FOV-2009-3227: N.N
VEDTAK OM OVERTREDELSESGEBYR FOR BRUDD PÅ MARKEDSFØRINGSLOVEN § 15 ETTER § 37 jf. § 39, jf. §§ 40 og 43 MOT
N.N, Postboks 149, 4097 SOLA
Saksnr.: 09/3227
1. Saksforholdet
Saken gjelder brudd på markedsføringsloven (mfl.) § 15 ved utsendelse av markedsføring på SMS til forbrukeres mobiltelefon uten mottakers forutgående samtykke.
Nettstedet www.antibac.org stod som avsender av markedsføringen. Nettstedet var eid av N.Ns enkeltpersonsforetak JB Gull og Import. Enkeltpersonsforetaket har i ettertid blitt slettet fra foretaksregisteret.
Forbrukerombudet finner det på denne bakgrunn nødvendig å fatte vedtak om overtredelsesgebyr mot N.N personlig.
2. Forbrukerombudets saksbehandling
Forbrukerombudet mottok den første klagen på forholdet 23.12.2009.
Forbrukerombudet orienterte selskapet i brev av 15.1.2010 om bestemmelsen i markedsføringsloven (mfl.) § 15, og Forbrukerombudets sanksjonsbestemmelser i mfl. §§ 40, jf. 39, jf. 34. Selskapet ble videre oppfordret til å legge fram dokumentasjon på at det var innhentet samtykke fra mottakerne av markedsføringen, eller at kravene for å sende markedsføring til eksisterende kunder var oppfylt. Brevet ble sendt både ved post og e-post.
Forbrukerombudet mottok et foreløpig svar fra N.N ved e-post av 18.1.2010. I e-posten ble det opplyst at det på grunn av teknisk svikt i brukergrensesnitt for sms- utsendelse og inkonsistens i database med mobilnummer, ble det sendt ut sms til forbrukere som ikke hadde gitt sitt samtykke til dette.
Forbrukerombudet mottok N.Ns fullstendige svar i brev av 8.2.2010. Av brevet fremgår det at N.N kjøpte nettdomenet www.antibac.org og undersøkte tilgangen på antibakterielle varer. Utsendelse av markedsføring på sms kjøpte N.N gjennom sin regnskapsfører Pål Gulliksen hos Mobilporten AS. Av vedlagte korrespondanse mellom Gulliksen og Sjur Ullensvang i Mobilporten AS fremgår det at det ble sendt markedsføring til 100.000 mottakere, hvorav 3.000 feilet. Det vil si at 97.000 forbrukere mottok markedsføringen. Videre er det opplyst at forbrukere som svarte på SMS-meldingen mottok overtakserte meldinger i retur. Det fremgår av opplysninger fra innklagede at de som svarte har blitt fakturert for til sammen kr. 5.400,-, uten at fremgår nærmere hvilken pris den enkelte forbruker betalte. I svaret fra N.N ble det ikke redegjort for om det var innhentet samtykke til utsendelsene, eller om kravene til å sende markedsføring i kundeforhold var oppfylt.
På bakgrunn av N.Ns svar av 8.2.2010 mente Forbrukerombudet at saken burde forelegges Markedsrådet med påstand om vedtak om overtredelsesgebyr.
Forbrukerombudet mottok N.Ns tilsvar til dette varslet i e-post av 18.4.2010. Av tilsvaret fremgår det at N.N godtar at det reageres med overtredelsesgebyr i saken, men at han reagerer på overtredelsesgebyrets størrelse.
Forbrukerombudet besluttet på bakgrunn av dette tilsvaret at det ikke var nødvendig å forelegge saken for Markedsrådet for avgjørelse da N.N aksepterte å bli ilagt et overtredelsesgebyr. Det ble videre besluttet å avvente Markedsrådets vedtakt i MR-sak 10/235 Forbrukerombudet – Mediafy Magazines, som gjaldt ileggelse av overtredelsesgebyr for utsendelse av markedsføring på e-post uten forutgående samtykke til 100.000 forbrukere.
Forbrukerombudet mottok Markedsrådets vedtak i MR-sak 10/235 22.9.2010, og underrettet N.N om at Forbrukerombudet snarlig ville fatte vedtak i denne saken på bakgrunn av resultatet i den tilsvarende saken.
3. Forbrukerombudets rettslige vurdering av saken
3.1 Markedsføringsloven § 15
Forbrukerombudet har vurdert utsendelsen av markedsføring etter markedsføringsloven § 15 som setter begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder.
Etter § 15 er det i næringsvirksomhet forbudt, uten mottakers forutgående samtykke, å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post.
Bestemmelsen beskytter fysiske personer mot uønsket markedsføring ved e-post og lignende. Bestemmelsen er en videreføring av tidligere markedsføringslov § 2b. Det er foretatt mindre språklige justeringer som ikke tar sikte på å endre bestemmelsens materielle innhold.
Det er gjort unntak for de tilfellene hvor mottakeren av markedsføringen på forhånd har gitt den næringsdrivende sitt samtykke til å motta markedsføringen. I Ot. prp. nr. 62 (1999-2000) s. 23 er dette forklart nærmere:
Markedsføringshenvendelser ved hjelp av telekommunikasjonsmetoder forutsetter mottakerens forutgående samtykke. Samtykket må være en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring, jf. også personopplysningsloven § 2 nr. 7. Forbrukeren skal stå fritt til både å gi og tilbakekalle samtykket. Samtykke kan ikke innhentes ved hjelp av en telekommunikasjonsmetode som er omfattet av bestemmelsen, fordi en forespørsel om samtykke anses som en markedsføringshenvendelse. Forbrukeren må gi sitt samtykke ved en aktiv handling, og kan ikke bindes ved passivitet. Et samtykke kan gis og tilbakekalles både muntlig og skriftlig. Et samtykke er i utgangspunktet ikke tidsbegrenset, og gjelder til det trekkes tilbake. Et samtykke skal gis frivillig, og kan dermed ikke være kontraheringsvilkår i den forstand at forbrukeren ikke får kjøpe en ytelse hvis samtykke til å motta markedsføring ikke gis. Det kan imidlertid være vilkår for å få en ytelse til lavere pris.
Det følger av forarbeidene at samtykket må være gitt ved en aktiv handling, og det må være frivillig, aktivt og informert. Dette medfører at det ikke er gitt et samtykke i tråd med § 15 første ledd dersom forbrukeren blir bundet ved passivitet, for eksempel ved et forhåndsavkrysset felt, eller at det ikke ble gitt tilstrekkelig informasjon om omfanget av samtykket før samtykket ble gitt.
3.2 Forbrukerombudets vurdering av om § 15 er overtrådt
SMS-markedsføringen som er sendt til klagerne i saken er ”markedsføringshenvendelser” sendt ut i ”næringsvirksomhet” fra JB Gull og Import ved N.N til ”fysiske personer”, jf. mfl. § 15 første ledd, da meldingene oppfordrer forbrukerne til å bestille antibakterielle varer fra N.N ved å sende “ANTI” til 2180.
Det avgjørende spørsmålet er om klagerne har gitt et samtykke til å motta markedsføring fra JB Gull og Import ved N.N på SMS.
JB Gull og Import ble ved Forbrukerombudets brev av 15.1.2010 oppfordret til å fremlegge dokumentasjon på at forbrukerne som mottok markedsføringen hadde avgitt sitt samtykke til dette, eller at selskapet hadde et eksisterende kundeforhold til disse personene som ga grunnlag for utsendelsen. Av N.Ns svarbrev til Forbrukerombudet fremgår det at utsendelsen skjedde på bakgrunn av en teknisk svikt i brukergrensesnitt for utsendelse av markedsføring og inkonsistens i database med mobilnummer. Innklagede har videre ikke gjort noe forsøk på å legge fram dokumentasjon på at klagerne eller noen av de nesten 100.000 andre som meldingen ble sendt til hadde samtykket til dette.
Av korrespondansen mellom N.N og Forbrukerombudet fremgår det også at N.N aksepterer at bestemmelsen i mfl. § 15 er overtrådt.
3.3 Konklusjon
Forbrukerombudet finner at JB Gull og Import ved N.N har handlet i strid med § 15 ved utsendelsen av markedsføring på SMS.
4. Forbrukerombudets vedtakskompetanse
4.1 Hensynet til forbrukerne – § 39
Forbrukerombudet og Markedsrådet kan fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom det finnes at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne, jf. § 37, jf. § 39.
Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret ”hensynet til forbrukerne” først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.
Man har i markedsføringslovens § 15 gitt særlige bestemmelser om begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder i markedsføring. Bakgrunnen for de særlige vilkårene for å kunne rette markedsføringshenvendelser på SMS til fysiske personer, er at denne typen markedsføring ofte oppleves som særlig belastende da den er særlig målrettet og griper inn i forbrukerens private sfære. I dette tilfellet har N.N, som daglig leder av JB Gull og Import, til tross for de særlige bestemmelsene om samtykke i mfl. § 15, sendt en markedsføringshenvendelse direkte til ca 100.000 forbrukere som ikke har samtykket i å motta slik markedsføring.
Forbrukerombudet finner på denne bakgrunn at hensynet til forbrukerne tilsier at det gripes inn mot den lovstridige handelspraksisen.
4.2 Ikke nødvendig å forsøke å oppnå frivillig ordning – § 36
Forbrukerombudet skal i utgangspunktet søke å få den næringsdrivende til frivillig å opphøre med praksis som er i strid med markedsføringsloven, jf. § 35.
Dersom Forbrukerombudet finner at en handling er i strid med enkelte nærmere opplistede bestemmelser eller et av punktene i forskrift om urimelig handelspraksis, trenger ikke ombudet å forsøke å komme til frivillig ordning med den næringsdrivende, jf. § 36.
Handlingen som er utført strider mot mfl. § 15. Forbrukerombudet er ikke forpliktet til å forsøke å oppnå frivillig ordning i saker som gjelder brudd på § 15, jf. § 36.
4.3 Vesentlig identiske handlinger eller vilkår – § 37 andre ledd
Forbrukerombudet kan fatte vedtak etter § 39 dersom ombudet anser handlingen eller avtalevilkåret i det vesentlige identisk med handlinger eller vilkår som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot.
Markedsrådet har nylig fattet vedtak i sak MR-sak 10/235 Forbrukerombudet – Mediafy Magazines, som gjaldt ileggelse av overtredelsesgebyr for utsendelse av markedsføring på e-post uten forutgående samtykke til 100.000 forbrukere.
Etter Forbrukerombudets vurdering omfatter denne saken handlinger som er i det vesentlige identiske med handlinger som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot. Forbrukerombudet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak i saken etter § 37.
4.4. Konklusjon
Forbrukerombudet har grunnlag for å fatte vedtak om forbud etter § 40 i saken, jf. § 37, jf. § 39.
5. Overtredelsesgebyr
5.1 Rettslig grunnlag og vurdering
5.1.1 Generelle utgangspunkt
Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 15, som enten anses som vesentlig eller har skjedd gjentatt, kan Forbrukerombudet fastsette et overtredelsesgebyr etter mfl. § 43.
Det fremgår av markedsføringslovens forarbeider at alminnelige bevisregler i sivile saker gjelder slik at det er tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt ved ileggelse av overtredelsesgebyr, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 163. Det fremkommer imidlertid samme sted at dette kravet vil kunne nyanseres i praksis, blant annet i tilfeller hvor det er tale om å ilegge en alvorlig sanksjon.
Av nyere praksis i Markedsrådet og domstolene for øvrig fremgår det at det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak om overtredelsesgebyr for hvor beviskravet skal legges.
I MR- sak 10/186: Intermedia AS – Forbrukerombudet kom Markedsrådet til at overtredelsesgebyrets pønale karakter tilsier at det må oppstilles et skjerpet beviskrav i denne typen saker. Markedsrådet viser i denne forbindelse til praksis fra Høyesterett og Oslo tingrett vedrørende tilleggsskatt og overtredelse av konkurranselovgivningen, hvor domstolene kom frem til et krav om klar sannsynlighetsovervekt.
Forbrukerombudet finner imidlertid at det i denne saken under enhver omstendighet må legges til grunn at også et krav til klar sannsynlighetsovervekt er oppfylt.
5.1.2 Objektive vilkår
En forutsetning for å ilegge overtredelsesgebyr er at det foreligger en overtredelse av markedsføringsloven. Som det fremgår av behandlingen ovenfor, er det ikke bestridt av innklagede at han har overtrådt mfl. § 15.
Videre må overtredelsen enten anses som vesentlig eller ha skjedd gjentatt for at det kan ilegges overtredelsesgebyr.
Med gjentagelse menes at overtrederen tidligere er ilagt en reaksjon etter loven for brudd på den samme bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008). Dette er ikke tilfellet i denne saken, men det er Forbrukerombudets vurdering at innklagede har overtrådt mfl. § 15 på en måte som er å anse som vesentlig.
Brudd på flere av bestemmelsene kan sammenlagt anses som vesentlige, selv om de ikke ville vært det hver for seg.
N.N opplyser i sitt svarbrev til Forbrukerombudet at markedsføringshenvendelsen ble sendt til ca 100.000 mottakere. Antallet forbrukere som er rammet av den ulovlige markedsføringen må således regnes for å være svært høyt, da det ut fra opplysningene i saken må legges til grunn at ingen av disse hadde gitt et samtykke som ga deg rett til å sende ut reklamen. I vurderingen har Forbrukerombudet videre lagt vekt på antall klager vi har mottatt i saken. Forbrukerombudet har mottatt ca 60 klager siden 23.12.09 i sakens anledning. Dette antallet må anses som svært høyt i sammenligning med andre tilsvarende saker for Forbrukerombudet.
Man har i markedsføringslovens § 15 gitt særlige bestemmelser om begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder i markedsføring. Bakgrunnen for de særlige vilkårene for å kunne rette markedsføringshenvendelser på SMS til fysiske personer, er at denne typen markedsføring ofte oppleves som særlig belastende da den er særlig målrettet og griper inn i forbrukerens private sfære. I dette tilfellet har N.N som daglig leder av JB Gull og Import, til tross for de særlige bestemmelsene om samtykke i mfl. § 15, sendt en markedsføringshenvendelse direkte til ca. 100.000 forbrukere som ikke har samtykket i å motta slik markedsføring.
Et slikt lovbrudd vil etter Forbrukerombudets vurdering derfor være å anse som vesentlig.
5.1.3 Subjektive vilkår
For ileggelse av overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven § 43 er det tilstrekkelig at foretaket har opptrådt grovt uaktsomt eller uaktsomt. Næringsdrivende som markedsfører seg ovenfor forbrukere har en forpliktelse til å påse at markedsføringen skjer i henhold til gjeldende bestemmelser.
Markedsføringshenvendelser på SMS krever et særlig samtykke av kunden, og det påhviler den som sender ut slik markedsføring å gjøre de nødvendige undersøkelsene av om tilstrekkelig samtykke foreligger.
I kravet til at forbrukeren må ha gitt et informert samtykke ligger det blant annet at det ved innhenting av samtykket må angis klart hvem samtykket gis til. Det er i tillegg et krav om at samtykket gis uttrykkelig. Samtykket må derfor avgis ved at det foretas en aktiv handling. Dette medfører at et forhåndsavkrysset felt eller et vilkår i en kontrakt ikke er tilstrekkelig til at skal kunne sies å foreligge et gyldig samtykke.
Kravene for å kunne sende markedsføringshenvendelser på SMS til fysiske personer er således strenge. Næringsdrivende som markedsfører seg ved bruk av SMS har derfor en oppfordring til å nøye sette seg inn i det regelverket som gjelder ved denne typen markedsføring. Når § 15 stiller så strenge krav for å kunne sende markedsføring til på SMS til forbrukere, vil man også kunne stille strengere krav til graden av aktsomhet de næringsdrivende må utvises ved denne typen markedsføring.
Det fremgår av opplysningene i N.Ns foreløpige svarbrev av 18.1.2010 at det på grunn av en teknisk svikt i brukergrensesnitt og inkonsistens i databasen med mobilnummer, ble en del av meldingene sendt ut til personer som ikke hadde gitt sitt samtykke til å motta markedsføring. Det fremgår imidlertid ikke av brevet om det var innhentet samtykke fra noen av mottakerne av meldingen i det hele tatt, eller hvorfor denne utsendelsen skjedde. Det fremgår av Markedsrådets vedtak i MR-sak 10/235 Forbrukerombudet – Mediafy Magazines at det er uaktsomt å sende ut markedsføring på SMS uten å foreta grundige undersøkelser av om samtykke fra mottakerne i det hele tatt eksisterer, og av om et slikt samtykke er hentet inn på en måte som tilfredsstiller kravene etter mfl. § 15. Det vil også være uaktsomt å oversende en liste med telefonnummer og oppdrag om utsendelse av dette til samarbeidspartnere, uten at samtykke forelå fra forbrukerne på listen. Det vil være et viktig moment i denne vurderingen at markedsføringen har blitt sendt til hele 100.000 personer uten at det på en tilstrekkelig måte var undersøkt om tilstrekkelig samtykke forelå.
Utsendelsen av SMSene ble foretatt av enkeltpersonforetaket JB Gull og Import ved innehaver N.N. Dette foretaket er nå slettet fra foretaksregisteret. Overtredelsesgebyret kan imidlertid rettes mot personen bak foretaket grunnet den direkte identifikasjonen mellom et enkeltpersonforetak og innehaveren av dette. Etter det opplyste er det videre slått fast at N.N var den eneste som kunne handle på vegne av selskapet, og at det var N.N som bestilte SMS-utsendelsen. Forbrukerombudet legger derfor til grunn at også vilkårene for å ilegge N.N et medvirkningsansvar er oppfylt.
Forbrukerombudet legger etter dette til grunn at N.N har opptrådt grovt uaktsomt ved ikke å undersøke nærmere om mottakerne av SMSen hadde gitt sitt samtykke til å motta denne, og at skyldkravet i markedsføringsloven § 43 er oppfylt.
5.2 Utmåling
5.2.1 Generelle utgangspunkter
Overtredelsesgebyret skal utmåles etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.
Ved fastsettelse av gebyrets størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, omfang og virkninger, jf. § 43. Med overtredelsens grovhet menes hvor alvorlig lovbruddet generelt sett er. Det kan også være relevant å legge vekt på graden av skyld dersom det er holdepunkter for å vurdere det. Overtredelsens omfang omfatter både kvantitative aspekter og varighet i tid. I overtredelsens virkninger ligger det at man må vurdere virkningene overfor forbrukerne, herunder hvor mange som er rammet og på hvilken måte.
Oppregningen er ikke uttømmende, jf. Ot.prp. nr. 55 (2002-2008) s. 214. Også andre momenter kan være av betydning ved utmålingen av overtredelsesgebyr.
Et overordnet prinsipp er at overtredelsesgebyret bør settes så høyt at det ikke skal lønne seg økonomisk å begå lovbrudd, jf. Ot.prp. nr. 55 (2002-2008) s. 214. Det skal også ses hen til allmenn- og individualpreventive hensyn.
Det vil også være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd ved fastsettelsen av gebyret. Det samme gjelder den næringsdrivendes økonomiske situasjon.
5.2.2 Konkret vurdering
Bruddet på § 15 fremstår for Forbrukerombudet som uomtvistet og klart.
Med hensyn til omfang og virkning legger Forbrukerombudet til grunn at svært mange forbrukere har blitt rammet av den ulovlige markedsføringen. N.N har selv opplyst at det er sendt ut SMS til ca. 100.000 mobiltelefonnumre, 97.000 av disse kom frem til mottaker. Forbrukerombudet har mottatt ca. 60 klager på forholdet, et antall som regnes som svært høyt. I 2009 behandlet Forbrukerombudet ca. 140 saker om uanmodet markedsføring på SMS. Kun en av disse sakene hadde høyere klageantall enn denne saken.
Den aktuelle markedsføringen inneholdt en advarsel om økt spredning av svineinfluensa rundt nyåret og at forbrukerne måtte ta sine forhåndsregler. Meldingen inneholdt videre en oppfordring om å sende kodeordet ”ANTI” til 2180, eller besøke nettsiden www.antibac.org. Markedsføringen spiller i en viss grad på forbrukernes frykt, og inneholder en sterk kjøpsoppfordring. Videre er det brukt et kjent merkenavn for å utnytte forbrukernes tillit til dette merket. Det vil være et viktig moment i denne vurderingen at markedsføringen er sendt til så mange som 100.000 potensielle kunder.
Av e-postkorrespondansen mellom Sjur Ullensvang og Pål Gulliksen, vedlagt N.Ns brev av 8.2.2010, fremgår det at over 2000 forbrukere har sendt kodeordet ”ANTI” som svar på markedsføringen, noe som totalt har kostet forbrukerne nesten 5000,- kroner. Det er et brudd på CPA- retningslinjene pkt. 4.4 å ikke opplyse om kostnadene forbundet med tjenesten i den første informasjonsmeldingen til forbrukerne.
Problemstillinger rundt kjøp og salg av såkalte “samtykke-databaser” er noe Forbrukerombudet ser stadig oftere. Næringsdrivende bygger opp databaser med kunder som skal ha “samtykket” til å bli kontaktet i markedsføringshensikt. Det er svært viktig at firmaer som benytter seg av slike “samtykke-databaser” også vurderer kvaliteten av disse på eget grunnlag. Dette ble blant annet presisert i Markedsrådets vedtak i MR-sak 10/235 Forbrukerombudet – Mediafy Magazines. Det er derfor viktige allmennpreventive hensyn som taler for å ilegge et overtredelsesgebyr i denne saken.
Samtidig er også individualpreventive hensyn av stor betydning ved fastsettelsen av gebyret i denne saken. Det er her snakk om et vesentlig brudd (jf. ovenfor) på mfl. § 15 mot en rekke forbrukere. Forbrukere opplever det som et besværlig inngrep i deres private sfære å motta markedsføring til deres private mobiltelefon. Forbrukerombudet mener derfor at det bør gis et klart signal til innklagede i saken om alvorligheten av lovbruddet.
Ved utmålingen av gebyret skal det også ses hen til den næringsdrivendes økonomiske situasjon. I e-post fra N.N av 19.4.2010 opplyses det at han har et konkurskrav på kr. 250.000,- hengende over seg.
I følge skattelistene hadde N.N en skattbar inntekt på 463.328,- kroner i 2009. Det har ikke vært mulig for Forbrukerombudet å innhente regnskapstall for enkeltpersonforetaket JB Gull og Import.
Forbrukerombudet har videre tatt hensyn til at innklagede har innrømmet forholdet, har samarbeidet med Forbrukerombudet, og er innstilt på å gjøre opp for seg.
På denne bakgrunn finner Forbrukerombudet at kravet om overtredelsesgebyr som ble varslet i Forbrukerombudets brev av 23.3.2010 bør reduseres noe.
5.2.3. Konklusjon
På denne bakgrunn har Forbrukerombudet kommet til at N.N gis et overtredelsesgebyr på kr 50.000,-.
6. Vedtak
På denne bakgrunn og med hjemmel i § 37, jf. §§ 40 og 43, fatter Forbrukerombudet følgende vedtak:
N.N ilegges overtredelsesgebyr på 50 000 – femti tusen – kroner for brudd på markedsføringsloven § 15 ved å ha rettet markedsføringshenvendelser til fysiske personers mobiltelefoner uten forutgående samtykke.
* * *
Overtredelsesgebyret forfaller til betaling fire uker etter at vedtaket er fattet, jf. § 43 tredje ledd. Det vil si 10. desember 2010. Beløpet innbetales på Forbrukerombudets kontonummer: 6345.05.07328
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. § 43 tredje ledd.
Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 tredje ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukerombudet.
Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.
Markedsrådet er underrettet om vedtaket, jf. markedsføringslovens § 37 tredje ledd.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak som er gjort i medhold av markedsføringsloven, straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse, jf. § 48 fjerde ledd. Medvirkning straffes på samme måte.
Oslo, 12. november 2010
Gry Nergård
forbrukerombud