FOV-2005-121: B2C Norge AS og N.N

Saken gjelder B2C Norges markedsføring av avtaler om levering av elektrisk kraft, mobiltelefoni, bredbånd og IP-telefoni gjennom dørsalg, gatesalg og telefonsalg. Markedsføringen har medført at en rekke problemstillinger har oppstått i forhold til markedsføringslovens regler. Etter å ha gjennomført en dialog med firmaet om disse, står Forbrukerombudet igjen med tre forhold hvor det ikke kan sies å være oppnådd frivillig ordning med innklagede. Dette dreier seg om villedende og utilstrekkelig veiledende markedsføring fra B2Cs selgere, negativt salg og manglende overholdelse av angrerettlovens regler.

Forbrukerombudet har i perioden januar 2005 til januar 2006 mottatt om lag 120 klager fra forbrukere som reagerer på forhold rundt markedsføringen til B2C Norge AS. Flere av klagene gjelder også angrerettlovens regler.

Etter at Forbrukerombudet hadde mottatt de første klagene vinteren 2005, ble det den 18.02.05 sendt brev til firmaet og gjort rede for hvilke krav som gjelder ved markedsføring og inngåelse av avtaler om levering av elektrisk kraft og telefoni m.m, blant annet i forhold til bruk av «gratis»-påstander i markedsføringen, krav til presentasjon av avtalevilkår og skriftlig avtaleinngåelse ved skifte av kraftleverandør. Påstander fra en av klagerne om at B2Cs selger skulle ha forfalsket hans underskrift. ble også omhandlet i dette brevet.

Den 09.03.05 svarte så B2C, ved styreformann Wenche Marthinsen, at selskapet hadde endret markedsføringen og prosessen for avtaleinngåelse i samsvar med kravene som det ble redegjort for i Forbrukerombudets brev.

Etter å ha mottatt flere klager på B2C i april 2005, sendte Forbrukerombudet den 25.04.05 et nytt brev til firmaet og uttrykte bekymring i forhold til påstander om at B2Cs selgere i enkelte tilfelle skulle ha forfalsket forbrukernes signaturer og utgi seg for å komme fra Hafslund. Ombudet varslet i denne forbindelse om forbudsvedtak dersom B2C ikke stanset denne lovstridige praksisen, og ba i brevet om et snarlig møte. Dette møtet ble gjennomført den 10.05.05.

På møtet redegjorde Forbrukerombudet for kravene til å drive markedsføring gjennom dørsalg og telefonsalg av produkter av den type som B2C selger, herunder kravet til skriftlighet ved skifte av strøm- og teleleverandør. Det ble også gjort rede for at angrerettloven gir forbrukeren rett på 3 måneders angrerett i tilfelle hvor angreskjemaet er endret i forhold til kravene som følger av loven. I tillegg ble det gjort oppmerksom på at avtalevilkår må presenteres for forbrukerne på en klar og tydelig måte.

B2C ga dagen etter møtet tilbakemelding om at endringer i markedsføringen, presentasjon av avtalevilkår, bruk av angreskjema og praksis i forhold til å akseptere 3 måneders angrefrist ville bli endret i tråd med Forbrukerombudets krav.

Den 30.05.05 sendte så Forbrukerombudet et nytt brev til B2C, som inneholdt oppsummering av punktene som ble diskutert på møtet den 10.05.05, samt tilbakemelding på endringene B2C skisserte i e-post av 11.05.05.

Forbrukerombudet peker i brevet på at B2C ikke har fjernet alle «billig» påstander i forbindelse med markedsføringen av strømtilbudet sitt, selv om selskapet bekreftet i møtet med ombudet at dette ville bli gjort. Det blir også stilt ytterligere krav til endringer av samtalemalen til B2Cs telefonselgere, samt endring av praksis i forbindelse med inngåelse av avtale om skifte av strømleverandør ved hjelp av SMS.

Det ble avslutningsvis i brevet stilt krav om at B2C måtte endre presentasjonen av avtalevilkårene i bestillingsskjemaene sine, slik firmaet tidligere hadde bekreftet at de ville gjøre, samt bekrefte at de ville overholde angrerettlovens regler ved å akseptere at forbrukere som hadde fått et forminsket angreskjema hadde rett til å angre innenfor en frist på 3 måneder i stedet for 14 dager.

Det ble varslet om forbudsvedtak, dersom B2C ikke bekreftet at de ville innrette seg etter Ombudets krav.

B2C bekreftet 06.06.05 gjennom brev fra sin advokat at de ville innrette seg etter kravene det ble redegjort for i Forbrukerombudets brev av 30.05.05

Den 07.07.05 så likevel Forbrukerombudet seg nødt til å sende enda et brev til B2C Norge. Her pekes det for det første på at ombudet har mottatt to klager fra forbrukere som har opplevd at B2C nekter å godta at de benytter seg av angrerett innenfor 3 måneders fristen, til tross for at de har fått utlevert et forminsket angreskjema. På bakgrunn av dette varslet Forbrukerombudet om at det med hjemmel i mfl § 1 ville bli fattet forbudsvedtak mot B2C og firmaets daglige leder for manglende overholdelse av angrerettlovens regler.

Forøvrig tok ombudet opp nye problemstillinger knyttet til at forbrukere ble registrert som kunder og avkrevd betaling før B2C hadde mottatt informasjonen de trengte for å kunne gjennomføre avtalen, samt at det i tillegg til markedsføringsmateriellet som Forbrukerombudet tidligere hadde fått forevist, også ble benyttet øvrig materiale med villedende sammenligninger av B2Cs kraftprodukt opp mot øvrige tilbud i markedet.

I tillegg ble forhold knyttet til påstander om fakturering av forbrukere som ikke klart hadde takket ja til å inngå avtale med B2C reist på nytt, i forbindelse med en klage på B2Cs telefonsalg. Kopi av dette brevet, samt en nærmere orientering om klagene Forbrukerombudet hadde mottatt på B2C ble samtidig sendt kraftleverandøren Total Energi, som har vært den faktiske leverandøren av strøm til B2Cs kunder.

B2C hevder i sitt svarbrev av 02.08.05 på nytt at de følger angrerettlovens regler, og avviser at de har drevet negativt salg. I forhold til spørsmålet om villedende prissammenligninger, gir firmaet uttrykk for at det er uklart hva Forbrukerombudet mener. Det hevdes avslutningsvis at Hafslund har opptrådt klanderverdig i kontakt med tidligere kunder som har skiftet kraftleverandør etter å ha inngått avtale med B2C.

Da B2C ved en feiltakelse i forbindelse med utsending av posten fra Forbrukerombudet ikke hadde mottatt kopier av klagene på manglende overholdelse av angrerettlovens regler, ble disse sendt over i e-post fra saksbehandler hos ombudet 09.08.06.

Etter å ha mottatt klagene, svarte B2C samme dag at den ene av klagerne tidligere hadde blitt fjernet fra kunderegisteret deres, mens den andre hadde angret tidsnok og derfor ville få slettet kravet mot seg.

Da ombudet fortsatte å motta klager på B2C, ble det den 23.08.05 sendt ytterligere et brev til selskapet hvor det ble opplyst om at ombudet hadde mottatt en ny klage på at selskapet ikke aksepterte angring innenfor 3 måneders fristen. Det ble også informert om at ombudet hadde mottatt nye klager på negativt salg, og gjort nærmere rede for hvordan prissammenligninger av kraftavtaler må utformes for ikke å stride mot markedsføringsloven.

Avslutningsvis i dette brevet tok Forbrukerombudet opp klager fra forbrukere på at B2Cs selgere hadde gitt dem villedende og utilstrekkelig veiledende informasjon. Dette gjaldt konkret unnlatelse av å opplyse om at B2C opererte med vilkår om forskuddsbetaling ved at årsavgift i størrelsesorden 800 – 1100 kroner ble fakturert etter bestilling av tjenestene. Forbrukerombudet varslet at det ville bli foretatt en nærmere gjennomgang og vurdering av disse betalingsvilkårene opp mot mfl § 9a.

Til dette svarte B2C i brev av 05.09.05 at de hadde slettet kravene sine mot tre av forbrukerne som hadde klaget til Forbrukerombudet, herunder forbrukeren som klaget på manglende overholdelse av angrerettlovens regler.

Forøvrig opplyste de om at ikke lenger ville bruke dokumentet som sammenlignet B2Cs markedskraftavtale med øvrige tilbud fra utvalgte leverandører. Avslutningsvis ble det vist til at informasjon om betalingsvilkår sto skrevet i avtalevilkårene og markedsføringsmateriellet som forbrukerne mottok kopi av, og at selgerne forøvrig opplyste om dette muntlig.

Etter å ha foretatt en vurdering av avtalevilkårene, konkluderte Forbrukerombudet så i brev av 22.09.05 til B2C Norge AS og adv.flm. Torbjørn Stokke at vilkår om forskuddsbetaling av faste kostnader for et helt år framover i tid blir ansett urimelig og i strid med mfl § 9a.

Adv.flm. Stokke tilbakeviste på vegne av B2C Norge i brev av 13.10.05 at betalingsvilkårene var urimelige, og informerte samtidig om at B2C vurderte å innføre en form for medlemskapskonsept, hvor forbrukerne inngikk avtale om medlemskap i B2C. I denne forbindelse ble det bedt om Forbrukerombudets tilbakemelding.

Denne tilbakemeldingen ble gitt i brev av 11.11.05, hvor Forbrukerombudet fastholder at avtalevilkårene er urimelige, og varsler forbudsvedtak dersom B2C ikke bekrefter at disse vil bli endret.

B2C Norge bekreftet deretter 23.11.05 gjennom brev fra advokat Are Fagerhaug i Bedriftsforbundet at de ville innføre nye betalingsvilkår hvor det gjøres valgfritt for kunden om man ønsker å betale de faste kostnadene kvartalsvis eller årlig.

Da det fortsatt var noen uklarheter i forhold til hvilke endringer som ville bli gjort i avtalevilkårene, sendte saksbehandler hos Forbrukerombudet en e-post til advokat Fagerhaug den 06.12.05 for å be om noen presiseringer.

Disse ble gitt i e-post fra advokat Fagerhaug av 14.12.05. Her presiseres det blant annet at B2C tilbakebetale en forholdsmessig del av innbetalt beløp dersom en forbruker som har valgt å betale de faste kostnadene forskuddsvis for ett år fremover i tid sier opp avtalen innen det har gått ett år.

Etter svaret fra B2Cs advokat på spørsmålene rundt betalingsvilkårene, foretok Forbrukerombudet en grundig gjennomgang klagene på B2C som hadde kommet inn i løpet av siste høsten 2005. Disse viste at det fortsatt var store problemer i forhold til villedende og utilstrekkelig veiledende markedsføring og negativt salg, samt brudd på angrerettlovens fristbestemmelser.

Forbrukerombudet sendte derfor den 18.01.06 varsel til B2C Norge AS og daglig leder N.N om at det ville bli fattet forbudsvedtak på grunn av bruddene på mfl §§ 1, 2 og 2a. Partene fikk frist til 26.01.06 til å uttale seg i forbindelse med fastsettelsen av vedtaket.

Uttalelse ble gitt i brev av 25.01.06, undertegnet N.N. Her skriver firmaet at de ønsker spørsmålet om betalingsvilkårene til B2C behandlet i Markedsrådet. Hvorvidt det er grunnlag for dette vil Forbrukerombudet ta stilling til på et senere tidspunkt. Spørsmålet vil derfor ikke bli behandlet i dette vedtaket.

I Forbrukerombudets brev av 18.01.06 ble det varslet om at forbudsvedtak ville bli fattet for brudd på mfl §§ 1, 2 og 2a. Bakgrunnen for dette er at Forbrukerombudet, til tross for å ha tatt opp brudd på nevnte bestemmelser i markedsføringsloven med B2C, likevel har fortsatt å motta klager på negativt salg, villedende markedsføring fra B2Cs selgere og brudd på angrerettlovens bestemmelser.

Forbrukerombudet har også tatt opp en rekke andre forhold med firmaet i løpet av saksbehandlingen. Disse anser vi nå i hovedsak løst, med et eventuelt unntak av spørsmål knyttet til betalingsvilkårene som B2C benytter. Om dette er en sak som skal bringes inn for Markedsrådet, vil Forbrukerombudet ta stilling til senere.

Forbudsvedtaket vil derfor bli knyttet til overtredelsen av mfl § 1 gjennom manglende overholdelse av angrerettlovens regler, § 2a på grunn av negativt salg og §§ 2 og 3 om villedende og utilstrekkelig veiledende markedsføring fra B2Cs selgere.
Villedende og utilstrekkelig veiledende markedsføring – mfl §§ 2 og 3
Mfl §§ 2 og 3 setter forbud mot å anvende villedende og utilstrekkelig veiledende framstillinger i næringsdrivendes markedsføring, så lenge dette er egnet til å påvirke etterspørselen etter varer, tjenester eller andre produkter.

Det fremgår av en rekke av klagene Forbrukerombudet har mottatt at B2Cs selgere ved kontakt med klagerne gjennom dørsalg, gatesalg eller telefonsalg har gitt feilaktige opplysninger om innholdet i avtalen med B2C og unnlatt å opplyse om avtalevilkår av vesentlig betydning, herunder betalingsvilkårene. Se side 1-132 i bilagene til vedtaket.

Det er flere eksempler på at selgerne har omtalt tilbudet som «uforpliktende» og gitt uttrykk for at forbrukeren ikke vil bli bundet på noe som helst vis ved å akseptere det.

I henhold til avtalevilkårene har imidlertid B2C, etter at avtale er inngått, krevd at forbrukerne må betale de faste kostnadene for tjenestene de har valgt å kjøpe forskuddsvis for ett år fremover i tid, uten rett til å få det innbetalte refundert dersom man velger å si opp innen det har gått et år.

Ved en slik konstruksjon bindes forbrukeren i realiteten til en avtale med B2C. Det er derfor villedende og i strid med mfl § 2 å betegne avtalen som «uforpliktende», eller gi øvrig feilaktig informasjon om hva avtalen vil innebære av fordeler eller forpliktelser for forbrukeren.

I tillegg er det svært mange som har klaget på at selgerne til B2C har unnlatt å opplyse om kostnadene for tilbudet og at det følger av avtalevilkårene at betaling av faste kostnader må skje forskuddsvis for ett år av gangen.

Informasjon som gis forbrukerne ved gate- og dørsalg, i telefonsamtaler, på nettsider og i øvrig markedsføring, må selvsagt være korrekt og gi tilstrekkelig veiledning om produktene som tilbys. Det er særdeles viktig at selgerne til næringsdrivende som markedsfører og selger sine produkter gjennom disse kanalene gir korrekt og utfyllende muntlig informasjon om vilkårene for tilbudet.

Forbrukerombudet har med hjemmel i markedsføringslovens §§ 2 og 3, jf. angrerettloven § 7 stilt krav om at informasjon om kostnader og alle vesentlige avtalevilkår skal presenteres på en klar og tydelig måte for forbrukeren i markedsføringen. Dette vil i forhold til gatesalg, dørsalg og telefonsalg i praksis medføre at vesentlige avtalevilkår må presenteres muntlig.

Forbrukeren skal deretter ved en eventuell avtaleinngåelse i tillegg til de vesentlige vilkårene også få presentert øvrige vilkår som gjelder for avtalen skriftlig, for eksempel ved at det utleveres en kontrakt. Dette prinsippet følger av angrerettlovens § 9 i forhold til avtaler som inngås utenfor fast utsalgssted.

Av B2Cs avtalevilkår for strøm og mobiltelefoni fremgår det at årsavgift for 12 måneder blir fakturert ved oppstart. Dette er informasjon som er av helt sentral betydning, og som det derfor må kreves at B2C opplyser klart og tydelig om i markedsføringen forut for avtaleinngåelsen. At så ikke har blitt gjort, medfører at markedsføringen er villedende og utilstrekkelig veiledende og i strid med mfl §§ 2 og 3.

Negativt salg – mfl § 2a
Markedsføringsloven § 2a setter forbud mot å levere varer, tjenester eller andre ytelser med krav om betaling uten etter avtale.

Forbrukerombudet har mottatt i overkant av 20 klager fra forbrukere som reagerer på at de har blitt registrert som kunder hos B2C Norge uten å ha takket ja til dette. Se side 133-278.

De fleste av klagerne skriver at de kun har bedt om informasjon eller å få et tilbud fra B2C, men har mottatt faktura med krav om betaling, under henvisning til at avtale er inngått.

Forbrukerombudet tok tidlig opp de særskilte kravene til skriftlighet ved skifte av strøm- og telefonileverandør med B2C. Det ble blant annet redegjort for dette på møtet med firmaet i mai 2005, og i etterfølgende brev. B2C har deretter bekreftet at de har innrettet praksis for avtaleinngåelse etter kravene til skriftlighet.

I tillegg gikk Forbrukerombudet i mai 2005 også igjennom samtalemalen som ble benyttet av B2Cs selgere ved telefonsalg. Etter at B2C hadde tatt inn tilstrekkelig informasjon om blant annet betalingsvilkårene i malen, ble diskusjonen rundt denne avsluttet.

Det som er problemet i mange av klagene er imidlertid at forbrukeren, etter å ha blitt oppsøkt hjemme eller på gaten, har skrevet under på avtalen til B2C etter at selger har fremstilt dette som at det inngås en avtale om at forbrukeren skal få tilsendt tilbud. I forhold til telefonsalg, er det også enkelte tilfelle av at det har blitt registrert salg hvor det kun er bedt om tilbud.

Å fakturere forbrukere som kun har uttrykt ønske om å få et tilbud eller mer informasjon fra B2C, er negativt salg i strid med mfl § 2a.

Brudd på angrerettlovens regler – mfl § 1 jf. angrl § 18
Etter mfl. § 1 første ledd er det forbudt i næringsvirksomhet å foreta handling som er urimelig overfor forbruker.

I forhold til § 1 er det såkalte lovstridsprinsippet slått fast gjennom praksis. I dette ligger det at en handling som er i strid med spesiallovgivning gitt ut fra forbrukerhensyn, også vil kunne finnes urimelig etter § 1.

Angrerettloven er eksempel på slik spesiallovgivning, og departementet skriver i denne forbindelse under punkt 3.18 i forarbeidene til angrerettloven (Ot.prp. nr. 36 (1999-2000):

«Angrerettloven vil være en spesiallov i forhold til markedsføringsloven for så vidt gjelder regler om opplysningsplikt, markedsføring og avtalens innhold. Markedsføringslovens bestemmelser vil supplere angrerettloven. For eksempel vil en ved vurderingen av om det er gitt tilstrekkelig veiledning etter mfl. § 3 se hen til bestemmelsene om opplysningsplikt etter mfl. § 8. Både etter mfl. § 1 og etter mfl. § 9a vil angrerettloven tas med i betraktning når det skal vurderes hvorvidt et markedsføringstiltak er urimelig overfor forbrukerne.»

«Etter departementets vurdering vil Forbrukerombudets tilsyn med markedsføring og avtalevilkår ivareta behovet for tilsyn med at lovforslagets bestemmelser overholdes. Enkelte av bestemmelsene vil dessuten ha sivilrettslige virkninger, f.eks. ved at angrefristen forlenges dersom opplysningsplikten ikke er oppfylt. Det foreslås ikke direkte straffesanksjonering av noen av bestemmelsene i angrerettloven, da markedsføringslovens regler om tvangsgebyr og straff indirekte vil komme til anvendelse.»

Forbrukerombudet tok på møtet med B2C i mai 2005 opp forholdet til angrerettloven, og redegjorde for at det følger av lovens § 18 at opplysningene som skal gis forbrukerne etter kapittel 3 i loven må gis ved hjelp av angreskjemaet, i samsvar med kravene i forskrift om angreskjema.

Det ble presisert at forbrukere som har fått utlevert et angreskjema som ikke er i samsvar med kravene i forskriften, vil ha en 3 måneders angrefrist i stedet for 14 dager. Det ble på møtet konkret vist til at B2C hadde forminsket angreskjemaet ned til halv størrelse.

B2C ga uttrykk for at de ville innrette fremtidig praksis etter kravene som følger av angrerettlovgivningen, og at de for fremtiden ville akseptere at forbrukere som hadde mottatt et forminsket skjema hadde rett til å angre innen 3 måneder.

Til tross for dette, mottok Forbrukerombudet klager på at B2C ikke aksepterte angring innen 3 måneders fristen. Se sidene 293-303 i bilagene.

På denne bakgrunn varslet Forbrukerombudet den 07.07.05 at det ville bli fattet forbudsvedtak mot firmaet og daglig leder, på grunn av manglende overholdelse av angrerettlovens regler om utvidet angrefrist, jf angrerettlovens § 18.

Etter at dette varselet var sendt, dukket det opp en ny problemstilling i forhold til at B2C ikke fylte ut angreskjemaet korrekt. Det ble i denne forbindelse sendt et brev fra B2C til Barne- og familiedepartementet, hvorpå departementet bekreftet at B2Cs praksis for utfylling av angreskjema ikke var i samsvar med kravene som følger av forskrift om angreskjema. Som et resultat av dette, ville alle forbrukere som hadde mottatt et feil utfylt skjema ha rett til å angre innen 3 måneder.

Forbrukerombudet pekte på dette forholdet i brev til B2C av 11.11.05, og mottok i brev av 23.11.05 bekreftelse på at firmaet var kjent med forholdet, og hadde begynt å fylle ut angreskjemaene korrekt.

Av klagene til Forbrukerombudet, ser vi likevel at B2C ikke har akseptert at forbrukere som har mottatt et angreskjema som var feil utfylt har en angrefrist på 3 måneder i stedet for 14 dager. Se sidene 279-292 i bilagene.

Det fattes derfor vedtak med hjemmel i mfl § 1 jf angrerettlovens § 18 mot B2C, på bakgrunn av at forbrukere som ikke har mottatt opplysningene som omtalt i angrerettlovens kapittel 3 på foreskreven måte, ikke innrømmes en lengre angrefrist enn 14 dager.

Forbrukerombudet har siden saksbehandlingen ble innledet i februar 2005 tatt opp en lang rekke problemstillinger med B2C Norge i forhold til brudd på markedsføringsloven og angrerettloven. Det har på flere tidspunkter i løpet av denne prosessen blitt varslet om forbudsvedtak dersom firmaet ikke har innrettet seg etter lovens krav.

Flere av forholdene som Forbrukerombudet har tatt opp med B2C har blitt rettet, mens nye problemer har dukket opp under veis. Blant annet gjennomførte Forbrukerombudet høsten 2005 en prinsipiell diskusjon rundt vilkår om forskuddsbetaling i løpende avtaler. På denne bakgrunn ble B2C underrettet om at vilkårene om forskuddsbetaling som firmaet opererte med ble ansett urimelige og i strid med mfl § 9a.

Forut for gjennomføring av diskusjonen om betalingsvilkårene, varslet Forbrukerombudet i brev av 23.08.05 at det ville bli fattet forbudsvedtak mot B2C Norge og daglig leder dersom ombudet mottok flere klager på villedende og utilstrekkelig veiledende markedsføring og negativt salg. Varsel om forbudsvedtak for brudd på angrerettlovens § 18 ble gitt allerede i brev av 07.07.05, og ble fastholdt i brev av 23.08.05.

B2C Norge, ved daglig leder N.N, skriver i sitt svar av 02.09.05 at flere av personene som har klaget på negativt salg er slettet fra B2Cs kunderegister, uten å gå nærmere inn på  forholdet som ligger bak klagene. I tillegg skriver N.N, i forhold til spørsmålet om villedende og utilstrekkelig veiledende markedsføring, at B2Cs avtalevilkår fremgår av kontraktene og i velkomstpakkene, samt at selgerne opplyser om dette muntlig.

Forbrukerombudet har etter dette likevel mottatt en rekke nye klager på samme forhold som omhandlet i varselet om forbudsvedtak av 23.08.05. Se bilag 1. Det er dermed klart at den lovstridige markedsføringen pågår fortsatt, i strid med markedsføringslovens regler.

På denne bakgrunn finner Forbrukerombudet at det ikke er oppnådd «frivillig ordning», samt at det vil medføre «ulempe eller skadevirkning» å avvente Markedsrådets vedtak, jf. mfl. § 14 første ledd.

Forbrukerombudet har således grunnlag for å fatte vedtak.

I forbindelse med at det treffes vedtak etter §§ 12 og 14 skal det som hovedregel samtidig fastsettes et tvangsgebyr, med mindre særlige grunner tilsier at dette ikke bør gjøres jf. mfl. § 16. Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken, og tvangsgebyr fastsettes i tilknytning til vedtaket om forbud mot markedsføringstiltaket jf. mfl. § 16.

Formålet med tvangsgebyret er å påvirke den næringsdrivende til å avstå fra den urimelige handlingen. I følge forarbeidene bør gebyret minst settes så høyt at det ikke lønner seg å overtre vedtaket. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt.

Tvangsgebyrets størrelse kan enten fastsettes som et engangsbeløp, som et løpende gebyr pr overtredelse eller løpende f.eks. pr dag eller uke. Fastsettelsen skal skje ut fra en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf. uttalelse i forarbeidene, Ot.prp. 34 (1994-95) s. 20-21.

Forbrukerombudet har innhentet selskapets regnskapstall for 2004 fra Brønnøysundregistrene. Disse viser driftsinntekter på kr. 138.000 og et underskudd på kr. – 20.000. Til dette skal bemerkes at aktiviteten i selskapet først ser ut til å ha startet for fullt i 2005, og at det derfor må forventes omsetning av en helt annen størrelse for dette året.

Forbrukerombudet finner at tvangsgebyret bør fastsettes som et engangsbeløp til kr. 300.000

Ved fastsettelsen av tvangsgebyrets størrelse er det blant annet lagt vekt på at B2C Norge AS har vist manglende evne til å innrette seg etter de krav Forbrukerombudet stiller etter markedsføringsloven, og således vist at det foreligger fare for gjentagelse av den lovstridige markedsføringen. Etter Forbrukerombudets vurdering er det derfor nødvendig å sette tvangsgebyret til kr. 300.000,- for å forhindre ytterligere brudd på markedsføringsloven i fremtiden.

N.N er i Foretaksregisteret oppført som daglig leder i B2C Norge AS. Forbrukerombudet har i henhold til mfl. § 14 jf. § 12 også hjemmel til å rette vedtak mot medvirkere.

Av forarbeidene, Ot. prp nr. 34 (1994-1995) s. 27 flg., fremgår det at hensynet til en mest mulig effektiv håndhevelse av loven tilsier at det er nødvendig at også personer bak den ulovlige virksomheten bør kunne rammes. Faren for at vedtak omgås ved at det opprettes nye firmaer, og at markedsføringen fortsetter i regi av det nye firmaet, er spesielt fremhevet.

Av den grunn finner Forbrukerombudet det nødvendig også å rette forbudsvedtaket mot N.N personlig. N.N er i følge kopi vi har fått tilsendt av den foreløpige skattebergningen for inntektsåret 2004 registrert med en skattbar inntekt på kr 109.971,-

Vi finner at tvangsgebyret for N.N skjønnsmessig bør settes til kr 150.000,- ved overtredelse av vedtaket.

Ved fastsettelsen av tvangsgebyret mot N.N har vi, på tilsvarende måte som for B2C Norge AS, lagt særlig vekt på faren for gjentakelse og at han har vist manglende vilje til å innrette seg etter markedsføringslovens regler ved å fortsette den ulovlige markedsføringen til tross for Forbrukerombudets innvendinger.

1. Med hjemmel i markedsføringslovens §§ 2 og 3 forbyr Forbrukerombudet B2C Norge AS og N.N å gi inntrykk av at B2Cs tilbud er uforpliktende så lenge tilbudet innebærer en betalingsforpliktelse for forbrukeren, eller på annen måte å holde tilbake eller gi uriktige opplysninger om tilbudets kostnader og betingelser, herunder betalingsvilkår.

2. Med hjemmel i markedsføringsloven § 2a forbyr Forbrukerombudet B2C Norge AS og N.N å registrere forbrukere som kunder, og kreve betaling for ytelser levert gjennom B2C, uten etter avtale.

3. Med hjemmel i markedsføringsloven § 1 jf. angrerettloven § 18 forbyr Forbrukerombudet B2C Norge AS og N.N å nekte forbrukere som ikke har mottatt opplysningene som omtalt i angrerettlovens kapittel 3 på foreskreven måte,  å angre innenfor de utvidede fristene som følger av § 18 i angrerettloven.

4. Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at B2C Norge AS skal betale kr 300.000,- i tvangsgebyr dersom firmaet overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.

5. Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at N.N skal betale kr 150.000,- i tvangsgebyr dersom han overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.

* * *

Den som forsettlig overtrer vedtak som er gjort i medhold av markedsføringsloven eller medvirker til dette, kan etter markedsføringslovens § 17 første ledd straffes med bøter, fengsel i inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf markedsføringslovens § 14. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukerombudet.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. tvistemålsloven § 437.

Markedsrådet er underrettet om vedtaket, jf markedsføringslovens § 14 tredje ledd.

Oslo,  17. februar 2006

Bjørn Erik Thon
forbrukerombud