FOV-2012-2198: Skeidar

Det vises til Forbrukerombudets varsel om forbudsvedtak og tvangsmulkt i brev av 15. februar 2013.

Forbrukerombudet mottok merknader til varselet i brev av 27. mars og 16. april 2013.

Saken gjelder Skeidar AS’ brudd på markedsføringsloven (mfl.) § 7 første ledd bokstav d) jf. andre ledd, jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd, ved salgsmarkedsføring med førpriser som ikke er reelle og med villedende angivelse av kampanjeperioder. Den aktuelle markedsføringen fant sted i perioden september 2012 – februar 2013.

2.1        Tidligere saker og Forbrukerombudets dialog med Skeidar AS 

Forbrukerombudet har i flere år hatt fokus på salgsmarkedsføring i møbelbransjen. Dette har blant annet resultert i to orienteringsbrev til bransjen i henholdsvis 2005 og 2006. Ombudet har deretter behandlet flere saker mot ulike aktører, og sammen med HSH avholdt et møte med møbelbransjen (23. juni 2006). Videre er Forbrukerombudets veiledning om prismarkedsføring fra juni 2009, med henvisninger og oppsummering av relevante avgjørelser fra Markedsrådet, tydelig kommunisert til bransjen.

Forbrukerombudet har tidvis hatt omfattende korrespondanse med Skeidar AS (Skeidar) i flere saker over flere år hvor selskapet har blitt orientert om markedsføringslovens regler og kravene til salgsmarkedsføring.

Selskapet har ved flere anledninger bekreftet at det er kjent med kravene om reelle førpriser/prisavslag, korrekt angivelse av kampanjeperioder og reelle introduksjonstilbud, og selskapet har bekreftet at det skal innrette seg etter markedsføringslovens krav til salgsmarkedsføring.

I sak 06/1627 (som senere fikk saksnummer 06/1788) fra 2006 varslet Forbrukerombudet forbudsvedtak mot bruk av villedende markedsføring av introduksjonspriser og førpriser. Etter brevkorrespondanse og møte med Skeidar v/markedssjef Tom Levorstad og advokat Leborg, ble saken avsluttet dels fordi Skeidar bekreftet å ville innrette seg og dels på bakgrunn av Forbrukerombudets orienteringsbrev til møbelbransjen av 3. oktober 2006 (sak 06/1952), hvor det blant annet ble redegjort for kravene til bruk av introduksjonstilbud.

Sak 09/1985 fra 2009-2010 gjaldt igjen villedende bruk av introduksjonspriser. Forbrukerombudet ba Skeidar bekrefte at de vil følge opp framtidig markedsføring i samsvar med ombudets standpunkt og gi riktig informasjon om priser og tidsperiode for introduksjonstilbud. Skeidar bekreftet dette, og saken ble avsluttet i januar 2010.

Sak 11/1226 fra 2011 gjaldt villedende bruk av førpris ved at det var angitt feil førpris i en kampanjeavis. Skeidar beklaget feilen, og bekreftet at selskapet fremover vil innrette seg etter Forbrukerombudets standpunkt.

Sak 12/632 fra 2012 gjaldt igjen villedende markedsføring ved bruk av ikke-reelle førpriser, villedende introduksjonstilbud og villedende angivelse av kampanjeperioder. Forbrukerombudet tok opp markedsføringen i brev til Skeidar av 17. april 2012 og ba selskapet fremlegge dokumentasjon som viste at de markedsførte førprisene var reelle, og ba om Skeidars kommentarer. I brevet informerte ombudet om at det kunne bli aktuelt å be om en skriftlig bekreftelse fra Skeidar, jf. mfl. § 35 annet ledd, tredje punktum.

Skeidar v/advokatfullmektig Lie fremla dokumentasjon og fremsatte kommentarer i brev av 16. mai 2012.

Forbrukerombudet fastholdt i brev av 30. juli 2012 at det var tale om ikke reelle førpriser for flere av varene, og at det var tale om uriktig angivelse av kampanjeperiode samt villedende introduksjonstilbud. Ombudet ba om en skriftlig bekreftelse vedrørende de to sistnevnte punktene. Når det gjaldt førpriser viste ombudet til at Skeidar skrev at de for fremtiden vil tilstrebe at periodene mellom kampanjene er 6 uker, slik at varigheten på førprisperioden er innenfor det som ifølge ombudet klart er tilstrekkelig. På denne bakgrunn valgte ombudet under noe tvil ikke å forfølge dette forholdet videre, men understreket at man ville se meget strengt på eventuelle nye brudd i fremtidig salgsmarkedsføring fra Skeidar

Skeidar v/advokatfullmektig Lie svarte ombudet i brev av 20. august 2012.

I brevet het det blant annet at:

«Skeidar er etter dette ikke enig i at det kan stilles krav om seks uker som en nedre grense for å etablere en reell førpris. Det er således heller ikke grunnlag for å hevde at Deres oppfatning har bred forankring i rettskildene.

Til for tross for vår ovennevnte oppfatning vil Skeidar AS for fremtiden likevel tilstrebe at periodene mellom kampanjene er seks uker, jfr. vårt brev av 16.05.12. Skeidar AS har ved denne avgjørelsen lagt vekt på at varigheten av førprisperiodene skal være innenfor det Forbrukerombudet klart anser som tilstrekkelig.»

Vedlagt brevet fulgte også skriftlig bekreftelse fra Skeidar datert 19. august 2012, hvor Skeidar i hovedsak bekreftet:

• å avstå fra salgsmarkedsføring uten at den riktige og totale kampanjeperiode for tilbudet klart og tydelig angis i markedsføringen

• å avstå fra bruk av introduksjonstilbud/introduksjonspris uten at det kan fremlegges dokumentasjon for at prisfordelen er reell.

Forbrukerombudet avsluttet på denne bakgrunn sak 12/632.

2.2        Ny lovstridig markedsføring og brudd på den skriftlige bekreftelsen

Forbrukerombudet mottok i november 2012 en klage fra Bohus AS på Skeidars salgsmarkedsføring. Klager anførte at Skeidar markedsførte førpriser og introduksjonspriser som ikke var reelle.

Forbrukerombudet tok opp markedsføringen i brev til Skeidar av 15. februar 2013. Markedsføringen var etter ombudets oppfatning i strid med mfl. § 7 første ledd bokstav d), og enkelte av lovbruddene var også i strid med Skeidars skriftlige bekreftelse av 19. august 2012. Forbrukerombudet varslet forbudsvedtak for følgende forhold:

• Villedende angivelse av kampanjeperioder,
• sammenligning med ikke reelle førpriser, og
• ikke reelle prisfordeler ved introduksjonstilbud

Skeidar fikk frist til 20. mars 2013 med å uttale seg, jf. forvaltningsloven § 16. I tillegg ba ombudet selskapet bekrefte innen 8. mars 2013 at den aktuelle markedsføringen var stanset eller endret. (Sistnevnte frist ble senere forlenget til 15. mars.)

Selskapets advokat bekreftet i brev av 15. mars 2013 at markedsføringen var stanset eller endret. I brevet bekreftes at:

«Skeidar AS har stanset eller endret all fremtidig salgsmarkedsføring der de angitte førpriser ikke er reelle, der kampanjeperioden er villedende og de markedsførte introduksjonsperiodene ikke er reelle, herunder blant annet avisannonser eller internettannonsering.»

I brevet heter det at selskapet ikke har tatt stilling til det materielle innhold i ombudets varsel av 15. februar.

Skeidars advokat uttalte seg om det materielle innholdet i forhåndsvarslet i brev av 27. mars 2013. I hovedsak anførte Skeidar at de feil som var begått hadde blitt rettet opp, at feilene ikke medførte at markedsføringen var villedende overfor forbrukerne og derfor ikke i strid med mfl. § 7 og § 6, og at Forbrukerombudet ikke har vedtakskompetanse fordi det ikke foreligger fare for gjentakelse, jf. mfl. § 37. Selskapet beklaget feilene og opplyste at det skal sørge for at feilene ikke gjentas.

Selskapet varslet også at det ville fremskaffe ytterligere dokumentasjon for enkelte av varene samt foreta ytterligere undersøkelser, og fremlegge dette for ombudet i et brev umiddelbart etter påske.

Skeidar fremla ytterligere informasjon i brev av 16. april 2013. Her heter det blant annet at Skeidar ser at førprisperioden for sofaen Kalmar (3 uker) har blitt noe for kort til at det kan anses å ha blitt etablert en reell førpris.

3.1 Innholdet i mfl. § 7 første ledd bokstav d) jf. annet ledd

Forbrukerombudet har vurdert Skeidars praksis etter forbudet mot villedende handlinger i mfl. § 7 første ledd bokstav d) jf. annet ledd.

Mfl. § 6 første ledd slår fast at “Urimelig handelspraksis er forbudt”. Det følger videre av § 6 fjerde ledd at “En handelspraksis er alltid urimelig dersom den er villedende etter § 7 eller § 8, eller aggressiv etter § 9.”

I mfl. § 7 første ledd bokstav d) heter det at en handelspraksis er villedende “dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til … prisen på ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel.”

Etter ordlyden vil villedende prismarkedsføring i vid forstand være omfattet av markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d), herunder kravene om reell førpris og korrekt informasjon om kampanjeperioder.

Når det gjelder kravene til salgsmarkedsføring viser vi til Markedsrådets praksis, som er vist til i tidligere saker, senest sak 12/632. Disse kravene er Skeidar godt kjent med. Det vises også til Forbrukerombudets veiledning om prismarkedsføring kapittel 3, hvor det er henvisninger til Markedsrådets praksis. Vi vil likevel i det følgende gi en kort oppsummering av disse kravene:

Reell førpris

Ved salgsmarkedsføring må prisene være nedsatt i forhold til egen førpris, jf. Markedsrådets praksis (sakene 28/01 Lefdal I, 08/1185 Skeidar, 11/96 IKEA, 11/00 Elkjøp, 6/99 Bonus) og Forbrukerombudets veiledning om prismarkedsføring punkt 3.2. Utgangspunktet er at det må kunne dokumenteres at den samme ytelsen har blitt solgt i et visst antall, for førprisen, i den forretningen markedsføringstiltaket gjelder, i perioden like før salget.

Dokumentasjon for salg til førprisen de siste 6 ukene før salget er tilstrekkelig til å oppfylle de kravene som stilles. Priser som er eldre enn dette vil i utgangspunktet ikke kunne benyttes. Dersom det kan legges frem dokumentasjon for et relativt jevnt salg over en lengre tidsperiode forut for seksukersperioden, vil man imidlertid akseptere et mer begrenset salg til de samme prisene i seksukersperioden

Nærmere om salgsmarkedsføring

Når det gjelder hva som er å anse som salgsmarkedsføring viser vi til Markedsrådets praksis (sakene 15/75, 7/85, 14/95, 28/01 og 2/04) og til Forbrukerombudets veiledning om prismarkedsføring punkt 3.1.

Kort om Markedsrådets praksis

Nevnte praksis fra Markedsrådet er basert på den tidligere markedsføringsloven fra 1972. Vurderingstemaet etter ordlyden i dagens markedsføringslov er i det alt vesentlige innholdsmessig likt som i den gamle loven. Spørsmålet er om markedsføringen er villedende. Det er lagt til grunn at hovedlinjene i praksis om prismarkedsføring etter den tidligere loven vil kunne opprettholdes i markedsføringsloven av 2009, se Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 119. Det samme uttales i Lunde mfl., Markedsføringsloven med kommentarer, Oslo og Bergen 2010, på s. 75.

3.2        Forbrukerombudets vurdering av markedsføringen

3.2.1    Ikke reelle førpriser

I perioden september – desember 2012 hadde Skeidar seks annonser med salgsmarkedsføring hvor perioden mellom de ulike salgskampanjene var vesentlig kortere enn 6-uker, jf. varsel om forbudsvedtak pkt. 2.3, se Bilag 7. Tidsrommet mellom de aktuelle kampanjene varierte mellom 1 og 4 uker.

I alle annonsene er perioden mellom de ulike salgskampanjene på de samme varene så kort at det ikke har rukket å etablere seg en ny førpris på varen. Førprisen på varen er ikke redusert i forhold til hva som var den laveste førprisen på varen i

6-ukersperioden før salget. Den oppgitte førprisen er derfor ikke reell. Reell førpris i disse tilfellene er i realiteten den oppgitte nåprisen, og prisavslaget skulle vært beregnet ut fra denne.

I Skeidars brev av 27. mars 2013 pkt. 3 heter det blant annet at «Skeidar AS ser at perioden mellom kampanjene er kortere enn det Forbrukerombudet mener er den riktige perioden for å beregne førpris». Videre heter det at «Skeidar AS ser at de har vært unøyaktige i angivelsen av kampanjeperiodene. Unøyaktighetene skyldes menneskelig svikt og er beklagelig.»

Imidlertid anføres det i brevet dels at noen av kampanjene var ment å være én sammenhengende kampanje, og dels at varene har vært omsatt til de angitte førprisene og at den angitte prisfordelen derfor er reell slik at forbrukerne ikke har blitt villedet. I sak 12/632 har Skeidar som nevnt ovenfor anført at det ikke er rettskildemessig grunnlag for å stille krav om 6 uker som en nedre grense for å etablere en reell førpris, og at det avgjørende er om omfanget av omsetningen til førpris forut for kampanjen er tilstrekkelig til at førprisen kan anses å være reell.

Forbrukerombudet viser til Markedsrådets praksis om at førprisen må være benyttet i en periode på minst 6 uker forut for salget, og dersom forskjellige priser har vært brukt må den laveste prisen benyttes, jf. blant annet MR-2000-11 (Elkjøp) og

MR-1999-6 (Bonus). Etter ombudets syn vil en periode på mellom 1 – 4 uker, slik som i de aktuelle kampanjene, være for kort tid til å etablere en reell førpris, selv om selskapet kan vise til at varene har vært omsatt til førprisen i denne perioden. Ombudet viser til at Skeidar bør være godt kjent med hvilke krav som stilles for at en markedsført førpris skal anses som en reell og etablert førpris. Dette har vært et sentralt tema i flere saker mot Skeidar, senest i sak 12/632 der Skeidar bekreftet ovenfor Forbrukerombudet at selskapet ville «tilstrebe at periodene mellom kampanjene er seks uker».

Forbrukerombudet viser i denne sammenheng også til at Skeidar tidligere har klaget på at Bohus har hatt ca. 4 uker mellom en kampanje, og at dette etter Skeidars syn har vært for kort tid til å etablere en reell førpris, og at det dermed har vært tale om villedende markedsføring.

På bakgrunn av Skeidars bekreftelse i sak 12/632 besluttet Forbrukerombudet å ikke forfølge saken videre. Men ombudet understreket at man vil se strengt på et eventuelt nytt brudd på kravet til reelle førpriser i fremtidig markedsføring fra Skeidar, og ombudet tok forbehold om å vektlegge dette forholdet i en eventuell senere oppfølgning av Skeidars prismarkedsføring. Forbrukerombudet ser derfor alvorlig på at Skeidar på nytt har hatt villedende salgsmarkedsføring.

Når Skeidar ved salgsmarkedsføring angir en førpris som er høyere enn den reelle førprisen i seksukersperioden før salget, anser Forbrukerombudet markedsføringen som en villedende handling etter mfl. § 7 første ledd bokstav d), og markedsføringen vil etter vårt syn være egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 annet ledd. Markedsføringstiltaket vil da være en urimelig og dermed forbudt handelspraksis, jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

3.2.2    Skeidars kundeklubb – venners venner-fest

I e-post datert 27. november 2012 fra Skeidars kundeklubb sendt til dens medlemmer (se varsel om forbudsvedtak pkt. 3, se Bilag 7) heter det blant annet:

“Torsdag og fredag 29. og 30. november inviterer Skeidar til Venners venner-fest -25 % på ALLE varer. Vis invitasjonen i kassa.  Tilbudet gjelder ikke for allerede nedsatte varer. Skeidar – Tidenes førjulshandel hos Skeidar (…) – Spre budskapet videre til venner og bekjente – inviter så mange du vil. Del på Facebook.  Vis invitasjonen i kassa!  Gjerne via mobil!”

Forbrukerombudet legger til grunn at en invitasjon som er spredt så vidt som dette og som gir muligheter for å inkludere medlemmenes venner og bekjente, herunder dele tilbudet på Facebook, vil føre til en ikke ubetydelig omsetning i forbindelse med salget. Kundeklubber som er åpne for alle vil ofte utgjøre en betydelig kundegruppe med tilsvarende omsetning. Denne omsetningen vil etter vår vurdering ha betydning for hvilken førpris som skal legges til grunn ved etterfølgende salgskampanjer. Det må også tas i betraktning om salget berører varer hvor det er varslet prisoppgang etter en viss introduksjonsperiode.

Forbrukerombudet er av den oppfatning at en ikke ubetydelig omsetning av alle varer med prisavslag på 25 % i perioden før kampanjene i desember 2012, vil være med på å danne grunnlaget for hva som er reell førpris på salgsvarer som er omfattet av før- og romjulskampanjen til Skeidar. Etter Markedsrådets praksis er det den laveste førprisen i seksukersperioden som danner grunnlaget for hva som er en reell og etablert førpris. Vi viser her blant annet til MR-2000-11 (Elkjøp), hvor det heter at dersom prisene har variert forretningene imellom i seksukersperioden, må laveste pris benyttes.

Skeidar opplyste i brevet av 16. april 2013 at salget under venners venner-festen den 29. og 30. november ikke var hensyntatt ved fastsettelsen av førprisene i de etterfølgende kampanjene. Etter ombudets syn vil dermed de oppgitte førprisene i kampanjene i tidsrommet 28.11 – 11.12.2012 og 27.12.2012 – 02.02.2013 ikke være reelle.

Markedsføringen av de aktuelle førprisene i kampanjene etter venners venner-festen er således etter ombudets syn egnet til å villede forbrukerne med hensyn til eksistensen av en prisfordel, jf. mfl. § 7 første ledd bokstav d), og vil være egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. mfl. § 7 annet ledd. Markedsføringstiltaket er en urimelig og dermed forbudt handelspraksis, jf. mfl. § 6 første ledd jf. første ledd.

3.2.3    Villedende informasjon om kampanjeperioder – ikke reelle prisfordeler

I november og desember 2012 hadde Skeidar seks annonser hvor samme tilbud ble markedsført i etterfølgende kampanjer, jf. varsel om forbudsvedtak pkt. 2.2, se Bilag 7.

I de seks annonsene har Skeidar videreført tilbudet etter endt kampanjeperiode, og Skeidar har i den etterfølgende kampanjen ikke hensyntatt at prisen på varene var nedsatt i den forutgående kampanjen. Skeidar har i brevet av 27. mars 2013 opplyst at de seks kampanjene umiddelbart var etterfølgende hverandre, og at dette ved en inkurie beklageligvis ikke har blitt tydelig kommunisert i kampanjenes første DM. Selskapet har opplyst at det vil sørge for at feilene ikke gjentar seg. Likevel anføres det at det foreligger en prisfordel fordi førprisene før kampanjestart er reelle og fordi samlet salgskampanje er innenfor lovlig lengde på 6 uker.

Etter Forbrukerombudets syn vil mange forbrukere som leste DM nr. 1 oppfatte markedsføringen slik at prisreduksjonen kun gjaldt for den aktuelle uken, og at man måtte reagere raskt for å få prisfordelen (f. eks. «spar 1000»). Markedsføringen er således egnet til å villede de forbrukere som leste DM nr. 1 med hensyn til eksistensen av en prisfordel, jf. mfl. § 7 første ledd bokstav d), fordi man også kunne få den samme prisfordelen uken etter. Tilsvarende vil markedsføringen være egnet til å villede de forbrukere som leste DM nr. 2, fordi man trodde at dette var et nytt og tidsbegrenset tilbud som man måtte reagere raskt for å tilegne seg, mens realiteten var at samme prisfordel også ble tilbudt uken før.

I februar 2013 markedsførte Skeidar også salgsavslutning etter at den tidligere angitte kampanjeperioden for januarsalget var avsluttet, se varsel om forbudsvedtak pkt. 4, se Bilag 7. Januarsalgets kampanjeperiode var 2. januar – 2. februar 2013, men i februar markedsførte Skeidar salgsavslutning i perioden 6. februar – 9. februar 2013. Mange av varene som var omfattet av januarsalget var også omfattet av salgsavslutningen. Skeidar har opplyst at dette var ment å være en sammenhengende kampanje, men pga. feil er den totale kampanjeperioden ikke blitt angitt.

Forbrukerombudets vurdering er således at markedsføringen er egnet til å villede gjennomsnittsforbrukeren med hensyn til en prisfordel, og markedsføringen er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 første ledd bokstav d) jf. annet ledd. Markedsføringstiltaket er en urimelig og dermed forbudt handelspraksis, jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

De aktuelle markedsføringstiltakene er videre i strid med punkt 1 i den skriftlige bekreftelsen, ved at den riktige og totale kampanjeperiode for tilbudene ikke klart og tydelig er angitt i markedsføringen. Forbrukerombudet viser også til at Skeidar i brev av 16. mai 2012 skrev at selskapet for fremtiden:

«vil sørge for at det kommuniseres tydelig dersom en vare vil bli tilbudt til redusert pris i en umiddelbart etterfølgende DM».

3.3        Konklusjon

Etter Forbrukerombudets syn er Skeidars markedsføring villedende handlinger etter mfl. § 7 første ledd bokstav d), og markedsføringen er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7 andre ledd. På denne bakgrunn anses markedsføringstiltakene som urimelig og dermed forbudt handelspraksis, jf. mfl. § 6 fjerde ledd jf. første ledd.

4.1        Hensynet til forbrukerne – mfl. § 39

Forbrukerombudet og Markedsrådet kan fatte enkeltvedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, samt kombinasjoner av disse, dersom det finnes at inngrep tilsies av hensynet til forbrukerne, jf. § 37, jf. § 39.

Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 211 at vilkåret ”hensynet til forbrukerne” først og fremst er tatt med for å avgrense mot andre hensyn, som for eksempel hensynet til næringsdrivende. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at dette vilkåret ikke i seg selv er ment å stille kvalifiserende krav til terskelen for inngrep. Det er derfor ikke grunnlag for et generelt prinsipp om at det ikke kan gripes inn før det foreligger et større antall klager og mer systematiske lovbrudd.

Forbrukerombudet viser til at de landsdekkende DM’ene fra Skeidar har eksponert et stort antall forbrukere for villedende markedsføring. Det vises også til at salgsmarkedsføring uten reelle førpriser er i strid med langvarig praksis fra Markedsrådet.

Forbrukerombudet finner på denne bakgrunn at hensynet til forbrukerne tilsier at det gripes inn mot den lovstridige handelspraksisen til Skeidar.

4.2        Ikke frivillig ordning og brudd på skriftlig bekreftelse – mfl. §§ 35 og 36

4.2.1    Innledning

Forbrukerombudet skal i utgangspunktet søke å få den næringsdrivende til frivillig å opphøre med praksis som er i strid med markedsføringsloven, jf. § 35 andre ledd.

Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Forbrukerombudet i tilfeller som nevnt i § 37 selv fatte vedtak mot lovstridige handlinger eller urimelige avtalevilkår, jf. § 35 tredje ledd.

Det stilles ikke formkrav til inngåelse av frivillige ordninger, slik at det for eksempel kan skje ved at den næringsdrivende muntlig lover å innrette seg. Det vil likevel ikke være oppnådd frivillig ordning dersom den næringsdrivende lover å innrette seg, men ikke gjør det i praksis, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 209.

Forbrukerombudet kan også kreve skriftlig bekreftelse fra den næringsdrivende på at ulovlige forhold skal opphøre, jf. § 35 andre ledd, tredje punktum. Dette for å rydde unna tvil om innholdet i den frivillige ordningen. Dersom den næringsdrivende velger ikke å avgi en skriftlig bekreftelse, er rettsvirkningen at det ikke er oppnådd frivillig ordning, jf. Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 209. Ved brudd på en skriftlig bekreftelse vil Forbrukerombudet ikke være forpliktet til på ny å forsøke å oppnå en frivillig ordning, jf. mfl. § 36 første ledd, og kan fatte forbudsvedtak eller bringe saken inn for Markedsrådet, jf. § 40 jf. § 39 jf. § 37.

4.2.2    Ikke frivillig ordning

Skeidar er godt kjent med kravene til salgsmarkedsføring, og har flere ganger bekreftet at de vil innrette seg etter lovens krav, jf. tidligere saker og møter som nevnt i pkt. 2.1 ovenfor. Forbrukerombudet oppnådde i sak 12/632 frivillig ordning med Skeidar hva gjelder reelle førpriser, reelle introduksjonstilbud og angivelse av riktige og totale kampanjeperioder ved salgsmarkedsføring. Saken ble avsluttet på bakgrunn av at Skeidar i brev av 20. august 2012 bekreftet å tilstrebe å overholde 6 ukersperioden ved fremtidig salgmarkedsføring, og ved at selskapet underskrev skriftlig bekreftelse den 19. august hva gjaldt angivelse av kampanjeperioder og bruk av introduksjonstilbud.

Skeidar har til tross dette valgt å fortsette med salgsmarkedsføring hvor det sammenlignes med førpriser som ikke er reelle og med villedende angivelse av kampanjeperioder og, jf. punktene 3.2.1 – 3.2.3 ovenfor. Det er således ikke oppnådd frivillig ordning i saken, jf. mfl. § 35 tredje ledd.

4.2.3    Brudd på skriftlig bekreftelse

Videre har selskapet også brutt punkt 1 i den skriftlige bekreftelsen datert 19. august 2012, hvor selskapet bekreftet at det ved fremtidig salgsmarkedsføring skal angi riktig og total kampanjeperiode. Det er da som nevnt ovenfor ikke nødvendig å forsøke frivillig ordning, jf. mfl. § 36 første ledd, siste punktum.

4.2.4    Konklusjon

Forbrukerombudet finner på denne bakgrunn at det ikke er oppnådd frivillig ordning i saken.

4.3        Skade eller ulempe å avvente – mfl. § 37 første ledd

Forbrukerombudet kan fatte vedtak etter § 39 dersom det ikke er oppnådd frivillig ordning eller det ikke er nødvendig å oppnå frivillig ordning og Forbrukerombudet antar at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak, jf. § 37 første ledd.

De aktuelle markedsføringstiltakene er landsdekkende, og av en slik art at et betydelig antall forbrukere kan bli villedet. Skeidar driver aktiv salgsmarkedsføring, og har tidligere handlet i strid med kravene om reelle førpriser, riktig kampanjeperioder og reelle introduksjonstilbud, senest i sak 12/632. Markedsføringen finner videre sted på tross av at Skeidar er godt kjent med regelverket, og hvor det er undertegnet en skriftlig bekreftelse. Gitt sakshistorikken vil det etter Forbrukerombudets oppfatning være fare for at den ulovlige markedsføringen gjentas, jf. blant annet at forrige bekreftelse ble gitt i august 2012.

Etter Forbrukerombudets vurdering vil det på denne bakgrunn medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak i saken. Forbrukerombudet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak i saken etter § 37 første ledd.

4.4        Vesentlig identiske handlinger – mfl. § 37 andre ledd

Forbrukerombudet kan også fatte vedtak etter § 39 dersom ombudet anser handlingen i det vesentlige identisk med handlinger som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot, jf. § 37 andre ledd.

Markedsrådet har tidligere nedlagt forbud mot salgsmarkedsføring uten reelle førpriser, jf. MR-2000-11 (Elkjøp) og MR-1999-6 (Bonus) samt MR-2001-28 (Lefdal I), MR-2008-1185 (Skeidar) og MR-1996-11 (IKEA).

Etter Forbrukerombudets vurdering er den aktuelle markedsføringen av

førpriser i det vesentlige identisk med markedsføring som Markedsrådet tidligere har nedlagt forbud mot. Forbrukerombudet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak i saken hva gjelder førpriser også etter § 37 annet ledd.

4.5        Konklusjon

Forbrukerombudet har etter dette grunnlag for å fatte vedtak om forbud etter mfl. § 40 i saken, jf. § 37, jf. § 39.

5.1        Rettslig grunnlag og vurdering

For å sikre at vedtak etter §§ 40 og 41 overholdes skal det fastsettes en tvangsmulkt som den som vedtaket retter seg mot skal betale dersom vedkommende overtrer vedtaket, jf. § 42. Hvis forbudsvedtaket ikke overtres, oppstår ingen betalingsplikt. Fastsettelse av tvangsmulkt kan unnlates dersom særlige grunner taler for det.

Forbrukerombudet kan ikke se at det foreligger særlige grunner til å unnlate å fastsette tvangsmulkt i denne saken, og fastsetter med dette tvangsmulkt i tilknytning til vedtaket om forbud mot markedsføringstiltaket, jf. § 42.

5.2        Utmåling

Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp, jf. § 42.

Tvangsmulktens størrelse skal fastsettes etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det må gjøres en skjønnsmessig vurdering av sakens art og innklagedes økonomiske forhold, jf. uttalelse i Ot.prp. nr. 34 (1994-1995) s. 20-21.

Formålet med tvangsmulkten er at den skal virke som et reelt oppfyllelsespress. Ved fastsettelsen av mulkten skal det legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket, jf. § 42. I tillegg skal mulkten fastsettes ut fra den forutsetning at dersom vedtaket respekteres blir det ikke noe å betale.

Det vil være relevant å se hen til den økonomiske fortjenesten den næringsdrivende har oppnådd ved fastsettelsen av mulkten og den næringsdrivendes økonomiske situasjon.

Ved fastsettelsen av tvangsmulktens størrelse i denne saken er det blant annet lagt vekt på at markedsføringen har vært landsdekkende og nådd et stort antall forbrukere. Villedende salgsmarkedsføring er et effektivt virkemiddel som må antas å ha hatt innvirkning på en rekke forbrukeres økonomiske beslutning. Villedende salgsmarkedsføring antas også å medføre et stort inntektspotensial.

Videre er det lagt vekt på at Skeidar er vel kjent med markedsføringsloven og kravene til salgsmarkedsføring gjennom tidligere saker og korrespondanse. Det er også lagt vekt på at selskapet har brutt tidligere bekreftelser samt den skriftlige bekreftelsen fra august 2012.

Forbrukerombudet har hentet inn selskapets regnskapstall for 2011 fra Brønnøysund-registrene. Disse viser driftsinntekter på ca. kr. 700 millioner og årsresultat på ca. kr. 25 millioner.

5.3        Konklusjon

På denne bakgrunn finner Forbrukerombudet at det fastsettes en tvangsmulkt som et engangsbeløp på 800 000 – åttehundretusen – kroner.

På denne bakgrunn og med hjemmel i markedsføringsloven § 37 første ledd og andre ledd jf. § 39 første ledd, jf. §§ 40 og 42, fatter Forbrukerombudet følgende vedtak:

1.   Med hjemmel i markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d) jf. annet ledd, jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd, forbyr Forbrukerombudet Skeidar AS å markedsføre prisavslag ved bruk av uttrykk som «Nå 3495 – Spar 500. Før 3995», «Kampanjepris 8995. Før 9995 – Spar 1000» og

«-10%» slik som i de aktuelle markedsføringstiltakene eller tilsvarende formuleringer som gir inntrykk av at prisene på varene er nedsatt sammenlignet med selskapets førpriser, uten at selskapet kan fremlegge dokumentasjon for at førprisen er reell.

2.   Med hjemmel i markedsføringsloven § 7 første ledd bokstav d) jf. annet ledd, jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd, forbyr Forbrukerombudet Skeidar AS å markedsføre prisavslag ved bruk av uttrykk som «Nå 3495 – Spar 500. Før 3995», «Kampanjepris 8995. Før 9995 – Spar 1000» og

«-10%» slik som i de aktuelle markedsføringstiltakene eller tilsvarende formuleringer som gir inntrykk av at prisene på varene er nedsatt sammenlignet med selskapets førpriser, uten at den riktige og totale kampanjeperioden for tilbudet klart og tydelige angis i markedsføringen.

3.   Med hjemmel i markedsføringsloven § 42 jf. § 40 fastsetter Forbrukerombudet at Skeidar AS skal betale kr. 800 000 – åttehundre tusen – i tvangsmulkt dersom selskapet overtrer eller medvirker til overtredelse av dette vedtaket.

* * *

Vedtaket kan påklages til Markedsrådet, jf. markedsføringslovens § 37 tredje ledd. Forvaltningslovens kapittel VI gir nærmere regler for eventuell klage. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag parten har fått underretning om vedtaket. Klage skal sendes til Forbrukerombudet.

Vedtaket trer i kraft så snart partene har mottatt underretning om dette. Handlinger i strid med vedtaket vil etter dette tidspunkt bli ansett som brudd på vedtaket og vil kunne utløse krav om betaling av tvangsmulkt. Partene kan begjære utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller en eventuell klage er avgjort av Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 42. En klage på vedtaket til Markedsrådet gis ikke oppsettende virkning med mindre dette bestemmes av Forbrukerombudet i det konkrete tilfellet, se Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 167. Det skal normalt sett mye til før en slik begjæring etterkommes.

Vedtaket kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler uten at saken først er forelagt Markedsrådet, jf. forvaltningsloven § 27 b.

Markedsrådet er underrettet om vedtaket, jf. markedsføringslovens § 37 tredje ledd.

Oslo, 15. mai 2013

Gry Nergård

forbrukerombud