FOV-2008-38: Skeidar AS

Saken gjelder Skeidar AS (heretter Skeidar) sin salgsmarkedsføring og sammenligning med egne førpriser.

2.1 Innledning

Forbrukerombudet foretok i januar 2008 en gjennomgang av diverse markedsføringsmateriell i møbelbransjen, herunder Skeidar sin annonseavis gjeldende fra 27.12.2007 til 31.12.07 med overskriften «Romjulssalg». I annonseavisen ble diverse produkter markedsført med før- og nåpriser. Herunder produktene Jensen Pulse kontinentalmadrass 150 x 200 cm (før 11990,- nå 7990,-), Sov godt kontinentalmadrass 150 x 200 cm (før 3999,- nå 2999,-), Jensen Wave kontinentalmadrass 150 x 200 cm (før 9990,- nå 6990,-) og Mumbai / India Sofabord (før 1499,- nå 899,-).

Forbrukerombudet fant at Skeidar ikke kunne dokumentere tilstrekkelig salg av de etterspurte produktene til den opplyste førprisen i sine forretninger.

Markedsføringstiltaket var etter Forbrukerombudets vurdering derfor å anse som villedende og i strid med markedsføringsloven § 2.

2.2 Saken

Forbrukerombudet har de siste årene arbeidet spesielt med prissammenligninger og salgsmarkedsføring innen møbelbransjen. Forbrukerombudet har i forbindelse med dette behandlet en rekke saker.

Det har vært foretatt flere stikkprøver på salg- og prissammenlignende markedsføring i bransjen.

Forbrukerombudet har også avholdt flere informasjonsmøter i samarbeid med møbelbransjen og HSH. Bakgrunnen for møtene var at Forbrukerombudet så at mange av aktørene i bransjen markedsførte seg ved bruk av førpriser uten å kunne dokumentere at førprisene var reelle. Forbrukerombudet fant det da hensiktsmessig å invitere bransjen til et møte for å redegjøre for de krav som stilles til bruk av salgsmarkedsføring. Ombudet ønsket samtidig å informere om at man kom til å følge dette opp ovenfor bransjen.

Skeidar har vært tilstede på flere av disse møtene. Forbrukerombudet har i tillegg hatt en omfattende saksbehandling ovenfor Skeidar, der selskapet flere ganger har blitt informert om at førpriser bare må brukes som sammenligningspris dersom dette er en pris som varen virkelig har blitt solgt for i regulært salg i vedkommende forretning. Selskapet har også blitt informert om at det anses som villedende og i strid med markedsføringslovens § 2 å opplyse om førpriser dersom varen ikke tidligere har blitt solgt for den opplyste førprisen. Skeidar skal således være svært godt informert om hvilke krav som gjelder ved bruk av før- og nåpriser i markedsføringen.

Den 26.09.05 sendte Forbrukerombudet et likelydende brev til møbelbransjen, herunder Skeidar, der det ble redegjort for de kravene som stilles for å kunne benytte seg av førpriser i markedsføringen.

I forbindelse med en kontrollaksjon Forbrukerombudet foretok ovenfor bruken av førpriser i markedsføringen i møbelbransjen, sendte Forbrukerombudet et brev til Skeidar den 13.02.06 der man ba om dokumentasjon for at sammenligningsprisene som ble brukt i Skeidars markedsføring var reelle.

Skeidar opplyste i sitt svarbrev til Forbrukerombudet at konkurransesituasjonen i markedet tilsa at det til stadighet var tilbud på produktene ombudet hadde etterspurt dokumentasjon for, og at det derfor var vanskelig å selge produktene til full pris. Skeidar informerte videre om at de bestrebet seg med å følge de lover og regler som til enhver tid gjelder i markedsføringen.

På bakgrunn av Skeidars dokumentasjon skrev Forbrukerombudet til Skeidar den 15.03.06 og redegjorde for at man anså at Skeidar ikke kunne dokumentere at de oppgitte førprisene i markedsføringen var reelle. Ombudet konkluderte derfor med at Skeidars markedsføring var villedende og i strid med markedsføringslovens § 2. Forbrukerombudet så alvorlig på at Skeidar markedsførte salg uten at reelle førpriser kunne dokumenteres, og ba om en uttrykkelig bekreftelse fra Skeidar på at selskapet i fremtidig markedsføring ikke ville foreta prissammenligninger uten at det kan fremlegges nødvendig dokumentasjon for at prissammenligningene er reelle.

Den 20.04.06 tilskrev Skeidar Forbrukerombudet og opplyste om at Skeidar som landsdekkende møbelkjede ikke ville ha mulighet til å tilfredsstille dagens regler for bruk av før- og nåpriser, og at Skeidar derfor ville slutte å markedsføre før- og nåpriser fra og med uke 17 i 2006.

Under forutseting av at Skeidar ikke ville foreta prissammenligninger uten at det kunne fremlegges nødvendig dokumentasjon for at førprisene var reelle avsluttet Forbrukerombudet saken.

Skeidar ønsket imidlertid et møte med Forbrukerombudet for å videre diskutere problemstillinger rundt bruken av salgsmarkedsføring.

Den 14.06.06 ble det derfor avholdt et møte der Skeidar blant annet pekte på problemene med å dokumentere tidligere salg i alle sine forretninger til en førpris.

Forbrukerombudet opplyste om markedsføringslovens regler og om kravet til at det må foreligge et reelt salg av varen til førpris fra samtlige utsalgssteder som omfattes av annonseringen. Skeidar ble på møtet også oppfordret til å kontakte Forbrukerombudet hvis de hadde spørsmål til markedsføringsloven i forbindelse med sin annonsering.

I forbindelse med Forbrukerombudets arbeid med bruken av prissammenligninger i møbelbransjen ble det også avholdt et møte mellom Forbrukerombudet og møbelbransjen i regi av HSH. Skeidar var representert på møtet ved innkjøpsdirektør Tom Levorstad og markedssjef Helene Smogeli.

Forbrukerombudet redegjorde på møtet igjen for kravene som stilles til salgsmarkedsføring. Det ble fra ombudets side presisert at man forventet at alle forretningene som markedsførte seg med bruk av før- og nåpriser kunne dokumentere salg i den enkelte forretning i en periode på seks uker før salget slik det følger av praksis fra Markedsrådet (sak 11/00 Elkjøp). Bransjen ble også varslet om at Forbrukerombudet ville foreta en ny undersøkelse av bruken av førpriser i markedsføringen i forbindelse med bransjens salg i august 2006.

Som varslet foretok Forbrukerombudet en ny gjennomgang av bransjens markedsføring i august 2006. Ombudet tilskrev i denne forbindelse blant andre Skeidar og ba om dokumentasjon for at deres bruk av førpriser i markedsføringen var reelle.

På bakgrunn Skeidars dokumentasjon tilskrev Forbrukerombudt Skeidar den 30.10.06. Det ble redegjort for at salg av 1 stk madrass i en forretning ikke ville være tilstrekkelig for å anse en førpris etablert for den aktuelle forretningen. Det ble redegjort for at det etter Forbrukerombudets syn måtte kunne kreves minst 3 salg i hver butikk for å etablere en reell førpris.

Forbrukerombudet varslet i tillegg forbudsvedtak mot Skeidar på grunn av villedende bruk av førpriser. Bakgrunnen for dette var at Skeidar også markedsførte diverse madrasser med før- og nåpriser som i tiden før markedsføringen hadde blitt annonsert til introduksjonspris med det samme sparebeløpet som nå ble benyttet som før- og nåpris.

Det ble den 03.11.06 igjen avholdt et møte mellom Skeidar og Forbrukerombudet der Skeidar redegjorde for sitt syn i forhold til bruken av introduksjonspriser og førpriser. Den 8.11.06 mottok ombudet et brev fra Skeidar der de redegjorde for at de på bakgrunn av det som hadde fremkommet på møtet hadde valgt å avslutte bruken av den konkrete markedsføringen i samsvar med Forbrukerombudets standpunkter.

Forbrukerombudet fastholdt imidlertid at Skeidars bruk av førpriser ikke kunne anses som reelle. Det ble på denne bakgrunn varslet at forbudsvedtak ville bli fattet.

Skeidar ønsket igjen et møte med Forbrukerombudet for å diskutere situasjonen. Det ble avholdt et nytt møte den 11.12.06.

Skeidar fremholdt på møtet at det var skjedd en feil som gjorde at man hadde markedsført seg med priser som ikke var reelle. Skeidar redegjorde for at de hadde endret sitt markedsføringsmateriale og at selskapet ikke lenger markedsførte seg med førpriser på de aktuelle madrassene. De fastholdt også at de ville innrette seg og ikke markedsføre førpriser som ikke var reelle.

Forbrukerombudet mottok et brev fra Skeidars advokat den 22.12.07 der det ble redegjort for de samme standpunktene, og der man også redegjorde for at utsending av allerede trykket markedsføringsmateriell var blitt stanset som følge av Forbrukerombudets synspunkter.

Forbrukerombudet valgte på denne bakgrunn å likevel ikke fatte forbudsvedtak mot Skeidars markedsføring. Forbrukerombudet understreket imidlertid alvoret i saken og presiserte at dersom man skulle se at Skeidar markedsførte seg i strid med Forbrukerombudets krav, ville man uten ytterligere varsel kunne fatte forbudsvedtak, jf. markedsføringslovens § 14, jf. §§ 2 og 3.

I forbindelse med bransjens augustsalg i 2007 ba Forbrukerombudet på nytt Skeidar om å dokumentere at prisene det ble sammenlignet med i markedsføringen var reelle.

På bakgrunn av den oversendte dokumentasjonen fant Forbrukerombudet igjen grunn til å påpeke at må kunne kreves minst 3 salg i hver butikk for anse en reell førpris som etablert. For ett av de etterspurte produktene kunne Skeidar kun dokumentere at de til sammen hadde solgt 1 stk til den opplyste førprisen på de to etterspurte utsalgsstedene. Forbrukerombudet vurderte det som villedende og i strid med mfl. § 2 å markedsføre en generell rabatt på detter produktet.

Den 19.11.2007 mottok Forbrukerombudet et brev fra Skeidar der de presiserte at de forholdene som Forbrukerombudet hadde påpekt ville bli tatt til etterretning i fremtiden.

Forbrukerombudet avsluttet saken på denne bakgrunn.

I slutten av desember registrerte imidlertid Forbrukerombudet at Skeidar opererte med store kampanjer der de i omfattende utstrekning markedsførte seg med bruk av førpriser. Forbrukerombudet mottok også henvendelser fra flere av aktørene i bransjen som reagerte på Skeidars markedsføring.

Den 09.01.08 skrev da Forbrukerombudet til Skeidar og ba om dokumentasjon for at førprisene i Skeidar sin annonseavis gjeldende fra 27.12.07 til 31.12.07 var reelle.

Det ble bedt om dokumentasjon for produktene Jensen Pulse kontinentalmadrass 150 x 200 cm (før 11990,- nå 7990,-), Sov godt kontinentalmadrass 150 x 200 cm (før 3999,- nå 2999,-), Jensen Wave kontinentalmadrass 150 x 200 cm (før 9990,- nå 6990,-), Mumbai / India Sofabord (før 1499,- nå 899,-).

Det ble bedt om at dokumentasjonen ble fremlagt for Skeidars utsalgssteder i Asker, Bergen, Drammen, Forus, Kristiansand, Lillehammer og Volvat.

Den etterspurte dokumentasjonen skulle da vise antall salg av de etterspurte produktene i en periode på 6 uker forut for markedsføringstidspunktet, altså fra 15.11.07.

Skeidar ble samtidig varslet om at dersom de ikke kunne dokumentere at deres bruk av førpriser var reelle, ville Forbrukerombudet fatte forbudsvedtak mot markedsføringen jf. mfl §§ 14 jf. 12.

Forbrukerombudet mottok den 14.01.08 et svar fra Skeidar vedlagt dokumentasjon på salg av de etterspurte produktene.

For produktene Sov godt og Mumbai/India sofabord kom Forbrukerombudet til at det tilsendte materialet var tilstrekkelig som dokumentasjon på at de markedsførte førprisene for disse produktene var reelle.

For produktene Jensen Pulse kontinental og Jensen Wave, kan ikke Forbrukerombudet se at Skeidar kan dokumentere tilstrekkelig med salg for å anse den markedsførte førprisen som en reell førpris.

For modellen Jensen Pulse kontinental 150×200 (før 11990,- Nå 7990,-) kan ikke Skeidar dokumentere tilstrekkelig med salg av i sine forretninger i Asker (2 stk), Bergen (1 stk), Drammen (0 stk), Forus (0 stk), Kristiansand (1 stk) eller Volvat (2 stk). I Forretningene i Drammen og på Forus kan altså ikke Skeidar dokumentere noen salg av dette produktet til den opplyste førprisen i perioden før salget.

For modellen Jensen Wave 150×200 (før 9990,- Nå 6990,-), kan ikke Skeidar dokumentere tilstrekkelig med salg i sine forretninger i Asker (1 stk), Bergen (0 stk), Drammen (0 stk), Forus (0 stk), Lillehammer (2 stk) eller Volvat (2 stk). I Forretningene i Bergen, Drammen og Forus kan Skeidar altså ikke dokumentere noen salg av dette produktet til den opplyste førprisen.

Skeidar har i sitt svarbrev lagt ved noe dokumentasjon for salg av madrassene i en annen størrelse enn den markedsførte. Da dette er en annen modell med en annen førpris enn den etterspurte, har Forbrukerombudet ikke funnet å kunne legge vekt på denne dokumentasjonen i forhold til det å dokumentere førprisen på den etterspurte modellen. Dette synspunktet ble Skeidar også informert om i Forbrukerombudets brev av 01.11.07.

Forbrukerombudet ba i sitt brev av 09.01.08 Skeidar om å dokumentere alle salg av de etterspurte produktene i perioden på seks uker forut for markedsføringstidspunktet, altså fra den 15.11.07. Skeidar har i sitt svarbrev lagt ved dokumentasjon fra 01.11.07 da selskapet har som intern policy å informere kundene om at varen kommer på salg 14 dager før salget starter. Selskapet anfører at dette kan medføre redusert salg i denne perioden og har derfor lagt ved dokumentasjon for en lengre periode. Forbrukerombudet finner at Skeidar likevel ikke kan dokumentere tilstrekkelig med salg for disse produktene selv om en slik utvidet periode skulle legges til grunn.

I Markedsrådsak 11/00 Elkjøp Norge AS – Forbrukerombudet slår Markedsrådet fast at dersom det skal benyttes førpris i markedsføringen, er det et krav at førprisen er reell. Utgangspunktet er da at det må kunne dokumenteres at varen er solgt i et visst antall, for førprisen, i den forretning markedsføringstiltaket gjelder, i en periode på minst seks uker forut for salget.

For å etablere en førpris har Forbrukerombudet i sin praksis for denne varetypen lagt til grunn at det må ha blitt solgt minimum 3 stk av varen til førprisen, i de forretninger markedsføringen gjelder. Dette har Skeidar blitt godt opplyst om, senest i Forbrukerombudets brev til Skeidar av 01.11.07

Forbrukerombudet fastholder med dette at dokumentasjonen ikke viser at de oppgitte førprisene på de aktuelle produktene var etablerte og førpriser reelle. Markedsføringstiltaket vil dermed etter Forbrukerombudets vurdering måtte være å anse som villedende og i strid med markedsføringsloven § 2. Bruk av udokumenterte påstander om førpris vil dessuten være urimelig overfor forbruker og i strid med markedsføringslovens § 1.

Skeidar har vært grundig orientert om de krav Forbrukerombudet har stilt ved salgsmarkedsføring og bruk av førpriser som sammenligningspriser. Det har vært en omfattende kontakt mellom Skeidar og Forbrukerombudet, både gjennom brev og gjennom møter med bransjen generelt og med Skeidar spesielt.

I tillegg til å være kjent med kravene til salgsmarkedsføring, har Skeidar også bekreftet ovenfor Forbrukerombudet at disse ville bli fulgt. Selskapet bekreftet sist den 19.11.07 at Forbrukerombudets standpunkter angående markedsføring av førpriser ville bli fulgt.

Når Skeidar AS til tross for dette ca en måned etter sin siste bekreftelse likevel benytter slik villedende markedsføring, konstaterer Forbrukerombudet at frivillig ordning ikke er oppnådd jf. markedsføringsloven § 14.

Forbrukerombudet legger også til grunn at det vil medføre ulempe og skadevirkning å avvente et eventuelt vedtak fra Markedsrådet, fordi flere av Skeidar AS sine konkurrenter har innrettet seg etter disse kravene. Møbelbransjen er preget av kraftig konkurranse, og det vil både ha skadevirkninger for forbrukerne og konkurrentene dersom selskapet får fortsette med sin lovstridige markedsføring jf. sak 6/99 og 11/00 for Markedsrådet.

Markedsføringen er også i strid med klart fastsatte prinsipper og er vesentlig identisk med markedsføring Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot, jf. Markedsrådssak 11/00 Elkjøp.

Vilkårene for at Forbrukerombudet kan treffe vedtak etter markedsføringsloven § 14 anses derfor oppfylt.

Forbrukerombudet fatter på den bakgrunn forbudsvedtak mot den aktuelle markedsføringen, jf. markedsføringsloven § 14, jf. §§ 1 og 2.

***

Etter markedsføringsloven § 16 skal det, med mindre særlige grunner taler mot det, i forbindelse med forbudsvedtak fastsettes et tvangsgebyr som må betales dersom vedtaket overtres. Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner for å gjøre unntak fra hovedregelen i denne saken, og tvangsgebyr fastsettes i tilknytning til et forbudsvedtak mot markedsføringstiltaket jf. mfl. § 16.

Formålet med tvangsgebyret er å påvirke den næringsdrivende til å avstå fra den ulovlige handlingen. I følge forarbeidene bør gebyret minst settes så høyt at det ikke lønner seg å overtre vedtaket. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår det ingen betalingsplikt.

Tvangsgebyrets størrelse kan enten fastsettes som et engangsbeløp eller som et løpende gebyr per overtredelse ut fra en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf. uttalelse i forarbeidene, Ot.prp. 34 (1994-95) s. 20-21.

Forbrukerombudet har innhentet selskapets regnskapstall for perioden 01.01.06 til 31.12.2006 hos registrene i Brønnøysund. Disse viser at driftsinntektene var kr 488 832 000,-. Driftsresultatet viser et overskudd på kr 30 535 000 ,-.

Forbrukerombudet antar på denne bakgrunn at tvangsgebyrets størrelse skjønnsmessig bør fastsettes til kr 500 000,-.

1) Med hjemmel i mfl. § 14, jf §§ 1 og 2 forbyr Forbrukerombudet firmaet Skeidar AS i sin markedsføring å benytte pristilbud hvor det sammenlignes med forretningens førpris, uten at selskapet kan legge frem dokumentasjon for at førprisen er reell.

2) Med hjemmel i markedsføringsloven § 16, jf. § 14 fastsetter Forbrukerombudet at Skeidar AS skal betale kr 500 000,- i tvangsgebyr dersom firmaet overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.

Den som forsettlig overtrer vedtak som er gjort i medhold av markedsføringsloven eller medvirker til dette, kan etter markedsføringslovens § 17 første ledd straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder.

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 14. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. En eventuell klage skal sendes til Forbrukerombudet.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. tvistemålsloven § 437.

Markedsrådet er underrettet om vedtaket, jf. markedsføringslovens § 14 tredje ledd.

Oslo, 22. januar 2008

Bjørn Erik Thon
Forbrukerombud