MR-2014-1115: Forbrukerombudet – Laserklinikken Anne Harila UK og [NN]

Anne Harila UK er et norskregistrert selskap (NUF) der [NN] er daglig leder. I Brønnøysundregistrene er virksomheten oppgitt som «Behandling av sykdommer med laser.»
Anne Harila UK tilbyr ulike former for laserbehandling. Det er en stor spennvidde i tilbudet; fra skjønnhetsbehandlinger som hårfjerning, til LLLT laserbehandling (lav energi laser) av konkrete sykdommer og lidelser, som blant annet migrene, fibromyalgi og prolaps.
Anne Harila UK er en del av en franchisekjede bestående av syv laserklinikker i Norge, hvor Anne Harila UK i Sandvika er hovedklinikken, og benevnes som «Laserklinikken i Sandvika» i selskapets markedsføring.
Per i dag er det seks franchiseklinikker tilknyttet Laserklinikken Anne Harila UK:
• Laserklinikken Anne Harila avd. Stord Limited (NUF)
• Laserklinikken Anne Harila avd. Skedsmo v/Line Skjærvik
• Laserklinikken Anne Harila Namsos AS
• Laserklinikken Anne Harila v/[NN2] (Enkeltmannsforetak)
• Laserklinikken Anne Harila avd. Eidsvoll [NN3] (Enkeltmannsforetak)
• [NN4] AS
Laserklinikken Anne Harila UK tilbyr helserelatert laserbehandling, og er ikke en del av den ordinære helsetjenesten. [NN] og de to øvrige behandlerne hos Laserklinikken i Sandvika er i markedsføringen omtalt som «laserterapeuter».
Laserklinikken Anne Harila UK markedsfører sitt eget og de andre franchiseklinikkenes laserbehandlingstilbud på selskapets hjemmeside: www.laserklinikken.no og på facebook-siden: www.facebook.com/#!/Laserklinikken. no.
Forbrukerombudet hadde i 2006–2008 en sak mot Laserklinikken Anne Harila UK, saksnr. 2006/73, vedrørende ulovlig markedsføring av alternativ behandling på selskapets hjemmeside www.laserklinikken.no. Markedsføringen skal den gangen ha vært av tilsvarende karakter som i denne saken. Saken ble avsluttet i januar 2008 som følge av at Laserklinikken Anne Harila UK endret sin markedsføring i tråd Forbrukerombudets krav.
Forbrukerombudet gjennomførte i samarbeid med Statens helsetilsyn den 22. november 2012 en kontrollaksjon der markedsføringen til over 100 aktører som tilbyr alternativ behandling ble  undersøkt. I den forbindelse undersøkte Forbrukerombudet Laserklinikken Anne Harila UKs markedsføring av alternativ behandling på selskapets hjemmeside: www.laserklinikken.no og facebook-side: www.facebook.com/#!/Laserklinikken. no.
Undersøkelsen skal ha avdekket en omfattende bruk av effektpåstander, utstrakt bruk av henvisinger til vitenskapelig dokumentasjon og gjengivelser av uttalelser fra fornøyde kunder.
På forsiden av selskapets hjemmeside het det: «Vi behandler følgende plager», og deretter var det listet opp en rekke konkrete sykdommer og lidelser som nakkesleng, schlatters kne/jumpers knee, senebetennelse, tinnitus, tennisalbue, prolaps, facialisparese/ansiktslammelser og migrene. Videre var det under fanen «Ryggplager» på hjemmesiden vist til en «randomisert dobbel blind studie» med tilhørende lenker i forbindelse med uttalelsen «KRONISKE SMERTER i ryggen forsvinner med laserbehandling (….)». Under fanen «Tinnitus/ Øresus» ble det vist til en rekke studier som bevis for laserbehandlings effekt på øresus.
Under fanen «Facialsparese/Ansiktslammelser» på hjemmesiden var det brukt før- og etterbilder, og en uttalelse fra unggutten «Marius K» var gjengitt. På førbildet hadde gutten lammelser i ansiktet. På etterbildet hadde ikke gutten lammelser i ansiktet lenger, og smilte bredt til fotografen. I markedsføringen het det blant annet: «( …) Jeg prøvde som en siste utvei laserbehandling med LLLT – low level laser therapy, og etter 5-6 måneder var jeg helt frisk! Jeg anbefaler på det sterkeste å prøve en laserbehandling dersom du har en nerveskade!» Uttalelsen var også postet på selskapets facebook-side.
Forbrukerombudets vurdering var at markedsføringen var i strid med alternativloven med tilhørende forskrift. Forbrukerombudet redegjorde for regelverket og de forhold som ble betraktet som lovbrudd i brev til Laserklinikken Anne Harila UK 22. januar 2013, og ba selskapet om å endre sin markedsføring og bekrefte at det ville innrette seg innen 13. februar 2013.
Laserklinikken Anne Harila UK opplyste i brev av 7. mars 2013 at selskapet var i gang med å endre markedsføringen. [NN] stilte i brevet spørsmål om Laserklinikken Anne Harila UKs behandlinger var å anses som alternativ behandling.
I brev av 11. april 2013 svarte Forbrukerombudet at selskapets virksomhet var å anse som alternativ behandling, bortsett fra den del av virksomheten som gjaldt skjønnhetspleie, jf. alternativloven § 2 tredje ledd. Forbrukerombudet orienterte Laserklinikken Anne Harila UK om at Statens helsetilsyn og Statens strålevern delte ombudets vurdering. Forbrukerombudet opprettholdt sitt standpunkt i e-post til selskapet den 30. juni 2013.
I brev av 18. juni 2013 ba Forbrukerombudet på nytt Laserklinikken Anne Harila UK om at selskapet fjernet lovstridige påstander og endret sin markedsføring i tråd med regelverket, innen 15. august 2013.
På grunn av tekniske utfordringer og personlige forhold hos daglig leder [NN] fikk Laserklinikken Anne Harila UK i løpet av høsten 2013 gjentatte utsettelser av innrettelsesfristen.
I e-post til selskapet 5. desember 2013 påpekte ombudet at den seneste innrettelsesfristen var 15. november 2013, og at dersom selskapet ikke hadde innrettet seg innen 13. desember 2013, ville ombudet vurdere å fatte forbudsvedtak mot selskapet for å få stanset den ulovlige markedsføringen.
Laserklinikken Anne Harila UK bekreftet i e-post 13. desember 2013 at markedsføringen på hjemmesiden www.laserklinikken.no var i tråd med gjeldende regelverk.
Ombudet undersøkte deretter Laserklinikken Anne Harila UKs markedsføring, og fant at selskapet etter ombudets vurdering fortsatt brukte ulovlige effektpåstander i sin markedsføring. Selskapet fikk frist til 13. januar 2014 til å foreta nødvendige endringer, samt å bekrefte at selskapet ville innrette sin fremtidige markedsføring etter gjeldende regelverk.
Laserklinikken Anne Harila UK bekreftet den 14. januar 2014 at markedsføringen var i tråd med regelverket.
Forbrukerombudet gjennomførte i samarbeid med Statens helsetilsyn den 13. mars 2014 en ny kontrollaksjon, der markedsføringen til 250 aktører som tilbød alternativ behandling ble undersøkt.
I den forbindelse foretok ombudet en fornyet vurdering av markedsføringen på Laserklinikken Anne Harila UKs hjemmeside og facebook-side. Konklusjonen var at selskapets markedsføring fremdeles ble vurdert som lovstridig.
Ombudet varslet deretter i brev av 17. mars 2014 om at Forbrukerombudet ville fatte forbudsvedtak med tilhørende tvangsmulkt mot selskapet og [NN] personlig, for å få stanset den ulovlige markedsføringen.
Laserklinikken Anne Harila UK oversendte samme kveld en kopi av selskapets brev til Statens strålevern datert 28. februar 2014. I dette brevet bestred selskapet at laserbehandlingen som ble tilbudt var å anse som alternativ behandling, og viste til at det fantes vitenskapelig dokumentasjon for den markedsførte effekten av laserbehandling.
Forbrukerombudet mottok 31. mars 2014 selskapets tilsvar på varselet om forbudsvedtak. I tilsvaret anførte [NN] at et slikt vedtak ikke hadde hjemmel i lov og derfor ville være i strid med legalitetsprinsippet. [NN] anførte at laserbehandling ikke var alternativ behandling. Det var vedlagt linker og referanser til ulik forskning på lavenergilaser. I tillegg var [NN]s CV vedlagt.
I tidligere korrespondanse med ombudet hadde Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] gitt inntrykk av at selskapet ville innrette seg etter lovens krav. Forbrukerombudet forstod tilsvaret slik at selskapet likevel ikke ville innrette seg frivillig. På denne bakgrunn orienterte Forbrukerombudet i brev av 14. april 2014 om at saken ville bli brakt inn for Markedsrådet.
Selskapet opplyste i e-post 22. april 2014 om at selskapets hjemmeside www.laserklinikken.no var «fjernet fullt og fullstendig».
I brev av 23. april 2014 opprettholdt selskapet og [NN] standpunktet om at laserbehandling ikke var alternativ behandling. Det ble anført at forbrukerne ville bli villedet dersom Forbrukerombudet skulle forby Laserklinikken Anne Harila UK å henvise til og å gjengi vitenskapelig dokumentasjon i sin markedsføring.
Ombudet undersøkte 29. april 2014 på nytt markedsføringen på selskapets facebook-side. Ombudet fant at markedsføringen fremdeles var lovstridig.
Forbrukerombudet varslet på nytt Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] i brev datert 30. april 2013 om at saken ville bli brakt inn for Markedsrådet. I brevet ble det presisert at ombudet ikke hadde fremsatt krav om at hjemmesiden www.laserklinikken.no måtte nedlegges i sin helhet. Det ble påpekt at det kun var den lovstridige markedsføringen som var krevd fjernet, og at selskapet måtte innrette sin fremtidige markedsføring i tråd med gjeldende regelverk.
Ombudet har opplyst at de på nytt sjekket selskapets hjemmeside og facebook-side den 14., 15., 17., 25. og 29. juni 2014, og at markedsføringen fortsatt var i strid med gjeldende regelverk for markedsføring av alternativ behandling.
Forbrukerombudet oversendte saken til Markedsrådet den 12. august 2014.
Behandlingen av saken fant sted den 31. oktober 2014. For Forbrukerombudet møtte advokat Morten Grandal og fagdirektør Tonje Hovde Skjelbostad.
De innklagde var representert ved daglig leder for Laserklinikken Anne Harila UK, [NN]. Innklagde hadde med seg medarbeider, [NN5], og leder for Norgespartiet, [NN6]. Norgespartiet er eier av domenet laserklinikken.no.

Sakens kjerne er spørsmålet om markedsføringen på Laserklinikken Anne Harila UKs hjemmeside (www.laserklinikken.no) og facebook-side (www.facebook.com/#!/Laserklinikken.no) er i strid med alternativloven med tilhørende forskrift.

2.1 Er laserbehandlingen som tilbys ved Laserklinikken Anne Harila UK å anse som «alternativ behandling»?

Legaldefinisjonen av «alternativ behandling» fremgår av alternativloven § 2 tredje ledd:
«Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helse- og omsorgstjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.»
I Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) «Om lov om alternativ behandling av sykdom mv.» heter det på s. 13 følgende om begrepet «alternativ behandling»:
«Med begrepet alternativ behandling sikter departementet til virksomheter som har til hensikt å lindre eller behandle sykdom eller skade, samtidig som virksomheten (normalt) ikke er en del av den helsehjelp som gis av helsepersonell innenfor den ordinære offentlige eller private helsetjenesten, for enkelhets skyld omtalt som skolemedisin.»
På s. 20 i samme proposisjon heter det:
«Uttrykket «helserelatert behandling» brukes fordi det blant annet vil innebære en avgrensning mot tjenester som i hovedsak retter seg mot velvære, skjønnhetspleie o.l..» (…) Tjenester som mer direkte sikter mot forebyggelse av sykdom eller lidelser vil kunne omfattes, i tillegg til tjenester som tar sikte på å lindre eller kurere sykdom, lidelse eller smerte.»
I samme proposisjon, s. 122, er begrepet «helsetjenesten» utdypet:
«Det brukes på samme måte som i pasientrettighetsloven. «Helsetjenesten» er i pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav d) definert som «primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten»».
Laserklinikken [NN] UK tilbyr i stor utstrekning laserbehandlinger som har til hensikt å forebygge, behandle eller lindre sykdommer eller lidelser, og selskapets virksomhet omfattes ikke av noen av de kategoriene som er definert som «helsetjenesten». Laserklinikken Anne Harila UK tilbyr derfor «helserelatert behandling» «utenfor helsetjenesten».
I alternativloven § 2 fjerde ledd heter det at med «helsepersonell» menes personer som definert i helsepersonelloven § 3, det vil si personell som har autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven §§ 48 og 49. [NN], og de øvrige behandlerne ved Laserklinikken i Sandvika, er omtalt som «laserterapeuter». Laserterapeuter er ikke autorisert helsepersonell etter § 48, og har heller ikke lisens etter § 49. Følgelig er [NN] og behandlerne i Sandvika ikke «autorisert helsepersonell».
Vilkårene i legaldefinisjonen er således etter Forbrukerombudets vurdering oppfylt, og Laserklinikken Anne Harila UKs laserbehandling er å anse som «alternativ behandling», jf. alternativloven § 2 tredje ledd, første punktum.
Det følger av alternativloven § 2 tredje ledd, annet punktum, at behandling utført innenfor helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell også vil være å anse som alternativ behandling dersom metoden som benyttes i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten. I slike tilfeller gjelder helsepersonelloven i tillegg til alternativloven, jf. alternativloven § 2 femte ledd. Helsepersonelloven håndheves av Statens helsetilsyn og fylkesmannen, jf. blant annet helsepersonelloven § 13, som regulerer markedsføring. På selskapets nettsider fremgår det at noen av behandlerne ved de andre klinikkene er sykepleiere og hjelpepleiere. Forbrukerombudet antar at disse er autorisert helsepersonell etter helsepersonelloven § 48. Eventuell markedsføring fra disse behandlerne vil være underlagt tilsyn fra fylkesmannen i det enkelte fylke, jf. helsepersonelloven § 13. Den aktuelle markedsføringen i saken er imidlertid kun for «Laserklinikken Anne Harila UK», og ikke for de behandlerne som må antas å ha autorisasjon som helsepersonell.
På denne bakgrunn er Forbrukerombudets vurdering at laserbehandling utført av behandlere hos Laserklinikken Anne Harila UK, som ikke har autorisasjon som helsepersonell, er å anse som alternativ behandling, jf. alternativloven § 2 tredje ledd, første punktum. Forbrukerombudet har også rådført seg med Statens helsetilsyn og Statens strålevern, som deler Forbrukerombudets oppfatning. Statens helsetilsyn har fastholdt at [NN] er å anse som alternativ behandler, og at virksomheten er å anse som alternativ behandling som faller innenfor Forbrukerombudets tilsynsområde.
Det bemerkes at Laserklinikken Anne Harila UK etter strålevernforskriften § 42 plikter å ha tilknyttet en ansvarlig lege, og å ha autorisert helsepersonell til stede i lokalene når laserbehandlingene utføres, jf. strålevernforskriften § 45 femte ledd. Det faktum at Laserklinikken Anne Harila UK som følge av kravene i strålevernforskriften har en ansvarlig lege tilknyttet virksomheten, og har autorisert helsepersonell til stede i lokalene når behandlingene utføres, er ikke relevant i vurderingen av om den behandlingen som tilbys er alternativ behandling, jf. alternativloven § 2 tredje ledd, første punktum.
Selskapet har anført at laserbehandlingen ikke er å anse som alternativ behandling fordi det angivelig finnes dokumentasjon på at LLLT laserbehandling (lav energi laser) har positiv effekt på ulike konkrete sykdommer og lidelser. Etter hva Forbrukerombudet er kjent med ser det ut som det finnes mange studier på behandling med laser. Dette er også tilfellet for andre typer alternativ behandling, som f.eks. akupunktur og osteopati. Hvorvidt det foreligger dokumentasjon er derimot ikke relevant for den vurdering Forbrukerombudet og Markedsrådet skal foreta. Forbrukerombudet og Markedsrådet skal ikke ta stilling til påstått dokumentasjon, men må forholde seg til vurderingene fra norske helsemyndigheter, som er helt klare på at laserterapeuter ikke er autorisert helsepersonell, og at den aktuelle laserbehandlingen er å anse som alternativ behandling. Laserklinikken Anne Harila UKs virksomhet er heller ikke en del av helsetjenesten. Følgelig er den laserbehandlingen som Laserklinikken Anne Harila UK tilbyr klassifisert som alternativ behandling i Norge, og selskapets markedsføring er underlagt reglene for markedsføring av alternativ behandling.
Forbrukerombudet viser også til MR-sak 13/05 som gjaldt ulovlig markedsføring av alternativ behandling. Markedsrådet uttalte i saken:
«Slik Markedsrådet oppfatter det, er den reelle årsak til dette at de innklagede ønsker å markedsføre virkningene av TFT, og at man er sterkt uenig i de overveielser som ligger til grunn for dagens rettstilstand. For Markedsrådet har de innklagede anført at det er urimelig at selskapet ikke kan markedsføre effekten av behandlingen når den har hjulpet, og kan hjelpe, mange forbrukere med lidelser som kan lindres eller kureres gjennom en rask og rimelig behandling. Det er herunder vist til at effekten er vel dokumentert fra flere hold, både av pasienter, media og helsepersonell. Loven og forskriften er imidlertid klar på dette punkt, og kan ikke bortfortolkes under henvisning til at rettstilstanden er urimelig. Lovgiveren har truffet bevisst valg som må respekteres.»
På denne bakgrunn må Laserklinikken Anne Harila UKs laserbehandling anses som «alternativ behandling», jf. alternativloven § 2 tredje ledd, første punktum.

2.2 Forbudet mot bruk av effektpåstander

Hovedregelen om alternative behandleres markedsføring er fastsatt i alternativloven § 8 sjette ledd:
«Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art.»
Hovedregelen om markedsføring av alternativ behandling er gjentatt i forskriften § 2 første ledd.
Med begrepet «virksomhetens art» menes, i tillegg til opplysninger av mer forretningsmessig karakter, også opplysninger om de ulike behandlingsformer som utøveren tilbyr, hva disse går ut på og hvordan de gjennomføres, samt en nøktern beskrivelse av hvilke tilstander de brukes ved, jf. merknadene til forskriften § 2.
I forskriften § 2 andre ledd er det presisert og utdypet hva slags opplysninger eller påstander som ikke kan benyttes i markedsføring av alternativ behandling. Bestemmelsen slår fast at det i markedsføring av alternativ behandling ikke kan benyttes:
«påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser eller på andre måter utformer markedsføringen slik at den gir dette inntrykk».
8
Bestemmelsen oppstiller et forbud mot bruk av effektpåstander ved markedsføring av alternativ behandling.
I følge merknadene til forskrift § 2 annet ledd er formålet med bestemmelsen særlig å hindre at det benyttes uriktige eller udokumenterte påstander om eksempelvis hva den markedsførte alternative behandlingen eller behandlingsformen kan hjelpe mot, hvor stor bedring som kan påregnes og hvor stor sannsynlighet det er for at behandlingen kan ha effekt. Markedsføringsbestemmelsene skal bidra til at forbruker/pasient ikke får urealistiske forventinger av hvilken hjelp som kan ytes fra den enkelte behandler.
Det følger videre av merknadene til § 2 annet ledd at den markedsførte alternative behandlingen eller behandlingsformen, hva denne går ut på eller hvordan denne gjennomføres, ikke må være utformet slik at den fremstår som påstander om at behandlingsformen er effektiv eller har virkning mot konkrete sykdommer, syndromer, lidelser eller spesifikke diagnoser.
Det må altså utvises særlig aktsomhet ved beskrivelse av hvilke tilstander den alternative behandlingen kan benyttes ved. Bakgrunnen er at markedsføringen ellers lett kan gi et inntrykk av at behandlingsformen har en dokumentert terapeutisk effekt. Dersom det i markedsføringen av en behandler eller behandlingsform antydes eller benyttes påstander om helbredelse, forebyggelse eller lignede av konkrete lidelser eller sykdommer, er dette påstander om effekt, og slik markedsføring vil være forbudt.
Vurderingen av om markedsføringen er i strid med forskriften § 2 annet ledd vil bero på en konkret helhetsvurdering, blant annet ut fra det umiddelbare inntrykk markedsføringen skaper hos den jevne forbruker, jf. forskriften § 4.
Kravene i forskriften § 2 gjelder annonsering og markedsføring av enhver art og i ethvert medium, jf. forskrift § 3. Forbrukerombudet har i sin korrespondanse med Laserklinikken Anne Harila UK presisert at kravene omfatter markedsføring på hjemmesiden og på Facebook, både i form av innlegg publisert av selskapet eller personer som kan sies å representere det, samt svar fra selskapet på forbrukerhenvendelser.
Laserklinikken Anne Harila UK benytter i utstrakt grad effektpåstander i sin markedsføring på hjemmesiden og facebook-siden.
På forsiden av hjemmesiden er det den 25. juni 2014 markedsført at Laserklinikken Anne Harila UK tilbyr laserbehandlinger som behandler konkrete sykdommer og lidelser. I markedsføringen heter det: «Vi behandler følgende plager», og det er deretter listet opp en rekke konkrete sykdommer og lidelser som senebetennelse, hodepine, sår og diabetes-sår, facialisparese/ansiktslammelse, beinhinnebetennelse/bursitis, tunnel carpal syndrom, nakke/whiplash, ryggplager/prolaps/isjias/lumbago, allergi, kne/artrose/slitasje, fibromyalgi, arm/tennisalbue/golfalbue, rosacea, tinnitus og frozen shoulder.
Under fanen «Facialispares/ansiktslammelse» på hjemmesiden er det benyttet et før- og etterbilde av en ung gutt. På førbildet har gutten lammelser i ansiktet. På etterbildet har ikke gutten lammelser i ansiktet lenger, og smiler bredt til fotografen. I teksten under bilden heter det: «Eksempel på facialispares/ansiktslammelse. Ansiktslammelse behandles med flere typer LLLT- lasere hos oss.»
Under fanen «Pollenallergi» på hjemmesiden heter det: «Laser er brukt i mere enn 30 år mot pollenallergi, og har ingen bivirkninger.»
Under fanen «Ryggplager/prolaps» heter det: «KRONISKE OG AKUTTE SMERTER i ryggen kan behandles med LLLT-lasere og har ingen bivirkninger». Videre heter det: «Vi gir laserbehandling for mange forskjellige ryggplager, her er noen eksempler: lumbago (…) Isjias (…) Skoliose (…) Lordose (…).»
I et innlegg datert 19. april 2014 på selskapets facebook-side heter det: «Brannskader behandles med fraksjonell laser, dette er en behandlingsform som tilbys av oss». I tillegg er det linket til en artikkel som underbygger at laserbehandling kan ha effekt mot brannskader.
Forbrukerombudets vurdering er at den jevne forbruker vil oppfatte de ovennevnte påstandene slik at de behandlingene som Laserklinikken Anne Harila UK tilbyr har effekt på konkrete sykdommer, diagnoser eller lidelser. Eksempelvis ved bruk av utsagn som «Vi behandler følgende plager (…) prolaps/isjias/lumbago», «Ansiktslammelse behandles med flere typer LLLT-lasere hos oss» og «Brannskader behandles med fraksjonell laser».
Markedsføringen er således i strid med forbudet mot bruk av effektpåstander i alternativloven § 8 sjette ledd, jf. forskriften § 2 annet ledd.

2.3 Henvising til og gjengivelse av uttalelser fra fornøyde kunder

Henvisinger til eller gjengivelse av uttalelser fra fornøyde kunder vil lett gi et inntrykk av at den aktuelle behandlingsformen har effekt. Slik markedsføring er derfor forbudt, jf. alternativloven § 8 sjette ledd og forskrift § 2 annet ledd. Det er presisert i merknadene til § 3 i forskriften at forbudet mot bruk av effektpåstander ikke kan omgås ved å henvise til andre kilder som ligger utenfor hovedannonsen eller den enkelte utøvers egen markedsføring. Et typisk eksempel vil være dersom en utøver markedsfører sin virksomhet på internett, og det i markedsføringen er inntatt lenker som fører forbrukeren inn på sider hvor det fremsettes effektpåstander eller påstander om at ulike behandlingsformer kan benyttes ved spesifikke sykdommer, lidelser eller diagnoser.
Laserklinikken Anne Harila UK bruker i utstrakt grad henvisninger til og gjengivelse av uttalelser fra fornøyde kunder.
I et innlegg på selskapets facebook-side datert 7. mai 2014 er det f. eks. publisert en artikkel i bladet «Ryggstøtten» hvor Laserklinikken Anne Harila UKs behandlingstilbud og [NN]s kompetanse er omtalt. I artikkelen er det også en rekke uttalelser fra fornøyde kunder som forteller at behandlingen har hatt en positiv effekt ved eksempelvis prolaps, senebetennelse og Bekhterevs.
Det vises også til et innlegg på facebook-siden datert 29. juni, hvor en uttalelse fra Nina Steenland gjengis i sin helhet. I markedsføringen fremkommer det at ryggsmerter har forringet Steenlands liv vesentlig i 11 år. Smertene skyldes blant annet kompresjonsbrudd og prolaps. Det vises til at Steensland har forsøkt en rekke typer smertebehandling, blant annet akupunktur og soneterapi hos blant annet kiropraktor og naprapat, uten at smertene ble borte. I markedsføringen heter det:
«Så endelig hørte jeg om laser fra min datter. Etter bare noen behandlinger ble alt mye bedre og lysere – faktisk en hel dag uten smerter i ryggen. Det eneste jeg merker nå er litt stølhet – FANTASTISK. Jeg kan ikke få takket [NN] i Sandvika nok.»
Forbrukerombudets vurdering er at den jevne forbruker vil oppfatte de markedsførte pasienthistoriene på en slik måte at laserbehandlinger som Laserklinikken Anne Harila UK tilbyr har effekt på konkrete sykdommer, diagnoser, og lidelser, slik som f.eks. prolaps, knesmerter, senebetennelse og Bekhterevs.
Markedsføringen er i strid med forbudet mot bruk av effektpåstander i alternativloven § 8 sjette ledd, jf. forskriften § 2 annet ledd.

2.4 Henvising til og gjengivelse av vitenskapelig dokumentasjon

Bruk av kilder med et autoritativt preg vil av forbrukeren lett kunne oppfattes som påstander om effekt. Det vil derfor være i strid med alternativloven § 8 sjette ledd og forskrift § 2 annet ledd å innta eller gjengi uttalelser, anbefalinger eller konklusjoner fra fagtidsskrifter, forskningsinstitusjoner, forskningsprosjekter eller andre kilder som omhandler behandleren eller den enkelte behandlingsform i markedsføring av alternativ behandling. Det vises til merknadene til forskriften § 2.
Laserklinikken Anne Harila UK gjengir og henviser i utstrakt grad til autoritative kilder i sin markedsføring på selskapets hjemmeside og facebook-side.
I et innlegg datert 27. februar 2014 på selskapets facebook-side er det henvist til og gjengitt forskningsresultater som tilsier at laserbehandling har positiv effekt på lidelsen «Knee Osteoarthis» (kne artrose). Eksempelvis heter det i markedsføringen: «Konklusjon: Resultatene viser at lllt reduserer smerte i KOA og forbedrer mikrosirkulasjonen i det bestrålte området.»
Tilsvarende skriver [NN] i et innlegg på facebook-siden datert 20. desember 2013 om hodepine og migrene, hvor resultatene i den vitenskapelige studien «World Journal of Neuroscience 2012, 2, 231-233» gjengis. I referatet heter det:
«More research needs to be done, especially controlled double blind studies to further evaluate the full effectiveness and possible side effects of using LLLT in the treatment of TBls and migraines, but the latest research has shown that LLLT is an extremely safe and effective technology for a wide range of neural and muscular skeletal conditions. Note: Mr. Banas has successfully treated over 65 migraine patients not all of whom were victims of a TBI but except for a few instances gave the a patients life changing, significant relief.»
Forbrukerombudets vurdering er at den jevne forbruker vil oppfatte gjengivelsene og henvisningen til de vitenskapelige studiene på en slik måte at laserbehandlinger som Laserklinikken Anne Harila UK tilbyr har effekt på konkrete sykdommer, diagnoser og lidelser, eksempelvis, «Knee Osteoarthritis (kne artrose) og migrene.
Markedsføringen er i strid med forbudet mot bruk av effektpåstander i alternativloven § 8 sjette ledd, jf. forskrift § 2 annet ledd.

2.5 Rett til å forelegge saker for Markedsrådet – ikke oppnådd frivillig ordning – mfl. § 35 tredje ledd

Forbrukerombudet har hatt en omfattende dialog med Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] om hvilke krav som gjelder ved markedsføring av alternativ behandling. Det vises til sak 2006/73 som ble avsluttet som følge av at selskapet innrettet seg. Laserklinikken Anne Harila UK har til tross for dette fortsatt den lovstridige markedsføringen.
Forbrukerombudet har ved flere anledninger søkt å få Laserklinikken Anne Harila UK til å innrette seg frivillig, jf. mfl. § 35 annet ledd.
Forbrukerombudet har besvart en rekke spørsmål fra Laserklinikken Anne Harila UK, innvilget fristutsettelser, og på nytt redegjort for de krav som stilles ved markedsføring av alternativ behandling. Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] har i brev av 28. februar 2014 og 30. mars 2014 tydelig tilkjennegjort at verken selskapet eller [NN] vil innrette seg frivillig.
Forbrukerombudet konstaterer på denne bakgrunn at det ikke har lykkes å komme til en frivillig ordning, og forelegger derfor saken for Markedsrådet, jf. mfl. § 35 tredje ledd, første punktum, jf. § 38, jf. § 39, jf. § 40.

2.6 Hensynet til forbrukerne – mfl. § 39 jf. § 34 andre ledd

Bruken av alternativ behandling har hatt en kraftig økning de siste årene. I følge en undersøkelse utført av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) har en tredjedel av den voksne befolkningen i Norge benyttet seg av alternativ behandling, og vi brukte ca. 4 milliarder kroner på alternativ behandling i 2012. Dette viser at nordmenn ønsker å bruke alternativ behandling.
Forbrukerombudet er opptatt av at folk skal kunne ta trygge valg basert på riktig informasjon når de velger å bruke denne typen behandling. All alternativ behandling har det til felles at effekten av behandlingsformene ikke er dokumentert. Bruk av effektpåstander i markedsføring kan derfor føre til at forbrukerne får urealistiske forhåpninger om at en behandling uten dokumentert effekt skal kunne hjelpe dem. Enkelte brukere av alternativ behandling er forbrukere i en potensielt sårbar posisjon; kronisk syke, personer uten klare diagnoser, personer som venter i helsekø osv.
Alternativ behandling kan også ha store økonomiske konsekvenser for forbrukerne, fordi behandlingen ofte er kostbar.
Etter Forbrukerombudets vurdering må det også tillegges vekt at Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] tydelig har tilkjennegitt at selskapet ikke vil endre sin markedsføring, og vil fortsette med den lovstridige markedsføringen, med den konsekvens at flere forbrukere vil bli villedet. Forbrukerombudet viser til at selskapets facebook-side per 17. juni 2014 har 258 432 «likes», som innebærer at markedsføringen når ut til et stort antall forbrukere.
Forbrukerombudet finner på denne bakgrunn at hensynet til forbrukerne tilsier at det gripes inn mot den lovstridige markedsføringen av alternativ behandling fra Laserklinikken Anne Harila UK og daglig leder [NN].

2.7 Vedtak mot medvirkere – mfl. § 39 tredje ledd

Hensynet til en mest mulig effektiv håndhevelse av markedsføringsloven tilsier at det er nødvendig at også personer bak den ulovlige virksomheten bør kunne rammes, jf. Ot.prp. nr. 34 (1994–1995) s. 27 flg. Faren for at vedtak omgås ved at det opprettes nye firmaer, og at markedsføringen fortsetter i regi av det nye firmaet, er spesielt fremhevet. For medvirkende personer presiseres det i Ot.prp. nr. 55 (2007–2008) s. 212 at det er nok å dokumentere eller sannsynliggjøre at den aktuelle personen gjennom sin rolle i firmaet har medvirket.
[NN] er i foretaksregisteret oppført som daglig leder for Laserklinikken Anne Harila UK. [NN] har vært selskapets kontaktperson overfor Forbrukerombudet, og har i de fleste tilfeller besvart ombudets brev til selskapet. Ombudet har hatt en omfattende dialog med [NN] om hvilke krav som gjelder ved markedsføring av alternativ behandling. Det legges derfor til grunn at [NN] bør være godt kjent med disse kravene. Hun har i egenskap av sin stilling et overordnet ansvar for firmaets drift. Som daglig leder i en virksomhet som tilbyr og markedsfører alternativ behandling skulle [NN] være godt kjent med gjeldende regelverk om markedsføring av slik behandling, og konsekvensene av brudd på regelverket. Når Laserklinikken Anne Harila UK velger å ikke innrette sin markedsføring i samsvar med gjeldende regelverk, må det legges til grunn at dette er noe som [NN] som daglig leder er kjent med, og har hatt mulighet til å påvirke. Ombudet viser blant annet til at svært mange av innleggene på Laserklinikken Anne Harila UKs facebook-side er publisert av [NN] personlig.
Av hensyn til en effektiv håndheving av loven er det etter Forbrukerombudets vurdering nødvendig at Markedsrådet også retter vedtaket mot daglig leder [NN].
På denne bakgrunn finner Forbrukerombudet at [NN] har medvirket til brudd på alternativloven § 8 sjette ledd og forskriften § 2 gjennom sin rolle i selskapet, jf. mfl. § 39 tredje ledd.
Markedsrådet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak mot Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] personlig etter mfl. §§ 40 og 41, jf. § 38, jf. § 39.

2.8 Vedtak om tvangsmulkt

Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å unnlate å fastsette tvangsmulkt i denne saken, og vil nedlegge påstand om at Markedsrådet fastsetter tvangsmulkt i tilknytning til vedtaket om forbud mot markedsføringstiltaket, jf. mfl. § 42.
Ved fastsettelsen av tvangsmulktens størrelse bør det blant annet legges vekt på at markedsføringen det her er tale om medfører et stort inntektspotensial, og det må antas at markedsføringen har gitt Laserklinikken Anne Harila UK en økonomisk fortjeneste.
Videre bør det legges vekt på at selskapet flere ganger og over et lengre tidsrom, på tross av omfattende korrespondanse og gjentatte krav om innrettelse fra Forbrukerombudet, har handlet i strid med regelverket for markedsføring av alternativ behandling. Dette viser etter Forbrukerombudets syn manglende evne og vilje til å innrette seg etter regelverket.
Forbrukerombudet har innhentet selskapets regnskapstall for 2012 fra Brønnøysundregistrene. Dette viser driftsinntekter på ca. 3,6 millioner kroner og et driftsresultat på kr 492 000,-.
Ved fastsettelsen av størrelsen på tvangsmulkten for [NN] har Forbrukerombudet blant annet lagt vekt på at [NN] som daglig leder har en betydelig innflytelse over selskapets drift og markedsføring. Ved utmålingen bør det også legges vekt på at det foreligger manglende vilje til å innrette virksomheten i samsvar med lovens krav, og at det er fare for gjentatte brudd.
Opplysninger Forbrukerombudet har innhentet fra skattelistene viser at [NN] i 2012 hadde en inntekt på kr 88 573,- og ingen formue. Det er i Ot. prp. nr. 55 (2007- 2008) s. 213 uttalt at «selv om ikke den næringsdrivende på papiret tjener penger kan det være grunnlag for å fastsette en relativt høy tvangsmulkt.»
På denne bakgrunn finner Forbrukerombudet at det bør fastsettes en tvangsmulkt på kr 300 000,- for Laserklinikken Anne Harila UK og kr 100 000,- for [NN].
2.9 Forbrukerombudets påstand
Forbrukerombudet legger ned påstand om at Markedsrådet fatter følgende vedtak:
«1. Med hjemmel i lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 8 sjette ledd, jf. § 2 i forskrift om markedsføring av alternativ behandling, jf. mfl. § 35 tredje ledd første punktum, jf. §§ 38, 39 og 40 forbyr Markedsrådet Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] å:
• markedsføre laserbehandling med påstander som:

•  «Vi behandler følgende plager: senebetennelse, hodepine, sår og diabetes sår, facialisparese/ansiktslammelse, beinhinnebetennelse/bursitis, tunnel carpal syndrom, nakke/whiplash, ryggplager/prolaps/isjias/lumbago, allergi, kne/artrose/slitasje, fibromyalgi, arm/tennisalbue/golfalbue, rosacea, tinnitus og frozen shoulder»

«Ansiktslammelse behandles med flere typer LLLT-lasere hos oss.»

•  «Laser er brukt i mere enn 30 år mot pollenallergi, og har ingen bivirkninger.»

•  «KRONISKE OG AKUTTE SMERTER i ryggen kan behandles med lasere og har ingen bivirkninger»

•  «Brannskader behandles med fraksjonell laser, dette er en behandlingsform som tilbys av oss»,

•  eller lignende påstander som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser

•  henvise til uttalelser fra fornøyde kunder slik som:
•  i artikkelen i bladet Ryggstøtten
• uttalelsene fra [NN8]
• eller lignende uttalelser som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser
• henvise til vitenskapelige studier, forskning eller andre forskningsresultater på at behandlingen har effekt.

2. Med hjemmel i mfl. § 41 pålegger Markedsrådet Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] å innrette seg i overenstemmelse med vedtakets punkt 1 senest med virkning fra en måned fra Markedsrådet vedtaksdato.
3. Med hjemmel i mfl. § 40, jf. § 42 fastsetter Markedsrådet at Laserklinikken Anne Harila UK skal betale kr 300 000 – trehundretusen- i tvangsmulkt dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.
4. Med hjemmel i mfl. § 40, jf. § 42 jf. § 39 tredje ledd fastsetter Markedsrådet at Anne Harila skal betale kr 100 000 – etthundretusen – i tvangsmulkt dersom hun overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.»

Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] er uenig i at laserbehandlingen LLLT (lav energi laser) er å anse som alternativ behandling, og mener at laserbehandling derfor øyeblikkelig må fjernes fra kategorien alternativ behandling. Det finnes store mengder forskning som dokumenterer effekten av laserbehandling; mer enn 6000 vitenskapelige artikler fra universiteter fra hele verden, inkludert Norge. Dette viser at laserbehandling ikke har noe å gjøre i den alternative kategorien, selv om den utføres av personer uten autorisasjon. Det avgjørende må være om den som utfører laserbehandlingen har nødvendig kompetanse.
[NN] har 41 års kompetanse i laserbehandling. Hun brukes som foreleser i lasermedisinske behandlinger, og behandlingen er godkjent og anerkjent, idet den finansieres av det offentlige, blant annet på «takstplakaten». NAV betaler Laserklinikken Anne Harila UK for at [NN] omskolerer autorisert helsepersonell, slik at disse skal kunne søke stillinger ved andre laserklinikker eller fysikalske klinikker for å laserbehandle pasienter, og anslagsvis ca. 25 -30 % av selskapets kunder får økonomisk hjelp av NAV til å reise til Laserklinikken i Sandvika for laserbehandling.
Det anføres at Forbrukerombudet ikke har hjemmel i lov til å tilsidesette godkjent forskning og utsette denne behandlingsformen for overgrep slik som det er gjort i denne saken, med ulovlig knebling og innskrenkning av ytringsfriheten. Det hevdes at et eventuelt forbudsvedtak vil være i strid med legalitetsprinsippet.
Videre anføres det at [NN], sammen med resterende laserterapeuter i Norge, er utsatt for urettmessig og ulovlig forfølgelse etter feil lovanvendelse.
Det påpekes også som urimelig at personer med årelang erfaring innen laserbehandling ikke blir innvilget autorisasjon, mens en rekke andre yrkesgrupper uten kunnskap og erfaring får automatisk autorisasjon.
Videre anføres det at Forbrukerombudet utøver forskjellsbehandling ved å gripe inn mot markedsføringen til Laserklinikken Anne Harila UK. Det vises til at fysikalske klinikker og mange andre klinikker markedsfører laserbehandling på samme måte som Laserklinikken Anne Harila UK.
Innklagde hevder at regnskapstallene som Forbrukerombudet har innhentet fra Brønnøysundregistrene for 2012 ikke stemmer med de reelle inntektene. I forbindelse med at Finanstilsynet foretok tilsyn i selskapet, ble det konstatert at regnskapene fra 2005 – 2009 hadde så store mangler at de måtte føres på nytt. Opprinnelig regnskapsfører mistet sin autorisasjon og døde 17.11.2013. Ny regnskapsfører døde 20.12.2013. Det er nå engasjert nok en regnskapsfører som arbeider med å rette opp de mangelfulle regnskapene, og det er en egen sak som pågår med skattemyndighetene om dette. Feilene har forplantet seg til senere år, og innebærer at regnskapstallene for 2010, 2011og 2012 viser for høye inntekter.
Det nedlegges slik påstand:
Forbrukerombudets påstand tas ikke til følge.

Markedsrådet skal ta stilling til Forbrukerombudets påstand som gjengitt i punkt 2 foran om ileggelse av forbudsvedtak og tilhørende tvangsmulkt mot innklagede nr. 1, Laserklinikken Anne Harila UK (heretter Laserklinikken), og medvirkningsansvar for innklagede nr. 2, [NN], i fellesskap omtalt som de innklagede.
I faktisk henseende legger Markedsrådet til grunn den beskrivelsen av sakens faktiske forhold som er gjengitt under punkt 2 foran. Innklagede har ikke hatt innvendinger til denne saksframstillingen, men har gjort gjeldende at den omtvistede markedsføringen ikke er å anse som markedsføring av alternativ behandling som rammes av loven.
Det omtvistede spørsmålet i saken er om innklagedes markedsføring er i strid med alternativloven med tilhørende forskrift. «Alternativ behandling» er legaldefinert i alternativloven § 2 tredje ledd første punktum som «helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Sammenholdt med uttalelsene i lovforarbeidene som sitert i punkt 2.1 foran, finner Markedsrådet det klart at Laserklinikken tilbyr «helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten». Markedsrådet legger videre til grunn som uomtvistet at [NN] og øvrige behandlere ved Laserklinikken omtalt som «Laserterapeuter», ikke er «autorisert helsepersonell», jf. alternativloven § 2 fjerde ledd, sammenholdt med helsepersonelloven § 3, jf. §§ 48 og 49.
Innklagedes anførsler bygger på at hun er uenig i at laserbehandling skal omfattes av definisjonen alternativ behandling, blant annet under henvisning til at omfattende forskning på effektene av bruk av laser i behandling tilsier at laserbehandling ikke hører hjemme i kategorien alternativ behandling. Markedsrådet bemerker imidlertid at både loven og tilhørende forskrift er klare, og at en eventuell endring i den retning innklagede argumenterer for eventuelt må skje gjennom lov- og forskriftsendring. Markedsrådet er således enig i Forbrukerombudets anførsel om at det ikke er relevant for spørsmålet om hva som er å anse som alternativ behandling hvorvidt det foreligger dokumentasjon for at behandling med lavenergi laser (LLLT) har positiv effekt på konkrete sykdommer og lidelser. Det er heller ikke relevant for vurderingen av markedsføringens lovlighet hvorvidt det forekommer tilfeller hvor utgifter til behandling hos innklagede refunderes av NAV.
Når det gjelder de konkrete markedsføringsutsagn, slutter Markedsrådet seg til Forbrukerombudets oppfatning om at innklagedes markedsføring på flere punkter er i strid med forbudet mot bruk av effektpåstander i alternativloven § 8 sjette ledd, jf. forskriften § 2 annet ledd. Etter hovedregelen i § 8 sjette ledd skal alternative behandlere i sin markedsføring «kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art». I forskriften § 2 annet ledd er det presisert at markedsføring av alternativ behandling ikke kan inneholde «påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser eller på andre måter utformer markedsføringen slik at den gir dette inntrykk». Bestemmelsen rammer derved såkalte effektpåstander, ikke bare i sin rene form, men også markedsføring som gir inntrykk av å ha slik effekt.
Markedsrådet finner det klart at ikke bare de rene effektpåstandene som er referert i punkt 3.3 foran rammes av dette forbudet, men at også henvisninger til og gjengivelse av uttalelser fra fornøyde kunder, jf. punkt 3.4 foran, samt markedsføring hvor det henvises til og gjengis vitenskapelig dokumentasjon, jf. punkt 3.5, kommer i strid med forbudet i § 8 sjette ledd, jf. forskriften § 2. Markedsrådet slutter seg således til Forbrukerombudets vurdering om at gjennomsnittsforbrukeren vil oppfatte bruk av slike virkemidler i markedsføringen slik at den behandlingen som tilbys av innklagede har effekt på konkrete sykdommer.
Markedsrådet kan heller ikke se at det er holdepunkter for at et inngrep i saken vil være uhjemlet av andre grunner som er påberopt av innklagede. Selv om den kommersielle ytringsfriheten også er beskyttet av Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10, er ikke denne ytringsfriheten ubegrenset. De gjeldende begrensningene i lov og forskrift når det gjelder adgangen til markedsføring av alternativ behandling, og en konkret anvendelse av disse i form av et inngrep i denne saken, innebærer etter Markedsrådets vurdering ingen krenking av innklagedes kommersielle ytringsfrihet. Ut fra bevisførselen i saken finner Markedsrådet heller ikke grunnlag for innklagedes anførsler om ulovlig forfølgelse eller usaklig forskjellsbehandling.
Markedsrådet finner det klart at det foreligger vedtakskompetanse i saken. For det første er det på det rene at det tross gjentatte forsøk ikke har kommet i stand en frivillig ordning i saken, jf. mfl. § 35 tredje ledd første punktum. For det andre finner Markedsrådet at hensynet til forbrukerne tilsier inngrep i saken, jf. mfl.§ 39, jf. § 34 andre ledd. Den omfattende etterspørselen etter alternativ behandling som er dokumentert i saken, herunder oppslutningen om innklagedes facebook-side, underbygger behovet for at det blant en stor forbrukergruppe skal kunne treffes trygge valg av behandlingsform. Bruk av effektpåstander i markedsføring av alternativ behandling vil lett kunne føre til urealistiske forhåpninger om resultater. I tillegg kommer at markedsføringen henvender seg til forbrukere som i mange tilfeller er i en sårbar situasjon, og at slik behandling også vil kunne ha store økonomiske konsekvenser for forbrukerne. Innklagedes tilkjennegivelse av ikke å ville innrette seg etter de krav til markedsføring som gjelder, viser også at hensynet til å unngå ytterligere villedning av forbrukere tilsier inngrep i saken.
Markedsrådet finner det sannsynliggjort at innklagede nr. 2, [NN], gjennom sin rolle i Laserklinikken, har medvirket til innklagede nr. 1s brudd på alternativloven § 8 sjette ledd og forskriften § 2, jf. mfl. § 39 tredje ledd. Det foreligger derfor grunnlag for å treffe vedtak etter mfl. §§ 40 og 41, jf. § 38, jf.§ 39, mot [NN] personlig.
Markedsrådet konkluderer på denne bakgrunn med at det foreligger grunnlag for å nedlegge forbud som påstått av Forbrukerombudet mot begge innklagede, og finner at hensynet til forbrukerne taler for å ilegge forbud med tilhørende tvangsmulkt. Markedsrådet har ikke innvendinger til tvangsmulktens størrelse som Forbrukerombudet har påstått. Tvangsmulkten er utmålt under hensyn til at den skal virke som et oppfyllelsespress, og er i tråd med nyere praksis på området. Det er videre sett hen til innklagedes økonomiske situasjon. Markedsrådet finner etter dette at forbudsvedtak nedlegges i samsvar med Forbrukerombudets påstand, og at tvangsmulkten settes til kr 300 000 for innklagede nr. 1, og kr 100 000 for innklagede nr. 2.
Forbrukerombudets påstand tas etter dette til følge.
Vedtaket er enstemmig.

Vedtak:

1. Med hjemmel i lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 8 sjette ledd, jf. § 2 i forskrift om markedsføring av alternativ behandling, jf. mfl. § 35 tredje ledd første punktum, jf. §§ 38, 39 og 40 forbyr Markedsrådet Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] å:
• markedsføre laserbehandling med påstander som:

•  «Vi behandler følgende plager: senebetennelse, hodepine, sår og diabetes sår, facialisparese/ansiktslammelse, beinhinnebetennelse/bursitis, tunnel carpal syndrom, nakke/whiplash, ryggplager/prolaps/isjias/lumbago, allergi, kne/artrose/slitasje, fibromyalgi, arm/tennisalbue/golfalbue, rosacea, tinnitus og frozen shoulder»
• «Ansiktslammelse behandles med flere typer LLLT-lasere hos oss.»
•  «Laser er brukt i mere enn 30 år mot pollenallergi, og har ingen bivirkninger.»
•  «KRONISKE OG AKUTTE SMERTER i ryggen kan behandles med lasere og har ingen bivirkninger»
•  «Brannskader behandles med fraksjonell laser, dette er en behandlingsform som tilbys av oss»,
•  eller lignende påstander som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser.
•  henvise til uttalelser fra fornøyde kunder slik som:
•  i artikkelen i bladet Ryggstøtten
•  uttalelsene fra [NN8]
•  eller lignende uttalelser som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser
•  henvise til vitenskapelige studier, forskning eller andre forskningsresultater på at behandlingen har effekt.

2. Med hjemmel i mfl. § 41 pålegger Markedsrådet Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] å innrette seg i overenstemmelse med vedtakets punkt 1 senest med virkning fra en måned fra Markedsrådet vedtaksdato.
3. Med hjemmel i mfl. § 40, jf. § 42 fastsetter Markedsrådet at Laserklinikken Anne Harila UK skal betale kr 300 000 – trehundretusen – i tvangsmulkt dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.
4. Med hjemmel i mfl. § 40, jf. § 42 jf. § 39 tredje ledd fastsetter Markedsrådet at [NN] skal betale kr 100 000 – etthundretusen – i tvangsmulkt dersom hun overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.
Tore Lunde (sign.)
Liv Synnøve Taraldsrud (sign.)
Arve Pettersen (sign.)
Ronny Bratten (sign.)
Trude Aspelund Strand (sign.)
Signe Eriksen (sign.)
Anna Elisabeth Nordbø (sign.)
Hege Stokmo (sign.)
Tore Andreas Hauglie (sign.)
Rett utskrift:
Åse Ulvin- saksbehandler