MR-2015-1272 Tribunemannen

Den 7. april 2015 fattet Markedsrådet forbudsvedtak mot Tribunemannen AS vedrørende markedsføringstiltak på selskapets firmabiler, idet markedsføringen ble funnet i strid med markedsføringsloven (mfl.) § 2 andre ledd.

I brev fra Forbrukerombudet den 10.4.2015 ble Tribunemannen AS bedt om å endre eller fjerne det lovstridige markedsføringstiltaket på sine firmabiler. Under henvisning til at vedtaket også rammet «liknende markedsføringstiltak …ved all annen markedsføring» påpekte ombudet at et markedsføringstiltak på selskapets nettside også var i strid med mfl. § 2 andre ledd og Markedsrådets forbudsvedtak. Forbrukerombudet ba om en bekreftelse og dokumentasjon på at markedsføringstiltakene var endret eller fjernet innen en angitt frist.

Forbrukerombudet mottok ikke svar fra Tribunemannen innen den angitte fristen, og sendte derfor purring på svar den 29.4.2015, med ny svarfrist og varsel om vedtak om betaling av tvangsmulkt i tilfelle manglende fjerning eller endring av de lovstridige markedsføringstiltakene innen fristen.

Advokat Jon Swensen besvarte Forbrukerombudet i brev av 6.5.2015 på vegne av Tribunemannen AS. Selskapet hevdet at det ikke var grunnlag for å koble markedsføringen på nettsiden til saken som var omfattet av Markedsrådets vedtak. Videre ble det bestridt at markedsføringen på nettsiden ikke var i strid med mfl. § 2 andre ledd, og selskapet anmodet Forbrukerombudet om å vurdere saken på ny, uten kobling til saken som var avgjort i Markedsrådet.

Da Tribunemannen AS ikke oversendte etterspurt dokumentasjon på at begge markedsføringstiltakene var endret eller fjernet, sendte Forbrukerombudet 20.5.2015 varsel om vedtak om betaling av tvangsmulkt til selskapet. Selskapet ble informert om at de kunne oversende eventuelle kommentarer eller informasjon til varselet innen 3.6.2015.

I e-post 29.5.2015 fra Tribunemannen AS spurte selskapet om de kunne fortsette å benytte markedsføringstiltaket på nettsiden dersom de betalte tvangsmulkten. Videre ble det informert om at markedsføringstiltaket på firmabilene ble fjernet 31.12.2014.

Forbrukerombudet besvarte henvendelsen i e-post 29.5.2015, og ba på ny om dokumentasjon på at markedsføringstiltaket på selskapets firmabil var fjernet, eksempelvis i form av bilder. I tillegg ble det presisert at hvis Tribunemannen AS fortsatte å benytte det lovstridige markedsføringstiltaket på firmabilene eller nettsiden etter at en eventuell tvangsmulkt var betalt, ville det kunne bli aktuelt for ombudet å fatte et nytt forbudsvedtak med tvangsmulkt.

I brev av 10.6.2015 oversendte Tribunemannen AS etterspurt dokumentasjon på at markedsføringstiltakene på firmabilene var fjernet. I tillegg hevdet selskapet at markedsføringen på nettsiden ikke var i strid med mfl. § 2 andre ledd og Markedsrådets vedtak av 7.4.2015.

Forbrukerombudet oppdaget deretter at selskapet hadde fjernet markedsføringstiltaket på nettsiden, og sendte dermed avslutningsbrev i saken den 24.6.2015. I brevet ble det tatt forbehold om at ombudet ville fatte vedtak om betaling av tvangsmulkt dersom selskapet på ny tok i bruk de lovstridige markedsføringstiltakene på firmabilene, nettsiden eller bruk av liknende markedsføringstiltak i all annen markedsføring.

Den 26.6.2015 registrerte Forbrukerombudet at selskapet hadde inntatt markedsføringstiltaket på nettsiden igjen. Forbrukerombudet fattet derfor den 2.7.2015 vedtak om betaling av tvangsmulkt, jf. mfl. § 42 for brudd på markedsføringsloven og Markedsrådets vedtak mot Tribunemannen AS.

Tribunemannen AS klaget på Forbrukerombudets vedtak den 8.7.2015.

Forbrukerombudet oversendte saken til Markedsrådet den 8.9.2015.

Markedsrådet behandlet saken i møte den 13.10.2015. Fra Forbrukerombudet møtte juridisk direktør Frode Elton Haug, jurist Guro Lysdahl og jurist Eli Bævre. Tribunemannen AS var representert med advokat Lill Hege Furulund Høimyr. Fra selskapet møtte Frank Valle.

Tribunemannen AS bestrider at avbildningen på firmaets nettside rammes av Markedsrådets forbudsvedtak av 7.4.2015 fordi det åpenbart ikke kan anses som et «liknende markedsføringstiltak». Det anføres at det foreligger en faktisk og rettslig feilvurdering når Forbrukerombudet har koblet de to sakene (reklamene) til hverandre og vurdert dem som likeartede. Reklamene er markant ulikeartede både når det gjelder avbildning, billedtema, tekst og utforming. Tribunemannen AS mener det er helt innlysende at avbildningen på nettsiden ikke er et likeartet lovbrudd som det Markedsrådet har nedlagt forbud mot. Det vises til at Forbrukerombudet denne gangen ikke har mottatt klager på markedsføringen, og gjennomsnittforbrukeren har dermed ikke reagert på avbildningen. Vurderingen av om en konkret annonse er lovstridig etter mfl. § 2 skal foretas ut fra en objektiv vurdering, basert på hvordan reklamen oppfattes blant gjennomsnittsforbrukeren.

Uavhengig av om markedsføringstiltakene er likeartede, anfører Tribunemannen AS at markedsføringstiltaket på nettsiden ikke er et lovbrudd. Det påpekes at reklamen er tilnærmet helt nøytral, både når det gjelder tekst og utforming. Logo, billedtema, farger, design og avbildning av modellen («gridgirl») er alle elementer som står i balanse til hverandre. Fargene på klærne til modellen og avbildningen er i samsvar temabakgrunn på nettsiden for øvrig.

Ifølge Tribunemannen AS er modellen ikledd en «gridgirl – outfit» på en tilnærmet fullt ut kroppslig tildekket måte. I den grad modellen viser hud/kropp, kan ikke dette vurderes som «nakenhet» eller som en seksualisert eksponering av hud/kjønn. Modellen fremstilles ikke på utspekulert vis, verken kroppslig eller som et seksualobjekt/blikkfang, og uansett ikke på en måte som kan oppfattes som krenkende, diskriminerende eller støtende for kjønnets æresfølelse.

Videre hevdes det at modellen har en nøytral posering, herunder enkel «rett opp og ned»-stilling/positur, men med ryggen til. Ingenting er krenkende, støtende eller seksualisert ved denne poseringen.

Tribunemannen AS bestrider på det sterkeste at bakenden til modellen er blikkfanget. Allmennhetens blikk rettes mot hele reklamen, hvor hele modellen legges merke til som en klart integrert del av hele reklamen. Det påpekes at reklamen har et åpenbart hovedfokus på tribuner som leies ut/selges til for eksempel aktuelle motorshow, og hvor slike «gridgirls» inngår som en alminnelig og helt naturlig ingrediens. Tribunemannens kundekrets består i hovedsak av arrangører av slike større «events», og markedsføring av salg og utleie av tribuner rettet mot disse arrangørene er naturlig. Det er således en helt naturlig sammenheng mellom det som er avbildet, og det produktet det reklameres for, som er innrettet direkte til en helt bestemt gruppe kundekrets.

Det anføres at modellen heller ikke har et forførende blikk, men tvert imot et inviterende røft, åpent og tøft blikk, som er forenlig med røffheten og maskuliniteten som preger denne type arrangement/motorshow.

Lovbestemmelsen kan ikke tolkes slik at reklamen må kobles opp mot et konkret motorshow, for ikke å være lovstridig. Videre opplyses det at det er brukt en viss humor (teksten) som åpenbart er et moment som taler mot at reklamen er kjønnsdiskriminerende.

Det påpekes videre at reklamen kun har ligget på selskapets nettsider, og at man må scrolle seg nedover for å få den fram. Den ble publisert allerede i 2012-2013, uten at Forbrukerombudet har grepet inn. En stor mengde reklamer av tilsvarende art fra andre selskaper finnes, men Forbrukerombudet har ikke funnet grunn til å reagere på disse.

Det gjøres gjeldende at det ikke er et «liknende markedsføringstiltak» som Markedsrådet har fattet forbud mot. Vedtaket er således åpenbart ugyldig og ulovlig. Videre er ikke reklamen under noen omstendighet i strid med mfl. § 2 andre ledd.

Det nedlegges slik påstand:

1. Klagen gis medhold, hvor vedtaket er ugyldig.
2. Tribunemannen AS får dekket sine saksomkostninger, begrenset oppad til kr 12.000,-, tolvtusenkroner, jf. fvl. § 36, 1. ledd.

3.1 Markedsføringsloven § 2 andre ledd

Tribunemannen AS har unnlatt å fjerne eller endre avbildningen av en kvinne på forsiden av nettsiden www.tribunemannen.no. Dette på tross av at ombudet har konkludert med at avbildningen er i strid med mfl. § 2 andre ledd og Markedsrådets forbudsvedtak.

Den aktuelle avbildningen på nettsiden viser en kvinne som er avbildet bakfra med et forførende blikk iført en hotpants, kort magetopp, støvletter og en fotball mellom bena. På høyre side av bildet står det: «For all kind of events…and sports», «demonterbare tribuner for utleie og salg» og «Tribunemannen har nå levert over 100 000 tribuneseter! -så sitter du trygt». Under teksten er det bilder av to ulike tribuner.

Tribunemannen AS hevder at markedsføringstiltaket er lite synlig fordi markedsføringstiltaket er plassert langt nede på nettsiden og man må scrolle ned for å se annonsen i sin helhet. Etter Forbrukerombudets vurdering er det uten betydning hvor på nettsiden markedsføringstiltaket er plassert, da vurderingen etter mfl. § 2 andre ledd gjelder den enkelte annonse eller reklamekampanje.

Forbrukerombudets vurdering er at kvinnekroppen brukes på en spekulativ måte for å trekke oppmerksomhet til markedsføringstiltaket. Kvinnens bekledning, i sammenheng med at hun dekker hele venstre side av bildet, medfører at kvinnens kropp, især hennes bakende, er bildets naturlige blikkfang. Avbildningen gir et inntrykk av kvinnen som et tradisjonelt kjønnsobjekt og blikkfang, der kvinnens påkledning og posering understreker kvinnes funksjon som seksualobjekt.

Forbrukerombudet mener at måten kvinnekroppen brukes til å trekke oppmerksomhet til markedsføringstiltaket, er egnet til å svekke likeverdet mellom kjønnene, og bidrar både til å utnytte kvinnens kropp i markedsføringen og gir uttrykk for en støtende og nedsettende vurdering av kvinnen, i strid med likeverdet mellom kjønnene.

Etter Forbrukerombudets vurdering forsterkes dette av at det ikke foreligger produktrelevans i det aktuelle markedsføringstiltaket. Tribunemannen AS driver med salg eller utleie av demonterbare tribuner. Avbildningen av den lettkledde kvinnen har dermed ikke noen saklig sammenheng med produktet Tribunemannen AS markedsfører. Avbildningen går således utover det som er nødvendig for å markedsføre det aktuelle produktet. Kroppsfokuseringen er klart overdimensjonert i forhold til produktet som skal selges, og det er fullt mulig å markedsføre samme produkt med mindre kroppsfokus.

Tribunemannen AS anfører at det foreligger produktrelevans i denne saken blant annet på grunn av at avbildningen viser en «gridgirl» som er vanlig på slike motorshows som denne reklamen har hovedfokus på å selge/leie ut tribuner til. Etter Forbrukerombudets oppfatning fremstår ikke annonsen i hovedsak å være rettet mot aktuelle motorshow, men fremstår som en annonse for Tribunemannen AS’ virksomhet generelt. Bruk av en såkalt «gridgirl» vil uansett ikke endre det faktum at avbildningen ikke har noen naturlig tilknytning til salg og utleie av demonterbare tribuner. Den objektive vurderingen av bildet stiller seg ikke annerledes, da det fortsatt er en utnyttelse av kvinnekroppen, og det gis uttrykk for en støtende og nedsettende vurdering av kvinnen, i strid med likeverdet mellom kjønnene.

Forbrukerombudet kan heller ikke se at markedsføringstiltaket har et opplagt humoristisk preg som kan frita for ansvar i denne konkrete annonsen.

Det følger av mfl. § 35 at Forbrukerombudet «av eget tiltak» eller «etter henvendelse fra andre» skal søke å få næringsdrivende til å innrette seg etter bestemmelsene ombudet fører tilsyn med. Det er således ikke nødvendig at ombudet har mottatt en klage for at markedsføringstiltaket kan anses å være i strid med forbudet i mfl. § 2 andre ledd.

3.2 Forbrukerombudets vurdering av om Markedsrådets vedtak av 7.4.2015 er overtrådt

Markedsrådets forbudsvedtak av 7.4.2015 rammer ikke bare det innklagede markedsføringstiltaket på Tribunemannen AS’ firmabiler. Det fremgår av vedtaket at også «liknende markedsføringstiltak …ved all annen markedsføring» omfattes av forbudsvedtaket.

Ifølge forarbeidene til markedsføringsloven er adgangen til å forby liknende markedsføring begrunnet i effektivitetshensyn samt å hindre omgåelser av vedtakene. Liknende markedsføring er eksempelvis ment å ramme tilfeller hvor den næringsdrivende bytter ut enkelte ord, mens meningen og virkningen er den samme. Det følger videre av forarbeidene at så lenge lovbruddets karakter er det samme, bør tilsvarende handlinger som vedtaket retter seg mot kunne rammes, jf. Ot.prp.nr.55 (2007-2008) s. 146.

Det er Forbrukerombudets vurdering at markedsføringstiltaket på Tribunemannens nettsider er et liknende markedsføringstiltak som den lovstridige avbildningen på Tribunemannen AS’ firmabil. Forbrukerombudet kan ikke se at avbildningen på nettsiden stiller seg annerledes enn avbildningen på firmabilene, og mener at dette er et liknende markedsføringstiltak som Markedsrådet har fattet forbud mot. Det faktum at det er benyttet et annet bilde, tekst og layout i markedsføringstiltaket på nettsiden er ikke avgjørende i denne vurderingen. Ombudet mener at det er nettopp slike tilfeller lovgiver har åpnet for når Markedsrådet har adgang til å forby liknende markedsføringstiltak. Dette vil sikre at vedtakene blir effektive og hindre omgåelser. Som det fremgår av forarbeidene, jf. Ot.prp.nr.55 (2007-2008), er liknende handlinger eksempelvis ment å være tilfeller hvor den næringsdrivende bytter ut enkelte ord, mens virkningen og meningen er den samme.

I begge markedsføringstiltakene er lettkledde kvinner benyttet i annonser for salg og utleie av tribuner. Begge kvinnene er avbildet på en slik måte at de utgjør et blikkfang i markedsføringstiltakene, og kvinnekroppen utnyttes som oppmerksomhetsvekker i annonsene. Forbrukerombudet mener dermed at avbildningen på nettsiden er lik nok den lovstridige avbildningen på firmabilene til at markedsføringstiltaket faller inn under Markedsrådets vedtak.

Forbrukerombudet finner at Tribunemannen AS har handlet i strid med Markedsrådets vedtak av 7.4.2015 og mfl. § 2 andre ledd ved å unnlate å fjerne eller endre markedsføringstiltaket på firmaets nettside. Etter mfl. § 42 første ledd er plikten til å betale tvangsmulkt som fastsatt i vedtaket utløst.

3.3 Forbrukerombudets påstand

Det nedlegges slik påstand:

Klagen tas ikke til følge og Forbrukerombudets vedtak av 2. juli 2015 mot Tribunemannen AS opprettholdes.

Markedsrådet skal ta stilling til gyldigheten av Forbrukerombudets vedtak datert 2. juli 2015.

Spørsmålet i saken er hvorvidt den omtvistede reklamen er i strid med forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame, jf. mfl. § 2 andre ledd. I tilfelle bekreftende svar er spørsmålet om reklamen rammes av det forbudsvedtaket som ble truffet av Markedsrådet 7. april 2015.

Markedsrådet har i disse spørsmålene delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, bestående av Lunde, Taraldsrud, Pettersen, Hauglie, Bratten og Lothe, finner det klart at den omtvistede reklamen rammes av forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame, jf. mfl. § 2 annet ledd, og begrunner standpunktet i det følgende.

Bestemmelsen stiller krav om at annonsører «skal sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann». Flertallet tar utgangspunkt i at tilsynet etter mfl. § 2 annet ledd skal skje ut fra hensynet til likestilling mellom kjønnene, med særlig vekt på hvordan kvinner fremstilles, jf. mfl. § 34 annet ledd. Vurderingen av hvorvidt en konkret markedsføring kommer i konflikt med forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame, skal foretas på grunnlag av en objektiv vurdering, dvs. hvordan reklamen oppfattes blant gjennomsnittsforbrukeren.

I faktisk henseende finner flertallet Forbrukerombudets beskrivelse av reklamen dekkende, slik denne er gjengitt i punkt 3.1 annet avsnitt.

Til klagers anførsler om at reklamen fremstår som nøytral, at kroppen er tildekket, og at det ikke spilles på seksualitet, bemerkes at reklamen, etter flertallets vurdering, objektivt gir et inntrykk av at den avbildede kvinnelige modellen er brukt som blikkfang i reklamen, uten at det foreligger noen produktrelevans. Det er i denne vurderingen ikke avgjørende hvorvidt det – som anført av klager – kan hevdes å foreligge balanse mellom elementene logo, billedtema, farger, design og avbildning, og til nettsidens temabakgrunn. Det overordnede vurderingstemaet etter bestemmelsen i § 2 annet ledd er hvorvidt bruken av kvinnen i reklamen er «i strid med likeverdet mellom kjønnene». Dette kriteriet kan ses som uttrykk for hovedprinsippet i, og formålet med, bestemmelsen. Kriteriet dekker også de to andre alternativene, men har en større rekkevidde enn disse. Det er således ikke et selvstendig vilkår for å rammes av forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame at reklamen gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering.

Virkemiddelbruk hvor kvinner gjøres til blikkfang i reklamen vil ofte innebære at reklamen derved «utnytter det ene kjønns kropp» i lovens forstand, med mindre det foreligger produktrelevans. Kravet til produktrelevans er etter flertallets oppfatning ikke oppfylt i den omtvistede reklamen. At det – som anført av klager – benyttes såkalte «gridgirls» under motorshow, innebærer ikke oppfyllelse av kravet til produktrelevans i denne saken. Markedsføringen gjelder demonterbare tribuner generelt, og er ikke spesielt vinklet mot motorshow, men sportsaktiviteter generelt. Dette underbygges av avbildningen i reklamen av to stadionanlegg som ikke er tilknyttet motorsport. Dessuten fremkommer det av Tribunemannen AS egne opplysninger at hovedtyngden av leveransene (salg/utleie) av demonterbare tribuner, gjelder andre arrangementer enn motorshow. Selv om det ikke er grunn til å betvile at «gridgirls» benyttes under motorshow, har verken avbildningen eller poseringen noen tilknytning til produktet demonterbare tribuner, som markedsføringen gjelder.

At modellen hovedsakelig er påkledd, og at det ikke er spesielle kroppsdeler som er fokusert i avbildningen, er likevel helhetsinntrykket av reklamen at den fremstiller kvinnen som et tradisjonelt kjønnsobjekt. Nakenhet er ikke et vilkår for å rammes av forbudet mot kjønnsdiskriminering. Påkledning, positur og samlet virkemiddelbruk understreker kvinnens funksjon som seksualobjekt. Etter flertallets vurdering er det heller ikke avgjørende for vurderingen at avbildningen er gjengitt på en nettside, og hvor bildet først kommer til syne etter at man scroller nedover på siden. Markedsføring på Internett innebærer at informasjonssøkingen foregår i flere trinn, og hvor forbrukerne må lete etter informasjon enten ved å klikke på lenker til tilgrensende informasjon, eller scrolle nedover på en side. Selv om den omtvistede avbildningen ikke kommer til syne uten at forbrukeren scroller nedover på siden, er avbildningen like fullt bruk av kvinnen som blikkfang i reklamen.

Flertallet finner det på denne bakgrunn klart at reklamen fremstår som stridende mot likeverdet mellom kjønnene, og strider mot mfl. § 2 annet ledd.

Flertallet har videre kommet til at den omtvistede reklamen er et liknende markedsføringstiltak som det som det ble lagt ned forbud mot ved Markedsrådets vedtak 7. april 2015. Flertallet er av den oppfatning at de effektivitets- og omgåelseshensyn som ligger til grunn for adgangen til å forby liknende markedsføring, gjør seg gjeldende med styrke i saken. Lovbruddets karakter er etter flertallets vurdering det samme som vedtaket av 7. april 2015 retter seg mot. Etter lovens forarbeider bør tilsvarende handlinger som vedtaket retter seg mot kunne rammes, så lenge lovbruddets karakter er det samme, jf. Ot.prp.nr.55 (2007-2008) s. 146.

Selv om det er forskjeller mellom de to avbildningene, er det etter flertallets bedømmelse likevel så vidt store likheter mellom dem at det må anses å foreligge et «liknende markedsføringstiltak». Ut fra hensynet til effektivitet og å hindre omgåelser kan det etter flertallets vurdering ikke være avgjørende at det kan påvises forskjeller i bruk av bilde, tekst og layout, så lenge lovbruddets karakter er av liknende art som det som forbudsvedtaket retter seg mot. Flertallet er således enig i Forbrukerombudets betraktninger knyttet til at det i begge markedsføringstiltakene er benyttet lettkledde kvinner i annonser for salg og utleie av tribuner. De kvinnelige modellene er i begge markedsføringstillatelsene avbildet på en slik måte at de utgjør et blikkfang, hvor kvinnekroppen utnyttes som oppmerksomhetsvekker i annonsene.

Mindretallet, Eriksen, Stokmo og Nordbø mener klagen må tas til følge. Sakens tema er hvorvidt Forbrukerombudet hadde hjemmel i vedtaket i MR-sak 2015-309 [MR-2015-309] til å ilegge Tribunemannen tvangsgebyr for gridgirl-avbildningen på deres hjemmeside. Det er på det rene at forbudet nedlagt i MR-2015-309 omfatter mer enn avbildningen på Tribunemannens biler. Forbudet rammer etter sin ordlyd også «liknende markedsføringstiltak». Kun dersom de to markedsføringstiltakene er å anse som liknende er tiltaket som gjør bruk av gridgirl-bildet omfattet av det opprinnelige vedtaket, og kun da hadde Forbrukerombudet hjemmel til å ilegge Tribunemannen tvangsmulkt.

Selv om vedtak skal være mest mulig konkrete, har lovgiver akseptert formuleringer av typen «og liknende markedsføringstiltak» i forbudsvedtak. I Ot.prp.nr.55 (2007-2008) heter det at slike formuleringer skal sikre effektive vedtak og hindre omgåelser. Utgangspunktet står imidlertid fast (se side 145):

«Siden brudd på forbudsvedtak utløser tvangsgebyr og er straffbart, er det grunnleggende at forbudsvedtakene utformes på en slik måte at det skaper forutsigbarhet for den som vedtaket retter seg mot».

Uttalelsen er et uttrykk for legalitetsprinsippet, som er en rettssikkerhetsgaranti for de private parter i møte med forvaltningen og dømmende organer. I odelstingsproposisjonen vises det også til drøftelsene i forarbeidene til loven som innførte hjemmel for tvangsgebyr i markedsføringsloven, nemlig Ot.prp.nr.34 (1994-1995). Her heter det på side 18:

«Forbrukerombudet og Markedsrådet har ikke alltid funnet det tilstrekkelig å utforme sine vedtak som forbud utelukkende mot den markedsføring som har funnet sted, men tilføyer at også tilsvarende uttrykk/fremstilling skal være forbudt. Dette innebærer for eksempel at dersom en produsent forbys å påstå at man blir slank av å spise et slankeprodukt, vil det også være forbudt å skrive at man blir tynn av å spise produktet. Målet er å hindre omgåelser. Reklame kan varieres i det uendelige, og vedtakene ville ikke bli effektive dersom de ikke skulle omfatte gjentatt markedsføring der det bare var gjort uvesentlige endringer i forhold til den som var kjent lovstridig. Selv om vedtaket ikke skulle være utformet slik at det direkte rammet tilsvarende fremstilling, må det tolkes slik at det også gjelder tilnærmet identisk markedsføring.»

Mindretallet påpeker at uttalelsene i forarbeidene må medføre at det anvendes en streng norm når det skal vurderes hva som er dekket av forbudsvedtaket. Som det fremgår av siste sitat er det «uvesentlige endringer i forhold til den som var kjent lovstridig» man ønsker å komme til livs.

Markedsføringstiltaket som ble forbudt i MR-2015-309 og markedsføringstiltaket som nå skal vurderes gjør en vesensforskjellig bruk av bilder. Bildet som ble brukt på Tribunemannens firmabiler viste en så godt som naken kvinnerumpe. Nakenheten ble understreket ved at det tvers over rumpen var plassert et banner med påskriften «sensurert». I vedtaket om dette markedsføringstiltaket uttalte Markedsrådet:

«Det aktuelle markedsføringstiltaket gir et inntrykk av kvinnen som et tradisjonelt kjønnsobjekt og blikkfang, idet den halvnakne rumpen benyttes som oppmerksomhetsvekker i markedsføringstiltaket. Måten kroppen er brukt på til å trekke oppmerksomhet til markedsføringstiltaket er etter Markedsrådets vurdering egnet til å svekke likeverdet mellom kjønnene, og bidrar til å utnytte kvinnens kropp i markedsføringen, og at det samtidig målbærer en støtende og nedsettende vurdering av kvinnen i strid med likeverdet mellom kjønnene.»

Markedsføringstiltaket med bildet av en gridgirl som er brukt på hjemmesiden viser en kvinne i helfigur. Hun har klær på. Mindretallet er enig i at bildet formodentlig først og fremst er tatt inn for å bidra som oppmerksomhetsvekker. Bildet har likevel en viss relevans for produktene som markedsføres, ettersom kvinnen er iført klær visstnok typiske for gridgirls, som opptrer på motorsportarrangement. Dessuten er det plassert en fotball i bildet. I følge forklaringen fra partsrepresentanten fra Tribunemannen dreier en stor del av deres virksomhet seg om levering til motorsport- og fotballarrangementer. Om man skulle vurdere det slik at relevansen er liten, er dette likevel ikke i seg selv tilstrekkelig til å si at markedsføringstiltaket rammes av det opprinnelige forbudet nedlagt av Markedsrådet. Det er på ingen måte uvanlig at det i markedsføring gjøres mer eller mindre relevant bruk av bilder av mer eller mindre påkledde, pene mennesker av begge kjønn. Mindretallet mener at modellens påkledning og posering ikke er nevneverdig spekulativ eller at dette bildet for øvrig  «målbærer en støtende og nedsettende vurdering av kvinnen», slik Markedsrådet fant at bildet brukt på firmabilene gjorde.

Mindretallet har etter dette konkludert med at markedsføringstiltaket som er gjenstand for vurdering i foreliggende sak ikke er omfattet av forbudsvedtaket i MR-2015-309.

Etter det resultat som Markedsrådets flertall er kommet til, tas klagen ikke til følge, og kravet om å kjenne vedtaket ugyldig har ikke ført fram. Vedtaket blir etter dette å stadfeste.

Vedtaket er avsagt med den dissens som fremgår foran.

Vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Forbrukerombudets vedtak av 2. juli 2015 mot Tribunemannen AS opprettholdes.