MR-2013-1141: Forbrukerombudet – Kondomeriet AS. Begjæring om omgjøring av beslutning av Markedsrådets avvisning av krav om sakskostnader.

Forbrukerombudet klaget 26.9.2013 Kondomeriet AS inn for Markedsrådet for det de mente var brudd på forbudet mot skjult reklame i forskrift om urimelig handelspraksis § 1 punkt 22, jf. markedsføringsloven (mfl.) §§ 6 og 3.

Kondomeriet AS avviste at de hadde begått brudd på forbudet mot skjult reklame, og hevdet at det ikke var grunnlag for å ilegge overtredelsesgebyr.

Saken ble behandlet i Markedsrådets møte den 21. november 2013, hvor begge parter møtte. Forbrukerombudet nedla påstand om at Markedsrådet skulle fatte vedtak om et overtredelsesgebyr på kr 250 000,- for Kondomeriet AS. Kondomeriet nedla påstand om at Forbrukerombudets påstand ikke ble tatt til følge. Det ble ikke fremsatt krav om sakskostnader, eller tatt forbehold om å ettersende omkostningsoppgave.

Etter at møtet i Markedsrådet var avsluttet, identifiserte Markedsrådet rettskildemateriale som ikke var kommentert av partene – verken i møtet eller på annen måte. Materialet ble oversendt i brev til partene den 16.1.2014, med frist til 30.1.2014 for å kommentere materialets eventuelle betydning for saken. Forbrukerombudet og Kondomeriet AS kommenterte de oversendte rettskildene i prosesskriv av 30.1.2014.

Markedsrådet delte seg i et flertall og et mindretall, og fattet den 13.2.2014 vedtak under dissens med følgende konklusjon:

Forbrukerombudets påstand tas ikke til følge.

I brev av 7.3.2014 fra Kondomeriet AS’ prosessfullmektig ble det fremsatt krav om dekning av sakskostnader kr 118 270,- eks. mva. Av dette beløpet refererer kr 58 490,- eks. mva. seg til advokatkostnader pådratt etter at saken ble brakt inn for Markedsrådet, mens kr 59 780,- eks. mva. refererer seg til omkostninger pådratt før saken ble brakt inn for Markedsrådet. Ifølge innklagde måtte de sistnevnte kostnadene anses å være en følge av «Forbrukerombudets irregulære saksbehandling», jf. Forskrift om Forbrukerombudets og Markedsrådets saksbehandling av 5.6.2009 nr. 588 (saksbehandlingsforskriften), § 13 andre ledd andre punktum, noe som er et vilkår for å få tilkjent omkostninger som er pådratt før saken ble brakt inn for Markedsrådet.

Brevet ble oversendt til Forbrukerombudet for eventuelle kommentarer den 10.3.2014. Det ble gitt én ukes svarfrist.

I brev av 17.3.2014 fra Forbrukerombudet ble det fremsatt innsigelser mot innklagdes saksomkostningskrav. Forbrukerombudet anførte at særlige forhold talte mot å tilkjenne saksomkostninger i denne saken, blant annet fordi saken reiste prinsipielle spørsmål og fordi det var betydelig tvil med hensyn til sakens utfall. Forbrukerombudet anførte videre at deres håndtering av saken ikke kunne sies å ha vært «irregulær», jf. kravet i saksbehandlingsforskriften § 13 andre ledd andre punktum.

Den 24.3.2014 besluttet Markedsrådet å avvise saksomkostningskravet. Det ble vist til Forskrift om Forbrukerombudets og Markedsrådets saksbehandling av 5.6.2009 nr. 588 (saksbehandlingsforskriften) § 13 siste ledd, hvor det heter at tvisteloven § 20-5 tredje ledd om kostnadsoppgave gjelder så langt de passer for Markedsrådet. Ifølge tvisteloven § 20-5 tredje ledd skal kostnadsoppgave inngis ved rettsmøtets avslutning, eller innen en frist som retten har fastsatt. Dersom slik kostnadsoppgave ikke er inngitt etter § 20-5 tredje ledd, kan sakskostnader ikke tilkjennes, jf. tvisteloven § 20-5 sjette ledd.

Innklagde hadde ikke nedlagt påstand om sakskostnader eller inngitt kostnadsoppgave i Markedsrådets møte, og Markedsrådet fant på denne bakgrunn at sakskostnader ikke kunne tilkjennes, og avviste kravet.

I brev av 9.4.2014 fremsatte innklagde klage på/begjæring om omgjøring av Markedsrådets beslutning om å avvise saksomkostningskravet.

Forbrukerombudet har i brev av 7.5.2014 kommentert omgjøringsbegjæringen.

Ifølge innklagde er det vesentlige forskjeller i prosessen for behandling av saker etter tvisteloven og i Markedsrådet som tilsier at det ikke skal gjøres unntak fra hovedregelen i forvaltningsloven § 36 om at krav om sakskostnader må fremsettes 3 uker etter at melding om det nye vedtaket er kommet frem til parten. Det anføres at bestemmelsen i tvisteloven § 20-5 tredje ledd må ses i sammenheng med muntlighetsprinsippet som fremgår av tvisteloven § 9-9 (1), og at formålet med bestemmelsen er å ivareta muligheten for en muntlig kontradiksjon vedrørende partenes omkostningskrav. I saker som behandles for Markedrådet gjelder ikke et tilsvarende muntlighetsprinsipp, noe som illustreres i den aktuelle saken ved det faktum at Markedsrådet etter møtet den 21.11.2013 ba om partenes skriftlige kommentar til rettskildematerialet som Markedsrådet selv hadde funnet frem til. Kostnadene for dette arbeidet ville det ikke vært mulig for partene å fremsette i møtet.

Dersom Markedsrådets tolkning av saksbehandlingsforskriften § 13 siste ledd skulle legges til grunn for å fravike hovedregelen i forvaltningsloven § 36, burde unntaket ha kommet klarere frem av forskriftens ordlyd. Uansett burde Markedsrådet ha veiledet innklagde om sin tolkning av saksbehandlingsforskriften § 13, og at det ville gjøres unntak fra hovedregelen i forvaltningsloven § 36, jf. forvaltningsloven § 11. Blant annet burde informasjonen ha vært inntatt i møteinnkallelsen av 12.11.2013. Særlig sett i lys av at Markedsrådet ikke har gitt tilstrekkelig informasjon i denne sammenheng synes tvistelovens system med preklusiv frist i denne saken for rigid.

Innklagde anmoder på denne bakgrunn om at Markedsrådets beslutning omgjøres, og at Kondomeriet AS tilkjennes saksomkostninger som beskrevet i brev av 7.3.2014.

Forbrukerombudet slutter seg til Markedsrådets tolkning av saksbehandlingsforskriften § 13 siste ledd, jf. tvisteloven § 20-5 (3), om frist for å inngi kostnadsoppgave, slik det fremgår av Markedsrådets beslutning av 24.3.2014.

Når det gjelder forholdet til forvaltningsloven § 36, vises det til ombudets innsigelser mot kostnadsoppgaven i brev av 17.3.2014.

Markedsrådet har foretatt en ny vurdering av saksomkostningsspørsmålet, og finner å kunne oppheve avvisningsbeslutningen av 24.3.2014.

Markedsrådet er fortsatt av den oppfatning at henvisningen i Forskrift om Forbrukerombudets og Markedsrådets saksbehandling av 5.6.2009 nr. 588 (saksbehandlingsforskriften) § 13 siste ledd til tvisteloven § 20-5 innebærer at saksomkostningsoppgave som utgangspunkt skal inngis før Markedsrådets møte avsluttes, jf. tvisteloven § 20-5 tredje ledd, jf. sjette ledd.

Etter at saken var tatt opp til avgjørelse etter møtet, fant imidlertid Markedsrådet det nødvendig med ytterligere opplysning av sakens rettslige sider, jf. saksbehandlingsforskriften § 10. Partene ble i denne forbindelse bedt om å kommentere rettskildemateriale som ikke hadde vært fremme under de muntlige forhandlingene. Denne adgangen til ytterligere saksopplysning etter avsluttede partsforhandlinger avviker fra den ordinære sivilprosess for domstolene, og har nærmere forankring til ordinær forvaltningsprosess. I lys av at tvisteloven § 20-5 tredje ledd om saksomkostningsoppgave «gjelder tilsvarende så langt de passer i saker for Markedsrådet», er det ikke helt klart at forvaltningsloven § 36 ikke kommer til anvendelse når saksbehandlingen fortsetter etter at den muntlige partsforhandling er avsluttet. Markedsrådet finner derfor etter en konkret vurdering av omstendighetene i saken at det er grunnlag for å tilkjenne saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36, idet kravet er inngitt innen lovens frist på tre uker.

Innklagdes krav er på kr 118 270,-, eks. merverdiavgift. Av dette beløpet refererer kr 58 490,- eks. mva. seg til advokatkostnader pådratt etter at saken ble brakt inn for Markedsrådet, mens

kr 59 780,- eks. mva. refererer seg til omkostninger pådratt før saken ble brakt inn for Markedsrådet.

Saksbehandlingsforskriften § 13 andre ledd bestemmer at «[k]ostnader som er pådratt etter at saken er brakt inn for Markedsrådet kan kreves dekket etter første ledd. I særlige tilfeller der den næringsdrivendes omkostninger anses å være en følge av Forbrukerombudets irregulære saksbehandling, kan også omkostninger pådratt på et tidligere tidspunkt tilkjennes».

Markedsrådet finner ikke holdepunkter for at Forbrukerombudets saksbehandling har vært irregulær i denne saken, og vilkåret for å tilkjenne omkostninger pådratt før saken ble brakt inn for Markedsrådet er dermed ikke oppfylt.

Markedsrådet finner etter dette at Kondomeriet AS tilkjennes kr 58 490 eks. mva. i sakskostnader.

Avgjørelsen er enstemmig.

 

Vedtak:

1. Markedsrådet beslutning av 24. mars 2014 om avvisning av krav om sakskostnader oppheves.
2. Kondomeriet AS tilkjennes kr 58 490,– kronerfemtiåttetusenfirehundreognitti 00/100 – i sakskostnader, med tillegg av forsinkelsesrenter i medhold av forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 14 – fjorten – dager etter Markedsrådets vedtak og til betaling skjer.