FOV-2011-1661: Bohus AS

Det vises til Forbrukerombudets varsel om forbudsvedtak og tvangsmulkt i brev av 6. oktober 2011.

Forbrukerombudet mottok merknader til varslet i deres svarbrev av 1. november 2011 og muntlige kommentarer på møte av samme dato.

Vedtaket gjelder Bohus AS’ brudd på markedsføringsloven (mfl.) §§ 7 og 8 jf. § 6 som inneholder forbud mot villedende utelatelser og villedende og urimelig handelspraksis, herunder markedsføring ved:

* Manglende angivelse av førpriser ved salgsmarkedsføring
* Unnlatelse av å skille varer som ikke selges til nedsatt pris tydelig fra salgsvarer

I det følgende gis i punkt 2 en kronologisk fremstilling av Forbrukerombudets saksbehandling.

I punkt 3 redegjøres det for Forbrukerombudets rettslige vurdering av saken, og i punkt 4 gjennomgås Forbrukerombudets vedtakskompetanse.  I punkt 5 behandles spørsmålet om tvangsmulkt og i punkt 6 er Forbrukerombudets vedtak i saken angitt.

2.1 Tidligere saker og Forbrukerombudets dialog med Bohus AS

Forbrukerombudet har i en årrekke hatt fokus på salgsmarkedsføring i møbelbransjen.  Dette resulterte i et likelydende brev til bransjen i 26.09.2005.

Etter dette har ombudet behandlet flere saker og sammen med HSH avholdt møte med møbelbransjen (23.06.2006) hvor Bohus var til stede.

I sak 08/1817 hadde Bohus salgsmarkedsføring hvor Forbrukerombudet påpekte at det ikke var opplyst om førpriser og at varer som var omfattet av salget ikke tydelig var skilt fra varer som ikke var på salg.

Sak 08/1817 ble avsluttet etter at Bohus AS bekreftet at selskapet i sin fremtidige salgsmarkedsføring skulle innrette seg etter lovens krav.

Kort tid etter, ved gjennomgang av Bohus AS’ salgsmarkedsføring i januar 2009, ble det igjen registrert at en rekke varer manglet førpriser.  Videre var varer som ikke var omfattet av salget ikke tydelig utskilt fra salgsvarene.  Forbrukerombudet reagerte på markedsføringen med å sende varsel om vedtak (sak nr. 09/34).

Forbrukerombudet mottok tilbakemelding fra Bohus AS gjennom Advokatfirmaet Grette DA som bekreftet at selskapet hadde til hensikt å oppfylle alle relevante krav i henhold til markedsføringsloven.

Etter dette ba advokatfirmaet Grette DA om et møte med Forbrukerombudet for å diskutere nærmere hvordan førprisene i nasjonale kampanjer skal angis. Det ble avholdt møte hos Forbrukerombudet den 26. februar 2009 hvor det blant annet ble diskutert alternativer til forbudsvedtak.  Det ble skissert en mulighet for at dersom det kunne vises til at partene er kommet til enighet og det ble laget en tydelig dokumentasjon på dette, kunne saken løses ved frivillig ordning.  Forbrukerombudet skrev så et utkast til avtale som ble sendt til Bohus AS.  Selskapet ga uttrykk for at de ville akseptere dette, men ønsket et nytt møte for å avklare detaljer ved avtalen. Nytt møte mellom Bohus AS (v/Jarle Roar Sæbø og Lars Hoel) og Forbrukerombudet (v/Jo Gjedrem og Tord Kopreitan) ble avholdt 18. mars 2009.

Sak 09/34 ble avsluttet på bakgrunn av at Forbrukerombudet og Bohus AS hadde kommet til enighet og signert en avtale som gjaldt salgsmarkedsføring og krav til bruk av førpriser.

2.2  Brudd på skriftlig avtale

Ved gjennomgang av møbelkjedenes markedsføring i forbindelse med augustsalget i 2011 registrerte Forbrukerombudet ny markedsføring fra Bohus AS i strid med den skriftlige avtalen fra mai 2009. Det ble registrert manglende bruk av førpriser samt at varer som ikke ble omfattet av salget ikke var skilt ut.

Forbrukerombudet mottok i samme tidsrom en klage av fra Skeidar AS (8. august 2011), representert ved Advokatfirmaet Horgen og Horgen, som gjaldt Bohus AS’ salgsmarkedsføring. Det var i klagen anført at førpriser manglet og at varer som ikke var nedsatt i pris ikke tydelig var skilt fra salgsvarene.

På bakgrunn av at markedsføringen var i strid med den frivillige ordningen formalisert i avtalen av 5. mai 2009, varslet Forbrukerombudet forbudsvedtak i brev av 6. oktober 2011 til Bohus AS.

I varslet ble det blant annet vist til at Bohus AS i forbindelse med augustsalget har markedsført salgsvarer hvor det i flere tilfeller mangler førpriser. Videre at varer som ikke selges til nedsatt pris ikke er tydelig skilt fra salgsvarene.  Det ble også opplyst at markedsføringen var i strid med den frivillige ordningen som ble oppnådd i sak 09/34.

Markedssjef i Bohus AS, Are Bjøntegaard tok telefonisk kontakt med Forbrukerombudet 25. oktober 2011 og ønsket et møte om de forholdene som ble tatt opp i varslet. I brev mottatt 1. november erkjenner Bohus AS “formalfeil” på 15-20 av de produktene som var markedsført.

Det ble avholdt det holdt møte i Forbrukerombudets lokaler den 1. november 2011 hvor salgsmarkedsføringen til Bohus AS i ble gjennomgått.  Are Bjøntegaard redegjorde for lovbruddene som ble påpekt av Forbrukerombudet.

3.1 Markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d jf. annet ledd og § 8 første ledd

Markedsføringsloven § 6 første ledd slår fast at “urimelig handelspraksis er forbudt”. Det følger videre av § 6 fjerde ledd at “en handelspraksis er alltid urimelig dersom den er villedende etter § 7 eller § 8, eller aggressiv etter § 9.”

I markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d heter det at en handelspraksis er villedende “dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til … prisen på ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel.”

Etter ordlyden vil villedning med hensyn til prismarkedsføring i vid forstand være omfattet av markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d, herunder kravet til at varer som ikke omfattes av salg ikke må framstilles som salgsvarer.

I markedsføringsloven § 8 første ledd heter det at en handelspraksis er villedende “dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning eller presenterer opplysningene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte. Ved vurderingen av om opplysninger er utelatt, skal tas i betraktning plass- eller tidsmessige begrensninger ved mediet som brukes til å formidle handelspraksisen, og eventuelle tiltak fra den næringsdrivende for å gjøre opplysningen tilgjengelige for forbrukerne på annen måte.”

Bestemmelsen fastslår at en villedende handelspraksis kan bestå i å utelate eller skjule vesentlige opplysninger.  Med vesentlige opplysninger forstås opplysninger som forbrukerne i den konkrete situasjon trenger for å kunne treffe en informert økonomisk beslutning.  Utelatelse av førpris i salgsmarkedsføring vil være i strid med denne bestemmelsen.

3.2   Gjeldende praksis fra Markedsrådet og Forbrukerombudet om angivelse av førpris og tydelig utskilling av varer som ikke er på salg

Angivelse av førpris

Ved salgsmarkedsføring må det fremgå hvor stort avslag det er tale om, ved tydelig angivelse av før- og nåpris eller ved annen like tydelig angivelse. Dette følger blant annet av MR-sak 15/75 (Aktuell), MR-sak 28/01 (Lefdal) og Forbrukerombudets veiledning om prismarkedsføring punkt 3.3.

Utskillelse av varer som ikke omfattes av salget

De varene som er reelt nedsatt i pris må i markedsføringen holdes tydelig adskilt fra varer som ikke omfattes av salget for å unngå at forbrukerne villedes. Forbrukerombudet har redegjort for dette kravet i veiledning om prismarkedsføring punkt 3.3.

3.3  Forbrukerombudets vurdering av markedsføringen

I avtalen av 5. mai 2009 (bilag 9) forpliktet Bohus AS seg til å:

* Avstå fra å benytte “Januarpriser” og “Augustpriser” eller enhver annen lignende markedsføring som fremstår som salg, uten at det opplyses om førpris på varer som er omfattet av salget.

* Kun å bedrive salgsmarkedsføring dersom selskapet kan dokumentere at førprisene for de aktuelle varene er reelle og etablerte.

* Skille ut de varene som ikke er omfattet av salget ved salgsmarkedsføring.  Dette medfører at “ikke salgsvarer” skal skilles ut på en klar og tydelig måte som gjør at de ikke er egnet til å forveksles med varer som er på salg.

Salgsmarkedsføring i strid med markedsføringsloven og skriftlig avtale
I forbindelse med augustsalget 2011 utformet Bohus AS i to DM’er markedsføring i strid med den skriftlige avtalen.  Bohus erkjente det selskapet betegner som formalfeil på 15-20 av produktene som var markedsført. Nedenfor er gjengitt noen eksempler på markedsføring som Forbrukerombudet påpekte var i strid med markedsføringsloven og den skriftlige avtalen:

* Manglende førpris
* I forbindelse med Bohus AS’ salgsmarkedsføring gjennom DM gjeldende fra 3. august 2011 ble det registrert flere tilfeller hvor det ikke ble opplyst om førpris på salgsvarer.
* På side 2 i salgs-DM’en markedsføres spisestuen Julie som salgsvare uten at det opplyses om førpris.  I ny salgs-DM gjeldende fra 9. august 2011, side 10, markedsføres flere madrasser under tittelen “Salg” uten at det opplyses om førpriser.

* Varer som ikke er nedsatt i pris er ikke tydelig skilt fra salgsvarer
* På side 9 i salgs-DM gjeldende fra 3. august 2011 markedsføres sofaen Softaly og flere stoler sammen med salgsvarer til samme priser som før salget.
* På side 21 og 22 i samme DM markedsføres kontinentalmadrass til samme pris som før salget og utsalgsprisen har samme farge som salgsvarene.

Det er enighet mellom partene om at de nevnte eksemplene, samt tilsvarende eksempler på markedsføringen fra de aktuelle DM’ene, er villedende og urimelig handelspraksis i strid med mfl. § 7 første ledd bokstav d og mfl. § 8 første ledd jf. mfl. § 6. Markedsføringen er både villedende fordi forbrukerne ikke blir opplyst om prisavslaget størrelse for mange av varene, og fordi den er egnet til å gi gjennomsnittsforbrukeren inntrykk av at varer som i virkeligheten ikke er satt ned i pris omfattes av salget. Markedsføringen er som nevnt også i strid med den skriftlige avtalen som Bohus undertegnet i mai 2009.

3.4 Konklusjon

Etter Forbrukerombudets syn er Bohus AS’ markedsføring villedende handlinger etter markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d, og de er egnet til påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd.  Videre er markedsføringen villedende og i strid med markedsføringsloven § 8 første ledd.  På denne bakgrunn anses markedsføringstiltakene som urimelig og dermed forbudt handelspraksis, jf, § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

4.1  Hensynet til forbrukerne – mfl. § 39

Forbrukerombudet kan fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom det finnes at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne, jf. markedsføringsloven § 37 jf. § 39.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret ”hensynet til forbrukerne” først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.

Forbrukerombudet viser til at annonsene fra selskapet har eksponert et stort antall forbrukere for villedende markedsføring. Det er ikke mottatt klager fra forbrukere i saken. Forbrukere flest har ikke tilstrekkelig bransjekunnskap til å avdekke villedende salgsmarkedsføring, og det er derfor ikke vanlig at de klager i denne typen saker. Etter Forbrukerombudets vurdering er det faktum at det er vanskelig for forbrukeren å avsløre de villedende aspektene, et hensyn som taler for at denne typen saker prioriteres. Forbrukerombudet viser dessuten til at manglende førpriser og sammenligning med ikke reelle førpriser i forbindelse med salg, er i strid med sikker praksis fra Markedsrådet, se punkt 3.1.2 ovenfor.

Forbrukerombudet finner på denne bakgrunn at hensynet til forbrukerne tilsier at det gripes inn mot den lovstridige handelspraksisen til Bohus AS.

4.2 Ikke oppnådd frivillig ordning – mfl. § 35. Brudd på skriftlig avtale

Forbrukerombudet skal i utgangspunktet søke å få den næringsdrivende til frivillig å opphøre med praksis som er i strid med markedsføringsloven, jf. markedsføringsloven § 35 annet ledd. Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Forbrukerombudet i tilfeller som nevnt i § 37 selv fatte vedtak mot lovstridige handlinger eller urimelige avtalevilkår, jf. § 35 tredje ledd.

Den ovennevnte avtalen (bilag 9), er et utrykk for den frivillige ordningen som ble oppnådd i sak nr. 09/34 hvor lovbruddene var tilsvarende som i denne saken.  Avtalen var en forutsetning for at Forbrukerombudet besluttet å ikke fatte forbudsvedtak og å avslutte saken. Dersom frivillig ordning ikke er oppnådd kan Forbrukerombudet bringe saken inn for Markedsrådet, eventuelt selv treffe vedtak i hastesaker. Dette følger både av § 14 i den gamle markedsføringsloven og dagens § 35 tredje ledd jf.§ 37.

Bohus har til tross for denne tidligere frivillige ordningen, og den skriftlige avtalen som er signert 5.mai 2009, gjentatt tilsvarende lovstridig markedsføring. Det følger av forarbeidende til den nye markedsføringsloven (Ot.prp. nr. 55 (2007/2008) side 209) at det ikke vil være oppnådd frivillig ordning dersom den næringsdrivende lover å innrette seg, men ikke gjør dette i praksis. Dette er tilfellet i denne saken.

Bohus AS innrømmer at det har forekommet såkalte formalfeil i markedsføringen av augustsalget 2011 og fremholder at man har iverksatt en prosess for å unngå tilsvarende feil i fremtiden (bilag 14 og 15). Det vises bl.a. til at firmaet har nye personer i markedsavdelingen, at man har avsluttet samarbeidet med daværende reklamebyrå og at det er gjort investeringer som gir bedre kontroll på opplysningene i markedsføringen. Selskapet anfører altså at lovbruddene skyldes feil og at det er gjort flere praktiske tiltak for å unngå slike feil i fremtiden.

Forbrukerombudet ser selvsagt positivt på at Bohus AS tar grep for å forhindre nye lovbrudd. Det er imidlertid alvorlig at firmaet på grunn av manglende kontroll med utformingen av markedsføringen på nytt har begått klare lovbrudd som man har bekreftet gjennom skriftlig avtale at man ikke skulle gjenta. Det vises også til at Bohus AS ved tidligere saker med tilsvarende brudd på markedsføringsloven forsikret Forbrukerombudet om at man ville sette i verk tiltak for å hindre fremtidige lovbrudd og innrette seg etter bestemmelsene.

At Bohus AS nok en gang har markedsført seg i strid med klare, velprøvde prinsipper som selskapet og bransjen som helhet er meget godt kjent med, medfører etter Forbrukerombudets syn at det ikke kan sies å være oppnådd frivillig ordning i saken, jf. mfl.§ 35 tredje ledd. Forbrukerombudet kan derfor bringe saken inn for Markedsrådet eller selv fatte forbudsvedtak jf. mfl. § 39 jf. § 37.

4.3  Vilkår for at Forbrukerombudet kan fatte eget vedtak – mfl. § 37

Som hovedregel er det Markedsrådet som kan fatte vedtak etter markedsføringsloven. Forbrukerombudet kan imidlertid selv fatte vedtak dersom det ikke er oppnådd frivillig ordning og Forbrukerombudet antar at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak, jf. lovens § 37 første ledd.

Forbrukerombudet kan også fatte vedtak dersom ombudet anser handlingen eller avtalevilkåret i det vesentlige identisk med handlinger eller vilkår som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot, jf. markedsføringsloven § 37 annet ledd.

4.3.1  Det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak – mfl. § 37 første ledd

Den aktuelle markedsføringen er av en slik art at et betydelig antall forbrukere blir villedet. Møbelbransjen har stadig kampanjer som distribueres bredt ut til forbrukerne. Spesielt i forbindelse med månedene august og januar er markedsføringen til bransjen preget av et sterkt fokus på salgsmarkedsføringsbudskap. Det er derfor viktig at Forbrukerombudet fatter vedtak uten å avvente behandling av saken i Markedsrådet for å bidra til å forhindre flere lovbrudd.

Bohus AS sine konkurrenter, som også har mottatt informasjon og hatt saker til behandling hos Forbrukerombudet, har i stor grad innrettet seg etter kravene. Kontrollen av bransjens markedsføring i august 2011 viste en tydelig forbedring i forhold til tidligere år, med Bohus AS som det klareste unntak. Villedende salgsmarkedsføring gir en markert konkurransefordel. Det er fare for at andre aktører føler et press om å ta i bruk lignende markedsføring dersom ikke Forbrukerombudet griper inn så raskt som mulig innenfor rammen av regelverket.

Forbrukerombudet mener på denne bakgrunn at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente behandling av saken i Markedsrådet, og Forbrukerombudet har således hjemmel til å fatte forbudsvedtak etter markedsføringsloven § 37 første ledd.

4.3.2  Vesentlig identisk handling – mfl. § 37 andre ledd

Markedsrådet har i tidligere saker nedlagt forbud mot at næringsdrivende i salgsmarkedsføring unnlater å opplyse om varenes førpriser (MR-sak 15/75). Videre er det i MR-sakene, 08/1185(Skeidar), 11/96(IKEA), 11/00(Elkjøp) nedlagt forbud mot at det sammenlignes med førpris uten at selskapene kan legge fram dokumentasjon for at førprisen er reell.

Vilkårene for vedtak etter markedsføringsloven § 37 annet ledd er således også oppfylt hva angår punkt 1 i vedtaket.

5.1  Rettslig grunnlag og vurdering

For å sikre at vedtak etter markedsføringsloven §§ 40 og 41 overholdes skal det fastsettes en tvangsmulkt som den som vedtaket retter seg mot skal betale dersom vedkommende overtrer vedtaket, jf. § 42 første ledd første punktum. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt. Fastsettelse av tvangsmulkt kan unnlates dersom særlige grunner taler for det, jf. § 42 første ledd annet punktum.

Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner som taler for at det ikke bør fastsettes tvangsmulkt i denne saken. Ombudet knytter derfor tvangsmulkt til forbudsvedtaket, jf. mfl. § 42.

5.2 Utmåling

Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp, jf. markedsføringsloven § 42.

Det følger av forarbeidene at § 42 i hovedsak er en videreføring av tidligere markedsføringslovs § 16 om tvangsgebyr, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007–2008) s. 213. Retningslinjer og praksis for fastsettelsen av tvangsgebyr etter tidligere § 16 vil være relevant for fastsettelsen av tvangsmulkt. Det presiseres i Ot.prp. nr. 55 (2007–2008) s. 213 at det ikke tilsiktes endringer i forbindelse med den nye loven.

Tvangsmulktens størrelse skal fastsettes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf. Ot.prp. nr. 34 (1994–95) s. 20–21.

Formålet med tvangsmulkten er at den skal virke som et reelt oppfyllelsespress, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007–2008) s. 213. Ved fastsettelsen av mulkten skal det legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket, jf. § 42 annet ledd annet punktum.

Ved fastsettelsen av tvangsmulktens størrelse er det blant annet lagt vekt på at den form for markedsføring det er tale om i denne saken medfører et stort inntektspotensial, og det må antas at markedsføringen har gitt Bohus AS en økonomisk fortjeneste. Salgsmarkedsføring uten førpriser og villedning rundt hvilke varer som er på salg, er effektive virkemidler som må antas å ha hatt innvirkning på en rekke forbrukeres kjøpsbeslutninger.

Det er også lagt vekt på at selskapet flere ganger de siste årene, på tross av Forbrukerombudets klare påpekninger har handlet i strid med markedsføringsloven. Spesielt alvorlig er det at firmaet har gjentatt den samme lovstridige markedsføringen som man har bekreftet i en skriftlig avtale at man ikke ville gjenta. Dette viser etter Forbrukerombudets syn manglende vilje eller evne til å innrette seg etter markedsføringslovens krav.

Bohus AS har hatt en stabil omsetning de tre siste årene med sum inntekter i 2010 på kr. 97 244 000.  Resultatet etter skatt i 2010 var kr. 10 109 000.

På bakgrunn av det ovennevnte, og sett hen til praksis i lignende saker, finner Forbrukerombudet at det for Bohus AS bør fastsettes en tvangsmulkt som et engangsbeløp på 800 000 – åttehundretusen – kroner.

På denne bakgrunn, og med hjemmel i markedsføringsloven § 37 jf. § 39, jf. §§ 40 og 42, fatter Forbrukerombudet følgende vedtak:

1. Med hjemmel i markedsføringsloven § 8 første ledd jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd forbyr Forbrukerombudet Bohus AS å unnlate å angi førpriser ved markedsføring av prisavslag ved bruk av ordet “salg” slik som i de aktuelle markedsføringstiltakene, eller dersom det på tilsvarende måte gis inntrykk av at varene er nedsatt i forhold til egen førpris.

2. Med hjemmel i markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd forbyr Forbrukerombudet Bohus AS i salgsmarkedsføring som nevnt under punkt 1 å unnlate å skille ut varer som ikke er omfattet av salget fra varer som er på salg på en klar og tydelig måte.

3. Med hjemmel i markedsføringsloven § 42 jf. § 40 fastsetter Forbrukerombudet at Bohus AS skal betale kr 800 000,- i tvangsmulkt dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av Forbrukerombudets vedtak.

* * *

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringsloven § 37 tredje ledd annet punktum. Forvaltningsloven kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukerombudet.

Vedtaket trer i kraft så snart partene har mottatt underretning om dette. Handlinger i strid med vedtaket vil etter dette tidspunkt bli ansett som brudd på vedtaket og vil kunne utløse krav om betaling av tvangsmulkt. Partene kan begjære utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller en eventuell klage er avgjort av markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 42. En klage på vedtaket til Markedsrådet gis ikke oppsettende virkning med mindre dette bestemmes av Forbrukerombudet i det konkrete tilfellet, se Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 167. Det skal normalt sett mye til før en slik begjæring etterkommes.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27b.

Markedsrådet er underrettet om vedtaket, jf. markedsføringsloven § 37 tredje ledd første punktum.

Oslo, 20.12.2011

Gry Nergård
forbrukerombud