FOV-2004-4037: Viasat AS

Publisert:

Markedsføringen har funnet sted i aviser, på TV, på radio og på Internett. Markedsføringen fremhever sterkt et enkelt priselement, kr. 199,- som er pris pr. mnd i det første av to år. Det koster kr. 299 pr. mnd. fra år to i avtalen. I tillegg kommer etableringsavgift år 1 (kr. 599,-) årsavgift år 2 (kr. 599,-) og eventuelt fakturagebyr (kr. 31,- pr. mnd). Minste totalpris i henhold til tilbudets forutsetninger fremkommer med langt mindre skrift blant de øvrige prisopplysningene nederst i annonsene.

VEDTAK ETTER MARKEDSFØRINGSLOVEN § 14 MOT

Viasat AS, Postboks 8864 Youngstorget, 0028 Oslo

Sak nr.: 2004/4037

1. Saksforholdet

Saken gjelder prismarkedsføring for parabol-TV fra Viasat AS (Viasat). Markedsføringen har funnet sted i aviser, på TV, på radio og på Internett. Markedsføringen fremhever sterkt et enkelt priselement, kr. 199,- som er pris pr. mnd i det første av to år. Det koster kr. 299 pr. mnd. fra år to i avtalen. I tillegg kommer etableringsavgift år 1 (kr. 599,-) årsavgift år 2 (kr. 599,-) og eventuelt fakturagebyr (kr. 31,- pr. mnd). Minste totalpris i henhold til tilbudets forutsetninger fremkommer med langt mindre skrift blant de øvrige prisopplysningene nederst i annonsene.

Viasat og Forbrukerombudet har underveis i saksbehandlingen kommet til enighet om at Viasat skal summere kostnadene i henhold til tilbudets forutsetninger til en total minstepris. Spørsmålene som det fortsatt er uenighet om er hvorvidt informasjonen om total minstepris har tilstrekkelig oppmerksomhetsverdi/meddelelseseffekt. I vedtaket har Forbrukerombudet gjengitt noe av argumentasjonen også i forhold til kravet om å oppgi minste totalpris fordi spørsmålet om oppmerksomhetsverdi/meddelelseseffekt og fokus på en ikke representativ månedspris er sterkt knyttet opp mot den øvrige argumentasjonen.

2. Forbrukerombudets behandling og vurdering

Forbrukerombudet ble i september 2004 oppmerksom på markedsføring for parabolutstyr med abonnement fra Viasat. Markedsføringen sto på Dagbladets førsteside med teksten: «TV 1000 – NÅ SEKS FILMKANALER – KUN KR. 199,-*» Nederst i annonsen, med nesten uleselig skrift, sto det: «Forutsetter kjøp av Viasat Gull i 24 mnd. hvorav 12 mnd. til kr. 199,-mnd. og de resterende 12 mnd. til ordinær pris (p.t. kr. 299,-/mnd.) Forutsetter Viasat-godkjent hardware. Etableringsavgift kr. 595,- (år 1) og årsavgift kr 595,- (år 2) kommer i tillegg. Faktureringsavgift kr. 28,- (bortfaller ved avtalegiro)»

Forbrukerombudet så tilvarende annonse på Viasats egne websider, TV3s websider og en gang til i Dagbladet, da med alle forutsetningene noe tydeligere angitt, og hovedbudskapet endret slik: «INTRODUKSJONSTILBUD kun KR. 199,-*/mnd.» Markedsføringen fant også sted i radio.

Forbrukerombudet skrev til Viasat 1. oktober 2004, og konkluderte med at selskapets markedsføring var villedende og utilstrekkelig veiledende og derfor i strid med markedsføringsloven (mfl.) §§ 2 og 3.

Mfl. § 2 forbyr de næringsdrivende å anvende uriktig eller av annen grunn villedende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter varer eller tjenester.

Mfl. § 3 forbyr de næringsdrivende å anvende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter varer, tjenester eller andre ytelser når  fremstillingen ikke gir forsvarlig eller tilstrekkelig veiledning eller trekker inn uvedkommende forhold, og derfor må anses som urimelig.

Når prisen i markedsføringen deles opp i flere priselementer, tilsløres de reelle kostnadene forbrukerne må betale. Tilsløringen forsterkes ytterligere når samtidig et enkelt priselement i totalprisen som en lokkepris fremheves langt tydeligere enn de øvrige priselementene. Når en aksept av et tilbud også medfører store forpliktelser, må det settes strenge krav til opplysningene som gis i markedsføringen om både forutsetningene for tilbudet og eventuelle begrensninger i tilbudet.

Opplysningene må være klare, entydige, og ikke minst fullstendige. Dette gjelder i særlig grad når det benyttes subsidiering og lokkepriser i markedsføringen. Dersom disse kravene ikke oppfylles er reklamen villedende og utilstrekkelig veiledende.

En forbruker som aksepterer det aktuelle kampanjetilbudet til VIASAT og som kvartalvis betaler med ordinær faktura, vil bli forpliktet til en minimumskostnad på hele 7589 kroner. ( Basert på følgende regnestykke: (199 kroner + (12 x 199 kroner) + (12 x 299 kroner) = 2587 kroner + 3588 kroner = 6175 kroner. Fakturagebyr på (8  x 28 kroner) 224 kroner. Etableringsavgift 595 kroner. Årsavgift (år 2)  på kroner 595. Totalt blir dette 7589 kroner.) Det er med andre ord tilknyttet betydelige forutsetninger og minstekostnader ved å akseptere tilbudet – et tilbud som i markedsføringen fokuserer på at kostnadene for tilbudet er kroner 199 per måned – noe som altså langt fra reelt sett stemmer.

I den aktuelle markedsføringen fremgår ikke forutsetningene for tilbudet klart og tydelig, og andre priselementer enn kr. 199,- per mnd. fremgår ikke med lik eller tilnærmet lik meddelelseseffekt.

Forbrukerombudet mener på denne bakgrunn at i tilfeller slik som her, hvor det ikke fremstår som klart og tydelig at en aksept av et tilbud medfører langt større forpliktelser enn markedsføringen gir inntrykk av, må det settes strenge krav til opplysningene som gis i markedsføringen om både forutsetningene for tilbudet, eventuelle begrensninger i tilbudet og at prisopplysningene som bli gitt er klare, entydige og ikke minst fullstendige, for at markedsføringen ikke skal være villedende og være utilstrekkelig veiledende overfor forbrukeren.

På denne bakgrunn ba Forbrukerombudet om at Viasat endret sin prismarkedsføring slik at den i fremtiden
– opplyser om total minstepris i henhold til tilbudets forutsetninger, med  lik eller tilnærmet lik meddelelseseffekt som øvrige priselementer som trekkes frem ved prismarkedsføringen
– klart og tydelig opplyser om alle vesentlige forutsetninger for tilbudet, for eksempel at tilbudet forutsetter bindingstid og/eller betaling med avtalegiro
– klart og tydelig opplyser om eventuelle vesentlige begrensninger i tilbudet

I brev av 13. oktober 2004 svarte Viasat at markedsføringen etter deres vurdering verken var villedende, uriktig eller utilstrekkelig fremstilt. Kampanjen opplyser om alle forutsetninger, betingelser og kostnader, både i avis og nettsidene. Videre mente Viasat at det ikke er riktig at Viasat må oppgi minste totalpris fordi alle kostnadene er opplyst på en oversiktlig og lettfattelig måte og kunden fint klarer å summere kostnadene for å finne prisen. Dessuten anfører Viasat at kampanjen er utformet på samme måte som markedsføringen av andre sammenlignbare løpende abonnementer, at
markedsføringsloven ikke gir hjemmel for et krav om minste totalpris og at et eventuelt krav må rettes mot alle aktørene som distribuerer TV-signaler, uavhengig av teknisk plattform.

Viasat var enig i at teksten nederst i annonsen i Dagbladet den 1. september var liten og at de ville gjøre den mer synlig. Det ble bekreftet at selskapet i fremtidige markedsføringskampanjer ville oppgi

– alle priser/kostnader som gjelder for tilbudet
– alle vesentlige forutsetninger for tilbudet, og
– alle vesentlige begrensninger i tilbudet

Forbrukerombudet svarte Viasat i brev av 30. november 2004. I brevet ble det lagt til grunn at det fortsatt var uenighet om Viasat må opplyse om priser, forutsetninger og begrensninger med lik eller tilnærmet lik meddelelseseffekt/oppmerksomhetsverdi som annen slik informasjon. Det var heller ikke oppnådd enighet om at Viasat må oppgi total minstepris i henhold til tilbudets forutsetninger med lik eller tilnærmet lik oppmerksomhetsverdi som annen fremhevet prisinformasjon.

Argumentasjonen fra tidligere ble gjentatt, og samtidig utdypet noe i forhold til tidligere. Blant annet ble det presisert at standpunktene ikke er begrenset til annonsering i bestemte medier, men gjelder uavhengig av hvilket annonsemedium som benyttes. I mellomtiden hadde Markedsrådet fattet vedtak 12/04 hvor det ble slått fast at Hafslund Sikkerhet Privat i sin markedsføring av alarmer til kr. 1,-, med lik eller tilnærmet lik meddelelseseffekt, må oppgi den minste totalkostnaden som vil påløpe ved å akseptere tilbudet i henhold til de forutsetninger som dette bygger på. Forbrukerombudet skriver at markedsføringstilfellene i MR 12/04 og den aktuelle saken er svært like.

Forbrukerombudet oppettholdt sine standpunkter om at Viasat må endre sin markedsføring slik at den

– opplyser om total minstepris i henhold til tilbudets forutsetninger, med  lik eller tilnærmet lik meddelelseseffekt som øvrige priselementer som trekkes frem ved prismarkedsføringen
– klart og tydelig opplyser om alle vesentlige forutsetninger for tilbudet, for eksempel at tilbudet forutsetter bindingstid og/eller betaling med avtalegiro
– klart og tydelig opplyser om eventuelle vesentlige begrensninger i tilbudet

Forbrukerombudet mottok den 10. desember 2005 en faks fra Viasat v/advokatfirmaet BAHR hvor Viasat skriver at selskapet er kjent med Markedsrådets vedtak, men allikevel mener at selskapets markedsføring allerede er klar og tydelig fordi alle kostnader, betingelser og forutsetninger er klart og tydelig beskrevet i annonsen. Viasat skriver at selskapet vil fortsette å oppgi vesentlige betingelser/forutsetninger for tilbudet klart og tydelig i sin markedsføring.

Viasats faks av 10. desember bekreftet at Viasat og Forbrukerombudet ikke har kommet til enighet. Viasat har verken gjennom bekreftelse til Forbrukerombudet eller gjennom sin markedsføring vist at de vil oppgi total minstepris i henhold til tilbudets forutsetninger med lik eller tilnærmet lik oppmerksomhetsverdi som annen fremhevet prisinformasjon, eller at de vil unnlate å særlige fremheve en månedspris som ikke er representativ for den månedsprisen forbrukerne må betale i avtaleperioden.

Forbrukerombudet varslet i brev av 16. desember 2004 at det ville bli fattet forbudsvedtak mot markedsføringen fra Viasat.

Forbrukerombudet mottok brev fra Viasat hvor selskapet bekrefter at det for fremtiden vil opplyse om totale minstepriser eller minimumskostnad i henhold til tilbudets forutsetninger med lik eller tilnærmet lik meddelelseseffekt som øvrige priselementer som trekkes frem i markedsføringen.

Forbrukerombudet svarte at saken på bakgrunn av bekreftelsen fra Viasat ville bli avsluttet dersom Viasat stanset all lovstridig markedsføring umiddelbart, og at det i fremtiden ikke ville fokuseres på en ikke representativ månedspris.

I Dagbladet den 10. februar 2005 så Forbrukerombudet markedsføring fra Viasat hvor det ble fokusert på den ikke representative månedsprisen kr. 199,-, og med langt større oppmerksomhetsverdi enn de øvrige priselementene, blant annet den totale minsteprisen (kr. 7174,-). På denne bakgrunn varslet Forbrukerombudet at det ville bli fattet forbudsvedtak med tilhørende tvangsgebyr mot Viasats markedsføring. Forbrukerombudet ba om en redegjørelse for Viasats totale omsetningstall og markedsføringskostnader for 2004.

Viasat svarte at selskapet ikke er enig i at de aktuelle markedsføringstiltakene er i strid med markedsføringsloven. Viasat skriver videre et eventuelt forbudsvedtak medfører en innskjerping av Markedsrådets praksis, og at dette bør gjøres av Markedsrådet selv, ikke av Forbrukerombudet gjennom vedtak etter mfl. § 14. Viasats argumentasjon fremgår av bilag 10. Svaret inneholder også informasjon om Viasats totale omsetningstall og markedsføringskostnader for 2004.

Forbrukerombudet skrev til Viasat at Viasats kommentarer er vurdert, men at vi står fast ved at det vil bli fattet forbudsvedtak mot markedsføringen.

Forbrukerombudet finner grunn til å legge til at spørsmålet om oppmerksomhetsverdi/meddelelseseffekt er vurdert av Markedsrådet ved flere anledninger, blant annet i MR 6/87, MR 16/93, MR 13/96 og MR 8/98. Disse sakene gjelder tilleggsavgifter til «hovedprisen», og Markedsrådet uttaler at disse tilleggsavgiftene må gis like eller tilnærmet lik oppmerksomhetsverdi som «hovedprisen». I MR 12/04 skrev Forbrukerombudet i sin påstand at minste totalpris må oppgis med «lik eller tilnærmet lik meddelelseseffekt som øvrig prisinformasjon.» I sitt vedtak la Markedsrådet Forbrukerombudets påstand til grunn uten endringer eller presiseringer.

3. Forbrukerombudets kompetanse til å fatte vedtak

I henhold til mfl. § 14 jf. § 12 kan Forbrukerombudet treffe vedtak om forbud mot markedsføring som strider mot mfl. kapittel 1 dersom det ikke er oppnådd «frivillig ordning», og det antas at det vil medføre «ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak» eller markedsføringen eller avtalevilkåret er «i det vesentlige identisk med markedsføring eller vilkår som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot.»

Til tross for at Viasat har bekreftet at selskapet vil rette seg etter Forbrukerombudets vurdering, har dette ikke skjedd i praksis. Det er således ikke oppnådd «frivillig ordning».

Spørsmålet om oppmerksomhetsverdi/meddelelseseffekt er vurdert av Markedsrådet ved flere anledninger, jf. ovenfor. Det er etter Forbrukerombudets syn fast praksis fra Markedsrådet for at prisopplysninger av betydning for forbrukernes vurdering av et tilbud skal gis med like eller tilnærmet lik oppmerksomhetsverdi/meddelelseseffekt som andre priselementer som er trukket frem i markedsføringen. Forbrukerombudet antar derfor at vilkåret «i det vesentlige identisk med markedsføring eller vilkår som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot.»

4. Fastsettelse av tvangsgebyr

I følge markedsføringsloven § 16 skal det, med mindre særlige grunner taler mot det, i forbindelse med forbudsvedtak fastsettes et tvangsgebyr, som må betales dersom vedtaket overtres. Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken.

Formålet med tvangsgebyret er å påvirke den næringsdrivende til å avstå fra den ulovlige handlingen. I følge forarbeidene bør gebyret minst settes så høyt at det ikke lønner seg å overtre vedtaket. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt.

Tvangsgebyrets størrelse fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf uttalelse i forarbeidene, Ot. Prp. 34 (1994-1995) s. 20-21.

Forbrukerombudet fikk i brev av 14.02.02 omsetningstall og markedsføringskostnader fra Viasat. Viasats omsetning var i 2004 NOK 477.000.000 og  markedsføringskostnadene NOK 8.900.000.

Forbrukerombudet antar at tvangsgebyret bør fastsettes til NOK 400.000. Beløpet antas å være i tråd med Markedsrådets praksis. Forbrukerombudet legger stor vekt på de betydelige markedsføringskostnadene selskapet har oppgitt å ha, og det antas at beløpet bør være så høyt for å virke preventivt.

Forbrukerombudet treffer med dette følgende

5. Vedtak

1. Med hjemmel i markedsføringsloven § 14, jf. § 2 forbyr Forbrukerombudet Viasat AS i næringsvirksomhet å markedsføre parabolutstyr med abonnement til kr. 199,- eller på annen måte fremheve en lav pris, uten at det samtidig, med lik eller tilnærmet lik meddelelseffekt/oppmerksomhetsverdi, opplyses om minimum totalpris/minstepris i henhold til tilbudets forutsetninger.

2. Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at Viasat skal betale kr. 400.000,- i tvangsgebyr dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.

Den som forsettlig overtrer vedtak som er fattet i henhold til markedsføringsloven eller medvirker til dette, kan etter markedsføringslovens § 17, 1 ledd straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder.

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 14. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukerombudet.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. tvistemålsloven § 437.

Markedsrådet er underrettet om vedtaket, jf markedsføringslovens § 14, 2. ledd.

Oslo, 25.04.05

Bjørn Erik Thon
Forbrukerombud