukere har opplevd problemer som følge av Euroteams virksomhet.

Medvirkningsansvar – mfl. § 39

Forbrukerombudet har gjort gjeldende at vilkårene for å treffe vedtak etter § 39 første ledd rettet mot de innklagede i egenskap av medvirkere er oppfylt, jf. § 39 tredje ledd. Både hensynet til en mest mulig effektiv håndhevelse av markedsføringsloven og risikoen for at vedtak omgås ved at medvirkerne oppretter nye foretak som viderefører den ulovlige markedsføringen, taler for å holde medvirkerne ansvarlige. Om de nærmere anførsler til støtte for medvirkningsansvar, vises det til Markedsrådets merknader.

Forbudsvedtak med tvangsmulkt

Forbrukerombudet har gjort gjeldende at det må treffes forbudsvedtak mot overtredelsene av mfl. § 22 og mfl. § 6 første ledd, jf. tredje ledd, jf. 8 første ledd bokstav a, jf. § 40, ledsaget av tvangsmulkt etter mfl. § 42. Forbrukerombudet anfører at det ikke foreligger særlige grunner som tilsier at fastsettelse av tvangsmulkt unnlates. Under henvisning til lovbruddenes karakter, innklagedes økonomi og det store inntektspotensialet som lovbruddene innebærer, har Forbrukerombudet anført at det til forbudsvedtakene knyttes en tvangsmulkt på kr 600 000,- til hver av de innklagede. Om de nærmere anførsler til støtte for kravet vises til Markedsrådets merknader.

Vedtak om overtredelsesgebyr jf. § 43 for brudd på § 6 jf. forskriften § 1 punkt 9.

Forbrukerombudet gjør gjeldende at det må ilegges overtredelsesgebyr for Euroteams brudd på mfl. § 6 jf. forskriften § 1 punkt 9, jf. § 43, og som i medhold av medvirkningsansvaret må ilegges A og B personlig. Overtredelsen innebærer at både de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av overtredelsesgebyr er oppfylt. Under henvisning til overtredelsens grovhet, omfang og virkninger, samt allmennpreventive og individualpreventive hensyn, har Forbrukerombudet lagt ned påstand om at Markedsrådet fatter vedtak om overtredelsesgebyr på kr 200 000,- for hver av de innklagede. Om de nærmere anførsler til støtte for påstanden vises det til Markedsrådets drøftelse.

Forbrukerombudet nedlegger slik påstand:
1. Med hjemmel i markedsføringslovens § 22 jf. §§ 38, 39 og 40 forbyr Markedsrådet A, ved salg av billetter i annenhåndsmarkedet, å nytte vilkår som innebærer at det trekkes betaling fra forbrukeres betalingskort uten at man er i besittelse av billettene som selges eller har avtaler som sikrer at billettene kan leveres. 

2. Med hjemmel i markedsføringslovens § 6 jf. § 8 jf. §§ 38, 39 og 40 forbyr Markedsrådet A å selge billetter i annenhåndsmarkedet uten å gi forbrukere opplysninger om billettenes pålydende pris ved markedsføring av billettene.

3. Med hjemmel i markedsføringsloven § 42 jf. § 39 fastsetter Markedsrådet at A  skal betale en tvangsmulkt på 600 000 -sekshundretusen- kroner dersom han overtrer punkt 1. eller 2. i vedtaket.

4. Med hjemmel i markedsføringslovens § 43 fatter Markedsrådet vedtak om overtredelsesgebyr på kr 200 000 -tohundretusen- kroner for A for brudd på markedsføringsloven § 6 jf. forskrift om urimelig handelspraksis § 1 nr. 9.

5. Med hjemmel i markedsføringslovens § 22 jf. §§ 38, 39 og 40 forbyr Markedsrådet B, ved salg av billetter i annenhåndsmarkedet, å nytte vilkår som innebærer at det trekkes betaling fra forbrukeres betalingskort uten at man er i besittelse av billettene som selges eller har avtaler som sikrer at billettene kan leveres.

6. Med hjemmel i markedsføringslovens § 6 jf. § 8 jf. §§ 38, 39 og 40 forbyr Markedsrådet B å selge billetter i annenhåndsmarkedet uten å gi forbrukere opplysninger om billettenes pålydende pris ved markedsføring av billettene.

7. Med hjemmel i markedsføringsloven § 42 jf. § 39 fastsetter Markedsrådet at B skal betale en tvangsmulkt på 600 000 -sekshundretusen- kroner dersom han overtrer punkt 5. eller 6. i vedtaket.

8. Med hjemmel i markedsføringslovens § 43 fatter Markedsrådet vedtak om overtredelsesgebyr på 200 000 -tohundretusen- kroner for B for brudd på markedsføringsloven § 6 jf. forskrift om urimelig handelspraksis § 1 nr. 9.

4. De innklagedes anførsler

Det fremholdes at Euroteam har drevet lovlig og god næringsvirksomhet, selv om det markedet som selskapet har operert i, har vært kontroversielt. Selskapets kunder har vært godt beskyttet med lav risiko. Det opplyses at de relativt sett få berørte forbrukere som har hatt problemer, eller føler at de ikke har fått den tjenesten de forventet, har brukt sine rettigheter og fått sine penger tilbake.

Markedet som Euroteam har operert i, styres av markedspris, og det er mange ledd i verdikjeden, samt stor betalingsvilje i markedet. Det understrekes at billettsalget ikke bare har vært til store arrangement.

Hva gjelder den fremlagte innberetning fra bostyret, opplyses at denne er klaget inn for advokatforeningen, og at A ikke går god for det som står skrevet i den. Som grunnlag for klagen nevnes at A ikke fikk tilstrekkelig tid til å imøtegå innberetningen før signering, idet den ble oversendt kun kort tid før dette.

Forskuddsbetaling
Det bestrides at Euroteam ikke hadde avtaler eller tilstrekkelig tilgang på billetter til OL. Selskapet hadde derimot inngått flere rammeavtaler med offisielle billettleverandører. Som dokumentasjon er fremlagt et eksempel på en slik avtale. Det fremholdes at Euroteam hadde dekning for alle billettene som var solgt, og flere tusen billetter utover dette. Dette var enten gjennom rammeavtaler eller via pålitelige leverandører, som det ble gjennomført grundige undersøkelser av. I tillegg ble det krevd garantier fra offisielle underleverandører for OL-komiteen. Som dokumentasjon for at Euroteam hadde tilgang på flere billetter enn hva som var solgt, er fremlagt en bekreftelse fra selskapets prosjektleder og en innleid prosjektarbeider.

Problemene som det vises til vedrørende tilgang på billetter, knyttet seg kun til manglende likviditet til å betale for billettene. Grunnen til dette var at over 600 000,- EUR ble frosset av betalingsleverandøren Global Collect. I tillegg ble betalingsløsningen stengt, noe som medførte stopp i inntekter for drift av selskapet. Likviditetsproblemet ble løst ved avtale med Global Collect om frigivelse av midler, samtidig som ekstern finansiering ble avtalt. Dette ble imidlertid effektivt stoppet av engelsk og norsk politi, samt budfirmaet FedEx, ved at billetter som skulle sendes ut eller var på vei ut til kunder, ble beslaglagt. Distribusjon av billettene ble dermed effektivt stanset. I lys av dette gjøres gjeldende at det ikke er handlet i strid med markedsføringslovens § 22 ettersom selskapet hadde mer enn tilstrekelig tilgang på billetter til OL.

Salg av billetter uten å opplyse om pålydende pris

Selskapet hadde på sine nettsider opplysninger om at selskapet ikke var bundet eller assosiert med arrangør, og at prisene ville divergere fra de offisielle. Det fremgikk dermed klart at man opererte i annenhåndsmarkedet, og det kan følgelig ikke konkluderes med at selskapet hadde en praksis som strider mot markedsføringslovens § 8.

Likevel, for å etterkomme et ønske fra forbrukermyndighetene, tok man inn ytterligere opplysninger om billettenes pålydende. De personene som la inn nye arrangementer på nettsiden, ble instruert til å legge inn pålydende pris på billetter som ble solgt. Det opplyses at prisene i annenhåndsmarkedet fastsettes på lik linje som alle varer som selges fritt eller del-regulert i verden, nemlig på basis av tilbud og etterspørsel. I den forbindelse nevnes at en rekke billetterpriser ligger under pålydende i annenhåndsmarkedet.

Selskapet markedsførte seg kun på internett, og forbrukere som søker etter billetter til ulike arrangementer fikk dermed opp Euroteam via søkemotorene. I en slik situasjon er forbrukeren i handlemodus, og handler basert på privat kost-nytte-forhold, iberegnet at prisen kan variere fra nettsted til nettsted. Velger en forbruker å handle fra selskapets side, så fremkommer informasjon om at man ikke er tilknyttet arrangør, at prisene varierer fra arrangør, og også billettenes pålydende. Der hvor pålydende ikke kommer frem, vil det likevel stå ”face value” på en linje, slik at forbrukeren igjen blir minnet på at prisene er ulike den pålydende.

I enkelte tilfeller er det vanskelig å finne informasjon om pålydende pris. Grunnen til dette kan være at pålydende pris ikke er publisert av arrangøren, at alle billetter er utsolgt hos arrangøren eller at arrangøren opererer med dynamiske priser hvor det ikke er noen fast pålydende pris.

Det pekes på at Forbrukerombudet har fremlagt 33 skjermdumper, utav 4000-6000 ulike arrangementet som selskapet markedsførte. På skjermdumpene fremgår som tilleggsinformasjon at billettenes pålydende er midlertidig utilgjengelig. Dette viser at selv om billettenes pålydende var utelatt, var ikke teksten om at det fantes en annen pålydende pris utelatt. Markedsføringen kan dermed vanskelig tolkes som om man har forsøkt å villede. Uansett gjøres gjeldende kan en ikke trekke den konklusjon at manglende informasjon om opprinnelig utsalgspris er et forsøk på å villede kunden.

Lovligheten av billettsalg

Euroteam mener at salg av billetter til OL var fullt lovlig. I Norge, hvor selskapet er hjemhørende, er det lovlig å selge billetter til markedspris til arrangementer i utlandet.

Selskapet ble sommeren 2011 gjort oppmerksom på at det forelå en lov i Storbritannia vedrørende salg av billetter til OL. Euroteam besluttet dermed å blokkere kunder fra Storbritannia, slik at det ikke var mulig for disse å bestille billetter til OL via Euroteam sine nettsider.

Det avvises at det ikke var lovlig for Euroteam å selge billetter til OL, og det påpekes at det heller ikke er fremlagt noen dokumentasjon for at dette er tilfellet. Det henvises til London Olympic Act, men den har ifølge de innklagede ingen gyldighet i Norge. Uansett bestrides lovligheten av denne loven da den med overveiende sannsynlighet bryter med europeisk lovgivning. Om så blir tilfellet at man konkluderer i engelsk rett med at selskapet har brutt London Olympic Act, før saken kommer til europeisk rett, følger det av gyldighetskonvensjonens ordlyd at man ikke automatisk har brutt eget lands lover. Det vises i denne forbindelse til fremlagt redegjørelse fra advokatfirmaet Wiersholm, juridisk betenking fra advokatfirmaet Hjort og brev fra advokatfirma Hogan Lovells. Nevnte dokumenter underbygger selskapets påstand om at billettene til OL kunne selges lovlig, og at loven som er innført i Storbritannia er et brudd på EU lovgivningen.

Medvirkningsansvar
Innklagede nr. 1
Innklagede nr. 1 fremholder at det ikke har vært noen ulovlig virksomhet i selskapet, og dermed at det ikke er aktuelt med medvirkningsansvar.

Hva gjelder de andre selskapene og faren for at virksomheten fortsettes, viser innklagede til at støtteselskapene til Euroteam enten er konkurs eller under avvikling. Ticket & Travel AS og Uncus AS er konkurs, og Travelservice AS er begjært oppløst. Tixnet AS selger ikke billetter for egen regning, det er kun en markedsplass. Det er for tiden ingen salg av billetter i selskapene som innklagede nr. 1 har noe med å gjøre, og det er heller ikke planlagt slik aktivitet. A understreker at virksomheten i Euroteam AS vil ikke bli videreført i noen andre selskaper.

A viser til at B har fulgt opp de avtaler som er inngått med Forbrukerombudet. Ingen av dem har på noen måte bevisst gitt inntrykk av at Euroteam kunne selge disse billettene lovlig uten at man samtidig trodde at så var tilfellet, noe som også var støttet opp av alle de juridiske undersøkelsene som man gjorde. Problemene som Euroteam kom i var som følge av et massivt angrep på selskapet og kunne ikke forutsees.

Innklagede nr. 2
B bestrider at han har hatt noen reell eller formell stilling i selskapet som gjør at han kan ilegges tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Han etablerte ikke firmaet og har aldri vært aksjonær eller styremedlem i selskapet. Han har vært sentral i selskapet i form av at sine arbeidsoppgaver, som i hovedsak har vært å koordinere arbeidet til prosjektledere og innkjøp av billetter. Han har også håndtert juridisk arbeid for selskapet ettersom han er den med mest erfaring innenfor dette i selskapet. Som dokumentasjon er fremlagt Barlups arbeidskontrakt med Euroteam.

B er i tillegg eier, styreformann og daglig leder i Noble Art, som hadde en avtale med Euroteam om innkjøp av billetter. Han er også daglig leder i Tixnet AS som er en markedsplass for billetter. Verken Tixnet eller Noble Art solgte billetter til OL.

Avtaler inngått med Forbrukerombudet er gjort etter fullmakt.

B har i e-post til Forbrukerombudet bedt om innsyn i sakens dokumenter samt tidfesting av når Forbrukerombudet ble klar over at Euroteam solgte OL-billetter. På bakgrunn av opplysninger han mottok, trekker han den konklusjon at dette har vært en koordinert aksjon mot Euroteam i forbindelse med OL – initiert av den Olympiske komité. Tidfesting av aksjonen er sentral i forhold til muligheten for å få saken behandlet gjennom normal rettsprosedyre og kan også ha betydning for denne saken når det gjelder overtredelsesgebyr.

B opplyser at hans økonomi for tiden er meget anstrengt og et eventuelt overtredelsesgebyr vil få store konsekvenser.

De innklagede nedlegger slik påstand:
”Forbrukerombudets påstand tas ikke til følge”

5. Markedsrådets bemerkninger

Markedsrådet skal ta stilling til Forbrukerombudets påstand om å treffe vedtak rettet mot de innklagede, A og B, slik dette fremkommer av ombudets påstand gjengitt i punkt 3 over.

Påstanden omfatter fire elementer; 1) krav om å ilegge forbud mot, ved salg av billetter i annenhåndsmarkedet, å nytte vilkår som innebærer at det trekkes betaling fra forbrukeres bankkort uten at man er i besittelse av billettene som selges eller har avtaler om at billettene kan leveres; 2) krav om nedleggelse av forbud mot å selge billetter i annenhåndsmarkedet uten å gi forbrukere opplysninger om billettenes pålydende ved markedsføring av billettene; 3) krav om ileggelse av tvangsmulkt på kr 600 000,- dersom forbudene nevnt i 1) og 2) brytes; 4) krav om å ilegge overtredelsesgebyr mot de innklagede personlig, som medvirkere, med kr 200 000,- hver.

Vilkår om forskuddsbetaling – spørsmål om urimelig avtalevilkår i strid med mfl. § 22

I faktisk henseende legger Markedsrådet til grunn som bevist med klar sannsynlighetsovervekt at Euroteam, ved salg av billetter i annenhåndsmarkedet til store internasjonale kultur- og sportsarrangementer, ved en rekke anledninger har benyttet vilkår om forskuddsbetaling, uten å være i besittelse av billettene, eller å ha avtaler med underleverandører som i tilstrekkelig grad sikret at de solgte billettene faktisk ville bli levert til kjøperne. Markedsrådet viser her til innberetningen for Euroteams konkursbo 21.9.2012, hvor det bl.a. fremkommer at selskapet skal ha solgt i overkant av 20 000 billetter til London-OL, som har blitt forhåndsbetalt av kundene. A har som styreleder bekreftet riktigheten av boinnberetningen i påtegning samme dag. As etterfølgende innsigelser mot boinnberetningen og klagen mot boets representanter til Advokatforeningens disiplinærorganer er lite konkretiserte, og gir etter Markedsrådets vurdering ikke grunnlag for å se bort fra innberetningen. Når det gjelder dokumentasjonen som A har fremlagt og påberopt som støtte for anførselen om at selskapet hadde avtaler eller tilstrekkelig tilgang på billetter til OL i London 2012, er denne dokumentasjonen etter Markedsrådets vurdering ikke av en slik art eller tyngde at den bidrar til å sannsynliggjøre anførselen.

I vurderingen av hvorvidt vilkår om forskuddsbetaling som praktisert av Euroteam må anses som et urimelig avtalevilkår i strid med mfl. § 22, er spørsmålet i første rekke om vilkåret innebærer en ubalanse mellom partenes rettigheter og forpliktelser, jf. § 22 annet ledd. Markedsrådet har i tidligere praksis foretatt en helhetsvurdering av om kravet om forskuddsbetaling er å anse som urimelig, og har i vurderingen lagt særlig vekt på den næringsdrivendes behov for forskuddsbetaling, beløpets størrelse, tidsaspektet og om den næringsdrivende har stilt sikkerhet for beløpet. Ulempen for forbrukerne ved slike vilkår må veies opp mot den næringsdrivendes behov for vilkåret.

I denne vurderingen er det etter Markedsrådets vurdering av betydning at billettene fra Euroteam ofte har blitt solgt med store prispåslag, noe som innebærer et forholdsvis stort skadepotensial for forbrukerne dersom selskapet ikke er i stand til å levere billettene som avtalt. Selskapet har også trukket betaling i lang tid før kundene skulle motta billettene. Ved salg av billetter i annenhåndsmarkedet er det ikke uvanlig at levering ikke foretas før nært opp til tidspunktet for arrangementet som billettene gjelder, noe avtalevilkårene tok forbehold om. Dette forholdet innebærer imidlertid en særlig høy og langvarig risiko for kunden, sammenlignet med tilfeller hvor ytelsen leveres kort tid etter bestilling. Euroteam stilte heller ikke noen sikkerhet for forbrukernes forskuddsbetalte beløp. Kundenes forskuddsbetaling til selskapet innebar derfor en usikret kreditt for selskapet, som blant annet har gått til selskapets ordinære drift. Etter Markedsrådets forståelse av annenhåndsmarkedet for billetter til store internasjonale kultur- og sportsarrangementer, dreier det seg her om salg av ofte svært attraktive billetter, som har begrenset tilgjengelighet, og som det kan være vanskelig å oppdrive. Ved de svært store arrangementene, som i dette tilfelle OL, iverksetter både arrangører og offisielle billettformidlere tiltak for å hindre at ikke-autoriserte forhandlere formidler slike billetter. Slike forhold vil derfor kunne medføre særlige vanskeligheter med å skaffe de billettene som man har krevet forskuddsbetaling for, noe som gir en økt risiko for at forbrukere ikke vil få levert forhåndsbetalte billetter kjøpt fra slike leverandører. Markedsrådet peker for øvrig på den deklaratoriske hovedregelen etter forbrukerkjøpsloven § 38 om at forbrukeren ikke plikter å betale kjøpesummen uten samtidig overlevering av salgsgjenstanden. Markedsrådet kan ikke se at selgers kredittbehov, i form av forskuddsbetalte billetter, skulle være et tilstrekkelig tungtveiende argument for å fravike denne hovedregelen.

Markedsrådet konkluderer på denne bakgrunn med at Euroteams vilkår om forskuddsbetaling av billetter, uten å være i besittelse av billettene eller å ha tilstrekkelige avtaler med underleverandører som sikret at solgte billetter ville bli levert, er å anse som et urimelig avtalevilkår i strid med mfl. § 22.

Salg av billetter uten å opplyse om pris – mfl. § 6 første ledd, jf. tredje ledd, jf. § 8 første ledd jf. tredje ledd bokstav a

Markedsrådet finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at Euroteam har markedsført og solgt et omfattende antall billetter til en rekke kultur- og sportsarrangementer i annenhåndsmarkedet, uten å opplyse om billettenes pålydende. Til tross for bekreftelser i brev 8.8.2011 om at det ville bli gjort endringer, drev selskapet likevel nærmere 9 måneder senere fortsatt med slik markedsføring av en rekke arrangementer, uten å opplyse om pålydende billettpris.

Markedsrådet kan ikke se at innklagedes anførsler innebærer at risikoen for villedning av forbrukerne elimineres. Det er fortsatt slik at ulike priskategorier gir indikasjoner på hvor gode eller dårlige billetter det dreier seg om. Manglende opplysninger om billettenes pålydende fra arrangørens side, i kombinasjon med påslaget fra selgere i annenhåndsmarkedet, innebærer etter Markedsrådets oppfatning en stor risiko for at forbrukerne lett vil kunne bli villedet med hensyn til kvalitet og kategori billett. Til innklagedes argumentasjon om at man ikke har forsøkt å villede, bemerkes at vurderingen av markedsføringen må foretas ut fra hvordan den er egnet til å oppfattes av en gjennomsnittsforbruker. Hvorvidt Euroteam har hatt til hensikt å villede eller ikke, er uten betydning.

Etter Markedsrådets vurdering må en slik praksis anses som en villedende, urimelig handelspraksis, i strid med mfl. § 6 første ledd, jf. tredje ledd, jf. § 8 første ledd og tredje ledd bokstav a. Manglende opplysninger om billettenes pålydende innebærer etter Markedsrådets oppfatning at det utelates en vesentlig opplysning som en gjennomsnittsforbruker ut fra sammenhengen trenger for å ta en informert økonomisk beslutning. Ved oppfordring til kjøp regnes opplysninger om ytelsens hovedegenskaper som vesentlige hvis de ikke allerede fremgår av sammenhengen jf. § 8 tredje ledd a). En slik utelatelse er egnet til vesentlig å endre forbrukernes økonomiske atferd slik at de treffer beslutninger de ellers ikke ville ha truffet, jf. mfl. § 8 annet ledd.

Markedsrådet konkluderer på denne bakgrunn med at Euroteam ved markedsføring og salg av billetter i annenhåndsmarkedet, uten å opplyse om billettenes pålydende, har overtrådt mfl. § 6 første ledd, jf. tredje ledd, jf. § 8 første ledd, jf. tredje ledd bokstav a.

Mfl. § 6 første ledd, jf. femte ledd, jf. forskriften § 1 punkt 9

Markedsrådet skal dernest ta stilling til hvorvidt Euroteam har handlet i strid med mfl. § 6 første ledd, jf. femte ledd, jf. forskriften § 1 punkt 9. Spørsmålet har avgjørende betydning for hvorvidt det kan foreligge grunnlag for ileggelse av overtredelsesgebyr.

Markedsrådet legger i faktisk henseende til grunn som bevist med klar sannsynlighetsovervekt at Euroteam har markedsført og solgt billetter til OL i London 2012, i strid med London Olympic and Paralympic Games Act 2006 artikkel 31. Etter denne bestemmelsen var det gjort til et straffbart forhold etter britisk lov å omsette billetter til London 2012, i næringsvirksomhet, uten etter skriftlig tillatelse fra London Organising Committee. Det er på det rene at Euroteam ikke hadde slik skriftlig tillatelse, og Euroteam kjente til denne bestemmelsen, jf. kjennelsen fra Oslo byfogdembete (TOBYF-2012-67679, side 12). Selskapet solgte til tross for dette ca. 20 000 billetter til arrangementet. Det ble ved markedsføring eller salg ikke opplyst til kundene at Euroteam ikke var autorisert forhandler av billettene, eller andre opplysninger om at salget ikke var i samsvar med nevnte britiske lovbestemmelse.

De innklagede har imidlertid anført at salget var fullt lovlig, under henvisning til at den britiske lovbestemmelsen ikke kommer til anvendelse på foretak hjemmehørende i Norge, og hvor man har blokkert for salg til kunder fra Storbritannia.

Etter bestemmelsen i forskriften § 1 punkt 9 skal det under alle omstendigheter anses som en urimelig handelspraksis, i strid med § 6 første ledd, jf. femte ledd, dersom en næringsdrivende hevder eller på annen måte skaper inntrykk av at en ytelse kan selges lovlig, når den ikke kan det.

Tolkningsspørsmålet her er – som anført av Forbrukerombudet – om lovligheten av å selge et produkt må være regulert av norsk rett, eller om bestemmelsen også kan komme til anvendelse der lovligheten reguleres av utenlandsk rett. Det rettslige utgangspunkt er at den britiske loven ikke kommer til anvendelse innenfor norsk jurisdiksjon. Etter Markedsrådets vurdering er imidlertid dette utgangspunktet ikke avgjørende for tolkningsspørsmålet.

For det første bemerkes at Euroteam også har markedsført og solgt billetter til OL i London til forbrukere i Storbritannia, noe som rammes av den britiske loven direkte. Det vises her til at britiske forbrukermyndigheter grep inn mot salget, og hvor High Court i London utferdiget en «Interim Enforcement Order» mot bl.a.A og Euroteam. Rettsavgjørelsen fra High Court er basert på at Euroteams salg av billetter til OL i London var i strid med bestemmelsene i britisk rett som implementerer punkt 9 i vedlegget til direktivet om urimelig handelspraksis (direktiv 2005/29), som tilsvarer den norske forskriften § 1 punkt 9.

For det andre tilsier de informasjonshensynene som ligger bak § 1 punkt 9, slik Forbrukerombudet har anført, at det også må tas hensyn til hvorvidt salg av de aktuelle produktene vil kunne bli påvirket av andre lands regelverk. I et tilfelle som det forliggende, hvor arrangementet som billettene gir adgang til holdes i et annet land, vil allerede rettslig usikkerhet og risiko knyttet til lovligheten og billettenes gyldighet kunne skape store negative konsekvenser for forbrukerne. Den britiske lovreguleringen innebærer stor risiko for at forbrukerne ikke får levert det produktet de har kjøpt, på grunn av at leveringen vil kunne bli stanset, forsinket eller vanskeliggjort på andre måter. En slik risiko har forbrukerne en klar og berettiget interesse i å bli orientert om. Markedsrådet er således enig i Forbrukerombudets lovforståelse om at det i slike tilfeller vil kunne påligge den profesjonelle part en særlig forpliktelse til å informere kundene om begrensninger som vil kunne følge av lovgivningen i arrangementslandet, og som vil kunne påvirke leveringsrisikoen. De negative konsekvensene for forbrukerne ved tvist og uklarheter om billettenes gyldighet vil således være tilnærmet de samme, uavhengig av i hvilket lands rett ulovligheten av å selge billettene er hjemlet.

Den sentrale forpliktelsen etter § 1 punkt 9, slik Markedsrådet ser det, er således å unngå at forbrukeren villedes, ved at det skapes et inntrykk av at salget er uproblematisk i forhold til relevant regelverk. Det overordnede hensynet er å sikre at gjennomsnittsforbrukeren ikke villedes, og herunder får tilstrekkelig informasjon som er nødvendig for å kunne treffe informerte beslutninger. Etter Markedsrådets vurdering har Euroteams markedsføring og salg av billetter til OL i London 2012 ikke ivaretatt disse hensynene. Euroteam har etter Markedsrådets vurdering handlet i strid med forbudet mot urimelig handelspraksis, når det gjennom markedsføring og salg av billetter er skapt et uriktig inntrykk av at de lovlig kunne selge billetter til OL i London 2012.

De innklagede har imidlertid gjort gjeldende at det britiske forbudet må anses ugyldig som stridende mot EU/EØS-retten. Markedsrådet finner ikke holdepunkter for at anførselen kan føre fram. For det første bemerkes at de restriksjoner som ble innført for å etablere sikre omsetningskanaler for OL-billetter, ikke kan ses å stride mot prinsippet om frie varebevegelser, jf. TFEU (Treaty of the Functioning of the European Union) artikkel 34 og EØS-avtalen artikkel 11. Det er sikker rett at hensynet til forbrukervern er et legitimt hensyn som i henhold til praksis under unntaksbestemmelsene TFEU artikkel 36/EØS-avtalen artikkel 13 gir grunnlag for å gjøre unntak fra prinsippet.

For det andre kan Markedsrådet ikke se at det foreligger holdepunkter for at arrangøren av OL i London 2012, gjennom de restriksjoner på billettsalget som er innført, har gjort seg skyldig i misbruk av en dominerende stilling, jf. TFEU artikkel 102. Det påberopte brevet fra advokatfirmaet Hogan Lovells gir etter Markedsrådets oppfatning ikke grunnlag for å trekke en slik slutning.

Markedsrådet legger derfor til grunn at det britiske forbudet må anses som gyldig, og relevant for tolkningen av den norske forskriften § 1 punkt 9. Konklusjonen om at Euroteam har handlet i strid med forbudet mot urimelig handelspraksis, er følgelig ikke i strid med EU/EØS-retten.

Markedsrådets inngrepskompetanse

Markedsrådet legger til grunn at sakens faktiske sider, slik disse er beskrevet ulike steder foran, klart viser at det ikke er oppnådd frivillig ordning, og at det således er grunnlag for å forelegge saken for rådet. For så vidt gjelder overtredelsen av mfl. § 6 første ledd, jf. femte ledd, jf. forskriften § 1 punkt 9, er inngrepskompetansen ikke betinget av at frivillig ordning er forsøkt oppnådd, jf. § 36 annet ledd.

Markedsrådet finner det videre åpenbart at hensynet til forbrukerne tilsier inngrep mot den omtvistede handelspraksisen, jf. mfl. § 39, jf. § 34 annet ledd. Euroteams urimelige avtalevilkår og opptreden i strid med forbudet mot urimelig handelspraksis har rammet et stort antall forbrukere, og innebærer et stort skadepotensial som det av forbrukerhensyn er nødvendig å gripe inn mot, og at det er nødvendig å nedlegge forbud mot slik atferd, jf. § 39, jf. § 40.

Medvirkningsansvar

Markedsrådet finner det videre klart at det foreligger grunnlag for medvirkningsansvar for de to innklagede som påstått av Forbrukerombudet. Markedsrådet legger i denne vurderingen særlig vekt på at det ut fra sakens faktum må legges til grunn som bevist med klar sannsynlighetsovervekt at begge innklagede over lang tid både juridisk og faktisk har hatt sentrale roller og deltatt aktivt i markedsføring og salg av billetter som saken gjelder. Markedsrådet viser til, som anført av Forbrukerombudet, at A var styreleder i Euroteam AS, mensB var varamedlem til styret. Euroteam AS var eiet av selskapet Uncus AS, som også er gått konkurs, og som også eide Ticket and Travel AS (konkurs), og Travel Services AS (oppløsning er begjært). I de to sistnevnte selskapene er N.N registrert som styreleder, og N.N vararepresentant til styret. Videre var selskapet Uncus AS eid av Alpine Products Scandinavia AS, som i sin helhet var eiet av N.N. Alpine Products AS eier 100 % av Tixnet AS, der B er registrert som daglig leder og A som styreleder.

Selskapsstrukturen og de innklagedes ulike posisjoner i de ulike selskapene viser klart at de innklagede gjennom ulike selskaper har drevet salg av billetter, og hvor det må legges til grunn som klart bevist at de innklagede har både nødvendig kompetanse og infrastruktur til å legge til rette for å drive liknende billettsalg i fremtiden. Som det fremkommer i innberetningen fra Euroteams konkursbo, har billettsalg og/eller oppgjør vært kanalisert gjennom enten Ticket and Travel AS og/eller Tixnet AS. Boinnberetningen viser at det har vært en betydelig sammenblanding av de ulike virksomhetene i konsernet. Ut fra sakens forhistorie og de innklagedes atferd, anser Markedsrådet det å foreligge klar risiko for at de innklagede vil kunne komme til å fortsette med liknende forretningsaktiviteter i fremtiden.

Markedsrådet er på denne bakgrunn enig i Forbrukerombudets anførsler om at hensynet til effektiv håndhevelse av markedsføringsloven, herunder både allmennpreventive og individualpreventive hensyn, taler for at det må fattes vedtak rettet mot A.

Tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende overfor B. Selv om B bare er registrert som vararepresentant i Euroteam AS, har han representert selskapet i tilnærmet all korrespondanse med Forbrukerombudet, og han har videre representert selskapet utad ved en rekke anledninger. Ut fra bevisførselen for Markedsrådet finner Markedsrådet at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at B har hatt en svært sentral og aktiv rolle i selskapets virksomhet. Markedsrådet viser i denne forbindelse også til innberetningen fra Euroteams konkursbo, hvor det fremgår at driften i Euroteam AS i realiteten synes å ha vært forestått av A og B. B har videre vært registrert som daglig leder av Tixnet AS, som har mottatt oppgjør fra Euroteams kunder. Videre legges det vekt på at B også tidligere har vært involvert i liknende aktivitet innenfor salg og formidling av billetter i annenhåndsmarkedet, hvor han i en periode var daglig leder for MAM AS (tidligere Billettcentralen AS), som også gikk konkurs.

Markedsrådet finner etter dette at det foreligger tilstrekkelig behov og grunnlag for at vedtak etter mfl. § 39 første ledd, jf. tredje ledd, rettes mot A og B.

Markedsrådet finner etter dette at det foreligger grunnlag for å nedlegge forbud mot A i samsvar med Forbrukerombudets påstand punkt 1 og 2, samt mot B i samsvar med påstanden punkt 5 og 6.

Tvangsmulkt

Forbudsvedtak etter mfl. § 40 skal som hovedregel ledsages av en tvangsmulkt, jf. § 42. Markedsrådet kan ikke se at det foreligger særlige grunner som taler for unnlatelse av å fastsette tvangsmulkt, jf. mfl. § 42 første ledd siste punktum. Tvangsmulkten skal utmåles etter en konkret, skjønnsmessig vurdering, basert på sakens art og innklagedes økonomiske forhold. Formålet med tvangsmulkten er at den skal virke som et reelt oppfyllelsespress, og mulkten vil således ikke forfalle til betaling med mindre vedtaket overtres. Ved fastsettelsen skal det legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket, jf. mfl. § 42 annet ledd.

Ved fastsettelsen av tvangsmulktens størrelse legger Markedsrådet til grunn, som anført av Forbrukerombudet, at bruddene på både mfl. § 22 og mfl. § 6 jf. § 8 fremstår som klare, og at bruddene har hatt et betydelig økonomisk skadepotensial for selskapets kunder, og et svært høyt inntektspotensial for selskapet. Ut fra sakens forhistorie synes det klart at Euroteam ikke har hatt til intensjon å innrette seg etter tidligere frivillig ordning om på hvilket tidspunkt de skal trekke sine kunder for betaling ved kjøp av billetter jf. mfl. § 22, eller å gi opplysninger om billettenes pålydende. Skadepotensialet for forbrukerne ved en slik praksis har klart materialisert seg ved selskapets salg av billetter til OL i London 2012. Videre vises det til opplysningene i innberetningen for Euroteams konkursbo om at det, til tross for over 20 000 gjennomførte salg av OL-billetter, med dertil hørende oppgjør fra kunder, ved konkursåpningen ikke var billettinntekter i behold i selskapet.

Markedsrådet viser videre til kjennelsen fra Oslo byfogdembete (TOBYF-2012-67679) som påberopt av Forbrukerombudet, hvor det er lagt til grunn at Euroteam til OL i London 2012 alene har solgt billetter for om lag 35 millioner norske kroner. Selskapet har selv anslått at ca. 60 % av dette beløpet har blitt benyttet til å kjøpe inn billettene. Det innebærer at Euroteam potensielt ville sitte med en fortjeneste på om lag 14 millioner kroner som følge av lovbruddet, for dette arrangementet alene.

Tvangsmulkten bør settes så høyt at man hindrer potensiell gevinst ved å gjenoppta slik virksomhet. I tillegg taler individualpreventive hensyn for at tvangsmulkten settes høyt, særlig sett i lys av opplysningene fra bostyrer om at man har hatt problemer med å redegjøre for vesentlige deler av selskapets billettinntekter ved salget av billetter til OL i London 2012.

Markedsrådet har ved fastsettelsen videre sett hen til de innklagedes økonomiske forhold. N.N er i skattelistene for 2010 registret med en inntekt på kr 0,- og en formue på kr 0,-. N.N er i skattelistene for 2010 registrert med en inntekt på kr 367 380,- og en formue på kr 0,-. For 2011 er tallene for N.N kr 760 397,-, formue kr 0,-, skatt kr 409 853,-. For N.N er inntekten kr 936 475,- (ikke kr 464 146,- som opplyst i saksfremlegget), formue kr 0,-, skatt kr 483 950,-. Euroteam hadde i 2010 en omsetning på kr 56 325 000,-, mens det tidligere har vært omsatt helt opp i 221 millioner kroner i 2006. Anførslene om anstrengt økonomi er ikke konkretisert, og Markedsrådet kan ikke se at opplysningene om de innklagedes økonomiske forhold taler mot at tvangsmulkten settes høyt.

Markedsrådet slutter seg på denne bakgrunn til Forbrukerombudets synspunkt om at tvangsmulkten, ut fra en konkret vurdering av lovbruddenes art og potensialet for inntjening ved eventuelle fremtidige lovbrudd, bør settes høyere enn det som var tilfellet i sak MR-2011-1053. Tvangsmulkten for selskapets daglige leder ble der fastsatt til kr 500 000,-. Markedsrådet finner på denne bakgrunn at tvangsmulkten passende kan fastsettes i samsvar med Forbrukerombudets påstand, til kr 600 000,- for hver av de to innklagede.

Overtredelsesgebyr

Markedsrådet skal deretter ta stilling til om vilkårene for ileggelse av overtredelsesgebyr foreligger. Det fremgår av markedsføringsloven § 43 at overtredelsesgebyr kan ilegges ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskrift om urimelig handelspraksis § 1 nr. 9. Overtredelsen må dessuten være vesentlig eller gjentatt.

Som det er redegjort for foran, har Markedsrådet konkludert med at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at Euroteam AS har opptrådt i strid med mfl. 6 første ledd, jf. femte ledd, jf. forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 9. Markedsrådet tiltrer anførslene fra Forbrukerombudet om at overtredelsen er «vesentlig», hvor det særlig legges vekt på omfanget av virksomheten og det store skadepotensialet som et stort antall forbrukere ble utsatt for. De objektive vilkår for ileggelse av overtredelsesgebyr er således oppfylt.

I subjektiv henseende legger Markedsrådet til grunn at handlingene er utført forsettlig, i det de sentrale personer som har handlet på vegne av Euroteam har vært fullt ut klar over handlingene og den britiske lovreguleringen, og har videre også hatt kunnskap om Forbrukerombudets vurderinger av handlingenes lovlighet. Markedsrådet anser det videre som sterkt kritikkverdig og uforsvarlig å benytte salgsinntektene til ordinær drift i selskapet, hensett til den risiko som var knyttet til billettsalget. Både de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av overtredelsesgebyr er til stede.

Hensynet til effektiv håndheving av markedsføringsloven, herunder generalpreventive og individualpreventive hensyn, taler for at sentrale medvirkere bør ilegges overtredelsesgebyr. Markedsrådet finner at slike hensyn konkret gjør seg gjeldende overfor A og B personlig. Markedsrådet fester ikke lit til opplysningene om at B bare har handlet som fullmektig, idet øvrige beviser klart viser at B reelt har hatt en helt annen og selvstendig rolle i selskapet.

Overtredelsesgebyr skal utmåles etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det legges særlig vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger, jf. mfl. § 43 annet ledd. Det er et overordnet prinsipp at et overtredelsesgebyr bør settes så høyt at det ikke skal lønne seg økonomisk å begå lovbrudd. Også den næringsdrivendes økonomiske situasjon er et relevant moment.

Ved den konkrete utmålingen viser Markedsrådet for det første til at det dreier seg om salg av OL-billetter i et betydelig omfang, anslagsvis 20 000 billetter til en verdi av ca. 35 millioner kroner, med et betydelig skadepotensial for selskapets kunder.

Billettene er videre solgt til en betydelig overpris, noe som gjør at den potensielle økonomiske skaden for den enkelte forbruker i denne saken har vært betydelig. Det vises her til at billetter til åpningsseremonien ble solgt for mellom 1850 og 4000 GBP (ca. 16 900,- til 36 500,- NOK) pr. billett. Manglende levering av en bestilling på flere billetter vil således kunne representere en betydelig økonomisk skade for den enkelte forbruker. Det vises i denne forbindelse til kjennelsen fra Øvre Romerike tingrett, der retten fant at Euroteam med skjellig grunn kunne mistenkes for forsøk på grovt bedrageri ved sitt salg av OL-billetter, og til momentene som skal vektlegges ved avgjørelsen av om bedrageriet er grovt, jf. straffelovens § 271 annet ledd.

Med hensyn til virkning legger Markedsrådet til grunn, som anført av Forbrukerombudet, at en rekke forbrukere har blitt skadelidende på bakgrunn av selskapets lovstridige salg av billetter til OL i London 2012. Det vises i denne forbindelse til opplysningene i kjennelsen fra Oslo byfogdembete om selskapets forsøk på å legge inn en refusjonsordre på i alt ca. 35 millioner kroner for billetter man fryktet man ikke ville klare å levere, samt opplysninger i innberetningen fra Euroteams konkursbo om at den bakenforliggende årsaken til selskapets konkurs var at de har fått store refusjonskrav fra kundene. Markedsrådet mener at både allmennpreventive og individualpreventive hensyn taler for at overtredelsesgebyret for medvirkningshandlinger må settes høyt i denne saken. Markedsrådet slutter seg derfor til anførslene fra Forbrukerombudet om at overtredelsens karakter, grovhet og graden av skyld og virkning, tilsier at overtredelsesgebyret må settes høyere enn de personlige overtredelsesgebyrene i MR-11/75 (Hamelia AS) og i MR-2011-1436 (M Quest). Det legges da særlig vekt på potensialet for inntjening ved den lovstridige virksomheten sammenlignet med tidligere saker for Markedsrådet. Overtredelsesgebyret finnes etter dette passende å utmåles i samsvar med Forbrukerombudets påstand til kr 200 000,- for hver av de innklagede.

Avgjørelsen er enstemmig.

Vedtak:

1. Med hjemmel i markedsføringslovens § 22 jf. §§ 38, 39 og 40 forbyr Markedsrådet N.N, ved salg av billetter i annenhåndsmarkedet, å nytte vilkår som innebærer at det trekkes betaling fra forbrukeres betalingskort uten at man er i besittelse av billettene som selges eller har avtaler som sikrer at billettene kan leveres.

2. Med hjemmel i markedsføringslovens § 6 jf. § 8 jf. §§ 38, 39 og 40 forbyr Markedsrådet N.N å selge billetter i annenhåndsmarkedet uten å gi forbrukere opplysninger om billettenes pålydende pris ved markedsføring av billettene.

3. Med hjemmel i markedsføringsloven § 42 jf. § 39 fastsetter Markedsrådet at N.N skal betale en tvangsmulkt på kr 600 000,- -sekshundretusen- kroner dersom han overtrer punkt 1. eller 2. i vedtaket.

4. Med hjemmel i markedsføringslovens § 43 fatter Markedsrådet vedtak om overtredelsesgebyr på kr 200 000,- -tohundretusen- kroner for N.N for brudd på markedsføringsloven § 6 jf. forskrift om urimelig handelspraksis § 1 nr. 9.

5. Med hjemmel i markedsføringslovens § 22 jf. §§ 38, 39 og 40 forbyr Markedsrådet N.N, ved salg av billetter i annenhåndsmarkedet, å nytte vilkår som innebærer at det trekkes betaling fra forbrukeres betalingskort uten at man er i besittelse av billettene som selges eller har avtaler som sikrer at billettene kan leveres.

6. Med hjemmel i markedsføringslovens § 6 jf. § 8 jf. §§ 38, 39 og 40 forbyr Markedsrådet N.N å selge billetter i annenhåndsmarkedet uten å gi forbrukere opplysninger om billettenes pålydende pris ved markedsføring av billettene.

7. Med hjemmel i markedsføringsloven § 42 jf. § 39 fastsetter Markedsrådet at N.N skal betale en tvangsmulkt på kr 600 000,- -sekshundretusen- kroner dersom han overtrer punkt 5. eller 6. i vedtaket.

8. Med hjemmel i markedsføringslovens § 43 fatter Markedsrådet vedtak om overtredelsesgebyr på kr 200 000,- -tohundretusen- kroner for N.N for brudd på markedsføringsloven § 6 jf. forskrift om urimelig handelspraksis § 1 nr. 9.