FOV-2015-1762: [NN]

Forbrukerombudet fatter med dette vedtak om betaling av tvangsmulkt mot [NN] personlig på kroner 100 000 – etthundretusen med hjemmel i mfl. §42. Bakgrunnen for vedtaket er at [NN], som daglig leder, har medvirket til at Laserklinikken Anne Harila UK har brutt Markedsrådets vedtak av 01.12.2014 ved å fortsette med ulovlig markedsføring etter lov om alternativ behandling av sykdom §8 sjette ledd jf. forskrift om markedsføring av alternativ behandling § 2.

Den 01.12.2014 fattet Markedsrådet forbudsvedtak mot Laserklinikken Anne Harila UK og mot [NN] personlig. Forbudet rettet seg mot den aktuelle bruk av markedsføring av alternativ behandling på www.laserklinikken.no og på selskapets daværende Facebook-side. Som det fremgår av vedtaket var det knyttet en tvangsmulkt på kroner 100 000 for [NN], som blir utløst ved medvirkning til brudd på Markedsrådets vedtak.
Ved klage mottatt av Forbrukerombudet den 19.08.2015 ble vi gjort oppmerksom på at Laserklinikken Anne Harila UK markedsfører seg på nettsiden www.laserklinikken.com.  Videre registrerte ombudet at Laserklinikken ble markedsført på Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila». Forbrukerombudet vurderte dermed om markedsføringstiltakene på nettsiden og Facebook-siden etter sitt innhold utgjorde en overtredelse av Markedsrådets forbudsvedtak av 01.12.2014. Forbrukerombudet fant at det forelå overtredelse av Markedsrådets vedtak.
Forbrukerombudet sendte derfor varsel om vedtak om betaling av tvangsmulkt til selskapet den 15.09.2015. I brevet informerte Forbrukerombudet om at det kunne treffes nytt forbudsvedtak med tvangsmulkt dersom markedsføringen ikke ble endret eller fjernet innen 22.09.2015.
Forbrukerombudet registrerte den 29.09.2015 at noe av markedsføringen var fjernet fra nettsiden Laserklinikken.com. I e-post til Laserklinikken Anne Harila UK av 29.09.2015 meddelte Forbrukerombudet dette, men påpekte samtidig at deler av markedsføringen på nettsiden fortsatt var ulovlig. Forbrukerombudet satt den 02.10.2015 som frist for at den ulovlige markedsføringen i sin helhet ble endret/fjernet. Dette har ikke skjedd.
Videre har Forbrukerombudet registrert at Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila» har blitt omgjort til en «secret group», men siden er fortsatt tilgjengelig for de som allerede er medlem eller som ber om å få tilgang til siden.
Den 07.10.2015 mottok Forbrukerombudet svar fra Laserklinikken Anne Harila UK på vårt brev av 15.09.2015. Det fremgår av brevet at [NN] er uenig i Forbrukerombudets vurdering av markedsføringen. Hun hevder at markedsføringen ikke utgjør et brudd på lovgivningen eller Markedsrådets vedtak. [NN] ønsket derfor ikke å vedta tvangsmulkten. Det ble hevdet at en artikkel i Norsk Ukeblad ikke var selskapets tekst og bilder, og at selskapet aldri hadde anmodet Norsk Ukeblad om å lage denne reportasjen. Videre stilte selskapet seg utenforstående til hvorfor Laserklinikken.no ble tatt opp, da siden var nedlagt og dermed borte fra markedet. Endelig ble det hevdet at Laserklinikken.com hadde eksistert siden 1997 og at markedsføringen på denne siden rettet seg mot utenlandske forbrukere. I tilknytning til nettsiden Laserklinikken.com ble det også hevdet at Forbrukerombudet aldri hadde klaget eller fattet noe vedtak mot denne nettsiden. Opplysningene i svaret har ikke påvirket ombudets vurdering av saken. Selskapets påstander besvares nærmere i vedtakets punkt 3.3.1 «Markedsføringens omfang» og punkt 3.3.3 «Konkret vurdering av markedsføringen på Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila»».

3.1 MFL. § 42 – Vedtak om tvangsmulkt

Mfl. § 42 slår i første ledd fast at det ved forbudsvedtak som hovedregel skal fastsettes en tvangsmulkt som den som vedtaket retter seg mot skal betale dersom vedtaket brytes.
Det aktuelle vedtaket er Markedsrådets vedtak av 01.12.2014 som har følgende ordlyd:
«Vedtak:
1.    Med hjemmel i lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 8 sjette ledd, jf. § 2 i forskrift om markedsføring av alternativ behandling, jf. mfl. § 35 tredje ledd første punktum, jf. § 38, § 39 og § 40 forbyr Markedsrådet Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] å:
–    markedsføre laserbehandling med påstander som:
–    «Vi behandler følgende plager: senebetennelse, hodepine, sår og diabetes sår, facialisparese/ansiktslammelse, beinhinnebetennelse/bursitis, tunnel carpal syndrom, nakke/whiplash, ryggplager/prolaps/isjias/lumbago, allergi, kne/artrose/slitasje, fibromyalgi, arm/tennisalbue/golfalbue, rosacea, tinnitus og frozen shoulder»
–    «Ansiktslammelse behandles med flere typer LLLT-lasere hos oss.»
–    «Laser er brukt i mere enn 30 år mot pollenallergi, og har ingen bivirkninger.»
–    «KRONISKE OG AKUTTE SMERTER i ryggen kan behandles med lasere og har ingen bivirkninger»
–    «Brannskader behandles med fraksjonell laser, dette er en behandlingsform som tilbys av oss»,
–    eller lignende påstander som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser.
–    henvise til uttalelser fra fornøyde kunder slik som:
–    i artikkelen i bladet Ryggstøtten
–    uttalelsene fra [NN2]
–    eller lignende uttalelser som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser
–    henvise til vitenskapelige studier, forskning eller andre forskningsresultater på at behandlingen har effekt.
2. Med hjemmel i mfl. § 41 pålegger Markedsrådet Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] å innrette seg i overenstemmelse med vedtakets punkt 1 senest med virkning fra en måned fra Markedsrådet vedtaksdato.
3. Med hjemmel i mfl. § 40, jf. § 42 fastsetter Markedsrådet at Laserklinikken Anne Harila UK skal betale kr 300 000 – trehundretusen – i tvangsmulkt dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.
4. Med hjemmel i mfl. § 40, jf. § 42 jf. § 39 tredje ledd fastsetter Markedsrådet at [NN] skal betale kr 100 000 – etthundretusen – i tvangsmulkt dersom hun overtrer eller medvirker til overtredelse av Markedsrådets vedtak.

3.2    Alternativloven §8 sjette ledd jf. forskrift om markedsføring av alternativ behandling §2

Innledningsvis ønsker Forbrukerombudet for ordens skyld å bemerke at Markedsrådet i sitt vedtak av 01.12.2014 gjør det klart at den laserbehandling Laserklinikken tilbyr er å anse som «alternativ behandling» jf. alternativloven §2 tredje ledd, første punktum.
I forbudsvedtaket fattet av Markedsrådet ble det konstatert at selskapets markedsføring var i strid med forbudet mot bruk av effektpåstander i alternativloven §8 sjette ledd, jf. forskriften §2 annet ledd.
Etter hovedregelen i alternativloven §8 sjette ledd skal alternative behandlere i sin markedsføring «kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art». I forskriften §2 annet ledd er det presisert at markedsføring av alternativ behandling ikke kan inneholde «påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser eller på andre måter utformer markedsføringen slik at den gir dette inntrykk». Bestemmelsen oppstiller således et forbud mot såkalte effektpåstander, ikke bare i sin rene form, men også markedsføring som gir inntrykk av å ha slik effekt.
Det følger av merknadene til forskriften §2 annet ledd at den markedsførte alternative behandlingen eller behandlingsformen, hva denne går ut på eller hvordan denne gjennomføres, ikke må være utformet slik at den fremstår som påstander om at behandlingsformen er effektiv eller har virkning mot konkrete sykdommer, syndromer, lidelser eller spesifikke diagnoser. Slik markedsføring vil være forbudt.
Vurderingen av om markedsføringen er i strid med forskriften §2 annet ledd vil bero på en konkret helhetsvurdering, blant annet ut fra det umiddelbare inntrykk markedsføringen skaper hos gjennomsnittsforbrukeren jf. forskriften §4.
Kravene til markedsføring gjelder annonsering og markedsføring av enhver art og i ethvert medium jf. forskriften §3. Kravene vil altså omfatte Laserklinikkens markedsføringsaktivitet både på selskapets nettside og på Facebook. Når det gjelder innlegg som publiseres på Facebook gjelder kravene både for selskapet og for personer som kan sies å representere det, samt svar fra selskapet på forbrukerhenvendelser.
Henvisninger til eller gjengivelse av uttalelser fra fornøyde kunder vil lett gi inntrykk av at den eventuelle behandlingsform har effekt. Slik markedsføring er følgelig forbudt jf. alternativloven §8 sjette ledd og forskriften §2 annet ledd. For å unngå omgåelse av forbudet mot effektpåstander er det presisert i forskriften §3 at man ikke kan henvise til andre kilder som ligger utenfor hovedannonsen eller den enkelte utøvers egen markedsføring.
Videre vil bruk av kilder med et autorativt preg lett kunne oppfattes som påstander om effekt. Derfor vil det være i strid med alternativloven §8 sjette ledd og forskriften §2 annet ledd å innta eller gjengi uttalelser, anbefalinger eller konklusjoner fra fagtidsskrifter, forskningsinstitusjoner eller andre kilder som omhandler den enkelte behandlingsform i markedsføring av alternativ behandling. Det vises til merknadene i forskriften §2.
Det følger av Markedsrådets forbudsvedtak at også «lignende påstander som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser» samt «lignende uttalelser som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser» er omfattet av forbudsvedtaket. I følge forarbeidene til markedsføringsloven er adgangen til å forby lignende markedsføring begrunnet i effektivitetshensyn samt å hindre omgåelser av vedtakene.

3.3 Forbrukerombudets vurdering

3.3.1 Markedsføringens omfang

Forbrukerombudet kunne på tidspunkt for varsel om vedtak om betaling av tvangsmulkt konstatere at Laserklinikken markedsførte seg på Laserklinikken.com, Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila» samt at nettsiden Laserklinikken.no fortsatt er tilgjengelig, men at denne siden nå krever passord for å få tilgang.
Nettsiden Laserklinikken.com har i følge daglig leder [NN] eksistert siden 1997, og altså før Markedsrådet fattet sitt vedtak. [NN] hevder i brev av 07.10.2015 at markedsføringen på denne siden ikke er ulovlig og at den er rettet mot utenlandske forbrukere. Til dette viser Forbrukerombudet til alternativloven § 2 som regulerer lovens anvendelsesområde. Det følger av denne bestemmelsen at loven gjelder den som «tilbyr eller utøver alternativ behandling i riket». Laserklinikken Anne Harila UK er et norskregistrert selskap som i følge selskapets nettside kun tilbyr behandling i Norge. Selv om markedsføringen på denne siden formidles på engelsk må selskapet, i likhet med andre norskregistrerte selskaper, forholde seg til norsk lov og vedtak fattet av Markedsrådet ved markedsføring av behandlingstilbudet.
Videre ønsker Forbrukerombudet å bemerke at norske forbrukere som foretar internettsøk på «laserklinikken», vil få opp linken til Laserklinikken.com som ett av de første søkeresultatene. Siden er følgelig fulgt tilgjengelig også for norske forbrukere.
I brevet av 07.10.2015 ble det også gjort gjeldende at Forbrukerombudet aldri hadde klaget på eller fattet noe forbudsvedtak mot Laserklinikken.com. Markedsrådets vedtak forbyr Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] å «markedsføre laserbehandling» på de måter som nevnes i vedtaket. Forbudsvedtaket er følgelig ikke begrenset til markedsføring på nettsiden Laserklinikken.no og den daværende Facebook-siden.
Den opprinnelige Facebook-siden som Markedsrådets vedtak rettet seg mot har nå blitt fjernet. Det eksisterer imidlertid en annen Facebook-side, «Laserklinikken Anne Harila UK»
(https://www.facebook.com/groups/84621934894/ ), der Laserklinikken markedsføres. Dette var på tidspunktet for varselet en lukket gruppe. Forbrukerombudet registrerer at Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila» nå har blitt omgjort til en «secret group». Dette innebærer at siden ikke lenger vil komme opp ved søk på Facebook, men den er fortsatt tilgjengelig for de som allerede er medlem eller som ber om å få tilgang til siden. Siden har per dags dato 1420 medlemmer.
Hva gjelder nettsiden Laserklinikken.no ba Forbrukerombudet selskapet i brev av 15.09.2015 samt i e-post av 29.09.2015 om utskrift av innholdet på denne nettsiden for å kunne kontrollere markedsføringen. Vi har ikke fått slik tilgang til nettsidens innhold. Laserklinikken har i brev av 07.10.2015 stilt seg utenforstående til hvorfor Laserklinikken.no ble tatt opp, da selskapet viste til at siden var nedlagt og dermed borte fra markedet. Bakgrunnen for at ombudet ba om dette var at vi registrerte at nettsiden krevde passordtilgang. Forbrukerombudet la også merke til at det på Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila» ble publisert skjermdumper tatt den 31.05.2015 fra Laserklinikken.no. Det ulovlige innholdet på nettsiden ble således delt flere måneder etter Markedsrådets forbudsvedtak av 01.12.2014. Etter Forbrukerombudets vurdering hjelper det ikke da at selve nettsiden har blitt utilgjengelig for forbrukerne, dersom det fortsatt er markedsføring på nettsiden som publiseres gjennom andre markedsføringskanaler.

3.3.2 Konkret vurdering av markedsføringen på nettsiden Laseklinikken.com

På forsiden av selskapets nettside heter det per i dag: «We treat the following conditions». Deretter er det listet opp en rekke konkrete sykdommer og lidelser slik som «achilles, tendinitis, hyperakusis/impared hearing, knee/osteoarthiritis/wear, arm/tennis/golf elbow, rosacea, back pain, tinnitus/morbus menier, sport injuries, neck/shoulder». Påstanden om at Laserklinikken «(…)treat the following conditions» er en ren oversettelse av den markedsføring det ble lagt ned forbudsvedtak mot av Markedsrådet. De konkrete sykdommene og lidelsene som listes opp på den nye nettsiden avviker noe fra den gamle opplistingen, men den er i likhet med tidligere egnet til å gi gjennomsnittsforbrukeren et inntrykk av at den behandling som tilbys har en effekt på konkrete sykdommer og lidelser.
Under fanen «Knee/Osteoarthiritis/Wear» på selskapets nettside heter det: «Low Level Laser Therapy for chronic knee joint pain patients». Videre heter det: «[NN] has treated over 40,000 patiens with knee injuries, abrasions and damage from overload».
Under fanen «Neck/Shoulder» heter det: «Laser treatment for neck pain was received by a high number of patients». Videre heter det: «From 1974 until December 2009, [NN] treated more than 62000 patients with chronic and acute neck pain» og «We have experience with lasertreatments LLLT for neck disorders, pain, whiplash, musclestiffness, shoulders- frozen shoulder».
Under fanen «Sport injuries» heter det: «Laser treatments for sports-related injuries, such as football, baseball, powerlifting, bandy, etc. are a treatment without side effects».
Under fanen «Achilles» het det: «We have treated a significant number of patiens with achilles inflammation».
Under fanen «Back pain» het det: «Chronic pain in the back: laser can be used for patiens of all ages and has no side effects».
Selv om omtalen under fanen «Achilles» er endret og markedsføringen av «Back pain» er fjernet, viser de siterte utdrag fra nettsiden etter Forbrukerombudets vurdering at markedsføringen fortsatt er lovstridig. Påstanden om at «We treat the following conditions» underbygges under flere av fanene ved at det informeres om hvor mange personer som har blitt behandlet for den aktuelle sykdommen eller lidelsen. En slik markedsføring vil gi den gjennomsnittlige forbruker et inntrykk av at laserbehandlingen som tilbys har en effekt på konkrete sykdommer og lidelser. Det dreier seg følgelig om lovstridig markedsføring. Ettersom lovbruddenes karakter er av samme art som markedsføringen på Laserklinikken.no er det heller ikke tvilsomt at de nevnte eksempler på nettsiden omfattes av Markedsrådets forbudsvedtak som retter seg mot «lignende påstander som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser». Det foreligger følgelig en overtredelse av Markedsrådets vedtak av 01.12.2014.

3.3.3 Konkret vurdering av markedsføringen på Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila»

I et innlegg publisert den 08.01.2015 er det gitt en gjengivelse av en engelsk artikkel som omhandler laserbehandling ved idrettsskader. Det er også gjengitt en rekke referanser til faglitteraturen artikkelen baserer seg på. Dette gir artikkelen et autorativt preg. I artikkelen som er gjengitt heter det blant annet: «I have found LLLT to be the best means for rapid recovery and increased performance from a sports injury. I consider it the most efficient, most versatile tool of the 21st century for sports injuries».
I et innlegg publisert den 15.04.2015 blir det lagt ut før- og etterbilder av en kunde som har fått behandling hos Laserklinikken for hudsykdommen rosacea. Bildene er hentet fra en artikkel som ble publisert i Norsk Ukeblad. Under bildene heter det: «Ble kvitt utslettet med laserbehandling». Videre henvises det til det aktuelle bladet og hvilken dato bladet kom ut i butikkhyllene.
I et innlegg publisert den 22.04.2015 heter det: «Les om [NN2]- hudsykdom som har plaget henne hele livet». Under denne teksten er det tre bilder fra den ovennevnte artikkel i Norsk Ukeblad der en kunde som har blitt behandlet av [NN] er intervjuet. Om behandlingen [NN] har utført uttaler kunden i artikkelen at «Endelig er huden fin igjen!» og «Jeg hadde virkelig ingen håp igjen, men se på resultatet». Kunden er på to av bildene avbildet med et bredt smil om munnen. [NN] er også selv avbildet i artikkelen mens hun behandler vedkommende. Det fremheves i artikkelen at laser aldri vil gjøre at kunden blir kvitt sykdommen, men innholdet i artikkelen bidrar klart til å vise at behandlingen har en effekt på hudsykdommen. I brevet mottatt av Forbrukerombudet den 07.10.2015 presiserte [NN] at bildene og teksten i artikkelen ikke selskapets og at de aldri hadde anmodet Norsk Ukeblad om å skrive den nevnte artikkel. Forbrukerombudets standpunkt til dette er at så lenge disse uttalelsene brukes i selskapets markedsføring er det uten betydning at det er Norsk Ukeblad som opprinnelig publiserte artikkelens tekst og bilder. Det er like fullt en gjengivelse av uttalelser fra fornøyde kunder om oppnådd effekt etter behandling.
I et innlegg publisert den 31.05.2015 heter det: «Her er noe av det vi behandler med laser». Det er lagt ved to skjermbilder hentet fra Laserklinikken.no den 31.05.2015. På skjermbildene er det listet opp en rekke sykdommer og lidelser som Laserklinikken behandler deriblant «achilles, senebetennelse, allergi, sport/idrettsskader, nakke/skulder, kne/artrose/slitasje, fibromyalgi, arm/tennisalbue/golfalbue, rosacea, tinnitus, frozen shoulder, skuldersmerter, ryggplager/prolaps/isjias/lumbago, sår og diabetes sår, leddlidelser, facialisparese/ansiktslammelse, beinhinnebetennelse/bursitis, tunnel carpal syndrom, nakke/whiplash». Skjermbildene fra Laserklinikken.no viser som nevnt at selskapet fortsatte å publisere markedsføringen som Forbrukerombudet klaget inn til Markedsrådet og som det ble nedlagt forbud mot.
Forbrukerombudets vurdering av de nevnte innlegg på Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila» er at markedsføringens virkemidler er av nokså ulik karakter. De nevnte innlegg som er publisert viser at selskapet benytter seg av rene effektpåstander i sin markedsføring, at det henvises til uttalelser fra fornøyde kunder og at det gjengis andre kilder som omhandler den enkelte behandlingsform. Generelt gir markedsføringen på Facebook-siden den gjennomsnittlige forbruker et inntrykk av at den laserbehandling selskapet tilbyr vil ha en virkning mot konkrete sykdommer og lidelser. Slik markedsføring er i strid med loven og Markedsrådets vedtak.
I Markedsrådets vedtak ble det lagt ned forbud mot «lignende påstander som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser». Vedtaket vil følgelig utvilsomt ramme innleggene som inneholder effektpåstander. Videre heter det i Markedsrådets vedtak at forbudet også vil ramme «lignende uttalelser som gir inntrykk av at behandlingsformen har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser». De utsagn fra kunden det står skrevet om i Norsk Ukeblad vil utvilsomt være «lignende uttalelser» som gir forbrukeren et slikt inntrykk. Lovbruddenes karakter er dermed de samme som den lovstridige markedsføringen på Laserklinikken.no og Facebook-siden, og rammes av Markedsrådets tidligere vedtak.
Det at gruppen nå er gjort hemmelig gjør siden vanskeligere tilgjengelig for allmennheten. Dette medfører at markedsføringen ikke når ut til forbrukere i samme omfang som tidligere. Forbrukerombudet ønsker imidlertid å presisere at på tross av at gruppen nå er gjort hemmelig og at noe av markedsføringen på nettsiden er fjernet har denne markedsføringen utvilsomt utgjort et brudd på Markedsrådets vedtak lenge etter at Laserklinikken Anne Harila UK og [NN] skulle ha innrettet seg etter Markedsrådets vedtak, og den gjør det fortsatt.

3.3.4 Medvirkning til overtredelse av Markedsrådets vedtak

[NN] er fortsatt i foretaksregisteret oppført som daglig leder for Laserklinikken Anne Harila UK. Hun har gjennom sin stilling vært den person Forbrukerombudet, i all hovedsak, har hatt kontakt med i tilknytning til saken. Vedtaket fra Markedsrådet rettet seg mot [NN] personlig og det legges derfor til grunn at hun bør være godt kjent med gjeldende regelverk om markedsføring av alternativ behandling og konsekvensene av brudd på Markedsrådets vedtak.
Når Laserklinikken Anne Harila UK velger å ikke innrette sin markedsføring i samsvar med gjeldende regelverk og Markedsrådets vedtak, må det legges til grunn at dette er noe som [NN] som daglig leder er kjent med, og har hatt mulighet til å påvirke.

3.4 Konklusjon

Forbrukerombudet finner at [NN] har medvirket til overtredelse av Markedrådets vedtak av 01.12.2014 og alternativloven § 8 sjette ledd jf. forskriften § 2 ved å unnlate å fjerne eller endre markedsføringstiltakene på Laserklinikken.com og Facebook-siden «Laserklinikken Anne Harila». Etter mfl. § 42 første ledd er plikten til å betale tvangsmulkt som fastsatt i vedtaket utløst.

På denne bakgrunn og med hjemmel i mfl. § 42 fatter Forbrukerombudet
følgende vedtak:
For brudd på Markedsrådets vedtak av 01.12.2014 plikter [NN] personlig å betale tvangsmulkt på kr. 100 000 – etthundretusen.
* * *
Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. mfl. § 37 tredje ledd. Forvaltningsloven kapittel VI gir nærmere regler for en eventuell klage. Klagefristen er tre uker regnet fra den dag parten har fått melding om vedtaket. Klagen skal sendes til Forbrukerombudet. Dersom vedtaket ikke påklages, vil kravet bli oversendt Statens innkrevingssentral for inndriving etter utløpet av klagefristen.
Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. mfl. § 42 tredje ledd.
Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene uten at saken først er lagt fram for Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.
Markedsrådet er orientert om vedtaket, jf. mfl. § 37 tredje ledd.
Oslo, 14. oktober 2015
Gry Nergård
Forbrukerombud